Gå til innhold
Hundesonen.no

Fin er den, men hvor kom den i fra da????


Lazita

Recommended Posts

Skrevet

Har en katt(rettere sagt kattunge) her nå som har vært utenfor huset siden i går, den er tam og kosete. men hvor i alle dager komd den fra då?? :?

får ringe dyrelegen og se om noen har meldt den savnet.

100_2066.jpg

her kan dere se den

Skrevet

katter kommer jo og går, kan jo godt være nabokatten som kom på besøk, eller en katt som kom langveisfra på en tur. Men gir du den mat kan den bli værende, så det er best å overse den ikke ta sånn kontakt, se hvis den har navnelapp og se etter nummer. Problemet med kjælne katter er at de godt kan føle seg hjemme hos fremmede folk, så da burde eierne være flinke med å ha navnelapp på katten. Mistenker du for at det er en innekatt, bør du ta den med til dyrlegen og se etter chip.

Skrevet
katter kommer jo og går, kan jo godt være nabokatten som kom på besøk, eller en katt som kom langveisfra på en tur. Men gir du den mat kan den bli værende, så det er best å overse den ikke ta sånn kontakt, se hvis den har navnelapp og se etter nummer. Problemet med kjælne katter er at de godt kan føle seg hjemme hos fremmede folk, så da burde eierne være flinke med å ha navnelapp på katten. Mistenker du for at det er en innekatt, bør du ta den med til dyrlegen og se etter chip.

nei den har ikke noe halsbånd på seg og ingen øremerker.

Skrevet

Men den kan være chippet. du kan jo skjeke. Hvis ikke den er det, er den vel på tur, så du får enten se etter etterlysninger rundt omkring. Eller la katten vandre videre. Hvis du vil ha den hos deg, så går det sikkert bra det og. Husker før at familien pleide å ta inn flere katter som kom forbi. De bodde hos oss noen måneder og så forsvant de igjen. Sånn er det med disse selvstendige utekattene, de kommer og går hvor de vil :lol: Du kan jo også legge inn annonse i avisen, så kanskje noen sier ifra..

Skrevet
Den var fin ja, har du funnet noen eier da?

nei vi har ikke funnet noe eier, men vi har nå hengt opp labber rundt omkring i nabolaget og meldt fra til dyrelege så får vi se, tviler egentlig at dette er en katt som er på rakadis for den er like stor som den vi har selv og den har melketender enda så det er jo bare ungen(det er en jentepus og de pleier jo å være mere stedbundet enn hannkatter).

nei nå ble jo vi nødt til å ta den inn hin dagen med det dritt været som var(hadde ikke hjerte til å la den være utenfor i de 8 timene det lynte og trodnet) stakkaren stod på døren og skreik og ville inn også vi somhåpet den vill gå hjem i stedet.

for å være en villkatt så er den altfor tam, katten vår er jomere aktiv en den derre og han er jo født ute.

Skrevet

HUff dette er en grusomt tanke men kanskje noen ikke ville ha den lengre? :?

Håper dere finner eieren...

Hvis dere ikke finner eier hva gjør dere da? Beholder den?

Skrevet

ja vi snakket litt om det meg og jostein i dag, at hvis ingen melder den savnet så kan det være at vi beholder henne og sterilisere henne når vi kastrerer han vi har fra før av(vil ikke ha noe unger).

det er jo helt sykt å se hvor rolig hun er i forhold til han vi har selv(han er jo høyt og lavt), hun leker litt med han men ligger for det meste å sover i sofanen eller hvor det måtte passe henne(skulle nesten tro hun var dopet).

Skrevet
ja vi snakket litt om det meg og jostein i dag, at hvis ingen melder den savnet så kan det være at vi beholder henne og sterilisere henne når vi kastrerer han vi har fra før av(vil ikke ha noe unger).

det er jo helt sykt å se hvor rolig hun er i forhold til han vi har selv(han er jo høyt og lavt), hun leker litt med han men ligger for det meste å sover i sofanen eller hvor det måtte passe henne(skulle nesten tro hun var dopet).

Bra det finnes noen gode sjeler! =D>

Skrevet
får skjule henne for husværten! hihi

ja da han merker ikke at det er en katt mere her, hin dagen så trodde hanjo at det var vår katt når han så henne(og da har han nå virkelig sett gutten vår og han er jo rød og korthåret) :lol:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Pusen har kommet til sine egentlige eiere omsider.

som jeg trodde så var det bare en kattunge.

ved hjelp av lokalavisen så ble det satt inn et bilde av katten(en halvside i avisen er jaggumed ikke verst å få gratis altså) og litt tekst om at katten var hoss oss og slikt og samme dag som avisen kom ut så ble katten hentet. og de som eier katte var overlykkelige for katten hadde vært borte i 2 uker(en uke hos oss). :wink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...