Gå til innhold
Hundesonen.no

Curly Coated Retriever


charlotte

Recommended Posts

Er det noen her som har curly coated retriever? Lurer på hvorfor ikke denne rasen er like populær som de andre retrieverrasene.. Det sies at de begynte å få litt for hard munn (ved apportering på jakt) og at de derfor ble litt upopulære en stund for mange år siden, men dette kan vel ikke henge igjen? Jeg synes de er så fine :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen her som har curly coated retriever? Lurer på hvorfor ikke denne rasen er like populær som de andre retrieverrasene.. Det sies at de begynte å få litt for hard munn (ved apportering på jakt) og at de derfor ble litt upopulære en stund for mange år siden, men dette kan vel ikke henge igjen? Jeg synes de er så fine :P

Jeg liker også denne rasen godt, men vet ikke hvorfor det ikke er så mange av dem?

På klinikken her om dagen hadde vi inne en Chesapeake Bay Retriever, den var fin, men vet du noe om den rasen? Har hørt at den har litt skarpere gemytt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil tro at størrelse, aktivitetsbehov og rykte for å være "vanskeligere" (mer vakt og mer egenrådig) enn de andre retrieverne teller negativt. Der curlyen skiller seg fra de andre er nok for det store flertall av retrieverkjøpere ikke positive egenskaper. Det hjelper vel heller ikke på at det ikke er mange oppdrettere og dermed vanskelig å få valp. At den er så sjelden gjør jo også at man er litt usikker. Kjøper du en labrador vet du jo lettere hva du får :P

Kanskje er det også endel som meg, som finner golden, toller, labradoren og flaten penere. Chesapeake og curly er i mine øyne ikke i nærheten av de andre utseendemessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker også denne rasen godt, men vet ikke hvorfor det ikke er så mange av dem?

På klinikken her om dagen hadde vi inne en Chesapeake Bay Retriever, den var fin, men vet du noe om den rasen? Har hørt at den har litt skarpere gemytt?

Det er alltid en eller to chesapeak'er på jaktprøver, og de virker ganske førerorienterte og kontaktsøkende. De er jo digre da! Aner ikke noe om gemyttet..

Traff disse to på Haslemoen i fjor på dobbel jaktprøve:

ches.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg titta på Chessien for en del år tilbake siden. Var bl.a. på en spesialutstilling i Sverige, og fikk sett mye hunder. Trur det er så lenge siden som 1995 eller 1996 faktisk, så rasen kan jo ha forandra seg veldig siden det.

Intrykket jeg satt igjen med møtet etter 50+ chessier i de årene, var at de jamt over hadde et veldig godt gemytt. Tilgjengelige og trivelige. Kan ikke huske en eneste nervøs hund faktisk, selv om det var et par hunder der som var berørt på skudd. Men jeg hadde også inntrykket av at de er noe skarpere enn andre retrievere. De voktet tingene sine eks noe mer enn jeg var vant til med de hundene jeg omgikk da (for det meste bruksraser).

Men blir det retriever i hus her noen gang, så er jeg ikke i tvil om hvilken rase... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg SKAL ha curly som "maskot-hund" en gang. ;)

Mitt inntrykk av curlyen er at den selvsagt er en retriever på veldig mange måter - den er trygg, relativt førerorientert osv. Men de er også hakket mer reserverte enn f.eks. labrador. For all del, de elsker mennesker - mennesker den kjenner og mennesker som er hundevante og kan å oppføre seg rundt hunder, men de har kanskje ikke det behovet for å hilse på alle og enhver som det en del labradorer og goldens kan ha. På mange måter tror jeg curlyen kan egne seg i trening, men man må nok ha en god porsjon tålmodighet da de er litt mer .... tja, vimsete blir kanskje riktig ord å bruke? Jeg har passet en curly noen ganger, og hun er en fantastisk kul hund - sosial, glad, søt og stabil - men hun var langt ifra så lett å forsterke som f.eks. Tinka (men hun går jo gjennom ild og vann for en tørrfôrbit, så det trenger ikke nødvendigvis å si så mye). Jeg vil tro en curly egner seg godt i f.eks. spor- og søksarbeid, men det er kanskje ikke helt det man satser på om man vil ha en LPCH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra de curlyene jeg har møtt i retrieverklubben, så er det en roligere retrieverrase enn de andre.

De skiller seg litt ut ift det å være mer selvstendig og sta "jada jeg kommer snart, skal baaare..."

Arbeidskapisete har ikke jeg sett så mye til, de jeg kjenner er familie-/turhunder, et par trener blodspor med varierende resultat.

Noen av de jeg har møtt har hatt et ganske sterkt vaktinnstinkt og vært hakket for skarp, etter min smak ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en curly og følte derfor jeg MÅTTE svare på denne linken!

Personlig ville jeg, uten den minste betenksomhet, kunne anbefale en curly både som familiehund, men også trenings/konkurranse hund. (Må selvfølgelig velge kennel og linjer etter bruksområdet som man nå må mad flere av retrieverrasene.

Forskjellen på curlyen kontra de andre retrieverrasene er mange, og kommer helt ann på hvilken retrieverrase en sammenlikner med!

Noen av missforståelsene ang rasen: at de er harde i munnen, noe skarpere og mer vaktsomme i gemytt samt vanskelige å trene kan jeg slå døde med en gang!

Som med alle andre raser kommer trenbarhet mye i hvilke metoder man benytter, hvilke forsterkere en klarer å finne samt hvor mye erfaring en har med trening av hund. Jeg er enig i at dersom målet er å oppnå tittelen LpCh er det nok andre raser som en lettere kan komme seg i mål med, hunder mer høyere "turtall" som de typiske gjeterhundene. (curlyen er jo tross alt en stor hund og krever derfor litt lengre tid enn feks borderen til å reagere på en dekk under innkalling etc)

Er målet derimot å trene samt starte, lære masse om hund, ha en ukomplisert hund i hverdagen og en alle tiders tur kompis vil jeg anbefale curlyen på det sterkeste.

Dette er en artig hund å trene, den stiller derimot krav til deg som fører (dette er en hund som ikke finner seg i hva som helst - der det er opp til fører å gjøre treningen til dagens høydepunkt!). Min erfaring er at de ikke er så vaktsomme som man ofte hører, men heller "uinterresert" i fremmede man møter på gaten etc.

Besøk i hjemmet blir derimot tatt meget godt imot med viftende hale.

Jeg har startet på jaktprøve 2 ganger og begge gangene fått tilbakemeldinger på meget godt og mykt bitt. Tror mye av den "hard i munnen" problematikken kommer av både innlæring, men også stress/forventning. Syntes ofte å se at det er hunder med høyt stressnivå på trening og prøver som ofte knekker vildtet. Passivitetstrening og trening på selvkontroll er kanskje nøkkelord her??

Jeg trener og starter selv LP og vil så absolutt anbefale curlyen som brukshund, ikke bare som Maskott..... syntes den er for elegant, stolt og høyreist for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moro å høre at det faktisk er bare et "dårlig rykte" at den er hard i munnen. For jeg synes curlyer er kjempefine, og jeg driver kun med jakt så det måtte jo vært en hund med godt utgangspunkt for jaktprøver osv. Finnes det noen curlyer som er NJCH i Norge? Er det jaktlinjer på disse i Norge eller må man over grensa?

Legg inn bilde av din da :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er pr. idag ingen oppdrettere i Norge som avler RENE jaktlige egenskaper, da må du såvidt jeg vet over grensa. (??)

Dette er kanskje ikke så rart da retrieverjakt miljøet i Norge ikke er så altfor stort i utgangspunktet, og da det er svært få som starter med Curly. Som du vet er jakt labbene og flattene overrepresentert i forhold til de andre retrieverene. Dette er derimot trist da Curlyen både innehar brains AND beauty!

I Sverige er det flere jakt championer av rasen Curly, noe som beviser dette!

Vil du se bilder kan du gå inn på min blogg

Prøver å få lagt ut noen videoer der nå, men youtube er tydeligvis ikke i humør idag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid en eller to chesapeak'er på jaktprøver, og de virker ganske førerorienterte og kontaktsøkende. De er jo digre da! Aner ikke noe om gemyttet..

Traff disse to på Haslemoen i fjor på dobbel jaktprøve:

ches.jpg

På kursene jeg har gått og treningene jeg går på er det en chesapeak. Tror den er 6 mnd, men den har en helt super kontakt når den går "fot" feks. Virker veldig førerorientert og bra oppdratt. Har møtt den på tur ett par ganger også. Da virker den vertfall kjempeivrig. :blink: Ikke så rart siden det bare er valp enda da men. Virker som en super hund. :blink:

Curlyen har jeg sett lite til egentlig. Kun utstilling. Men som de andre retriverene - flotte hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg skulle legge ut et bilde av min også.. for jeg er jo selvfølgelig HELT enig med Izzibelle:

curly coated retrieveren er den desidert vakreste av retrieverne

Prøvde å laste opp bilde som vedlegg, men det fungerer kanskje ikke?? MÅ jeg ha en URL-adresse??

Går det ikke ann å laste opp bilder fra egen maskin?

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Det er pr. idag ingen oppdrettere i Norge som avler RENE jaktlige egenskaper, da må du såvidt jeg vet over grensa. (??)

Dette er kanskje ikke så rart da retrieverjakt miljøet i Norge ikke er så altfor stort i utgangspunktet, og da det er svært få som starter med Curly. Som du vet er jakt labbene og flattene overrepresentert i forhold til de andre retrieverene. Dette er derimot trist da Curlyen både innehar brains AND beauty!

I Sverige er det flere jakt championer av rasen Curly, noe som beviser dette!

Vil du se bilder kan du gå inn på min blogg

Prøver å få lagt ut noen videoer der nå, men youtube er tydeligvis ikke i humør idag :)

kjempefin hund du har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...