Gå til innhold
Hundesonen.no

Biting


astri

Recommended Posts

HAR EN VALP PÅ SNART 3 MND, VI SLITER LITT MED BITINGEN PÅ ALT MULIG SPESIELT PÅ FINGRENE VÅRE OG HÅRET!

NOEN FORTREFFELIGE GODE RÅD?

Når valpen biter på dere, si rolig "au!" eller "nei!" og gi den en leke den har lov til å tygge på.

Og du - det hjelper ikke å skrive med store bokstaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter også litt med det, spesielt mot minstemann på 4 år. Når hun biter meg, hyler jeg litt høgt og da ser hun rart på meg og slipper. Roser henne og hun gjentar det ikke. Når hun biter minstemann og er litt voldsom går jeg rolig bort til henne får henne til å slippe og "leser teksten for henne", (vi liker ikke at du biter o.l. )beskrevet i lykkelige glade hunder. Gjentar den igjen 3-4 ganger og da gir hun seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun biter minstemann og er litt voldsom går jeg rolig bort til henne får henne til å slippe og "leser teksten for henne", (vi liker ikke at du biter o.l. )beskrevet i lykkelige glade hunder. Gjentar den igjen 3-4 ganger og da gir hun seg.

Denne skjønte jeg ikke helt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne skjønte jeg ikke helt?

Visste ikke helt hvordan jeg skulle forklare det, skal ta det rett fra boka: man tar ett forsiktig grep på begge siden av halsen (følsomt område og der hundene oftest setter bitt og glefs etter), så setter man nese mot nese og ser den vennlig i øyne og sier i en vennlig bebreidende tone, at sånn gjør man ikke, er det nei er det nei o.l.. Må ikke være sint i en sånn situasjon. Anbefaler den boken på det varmeste, står nærmere beskrevet der, og flere løsninger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste ikke helt hvordan jeg skulle forklare det, skal ta det rett fra boka: man tar ett forsiktig grep på begge siden av halsen (følsomt område og der hundene oftest setter bitt og glefs etter), så setter man nese mot nese og ser den vennlig i øyne og sier i en vennlig bebreidende tone, at sånn gjør man ikke, er det nei er det nei o.l.. Må ikke være sint i en sånn situasjon. Anbefaler den boken på det varmeste, står nærmere beskrevet der, og flere løsninger
Å se hunden rett i øynene nese mot nese, er ikke hva jeg kaller vennlig. Hunden ser ikke forskjell på et vennlig eller et mindre vennlig blikk - og et blikk så nærme (nese mot nese) oppfattes som svært truende for en hund. Men det er vel kanskje det du vil oppnå med det?

Hvilken bok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpe biting.

Min hund var helt ekstrem med biting. Det hjelper ikke og ta hunden

i nakkeskinnet, da aser du hunden mere opp. Men prøv heller og ta en

timing. Hvis du tar hunden på ett rom der den er alene i ca. et halvt minutt, etter

det kan du ta hunden ut, men hvis hunden piper eller bjeffer venter du

til hunden er stille i ca. 3 sek. så kan du slippe hunden ut. Dette kan du også gjøre hvis hunden

din gjør noe annet galt som fks. hoppe opp osv...

Lykke til "" !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å se hunden rett i øynene nese mot nese, er ikke hva jeg kaller vennlig. Hunden ser ikke forskjell på et vennlig eller et mindre vennlig blikk - og et blikk så nærme (nese mot nese) oppfattes som svært truende for en hund. Men det er vel kanskje det du vil oppnå med det?

Hvilken bok?

Lykkelige lydige hunder av Anders Hallgren. Står jo at man ikke skal lyde sint for da kan hunden bli redd. Alle metoder har sine fordeler og ulemper, men det fungerer her. Du skal ikke virke truende, men hunden skal fylles med respekt. Skal ikke være truende da er jo hele vitsen med tittelen på boka borte ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LilleSkrekk

Izzy hadde også det med å bite da hun var valp. Men vi sa Nei, med sterkt stemme og ettehvert ga hun seg. Eneste hun biter på nå er klokka til typen når han kommer hjem fra jobb. Er noe med den klokka altså ;) Ikke fin hvertfall ;)

Men det sies jo at man skal være som en forelder for en hund, akkuratt som for ungene dine. Man tar jo ikke akkuratt ungene i nakkeskinnet når de gjør noe galt.. ;) Og du kan få en hund som er lydig, men ikke lykkelig. Det har jeg sett noen av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpebiting er normalt, det klør litt i tennene, men du har fått mange gode tips. Prøv dem å se hvasom funker.

Jeg har en valp på 8 mnd, som kan bli litt vill, å da får hun en time out i gangen til hun er rolig. Det funker veldig bra ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...