Gå til innhold
Hundesonen.no

Ringminner


HHC

Recommended Posts

Skrevet

Mulig vi har hatt en lignende tråd før her.

Men om du skulle velge ETT som ditt beste minne fra utstillingsringen - hvilket?

Fortell hvem, hva, hvor og legg gjerne med bilde fra dagen :|

Skrevet

NKK Drammen 2007, det må det nok være.. Desverre tok ingen bilder den dagen :x

Men det var ihvertfall da Saeta vant en stor åpen klasse med 16 tisper og ble 2BTK av ca. 50 tisper, med dette gjeve storcertet og tok championatet. Høygravid og svær var jeg og (hadde 12 dager igjen til termin), og jeg løp fletta av meg, så det huskes godt av flere grunner :|

Skrevet

Steinkjer i sommer. Symra ble BIG2 valp. Gjett om vi var litt stolte! Nybegynnere har nemlig store gleder. Hvis vi får et cert en gang så dævver jeg!

Iringen3.jpg

Er ikke så sikker på at dette bildet er fra Steinkjer, men vi så omtrent slik ut iallefall.

Skrevet

Ak spes. i Sverige sommeren'06

Når Blaze ble Such og ble beste tispe. Det var 30 grader i skyggen. Blaze måtte løpe mot alle tispene en og en (div Blaze løpte 7 ganger, dem andre 1-2 ganger.) Blaze løpte og showet etter 7 runder og det var ren utklassing på utholdenhet og bevegelser ifølge den Australske Dommeren. BIM ble vi tilslutt.

Dag to klarte hun det igjen og ble BIR & BIS (mot Catteldog)

Den helgen tror jeg blir meget vanskelig oppnå en gang til :|

bestekelpie.jpg

Jeg mistenker at Blaze er litt "once in a life time" når det gjelder eksteriør og showing.

Skrevet

Å, det har blitt mange verdifulle minner opp gjennom årene, men det jeg kanskje kommer til å huske best er da gamlemor Lotta fikk CERT, CHAMPIONAT og BIM på Briardspesialen i 1998... Hun var vel det jeg kaller rimelig skranglete og uferdig fortsatt, hadde fylt 2 år bare noen få dager i forveien, men løp fletta av de andre tispene :|.

Det som kanskje var det morsomste var at da jeg stod i ringen og hun ble bedømt, så stod også ringsekretæren der og kikket selvsagt, så gikk hun bort til dommerbordet, konfererte litt med dommeren, dro fram ei GUL sløyfe VELDIG synlig, kikket bort på meg, GLISA BREDT og bytta den ut med den røde... Herregud så nervøs jeg ble da (det var forresten Aud Fossum :x).

Siden den gangen travet Lotta seg til 4 x BIM på Briardklubbens spesialutstillinger, en BIR på spesialutstilling i Sverige - og utallige BIR, BIM og gruppe- og showplasseringer på både NKK-utstilinger og små utstillinger.

Skrevet
Men det var ihvertfall da Saeta vant en stor åpen klasse med 16 tisper

"Stor" ja :x hehe, hadde jeg endelig kunnet sagt det samme om det antallet :|

Mitt største øyeblikk med egen hund var da Aris debuterte i AUK. Slo to eldre auk hanner, plasserte seg i VK. Og ble BIR og BIS2 unghund. Kanskje ikke det beste resultatet men å debutere slik er morsomt! :x

Syntes faktisk det er litt rart at jeg setter det foran certene, hehe...

Ringerike.jpg

Med lånt hund må jeg nok sette BIS veteran på SSRK Uddevalla i fjor. Regnet med at det var mange nydelige hanner og hannhund veteraner. Lotto vinner VET med CK, blir 5bhk. Slår en nydelig championtispe. Ingen forventninger til BIS, dommern er spanieloppdretter. Ser en etter en forsvinner. Ser tolleren og golden får 5 og 4 plass, er klar for å få BIS3 rosetten. ESS tar 3 plassen. Løper en runde sammen med en amerikaner - helt sikker på at springer oppdretteren vet hva han vil - men blir BIS!

Jeg hadde faktisk sagt til mamma før jeg gikk i ringen "Jeg må vinne, det er bare BIS rosetten som er stor og kul - de andre vil jeg ikke ha :P "

Dagen toppet seg da den 2 av 3 deltakende hunder fra oppdretter ble BIS jakt, samt at avkommene hennes tok BIR, BIS2 og BIM valp - WOW! :x

BIS.jpg

EDIT; Skriveleif

Skrevet

Selvfølgelig når Tia ble BIS valp på sitt aller første valpeshow, bare litt over 4 mnd gammel og med 375 deltakende valper!;-) To av brødrene hennes deltok også, og hun slo begge to selv om de hadde 10 ganger så mye pels og var dobbelt så store

197-9757_IMG.jpg

Skrevet

Har ingen supre resultater som jeg minnes ekstra godt, men er 3 som har skilt seg bittelitt ut.

Beste må nok være da Albin tok cert, BIR og BIG5 på Steinkjer i september 06. Ekstra moro var det at søstra Alma også tok cert og ble BIM :|

Steinkjeroghundorp177.jpg

I Kongsvinger i fjor stilte jeg broren til Albin og der vant han åpenklassen på 12 stk, fikk ck og ble 4 beste hanne.

I august i fjor tok Bella sitt første cert og ble andre beste tispe bak en int.champion :x Dommeren sa hele tiden hvor nydelig hun var og lurte på hvor kom i fra osv. "woooow, what a nice bitch! Beauuutifull" sa hun da vi kom inn i ringen, og da ble jeg litt stolt kan man vel si! :x Hun brukte lang tid på å bestemme seg for om hun eller championen skulle bli beste tispe.

Skrevet

Nå har ikke vi vært på så mange utstillingene, men det som jeg setter aller størst pris på er når Amigo fikk sitt tredje strake CERT på Haugesund og Omegn sin utstilling i mai 2007 og dermed ble N UCH (3 uker før ble han N VCH).

Akkurat dette siste CERTET betydde enormt for meg da jeg visste at denne dommeren var meget streng og jeg sov omtrent ikke nettene før vi skulle stille - jeg var så nervøs. Uka før hadde han nemlig dømt Teddy, en multichampion/multivinner/multi-alt-mulig i stabijverdenen og han fikk ikke CK engang. Jeg hadde bange anelser overfor Amigo sine sjanser for denne dommeren for å si det mildt, så da han sa gratulerer med championtittelen så holdt jeg på å svime av :| .

30jr5u8.jpg

Skrevet

Når vi vant Junior handlin på en NMHK utstilling på Ågotnes :ahappy:

Andre gangen vi var med på Juniorhandlin/Barn og Hund. Jeg gikk der den siste runden sammen med en gutt som gikk med en Shitzu også klappet "shitzu gjengen" kun for han fyren og jeg hadde ikke tid til å se ossen han gjorde det så jeg tenkte at, jaja, jeg kommer på 2 plass. Stolt likevell. Men så plasserte dommeren oss på 1 plass :D Jeg var nesten i sjokk!

Var ca 19 stk med. Kanskje jeg finner bilde på NMHK sine sider :S ?

Skrevet

Med egen hund må det være når Oscar ble Norsk utstillingschampion og samme dag plasserte seg som BIG2 og fikk på kritikken at "her er pels som pels skal være", da var jeg stolt :ahappy:

komp.%20oscar.JPG

Skrevet

Mitt største øyeblikk var da min elskede gutt, som dessverre ikke lever lenger, først tok BIS-2 Veteran og dagen etter gikk helt til topps som BIS Veteran. De fleste trodde nok at jeg bøyde meg ned "bare" for å kose hunden min, men sannheten er at jeg måtte tørke tårene i hans bløte pels. Hr.dommer fikk seg også en stor, glad og våt klem :rolleyes: Og gòe "isbjørn" ble så glad for at mor var så glad så han hoppet og spratt i seiers-runden og oppførte seg som den lille valpen han trodde han var :ahappy::D

Det er STORT når gamle hunder blir verdsatt på en slik måte. Det er noe eget med disse "gamlingene" liksom.

En Veteran BIS-plassering veier opp for mange ganger med både cert, BIM og BIR for meg :biggrin:

Et annet huskbart øyeblikk var da min venninnes datter vant junior-handling på NKK med min hund. Og jeg fikk masser av komplimenter for MIN flinke datter :D Og det i seg selv var jo et super kompliment for jenta er jo bare smell-vakker :D

Skrevet

Nå er ikke jeg gammal ringrev hva utstilling angår, men jeg tror det blir vanskelig å toppe vårt første utstillingsår.. :Laugh:

Vår første utstilling begynte med BIR BIG og BIS 3. Bror til min Diezel hadde vært stilt for første gang helgen før, og hadde blitt BIR og res.BIG - jeg husker jeg bante på at det skulle vi slå - det gjorde jo vi og til gangs.. :ahappy:

diezelslyfe.jpg

Vi hadde og vår årlige klubb utstilling her i Bergen i mai, og her gikk vi helt til topps for en rasespesialist som selv har vært oppdretter i mange år på dobermann - en helt utrolig følelse, selv om det regnet bokstavelig talt i BØTTER den dagen. :happy:

diezel_BIS1.jpg

Så satte vi nesen mot Danmark i september,og der - såvidt 12 mndr gammel, slår min lille mongo til og blir BIR med sin første tittel ! Tispen vi slo i BIR/BIM er intet mindre enn champion i 11 (!!) land ! Jeg var ikke helt på bakkenivå resten av den dagen, for å si det slik...hehe..-desverre ingen bilder fra det.

Siste utstillingen var i romjulen,og der endte vi året nok engang som beste hanne,og dro med oss to nye titler og storcertet vi trengte for championatet. :biggrin:

Skrevet

Vel, nå har ikke jeg stilt lille Oscar på mer enn 3-4 valpeshow, og foreløbig er han evig nr. 2. Men jeg var utrolig stolt av den lille gutten min på vårt siste valpeshow da han var 8 mnd. Helgen før hadde han blitt røft behandlet av dommeren, og en hund hadde glefset mot ham da han var i ringen. Men på det valpeshowet viste han seg virkelig fram, tannvisningen gikk strålende, og jeg var utrolig stolt av den lille gutten min. Som fikk en fin 2.plass og en fin kritikk bak en flott engelsk import ;)

Skrevet

Mine to beste minner fra utstillingsringen er nok fra colliespesialen på Lørenskog i 1999 (tror jeg) da gode gamle Bico tok med seg HP og Beste veteran - fremdeles er den den fiiiineste rosetten her i huset.

Andre minnet jeg aldri glemmer er da Kenny tok storcertet, Nordisk Unghundvinner og 3. BHK på NKK Hamar i 2002 - slo mange flotte championer den dagen!

post-1175-1201296108_thumb.jpg

Skrevet

Det aller, aller største øyeblikket var under Japanske kennelklubben spesialutstilling i Helsinki i 2006. Hundene skulle bedømmes som i Japan, og dommeren hadde dømt over 300 akitautstillinger, derav flere vinnerutstillinger, i Japan. Jeg hadde meldt på Eikou i juniorklasse med 10 deltakere. Ble litt svett da jeg så katalogen, for de andre var enten japanske importer, eller avkom etter japanske importer. Og der kom jeg med min hjemmestrikkede lille dings fra Norge, liksom....

Vi var først i ringen og fikk Excellent. Og så måtte vi vente, og vente, og vente... Omsider var det tid for konkurransen, og jeg ble overrasket da jeg skjønte at bare 3 hadde fått excellent! Og når dommeren så pekte på meg og holdt 1 finger opp, tror jeg ikke jeg skjønte helt hva som skjedde.

Men en som hadde skjønt det, var en spansk proffhandler med en japansk import som holdt på å gå i luften. Han hadde bare fått slett rød, og selv om jeg ikke kan spansk, var det ikke vanskelig å skjønne hva han mente om dommeren.

Lever enda på denne opplevelsen!

JKC4.jpg

...at vi ble 2. beste juniortispe på EuroWinner dagen etter, gjorde ingenting. Da ble vi slått av den japanske importen som ikke hadde fått excellent engang av den japanske dommeren. Så om en finsk dommer valget henne foran oss, betød seier for den japanske dommeren mer for meg!

Men et annet stort øyeblikk var også da vi ble BIS avlsklasse på NKK Fredrikstad i 2003.

BISavl03800pix.jpg

Ellers komme jeg vel aldri til å glemme akita Ak-inu-bas Ch-Ima Taibou som ble BIS to dager på dobbelutstillingen til Mo/Mosjøen og BIR på akitaspesialen. Og at vårt oppdrett har tatt BIM på de to siste akitaspesialene...

På shiba er det også flere store: Makka BIR/BIS på svenske shibaspesialen, excellent for japansk dommer på Nipposhow i Sverige og NV-00, Kita NORDV-02...

Mange store øyeblikk!

Skrevet

Med egen hund:

Da twiggy tok certet og slo to champion tisper og ble BIM på unghund debuten på stord.

Som handler:

Jeg fikk i oppgave å gå med pom valp i BIS ringen hvor vi slo til med BIS valp :)

Skrevet

Ohh jeg begynner nesten å gråte når jeg leser disse trådene så flott!

Tja jeg har en del gode minner.

Når min eldste tispe ble BIR med Cert på sin aller første utstilling og som junior.

Og så har vi nesbyen utstillingen 2007 hvor vi hadde en vanvittig streng dommer som var oppdretter av min rase med ufattelige gode resultater å vise til. Og min lille tispe hadde klødd av seg all pelsen i en infeksjon (noe vi desverre fortsatt sliter med altså pelsen ikke infeksjonen). Jeg så at hun dommeren drev og pekte på meg og tispen min mens hun tok seg en kaffe og snakket til ringsekretæren. Jeg tenkte mitt da hun gjorde det og gruet meg veldig til å gå ut der. Så var det vår tur dama kjeftet meg huden full da hun spurte hvorfor ikke bikkja har pels på hodet så svarte jeg sant som det var at hun hadde klødd det av seg i løpet av en natt. Så sa hun at man må jo alltid ha antibiotika i skapet visste jeg ikke det da! Men så tok hun frem ck og cert og jeg ble BIM! Hun sa at hadde jeg hatt full pels hadde jeg vunnet hele utstillingen og blitt BIS! Jeg svevde på den komentaren leenge :hyper: (må legge til at tre bikjer av vår rase deriblant to championer ble sendt ut med gul av hun damen)

Og så var det det øyeblikket da min lille hannhund knappe ni måneder gammel ble andre beste hannhund på nkk hamar!

Og utstillingen etter dte tok han cert og BIM!!

Skrevet

Det høres kanskje teit ut blant alle disse championene deres, men mitt største minne er nok en helt vanlig HP...

For mange år siden da jeg jobbet på hundepensjonat kom det inn ei Bearded Collie tispe på 10 år. Omtrent uten pels, hun manglet en tann, hadde tannstein herfra til evigheten, og så i det halle tatt litt shabby ut. Det var ikke lett å finne et hjem til en SÅ gammel hund...

I alle år har jeg vært svak for rasen, så da mine kollegaer ba meg overta denne hunden, Ronja, var jeg ikke vanskelig og overtale. Hun flyttet hjem til oss.

Etterhvert la vi merke til at hun klødde unormalt mye, og vi tok henne med til veterinæren. Diagnose: Heftig reveskabb!!

Dette var 2 uker før utstillingen i Ølen, så hun ble ikke med på den utstillingen for å si det slik.

Det neste året ble hun jevnlig stellt, og var hos dyrlegen og trakk ei tann, og fikk skrapt vekk NOE av tannsteinen i allefall. Hun kom seg virkelig, og et år senere debuterte vi i Ølen. Hun var så nydelig!!Nydelig pels

Hun var da 11 år, og hadde ALDRI vært på utstilling før. Hun fikk en HP, og det var veldig stort faktisk. På kritikken sto det blant annet "Nydelig pels". Det varmet noe helt utrolig, med tanke på at hun for et år siden omtrent ikke hadde pels i det hele tatt!

Vi hadde henne på 5 utstillinger, og hun dro med seg 2XHP, 2XBIM og 2XCK!

Ikke verst for en avdanket gårdshund som ingen ville ha...

114_1401.jpg

Skrevet

Klarte ikke å velge ett likevell, kom på et til minne som jeg syns er veldig bra, eller egentlig to, men vi tar bare det ene.

Det var Blondie`s andre utstilling, første gang hun stilte som Junior. Vi gikk inn i ringen(overaskende :P hehe) og det var en kjempe snill svensk dommer der som likte Blondie veldig godt. Hun var akkuratt 9 mnd på dagen og hadde i tillegg løpetid. Hun slo ut alle i sin klasse og vinner klassen sin med HP(var før med gamle regler) og går videre til vinner klassen. I vinner klassen så får hun sitt første CERT og vinner vinner klassen også og går videre til BTK. Her var det masse Champion tisper og hun slår ut alle untatt 1 og blir 2.Beste Tispe Klasse! Hun slo ut ca 8 championer og hun var bare 9 mnd med løpetid! Da var jeg stolt da! Dommeren sa at det var bare å øve litt til så kom hun til å vinne alt! Det var en nydelig dag det :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...