Gå til innhold
Hundesonen.no

Biting


astri

Recommended Posts

Skrevet

Har en valp på snart 3 mnd, vi sliter litt med bitingen på alt mulig. Spesiellt på fingrene våre og håret!

Noen fortreffelige gode råd?

Skrevet
HAR EN VALP PÅ SNART 3 MND, VI SLITER LITT MED BITINGEN PÅ ALT MULIG SPESIELT PÅ FINGRENE VÅRE OG HÅRET!

NOEN FORTREFFELIGE GODE RÅD?

Når valpen biter på dere, si rolig "au!" eller "nei!" og gi den en leke den har lov til å tygge på.

Og du - det hjelper ikke å skrive med store bokstaver.

Skrevet

Vi sliter også litt med det, spesielt mot minstemann på 4 år. Når hun biter meg, hyler jeg litt høgt og da ser hun rart på meg og slipper. Roser henne og hun gjentar det ikke. Når hun biter minstemann og er litt voldsom går jeg rolig bort til henne får henne til å slippe og "leser teksten for henne", (vi liker ikke at du biter o.l. )beskrevet i lykkelige glade hunder. Gjentar den igjen 3-4 ganger og da gir hun seg.

Skrevet
Når hun biter minstemann og er litt voldsom går jeg rolig bort til henne får henne til å slippe og "leser teksten for henne", (vi liker ikke at du biter o.l. )beskrevet i lykkelige glade hunder. Gjentar den igjen 3-4 ganger og da gir hun seg.

Denne skjønte jeg ikke helt?

Skrevet
Denne skjønte jeg ikke helt?

Visste ikke helt hvordan jeg skulle forklare det, skal ta det rett fra boka: man tar ett forsiktig grep på begge siden av halsen (følsomt område og der hundene oftest setter bitt og glefs etter), så setter man nese mot nese og ser den vennlig i øyne og sier i en vennlig bebreidende tone, at sånn gjør man ikke, er det nei er det nei o.l.. Må ikke være sint i en sånn situasjon. Anbefaler den boken på det varmeste, står nærmere beskrevet der, og flere løsninger

Skrevet
Visste ikke helt hvordan jeg skulle forklare det, skal ta det rett fra boka: man tar ett forsiktig grep på begge siden av halsen (følsomt område og der hundene oftest setter bitt og glefs etter), så setter man nese mot nese og ser den vennlig i øyne og sier i en vennlig bebreidende tone, at sånn gjør man ikke, er det nei er det nei o.l.. Må ikke være sint i en sånn situasjon. Anbefaler den boken på det varmeste, står nærmere beskrevet der, og flere løsninger
Å se hunden rett i øynene nese mot nese, er ikke hva jeg kaller vennlig. Hunden ser ikke forskjell på et vennlig eller et mindre vennlig blikk - og et blikk så nærme (nese mot nese) oppfattes som svært truende for en hund. Men det er vel kanskje det du vil oppnå med det?

Hvilken bok?

Skrevet

Valpe biting.

Min hund var helt ekstrem med biting. Det hjelper ikke og ta hunden

i nakkeskinnet, da aser du hunden mere opp. Men prøv heller og ta en

timing. Hvis du tar hunden på ett rom der den er alene i ca. et halvt minutt, etter

det kan du ta hunden ut, men hvis hunden piper eller bjeffer venter du

til hunden er stille i ca. 3 sek. så kan du slippe hunden ut. Dette kan du også gjøre hvis hunden

din gjør noe annet galt som fks. hoppe opp osv...

Lykke til "" !

Skrevet
Å se hunden rett i øynene nese mot nese, er ikke hva jeg kaller vennlig. Hunden ser ikke forskjell på et vennlig eller et mindre vennlig blikk - og et blikk så nærme (nese mot nese) oppfattes som svært truende for en hund. Men det er vel kanskje det du vil oppnå med det?

Hvilken bok?

Lykkelige lydige hunder av Anders Hallgren. Står jo at man ikke skal lyde sint for da kan hunden bli redd. Alle metoder har sine fordeler og ulemper, men det fungerer her. Du skal ikke virke truende, men hunden skal fylles med respekt. Skal ikke være truende da er jo hele vitsen med tittelen på boka borte ;)

Guest LilleSkrekk
Skrevet

Izzy hadde også det med å bite da hun var valp. Men vi sa Nei, med sterkt stemme og ettehvert ga hun seg. Eneste hun biter på nå er klokka til typen når han kommer hjem fra jobb. Er noe med den klokka altså ;) Ikke fin hvertfall ;)

Men det sies jo at man skal være som en forelder for en hund, akkuratt som for ungene dine. Man tar jo ikke akkuratt ungene i nakkeskinnet når de gjør noe galt.. ;) Og du kan få en hund som er lydig, men ikke lykkelig. Det har jeg sett noen av.

Skrevet

Valpebiting er normalt, det klør litt i tennene, men du har fått mange gode tips. Prøv dem å se hvasom funker.

Jeg har en valp på 8 mnd, som kan bli litt vill, å da får hun en time out i gangen til hun er rolig. Det funker veldig bra ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...