Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du noe kallenavn?


Maria

Recommended Posts

Skrevet

Malla, eller Mallamalla/Mallasnalla ble jeg kalt lenge av familien.. Og blir det enda av og til :P

Bruker derfor Malla som nick på enkelte forum.

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Nei :P Lillian Marie... Men siden jeg ikke er en 80 år gammel dame ble det Lill.

Apropos 80 år gammel dame, moren min hadde lyst til å kalle meg Olena. :P Av alle ting. Hun fikk ikke lov av far heldigvis.

Skrevet
Apropos 80 år gammel dame, moren min hadde lyst til å kalle meg Olena. :P Av alle ting. Hun fikk ikke lov av far heldigvis.

Det er ingenting det! Jeg skulle hete OLGA SOFIE jeg! Det er ikke 80år det er 100!

Skrevet
Apropos 80 år gammel dame, moren min hadde lyst til å kalle meg Olena. :P Av alle ting. Hun fikk ikke lov av far heldigvis.

Eh! Jeg fikk navnet Wigdis jeg! <_<

Det er ingenting det! Jeg skulle hete OLGA SOFIE jeg! Det er ikke 80år det er 100!

Moren til en veninne heter det :P

Skrevet
Det er ingenting det! Jeg skulle hete OLGA SOFIE jeg! Det er ikke 80år det er 100!

Hihi, Olga er et morsomt navn da. :P Kanskje ikke som ekte navn, men det hadde vært litt gøy å ha det som kallenavn. *raring*

Edit:

Eh! Jeg fikk navnet Wigdis jeg! <_<

Wigdis er ikke ille da!

Skrevet

HAHA Maria :lol: En Maria jeg kjenner blir kalt Kassa aparatet :P Jeg blir kalt Matti av mamma, fordi oldemoren min het det samme som jeg og ville bli kalt Matti xP

Skrevet
Hihi, Olga er et morsomt navn da. :| Kanskje ikke som ekte navn, men det hadde vært litt gøy å ha det som kallenavn. *raring*

Edit:

Wigdis er ikke ille da!

Eh, jo! Sikkert greit navn, til en på 50år...!

Har møtt mange som heter Vigdis, men de er ganske mye eldre enn meg liksom.

Skrevet

På barneskolen ble jeg kalt Musa... :| Vi fremførte Musevisa på en eller annen juletrefest der jeg spilte en av museungene og etter det slapp jeg ikke unna kallenavnet... <_<

Ellers er jeg "jentungen" i følge pappa...

I geekenes verden er kallenavnet mitt som regel TiXer..

Skrevet

Vel jeg har Amandus (sangen Amandus dokkemann, tror det ble sånn etter at jeg fortalte at min første bamse het Amandus men er egentlig ikke sikker), ellers blir jeg kalt Mandii og Wanda, det første er bare en forkortelse av navnet mitt og det andre vet jeg ikke hva er for no, regner med at det er en type forkortning. Når mamma blir sint på meg kan hun kalle meg Amanda Nikoline, dette er fordi det er det jeg egentlig skulle hete men så ble det urettferdig for søss hvis både jeg og broder'n skulle hatt mellomnavn og ikke hu. Ellers var det i en periode jeg ble kalt plaskebodil som jeg ble forklart først i går at var etter en kjøttetende fisk en venninde av hun som kalte meg det hadde.

Skrevet
min samboer kaller meg "pandaen" :icon_redface: han synes det er verdens vakreste dyr nemlig.... så da tar jeg det som et kompliment :blink::blink:

Så søtt :P

Jeg blir kalt Pølsa jeg ;) Det er vel pga av at etternavnet mitt er Paulsen. GoJJo og typen kan finne på å kalle meg Pølsimus Maximus :P Ellers kaller venner meg også bare Paulsen.

Er veldig sjelden goJJo kaller meg Marianne egentlig... Vi reagerer egentlig på det begge to når hun sier det!

Guest Maritus
Skrevet

Ble kalt for Mika, av lillesøstra til vennina mi. Så nå blir jeg stadig kalt Mika av faren :whistle:

  • 2 months later...
Skrevet

Blir kalt Tony. Heter Tone, så det er ikke så langt unna.

Tony er fordi jeg var i Finland med klassen, og der klarte finnene ikke å utale navnet mitt, og da ble det Tony ;)

Skrevet

Anky har vel vært kallenavnet mitt siden jeg var åtte år og flytta til Trondheim.

Og uansett hvor jeg har vært opp gjennom tiden har alle kalt meg anky, og det uten at jeg har nevnt at jeg hadde blitt kalt det før. Hmm...

Hos mamma er det tinemor som gjelder.

Skrevet

De fleste vennene mine og min mor kaller meg Atanone(Renate på Alvisk), og mamma får også noen innfall inni mellom og da blir det Ronja(og slenger gjerne på røverdatter)... Men det hender seg de slår til å faktisk sier Renate inni mellom :hmm: Hehe

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...