Gå til innhold
Hundesonen.no

Cairn terrier


elins_70
 Share

Recommended Posts

  • 1 year later...

Hei! Jeg har to Cairn Terriere! Og kan skrive under på det noen andre skrev her at de er noen rakkere og tåler en trøkk - psykisk og fysisk.

Jeg trener hannhunden min i bruks og starter nå med den lange og vanskelige veien til å bli redningshund i NRH. Det mangler ikke på skepsis - '- hmm kan den hårete tassen der redde folk liksom?' Vi satser på barmark ettersøk da og ikke lavine. En Cairn på 28 cm og litt hårete ben må nok gi tapt for store snømasser. Men jeg tror ikke det er så mye annet som stopper dem :icon_redface: Jeg har heller ikke sett dem vike for skumle ting (mine er i spøkelsesaldern) - der gåes det på med full trøkk.

Til dags dato har jeg heller aldri sett dem slitne på tur. Og vi har gått mange lange marsjer! Om vi menneskene har pause, så er det sjeldent Terrier'n nedlater seg til å hvile. Kanskje en liten sitt, men aldri noe slækking på tur nei. Hjemme er de slakt selvsagt :icon_redface: Jeg ser at i raseinfo og slikt står det ofte aktivitetsbehov: lite. Jeg blir like sjokkert hver gang. For det er veldig feil. Det er kanskje derfor man ser endel utilpasse overvektige representater for rasen som tilbringer livet i bånd og foran peisen gumlende på kakestykker? Vet ikke jeg altså, er bare en teori jeg har. De jeg har sett som har det sånn bjeffer da hysterisk, jager alt og hannhundene er dritsinna.

Så husk på det - Cairn Terrier er en Working Dog! Det står i rasebeskrivelsen det!

Les gjerne mer om mine hunder her:

http://krikoshka.wordpress.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

En robust og aktiv hund som elsker mennesker og kos er akkurat det jeg vil ha. At den har lang gjennomsnitlig levealder og regnes som en ganske frisk rase er et stort pluss. Dette er en rase som har klatret til toppen av listen over raser jeg kunne tenkt meg når jeg skal kjøpe hund nummer to. Den virker ikke helt ulik i lynne som min dachs (kanskje fordi strihåret dachs er krysset med en eller flere terriere?), og jeg håper at det betyr at det er hunder som kan trives godt sammen. Også er de kanskje noe mindre sta enn en dachs? Cairn virker som en herlig hund med mye personlighet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe mindre sta enn dachs kan fremdeles bety sta ;)

Enkelte skriver at Cairn er lettlært, da tviler jeg sterkt på at de er stabeist i dachs-forstand. Men det finnes nok individer som er staere enn andre hehe...

Jeg må innrømme at jeg liker stabeist. Egenvilje sjarmerer meg. Også hjelper det at jeg er tålmodig, og ikke krever at hunden min skal gå pent ved siden av meg på tur eller gå løs overalt. Så litt stahet i en Cairn gjør meg ingenting. Hvis ikke en eventuell valp vi får er sta kan sikkert dachsen min lære ham det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Det ble Cairn på oss, og etter fire måneder med det lille sjarmtrollet kan jeg si at jeg er strålende fornøyd med både rasevalg, valg av oppdretter og spesielt med den lille gutten vår. Jeg kjenner igjen veldig mye av det dere har beskrevet. Valpen min er særdeles utadvendt, elsker alt og alle. Han er nesten alltid glad og fornøyd. Han er allerede blitt flink til å gå på tur og blir glad for det han får, men siden han fremdeles er en valp er det selvsagt grenser for hva han orker foreløpig. Han er en tøff liten kar som liker å være med på det meste, han er kosete men er også selvstendig. Han må ikke følge etter oss hvor enn vi går. Også er han et matvrak, noe som gjør det genialt enkelt å trene med ham, for han gjør hva som helst for en godbit. Men det betyr selvfølgelig også at vi må passe på at han ikke får for mye mat.

Det er mye lyd i ham, i motsetning til de andre valpene i kullet, men det har han nok fra "storebror". Vi gjør nå forsøk på å dempe bjeffingen. Han er utrolig spretten, elsker å hoppe, enten det er rett opp og ned i luften, hoppe opp på mennesker eller hoppe opp etter dørhåndtak :sweat: Også liker han å bruke dachsen vår som hinder, han hopper ofte over han. Cairn er en herlig rase, jeg skjønner godt at det er mange som skaffer seg flere enn en. Guttene våre kommer heldigvis godt overens de også til tross for at de ikke er samme rase, men valpeherjing synes ikke dachsen noe om. Det blir spennende å se hvordan forholdet mellom hundene vil endre seg etterhvert som de blir eldre.

Lille Max:

minimax1.jpg

minimax.jpg

En litt større Max:

Max.jpg

Maxflode.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Er cairn terrier allergivennlig? Noen erfaringer på det? Har lest både at de er det og ikke er det.

Nei.. De regnes vel ikke som allergivennlig.. Men allergi er individuelt og noen reagerer på allergivennlige raser, mens noen tolererer raser som ikke er allergivennlige.. Feks min far tåler havanaisen vår, mens maltesern til søstra mi reagerer han på. Han tåler heller ikke cairn terrier.. Så jeg vil råde deg/den allergiske å besøke flere individer, og kjenne på om man reagerer :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
    • Har gjensidige og de er hvertfall aldri noe tull med!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...