Gå til innhold
Hundesonen.no

Biting


astri

Recommended Posts

HAR EN VALP PÅ SNART 3 MND, VI SLITER LITT MED BITINGEN PÅ ALT MULIG SPESIELT PÅ FINGRENE VÅRE OG HÅRET!

NOEN FORTREFFELIGE GODE RÅD?

Når valpen biter på dere, si rolig "au!" eller "nei!" og gi den en leke den har lov til å tygge på.

Og du - det hjelper ikke å skrive med store bokstaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter også litt med det, spesielt mot minstemann på 4 år. Når hun biter meg, hyler jeg litt høgt og da ser hun rart på meg og slipper. Roser henne og hun gjentar det ikke. Når hun biter minstemann og er litt voldsom går jeg rolig bort til henne får henne til å slippe og "leser teksten for henne", (vi liker ikke at du biter o.l. )beskrevet i lykkelige glade hunder. Gjentar den igjen 3-4 ganger og da gir hun seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun biter minstemann og er litt voldsom går jeg rolig bort til henne får henne til å slippe og "leser teksten for henne", (vi liker ikke at du biter o.l. )beskrevet i lykkelige glade hunder. Gjentar den igjen 3-4 ganger og da gir hun seg.

Denne skjønte jeg ikke helt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne skjønte jeg ikke helt?

Visste ikke helt hvordan jeg skulle forklare det, skal ta det rett fra boka: man tar ett forsiktig grep på begge siden av halsen (følsomt område og der hundene oftest setter bitt og glefs etter), så setter man nese mot nese og ser den vennlig i øyne og sier i en vennlig bebreidende tone, at sånn gjør man ikke, er det nei er det nei o.l.. Må ikke være sint i en sånn situasjon. Anbefaler den boken på det varmeste, står nærmere beskrevet der, og flere løsninger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste ikke helt hvordan jeg skulle forklare det, skal ta det rett fra boka: man tar ett forsiktig grep på begge siden av halsen (følsomt område og der hundene oftest setter bitt og glefs etter), så setter man nese mot nese og ser den vennlig i øyne og sier i en vennlig bebreidende tone, at sånn gjør man ikke, er det nei er det nei o.l.. Må ikke være sint i en sånn situasjon. Anbefaler den boken på det varmeste, står nærmere beskrevet der, og flere løsninger
Å se hunden rett i øynene nese mot nese, er ikke hva jeg kaller vennlig. Hunden ser ikke forskjell på et vennlig eller et mindre vennlig blikk - og et blikk så nærme (nese mot nese) oppfattes som svært truende for en hund. Men det er vel kanskje det du vil oppnå med det?

Hvilken bok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpe biting.

Min hund var helt ekstrem med biting. Det hjelper ikke og ta hunden

i nakkeskinnet, da aser du hunden mere opp. Men prøv heller og ta en

timing. Hvis du tar hunden på ett rom der den er alene i ca. et halvt minutt, etter

det kan du ta hunden ut, men hvis hunden piper eller bjeffer venter du

til hunden er stille i ca. 3 sek. så kan du slippe hunden ut. Dette kan du også gjøre hvis hunden

din gjør noe annet galt som fks. hoppe opp osv...

Lykke til "" !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å se hunden rett i øynene nese mot nese, er ikke hva jeg kaller vennlig. Hunden ser ikke forskjell på et vennlig eller et mindre vennlig blikk - og et blikk så nærme (nese mot nese) oppfattes som svært truende for en hund. Men det er vel kanskje det du vil oppnå med det?

Hvilken bok?

Lykkelige lydige hunder av Anders Hallgren. Står jo at man ikke skal lyde sint for da kan hunden bli redd. Alle metoder har sine fordeler og ulemper, men det fungerer her. Du skal ikke virke truende, men hunden skal fylles med respekt. Skal ikke være truende da er jo hele vitsen med tittelen på boka borte ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LilleSkrekk

Izzy hadde også det med å bite da hun var valp. Men vi sa Nei, med sterkt stemme og ettehvert ga hun seg. Eneste hun biter på nå er klokka til typen når han kommer hjem fra jobb. Er noe med den klokka altså ;) Ikke fin hvertfall ;)

Men det sies jo at man skal være som en forelder for en hund, akkuratt som for ungene dine. Man tar jo ikke akkuratt ungene i nakkeskinnet når de gjør noe galt.. ;) Og du kan få en hund som er lydig, men ikke lykkelig. Det har jeg sett noen av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpebiting er normalt, det klør litt i tennene, men du har fått mange gode tips. Prøv dem å se hvasom funker.

Jeg har en valp på 8 mnd, som kan bli litt vill, å da får hun en time out i gangen til hun er rolig. Det funker veldig bra ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...