Gå til innhold
Hundesonen.no

Grand danois


Akita

Recommended Posts

Har lyst på en hund til når Akita er 2,5 år. sommeren 2009.

Og har gjerne lyst å finne ut mer om GD.

Gemytt?

helse?

"barnevennlig"?

Hvor mye spiser den?

er dette en rase som vil gå sammen med Akita?

pluss alt ant som dere vil skrive. :P

Har lest på canis, men er så mye bedre å få det rett i fra de som har kjennskap til rasen.

Anette & Akita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får vel se deg noen Scoobi-Doo filmer, for mye som kommer frem der er ikke tull. Haha...

Men en enestående rase jeg er veldig glad i.

Store vennlige kjemper som kan gi deg noen (litt for få) men likevel morsomme og fantastiske år.

Bare ikke prøv å putte en av dem inn i bilen til moren din sammen med buret til Akita, for da får vel du ikke plass selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men korleis vil en så stor hund gå sammen med Akita?

ho er jo ikkje så stor av seg, har hørt at når eg skal ha en hund til så bør den være på størrelse med Akita..?

og eg som første gangs eier, er dette en grei hund som nr 2?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men korleis vil en så stor hund gå sammen med Akita?

ho er jo ikkje så stor av seg, har hørt at når eg skal ha en hund til så bør den være på størrelse med Akita..?

og eg som første gangs eier, er dette en grei hund som nr 2?

Jeg hadde phalenen først,fikk hund nr 2 når hun var 1,5år som da er en boerboel de er til og med samme kjønn og det går helt utrolig greit

å hos meg veier minste2,5-3kg og største er 57kg å enda i vekst så det er en kjempe forskjell på mine to...så jeg ser ikke noe problemer i at du skaffe deg en GD...det blir somregel ikke noen fler problemer en det du lager selv:D

Lykke til,det er flotte hunder,men spiser mye mat;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mange som har Grand Danois har småhunder i tillegg (tibber, dvergpincher, chinese crested osv). (Og veldig mange har også to av samme kjønn.) Selv har jeg en GD og en Chinese Crested og jeg synes det var litt slitsomt da GDen var stor valp uten å helt skjønne hvor stor og sterk hun var i forhold til den eldre miniatyren (hadde motsatt først, altsp voksen GD og CC valp, og det var lettere), men det har nå gått greit og den lille har aldri blitt skadet. Begge er voksne nå og går flott i sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies jo at forskjellige kjønn ofte er enklest, da to av samme kjønn kan bli konkurrenter og sloss osv hvis det blir ille.

Men det går jo somoftes greit, ihvertfall hvis det er endel år mellom de to. Er de jevngamle kan det bli slossing om rangen hvis de er like. Har sett endel omplasseringer pga det, at de går ikke overens rett og slett.

jeg har også lyst på GD. En helsort. de er så flotte. (og spesielt de med kuperte ører)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies jo at forskjellige kjønn ofte er enklest, da to av samme kjønn kan bli konkurrenter og sloss osv hvis det blir ille.

Det der tror jeg er veldig raseavhengig, og jeg har ikke inntrykk av at GDer er spesielt samme-kjønns-aggressive. Alle de jeg har kjent med GD har hatt dem sammen med andre GDer eller hunder av andre raser av samme kjønn, uten noen større problemer.

Jeg reagerer litt på at samme-kjønns-aggresjon blir framstilt som "normalt". Visst skjer det innen alle raser, men for de aller fleste tror jeg det rent praktisk er greiest å holde seg til hunder av samme kjønn, så slipper man stress i forbindelse med løpetid, hanhunder som skal passe på tispa si mot fremmede hunder osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt problemer med agressivitet innen flokken, enten det har vært hannhund-hannhund, tispe-tispe eller hannhund-tispe.

Så lenge jeg er en leder for hundene og jeg behandler dem etter rang (den med høyest rang, som regel den eldste, får alle privilegier først) så går det bra.

Jeg vil heller ha hunder av samme kjønn, enn en av hver. Ikke lett å være hannhund (eller eier) i løpetiden :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...