Gå til innhold
Hundesonen.no

Curly Coated Retriever


charlotte

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som har curly coated retriever? Lurer på hvorfor ikke denne rasen er like populær som de andre retrieverrasene.. Det sies at de begynte å få litt for hard munn (ved apportering på jakt) og at de derfor ble litt upopulære en stund for mange år siden, men dette kan vel ikke henge igjen? Jeg synes de er så fine :P

Skrevet
Er det noen her som har curly coated retriever? Lurer på hvorfor ikke denne rasen er like populær som de andre retrieverrasene.. Det sies at de begynte å få litt for hard munn (ved apportering på jakt) og at de derfor ble litt upopulære en stund for mange år siden, men dette kan vel ikke henge igjen? Jeg synes de er så fine :P

Jeg liker også denne rasen godt, men vet ikke hvorfor det ikke er så mange av dem?

På klinikken her om dagen hadde vi inne en Chesapeake Bay Retriever, den var fin, men vet du noe om den rasen? Har hørt at den har litt skarpere gemytt?

Skrevet

Vil tro at størrelse, aktivitetsbehov og rykte for å være "vanskeligere" (mer vakt og mer egenrådig) enn de andre retrieverne teller negativt. Der curlyen skiller seg fra de andre er nok for det store flertall av retrieverkjøpere ikke positive egenskaper. Det hjelper vel heller ikke på at det ikke er mange oppdrettere og dermed vanskelig å få valp. At den er så sjelden gjør jo også at man er litt usikker. Kjøper du en labrador vet du jo lettere hva du får :P

Kanskje er det også endel som meg, som finner golden, toller, labradoren og flaten penere. Chesapeake og curly er i mine øyne ikke i nærheten av de andre utseendemessig.

Skrevet
Jeg liker også denne rasen godt, men vet ikke hvorfor det ikke er så mange av dem?

På klinikken her om dagen hadde vi inne en Chesapeake Bay Retriever, den var fin, men vet du noe om den rasen? Har hørt at den har litt skarpere gemytt?

Det er alltid en eller to chesapeak'er på jaktprøver, og de virker ganske førerorienterte og kontaktsøkende. De er jo digre da! Aner ikke noe om gemyttet..

Traff disse to på Haslemoen i fjor på dobbel jaktprøve:

ches.jpg

Skrevet

Jeg titta på Chessien for en del år tilbake siden. Var bl.a. på en spesialutstilling i Sverige, og fikk sett mye hunder. Trur det er så lenge siden som 1995 eller 1996 faktisk, så rasen kan jo ha forandra seg veldig siden det.

Intrykket jeg satt igjen med møtet etter 50+ chessier i de årene, var at de jamt over hadde et veldig godt gemytt. Tilgjengelige og trivelige. Kan ikke huske en eneste nervøs hund faktisk, selv om det var et par hunder der som var berørt på skudd. Men jeg hadde også inntrykket av at de er noe skarpere enn andre retrievere. De voktet tingene sine eks noe mer enn jeg var vant til med de hundene jeg omgikk da (for det meste bruksraser).

Men blir det retriever i hus her noen gang, så er jeg ikke i tvil om hvilken rase... :P

Skrevet

Jeg SKAL ha curly som "maskot-hund" en gang. ;)

Mitt inntrykk av curlyen er at den selvsagt er en retriever på veldig mange måter - den er trygg, relativt førerorientert osv. Men de er også hakket mer reserverte enn f.eks. labrador. For all del, de elsker mennesker - mennesker den kjenner og mennesker som er hundevante og kan å oppføre seg rundt hunder, men de har kanskje ikke det behovet for å hilse på alle og enhver som det en del labradorer og goldens kan ha. På mange måter tror jeg curlyen kan egne seg i trening, men man må nok ha en god porsjon tålmodighet da de er litt mer .... tja, vimsete blir kanskje riktig ord å bruke? Jeg har passet en curly noen ganger, og hun er en fantastisk kul hund - sosial, glad, søt og stabil - men hun var langt ifra så lett å forsterke som f.eks. Tinka (men hun går jo gjennom ild og vann for en tørrfôrbit, så det trenger ikke nødvendigvis å si så mye). Jeg vil tro en curly egner seg godt i f.eks. spor- og søksarbeid, men det er kanskje ikke helt det man satser på om man vil ha en LPCH.

Skrevet

Ut i fra de curlyene jeg har møtt i retrieverklubben, så er det en roligere retrieverrase enn de andre.

De skiller seg litt ut ift det å være mer selvstendig og sta "jada jeg kommer snart, skal baaare..."

Arbeidskapisete har ikke jeg sett så mye til, de jeg kjenner er familie-/turhunder, et par trener blodspor med varierende resultat.

Noen av de jeg har møtt har hatt et ganske sterkt vaktinnstinkt og vært hakket for skarp, etter min smak ihvertfall.

Skrevet

Jeg har en curly og følte derfor jeg MÅTTE svare på denne linken!

Personlig ville jeg, uten den minste betenksomhet, kunne anbefale en curly både som familiehund, men også trenings/konkurranse hund. (Må selvfølgelig velge kennel og linjer etter bruksområdet som man nå må mad flere av retrieverrasene.

Forskjellen på curlyen kontra de andre retrieverrasene er mange, og kommer helt ann på hvilken retrieverrase en sammenlikner med!

Noen av missforståelsene ang rasen: at de er harde i munnen, noe skarpere og mer vaktsomme i gemytt samt vanskelige å trene kan jeg slå døde med en gang!

Som med alle andre raser kommer trenbarhet mye i hvilke metoder man benytter, hvilke forsterkere en klarer å finne samt hvor mye erfaring en har med trening av hund. Jeg er enig i at dersom målet er å oppnå tittelen LpCh er det nok andre raser som en lettere kan komme seg i mål med, hunder mer høyere "turtall" som de typiske gjeterhundene. (curlyen er jo tross alt en stor hund og krever derfor litt lengre tid enn feks borderen til å reagere på en dekk under innkalling etc)

Er målet derimot å trene samt starte, lære masse om hund, ha en ukomplisert hund i hverdagen og en alle tiders tur kompis vil jeg anbefale curlyen på det sterkeste.

Dette er en artig hund å trene, den stiller derimot krav til deg som fører (dette er en hund som ikke finner seg i hva som helst - der det er opp til fører å gjøre treningen til dagens høydepunkt!). Min erfaring er at de ikke er så vaktsomme som man ofte hører, men heller "uinterresert" i fremmede man møter på gaten etc.

Besøk i hjemmet blir derimot tatt meget godt imot med viftende hale.

Jeg har startet på jaktprøve 2 ganger og begge gangene fått tilbakemeldinger på meget godt og mykt bitt. Tror mye av den "hard i munnen" problematikken kommer av både innlæring, men også stress/forventning. Syntes ofte å se at det er hunder med høyt stressnivå på trening og prøver som ofte knekker vildtet. Passivitetstrening og trening på selvkontroll er kanskje nøkkelord her??

Jeg trener og starter selv LP og vil så absolutt anbefale curlyen som brukshund, ikke bare som Maskott..... syntes den er for elegant, stolt og høyreist for det!

Skrevet

Moro å høre at det faktisk er bare et "dårlig rykte" at den er hard i munnen. For jeg synes curlyer er kjempefine, og jeg driver kun med jakt så det måtte jo vært en hund med godt utgangspunkt for jaktprøver osv. Finnes det noen curlyer som er NJCH i Norge? Er det jaktlinjer på disse i Norge eller må man over grensa?

Legg inn bilde av din da :-D

Skrevet

Det er pr. idag ingen oppdrettere i Norge som avler RENE jaktlige egenskaper, da må du såvidt jeg vet over grensa. (??)

Dette er kanskje ikke så rart da retrieverjakt miljøet i Norge ikke er så altfor stort i utgangspunktet, og da det er svært få som starter med Curly. Som du vet er jakt labbene og flattene overrepresentert i forhold til de andre retrieverene. Dette er derimot trist da Curlyen både innehar brains AND beauty!

I Sverige er det flere jakt championer av rasen Curly, noe som beviser dette!

Vil du se bilder kan du gå inn på min blogg

Prøver å få lagt ut noen videoer der nå, men youtube er tydeligvis ikke i humør idag :)

Skrevet

Jeg synes curly coated retrieveren er den desidert vakreste av retrieverne jeg da :)

curlycoatedretriever_lewandowski1.jpg

Den der er bare slående vakker for en nydelig pels =D Synd at det ikke er en så veldig utbredt rase..

Skrevet

Curlyen er helt nydelig, og det er chessien også! *sukk* :blink:

De er veldig spesielle. Holder likevel en knapp på tolleren jeg da..

Kjempefint bilde, Charlotte..

(og jeg endte opp med terrier ..?)

Skrevet
Det er alltid en eller to chesapeak'er på jaktprøver, og de virker ganske førerorienterte og kontaktsøkende. De er jo digre da! Aner ikke noe om gemyttet..

Traff disse to på Haslemoen i fjor på dobbel jaktprøve:

ches.jpg

På kursene jeg har gått og treningene jeg går på er det en chesapeak. Tror den er 6 mnd, men den har en helt super kontakt når den går "fot" feks. Virker veldig førerorientert og bra oppdratt. Har møtt den på tur ett par ganger også. Da virker den vertfall kjempeivrig. :blink: Ikke så rart siden det bare er valp enda da men. Virker som en super hund. :blink:

Curlyen har jeg sett lite til egentlig. Kun utstilling. Men som de andre retriverene - flotte hunder!

Skrevet

Tenkte jeg skulle legge ut et bilde av min også.. for jeg er jo selvfølgelig HELT enig med Izzibelle:

curly coated retrieveren er den desidert vakreste av retrieverne

Prøvde å laste opp bilde som vedlegg, men det fungerer kanskje ikke?? MÅ jeg ha en URL-adresse??

Går det ikke ann å laste opp bilder fra egen maskin?

Mvh

  • 4 weeks later...
Skrevet
Det er pr. idag ingen oppdrettere i Norge som avler RENE jaktlige egenskaper, da må du såvidt jeg vet over grensa. (??)

Dette er kanskje ikke så rart da retrieverjakt miljøet i Norge ikke er så altfor stort i utgangspunktet, og da det er svært få som starter med Curly. Som du vet er jakt labbene og flattene overrepresentert i forhold til de andre retrieverene. Dette er derimot trist da Curlyen både innehar brains AND beauty!

I Sverige er det flere jakt championer av rasen Curly, noe som beviser dette!

Vil du se bilder kan du gå inn på min blogg

Prøver å få lagt ut noen videoer der nå, men youtube er tydeligvis ikke i humør idag :)

kjempefin hund du har :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...