Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergiker med hund


Lollipopp

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg lurerpå om det er noen dere ut som er ellergisk mot hund, men som har hund fordet.

Selv har jeg drevet med hest i ca. 10 år, og det har gått helt greit selv om jeg er veldig allergisk mot

høy, støv og hest.

Nå skal jeg få meg hund. Bestemte meg for å ikke la allergien stoppe meg,

men hvis noen der ute selv er allergikere og har hund hadde det vært fint å hvite hvordan hverdagen fungerer.

Har dere noen lure triks som å støvsuge hunden etc?

Skrevet

Hei!

Eg er kraftig allergisk mot katter og hunder. Alikevel har vi 2 katter og en hund.

hunden sover i sengen min.

og har aldri reagert.

MEN bestefar min har katt, en som egentlig var min. den tåler eg ikkje.

det samme var det med et vennepar som hadde hund, den kunne ik være i det samme rommet som meg.

Akita har en god del pels, mens den eg raegerte på var helt korthåra. spør om du kan låne en hund av den typen du ønsker først, det tror eg ville vært lurt.

men ville vært kjempe kjipt for deg om det ikkje går...

Skrevet

Jeg hadde en dalmatiner for en stund siden, om den måtte vi gi tilbake til oppdretteren pga mamma tålte han ikke. Tror det var noe med den korthåret pelsen.. Men så fikk vi en papillon og det går kjempe fint med henne nå, men må bade han ofte, men funker :lol:

Skrevet

Jeg er allergisk men har to hunder likevel (Alaska Husky). Jeg er allergisk mot hunder, katter og forskjellige andre ting. Det finnes jo "allergi vennelige" hunder. Jeg reagerer på noen hunder og noen katter, det kommer ann på hvordan pelsen er og hvilke fettstoffer det er i pelsen til dyret. :lol:

Skrevet

går fint det så lenge allregikeren ikke er i hus nå jeg bader og føner voffsene.

Er han hjemme når jeg gjør slikt så renner han fra øyner og nese, men til dagli så går det greit, ingen reaksjoner på voffsene i det hele tatt :P

Skrevet

Noen generelle råd:

*Vask ofte.

*Ikke ta deg i ansiktet etter at du har holdt på med hunden.

*Ikke la hunden slikke deg i ansiktet.

*Ikke ha hunden i møblene, og soverommet burde være totalt hundefri sone.

*Bad hunden jevnlig, bruk gjerne petal cleanse, den skal visstnok hjelpe.

*Børst hunden utendørs eller på et eget rom som du ikke oppholder deg i heletiden, stua f.eks egner seg dårlig. aller helst bør hunden børstes av noen andre enn allergikeren.

Tispe er ofte bedre enn hannhund, da hannhunder gjerne griser seg mer til når de markerer, dette gjelder jo da kun om man reagerer på urinen.

Langhåret er ofte bedre enn korthåret, på de langhårede hundene kommer du ofte i mindre kontakt med hudpartikler fra hunden, som man ofte reagerer på, fordi de disse blir liggende mer inntil hunden, "gjemt" av pelsen, enn på en korthåret hund.

Mitt aller beste råd vil være å finne en rase du reagerer på så lite som overhodet mulig, ikke bare velg noe og tross allergien helt, for det fungerer ikke i det lange løp. Så, velg ut raser du liker i gemytt, bruksområde osv, og test ut hvor mye du reagerer på de.

Vær også klar over at allergien kan utvikkle seg og bli verre over tid.

Jeg har selv allergi mot alle pelsdyr, men har likevell to hunder og to katter, det går fint det, selvom man jo må lide litt, men det er de verdt :P

Skrevet

Jeg er allergisk mot hunder og andre pelsdyr. Jeg merket at jeg reagerer mye mer på korthårede hunder og hunder som ikke bades like ofte som min. Jeg ligger med min hund i senga, noe jeg egentlig ikke burde gjort. Jeg har tabletter for allergien så det er ikke helt forj*vlig. hehe. Men det er selvsagt vært det! Når jeg stelte hest ble jeg skikkelig forkjøla og nøys hele tiden. Med kaninene mine fikk jeg skikkelig vondt i halsen (ble helt tett) og hunden klør og renner jeg i øynene av. men det er jo ikke hele tiden selvsagt :P Bader han ofte.

Skrevet

Tusen takk. dette er kjempe nyttig.

Jeg har allerede valgt hund, og han er desverre ikke av den allergi vennlige rasen.

Men han er en jeg bare mååå ha :P Å må man så må man :P

Fortsett gjerne å send inn tips.

Tusen takk

Skrevet
Langhåret er ofte bedre enn korthåret, på de langhårede hundene kommer du ofte i mindre kontakt med hudpartikler fra hunden, som man ofte reagerer på, fordi de disse blir liggende mer inntil hunden, "gjemt" av pelsen, enn på en korthåret hund.

er dette noe som er bevist, eller noe du har erfart?

Min erfaring er at hunder med lite eller ingen kroppslukt, går bedre overends med allergikere. Det er også veldig mange allergikere som kan ha dvergpinscher og pinscher, dette er begge korthårede hunder, og det er også hunder så og si uten kroppslukt.

Skrevet
er dette noe som er bevist, eller noe du har erfart?

Min erfaring er at hunder med lite eller ingen kroppslukt, går bedre overends med allergikere. Det er også veldig mange allergikere som kan ha dvergpinscher og pinscher, dette er begge korthårede hunder, og det er også hunder så og si uten kroppslukt.

Vel, som det meste med allergi så er det individuellt.

MEN, det SIES at langhåret er bedre(Om det er bevist er jeg ikke sikker på), og det er vel ganske åpenlyst, nettopp fordi at man gjerne reagerer på hudpartikler, og på en korthåret hund ligger disse mer "opp i dagen" enn på en langhåret, dermed kommer man mer i kontakt med nettopp disse partiklene noen reagerer på om man har en korthåret hund.

Dog, unntak finnes, jeg tåler veldig godt korthårsmynder(Whippet og greyhound er de jeg har testet ut) f.eks, selvom de er korthårede. Så individuelle forskjeller, samt forskjeller fra rase til rase er det jo.

Kroppslukt kan ha noe og si, den kan jeg si meg enig i, jeg merker selv at jeg reagerer mer på hunder som stinker på fem mils avstand enn myndene, eller f.eks sheltien som jeg har, som nærmest ikke lukter, men igjen, individuelle forskjeller her også.

Skrevet
Tusen takk. dette er kjempe nyttig.

Jeg har allerede valgt hund, og han er desverre ikke av den allergi vennlige rasen.

Men han er en jeg bare mååå ha :P Å må man så må man :P

Fortsett gjerne å send inn tips.

Tusen takk

Men husk nå å se om du kan få låne en (gjerne flere) hund(er) av denne rasen hjem slik at du kan sjekke hvorvidt du reagere på denne. Det er vanskelig å kalle en rase allergivennlig siden det alltid er noen som vil reagere på den okke som. Det kommer alt an på allergikeren OG individet av hund/rase.

EDIT: ...liten tanke til vedr hvorfor det er så viktig å få lånt seg en hund av samme type. Du skylder den hunden du tar til deg at du på forhånd undersøker mest mulig for å unngå å måtte levere ham fra deg, hvis reaksjonene dine skulle bli for jævlige.

Skrevet
Vel, som det meste med allergi så er det individuellt.

MEN, det SIES at langhåret er bedre(Om det er bevist er jeg ikke sikker på), og det er vel ganske åpenlyst, nettopp fordi at man gjerne reagerer på hudpartikler, og på en korthåret hund ligger disse mer "opp i dagen" enn på en langhåret, dermed kommer man mer i kontakt med nettopp disse partiklene noen reagerer på om man har en korthåret hund.

Dog, unntak finnes, jeg tåler veldig godt korthårsmynder(Whippet og greyhound er de jeg har testet ut) f.eks, selvom de er korthårede. Så individuelle forskjeller, samt forskjeller fra rase til rase er det jo.

Kroppslukt kan ha noe og si, den kan jeg si meg enig i, jeg merker selv at jeg reagerer mer på hunder som stinker på fem mils avstand enn myndene, eller f.eks sheltien som jeg har, som nærmest ikke lukter, men igjen, individuelle forskjeller her også.

oki, ja jeg skjønner absolut tankegangen :P For noen kan det kanskje også hjelpe å velge en rase som ikke røyter veldig mye. Er jo en del som reagerer på hårsekkene og håret fra dyret også, og da er det ikke veldig bra om det ligger over alt.

Jeg selv er allergisk mot katt. Det har bare til nå vært en katt jeg så og si ikke har reagert på, og det har vært langhårskatten til min søster. Jeg har aldri vært i kontakt med med noen korthårede katter, så aner ikke om det er bedre for meg, men vet at jeg reagerer på de fleste langhårede katter.

Skrevet

Hadde først en hund som jeg tålte.

Så en hund jeg ikke tålte, da hadde jeg øyedråper og nesespray, badet han hver uke.

Nå har jeg hund jeg tåler godt, bruker ikke medisiner, men merker det når jeg steller pelsen, pga fettlaget.

Men jeg må bade han når han er ferdig, så går det greit, lever greit med det.

Tenker ikke så mye på allergien.

Jeg er heldig som har en så mild allergi!

Hunden min røyter ikke!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...