Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergiker med hund


Lollipopp

Recommended Posts

Hei.

Jeg lurerpå om det er noen dere ut som er ellergisk mot hund, men som har hund fordet.

Selv har jeg drevet med hest i ca. 10 år, og det har gått helt greit selv om jeg er veldig allergisk mot

høy, støv og hest.

Nå skal jeg få meg hund. Bestemte meg for å ikke la allergien stoppe meg,

men hvis noen der ute selv er allergikere og har hund hadde det vært fint å hvite hvordan hverdagen fungerer.

Har dere noen lure triks som å støvsuge hunden etc?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Eg er kraftig allergisk mot katter og hunder. Alikevel har vi 2 katter og en hund.

hunden sover i sengen min.

og har aldri reagert.

MEN bestefar min har katt, en som egentlig var min. den tåler eg ikkje.

det samme var det med et vennepar som hadde hund, den kunne ik være i det samme rommet som meg.

Akita har en god del pels, mens den eg raegerte på var helt korthåra. spør om du kan låne en hund av den typen du ønsker først, det tror eg ville vært lurt.

men ville vært kjempe kjipt for deg om det ikkje går...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk men har to hunder likevel (Alaska Husky). Jeg er allergisk mot hunder, katter og forskjellige andre ting. Det finnes jo "allergi vennelige" hunder. Jeg reagerer på noen hunder og noen katter, det kommer ann på hvordan pelsen er og hvilke fettstoffer det er i pelsen til dyret. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

går fint det så lenge allregikeren ikke er i hus nå jeg bader og føner voffsene.

Er han hjemme når jeg gjør slikt så renner han fra øyner og nese, men til dagli så går det greit, ingen reaksjoner på voffsene i det hele tatt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen generelle råd:

*Vask ofte.

*Ikke ta deg i ansiktet etter at du har holdt på med hunden.

*Ikke la hunden slikke deg i ansiktet.

*Ikke ha hunden i møblene, og soverommet burde være totalt hundefri sone.

*Bad hunden jevnlig, bruk gjerne petal cleanse, den skal visstnok hjelpe.

*Børst hunden utendørs eller på et eget rom som du ikke oppholder deg i heletiden, stua f.eks egner seg dårlig. aller helst bør hunden børstes av noen andre enn allergikeren.

Tispe er ofte bedre enn hannhund, da hannhunder gjerne griser seg mer til når de markerer, dette gjelder jo da kun om man reagerer på urinen.

Langhåret er ofte bedre enn korthåret, på de langhårede hundene kommer du ofte i mindre kontakt med hudpartikler fra hunden, som man ofte reagerer på, fordi de disse blir liggende mer inntil hunden, "gjemt" av pelsen, enn på en korthåret hund.

Mitt aller beste råd vil være å finne en rase du reagerer på så lite som overhodet mulig, ikke bare velg noe og tross allergien helt, for det fungerer ikke i det lange løp. Så, velg ut raser du liker i gemytt, bruksområde osv, og test ut hvor mye du reagerer på de.

Vær også klar over at allergien kan utvikkle seg og bli verre over tid.

Jeg har selv allergi mot alle pelsdyr, men har likevell to hunder og to katter, det går fint det, selvom man jo må lide litt, men det er de verdt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot hunder og andre pelsdyr. Jeg merket at jeg reagerer mye mer på korthårede hunder og hunder som ikke bades like ofte som min. Jeg ligger med min hund i senga, noe jeg egentlig ikke burde gjort. Jeg har tabletter for allergien så det er ikke helt forj*vlig. hehe. Men det er selvsagt vært det! Når jeg stelte hest ble jeg skikkelig forkjøla og nøys hele tiden. Med kaninene mine fikk jeg skikkelig vondt i halsen (ble helt tett) og hunden klør og renner jeg i øynene av. men det er jo ikke hele tiden selvsagt :P Bader han ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langhåret er ofte bedre enn korthåret, på de langhårede hundene kommer du ofte i mindre kontakt med hudpartikler fra hunden, som man ofte reagerer på, fordi de disse blir liggende mer inntil hunden, "gjemt" av pelsen, enn på en korthåret hund.

er dette noe som er bevist, eller noe du har erfart?

Min erfaring er at hunder med lite eller ingen kroppslukt, går bedre overends med allergikere. Det er også veldig mange allergikere som kan ha dvergpinscher og pinscher, dette er begge korthårede hunder, og det er også hunder så og si uten kroppslukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er dette noe som er bevist, eller noe du har erfart?

Min erfaring er at hunder med lite eller ingen kroppslukt, går bedre overends med allergikere. Det er også veldig mange allergikere som kan ha dvergpinscher og pinscher, dette er begge korthårede hunder, og det er også hunder så og si uten kroppslukt.

Vel, som det meste med allergi så er det individuellt.

MEN, det SIES at langhåret er bedre(Om det er bevist er jeg ikke sikker på), og det er vel ganske åpenlyst, nettopp fordi at man gjerne reagerer på hudpartikler, og på en korthåret hund ligger disse mer "opp i dagen" enn på en langhåret, dermed kommer man mer i kontakt med nettopp disse partiklene noen reagerer på om man har en korthåret hund.

Dog, unntak finnes, jeg tåler veldig godt korthårsmynder(Whippet og greyhound er de jeg har testet ut) f.eks, selvom de er korthårede. Så individuelle forskjeller, samt forskjeller fra rase til rase er det jo.

Kroppslukt kan ha noe og si, den kan jeg si meg enig i, jeg merker selv at jeg reagerer mer på hunder som stinker på fem mils avstand enn myndene, eller f.eks sheltien som jeg har, som nærmest ikke lukter, men igjen, individuelle forskjeller her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk. dette er kjempe nyttig.

Jeg har allerede valgt hund, og han er desverre ikke av den allergi vennlige rasen.

Men han er en jeg bare mååå ha :P Å må man så må man :P

Fortsett gjerne å send inn tips.

Tusen takk

Men husk nå å se om du kan få låne en (gjerne flere) hund(er) av denne rasen hjem slik at du kan sjekke hvorvidt du reagere på denne. Det er vanskelig å kalle en rase allergivennlig siden det alltid er noen som vil reagere på den okke som. Det kommer alt an på allergikeren OG individet av hund/rase.

EDIT: ...liten tanke til vedr hvorfor det er så viktig å få lånt seg en hund av samme type. Du skylder den hunden du tar til deg at du på forhånd undersøker mest mulig for å unngå å måtte levere ham fra deg, hvis reaksjonene dine skulle bli for jævlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, som det meste med allergi så er det individuellt.

MEN, det SIES at langhåret er bedre(Om det er bevist er jeg ikke sikker på), og det er vel ganske åpenlyst, nettopp fordi at man gjerne reagerer på hudpartikler, og på en korthåret hund ligger disse mer "opp i dagen" enn på en langhåret, dermed kommer man mer i kontakt med nettopp disse partiklene noen reagerer på om man har en korthåret hund.

Dog, unntak finnes, jeg tåler veldig godt korthårsmynder(Whippet og greyhound er de jeg har testet ut) f.eks, selvom de er korthårede. Så individuelle forskjeller, samt forskjeller fra rase til rase er det jo.

Kroppslukt kan ha noe og si, den kan jeg si meg enig i, jeg merker selv at jeg reagerer mer på hunder som stinker på fem mils avstand enn myndene, eller f.eks sheltien som jeg har, som nærmest ikke lukter, men igjen, individuelle forskjeller her også.

oki, ja jeg skjønner absolut tankegangen :P For noen kan det kanskje også hjelpe å velge en rase som ikke røyter veldig mye. Er jo en del som reagerer på hårsekkene og håret fra dyret også, og da er det ikke veldig bra om det ligger over alt.

Jeg selv er allergisk mot katt. Det har bare til nå vært en katt jeg så og si ikke har reagert på, og det har vært langhårskatten til min søster. Jeg har aldri vært i kontakt med med noen korthårede katter, så aner ikke om det er bedre for meg, men vet at jeg reagerer på de fleste langhårede katter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde først en hund som jeg tålte.

Så en hund jeg ikke tålte, da hadde jeg øyedråper og nesespray, badet han hver uke.

Nå har jeg hund jeg tåler godt, bruker ikke medisiner, men merker det når jeg steller pelsen, pga fettlaget.

Men jeg må bade han når han er ferdig, så går det greit, lever greit med det.

Tenker ikke så mye på allergien.

Jeg er heldig som har en så mild allergi!

Hunden min røyter ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...