Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du noe kallenavn?


Maria

Recommended Posts

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Apropos 80 år gammel dame, moren min hadde lyst til å kalle meg Olena. :P Av alle ting. Hun fikk ikke lov av far heldigvis.

Eh! Jeg fikk navnet Wigdis jeg! <_<

Det er ingenting det! Jeg skulle hete OLGA SOFIE jeg! Det er ikke 80år det er 100!

Moren til en veninne heter det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingenting det! Jeg skulle hete OLGA SOFIE jeg! Det er ikke 80år det er 100!

Hihi, Olga er et morsomt navn da. :P Kanskje ikke som ekte navn, men det hadde vært litt gøy å ha det som kallenavn. *raring*

Edit:

Eh! Jeg fikk navnet Wigdis jeg! <_<

Wigdis er ikke ille da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, Olga er et morsomt navn da. :| Kanskje ikke som ekte navn, men det hadde vært litt gøy å ha det som kallenavn. *raring*

Edit:

Wigdis er ikke ille da!

Eh, jo! Sikkert greit navn, til en på 50år...!

Har møtt mange som heter Vigdis, men de er ganske mye eldre enn meg liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På barneskolen ble jeg kalt Musa... :| Vi fremførte Musevisa på en eller annen juletrefest der jeg spilte en av museungene og etter det slapp jeg ikke unna kallenavnet... <_<

Ellers er jeg "jentungen" i følge pappa...

I geekenes verden er kallenavnet mitt som regel TiXer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel jeg har Amandus (sangen Amandus dokkemann, tror det ble sånn etter at jeg fortalte at min første bamse het Amandus men er egentlig ikke sikker), ellers blir jeg kalt Mandii og Wanda, det første er bare en forkortelse av navnet mitt og det andre vet jeg ikke hva er for no, regner med at det er en type forkortning. Når mamma blir sint på meg kan hun kalle meg Amanda Nikoline, dette er fordi det er det jeg egentlig skulle hete men så ble det urettferdig for søss hvis både jeg og broder'n skulle hatt mellomnavn og ikke hu. Ellers var det i en periode jeg ble kalt plaskebodil som jeg ble forklart først i går at var etter en kjøttetende fisk en venninde av hun som kalte meg det hadde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min samboer kaller meg "pandaen" :icon_redface: han synes det er verdens vakreste dyr nemlig.... så da tar jeg det som et kompliment :blink::blink:

Så søtt :P

Jeg blir kalt Pølsa jeg ;) Det er vel pga av at etternavnet mitt er Paulsen. GoJJo og typen kan finne på å kalle meg Pølsimus Maximus :P Ellers kaller venner meg også bare Paulsen.

Er veldig sjelden goJJo kaller meg Marianne egentlig... Vi reagerer egentlig på det begge to når hun sier det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Anky har vel vært kallenavnet mitt siden jeg var åtte år og flytta til Trondheim.

Og uansett hvor jeg har vært opp gjennom tiden har alle kalt meg anky, og det uten at jeg har nevnt at jeg hadde blitt kalt det før. Hmm...

Hos mamma er det tinemor som gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste vennene mine og min mor kaller meg Atanone(Renate på Alvisk), og mamma får også noen innfall inni mellom og da blir det Ronja(og slenger gjerne på røverdatter)... Men det hender seg de slår til å faktisk sier Renate inni mellom :hmm: Hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...