Gå til innhold
Hundesonen.no

Cairn terrier


elins_70
 Share

Recommended Posts

  • 1 year later...

Hei! Jeg har to Cairn Terriere! Og kan skrive under på det noen andre skrev her at de er noen rakkere og tåler en trøkk - psykisk og fysisk.

Jeg trener hannhunden min i bruks og starter nå med den lange og vanskelige veien til å bli redningshund i NRH. Det mangler ikke på skepsis - '- hmm kan den hårete tassen der redde folk liksom?' Vi satser på barmark ettersøk da og ikke lavine. En Cairn på 28 cm og litt hårete ben må nok gi tapt for store snømasser. Men jeg tror ikke det er så mye annet som stopper dem :icon_redface: Jeg har heller ikke sett dem vike for skumle ting (mine er i spøkelsesaldern) - der gåes det på med full trøkk.

Til dags dato har jeg heller aldri sett dem slitne på tur. Og vi har gått mange lange marsjer! Om vi menneskene har pause, så er det sjeldent Terrier'n nedlater seg til å hvile. Kanskje en liten sitt, men aldri noe slækking på tur nei. Hjemme er de slakt selvsagt :icon_redface: Jeg ser at i raseinfo og slikt står det ofte aktivitetsbehov: lite. Jeg blir like sjokkert hver gang. For det er veldig feil. Det er kanskje derfor man ser endel utilpasse overvektige representater for rasen som tilbringer livet i bånd og foran peisen gumlende på kakestykker? Vet ikke jeg altså, er bare en teori jeg har. De jeg har sett som har det sånn bjeffer da hysterisk, jager alt og hannhundene er dritsinna.

Så husk på det - Cairn Terrier er en Working Dog! Det står i rasebeskrivelsen det!

Les gjerne mer om mine hunder her:

http://krikoshka.wordpress.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

En robust og aktiv hund som elsker mennesker og kos er akkurat det jeg vil ha. At den har lang gjennomsnitlig levealder og regnes som en ganske frisk rase er et stort pluss. Dette er en rase som har klatret til toppen av listen over raser jeg kunne tenkt meg når jeg skal kjøpe hund nummer to. Den virker ikke helt ulik i lynne som min dachs (kanskje fordi strihåret dachs er krysset med en eller flere terriere?), og jeg håper at det betyr at det er hunder som kan trives godt sammen. Også er de kanskje noe mindre sta enn en dachs? Cairn virker som en herlig hund med mye personlighet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe mindre sta enn dachs kan fremdeles bety sta ;)

Enkelte skriver at Cairn er lettlært, da tviler jeg sterkt på at de er stabeist i dachs-forstand. Men det finnes nok individer som er staere enn andre hehe...

Jeg må innrømme at jeg liker stabeist. Egenvilje sjarmerer meg. Også hjelper det at jeg er tålmodig, og ikke krever at hunden min skal gå pent ved siden av meg på tur eller gå løs overalt. Så litt stahet i en Cairn gjør meg ingenting. Hvis ikke en eventuell valp vi får er sta kan sikkert dachsen min lære ham det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Det ble Cairn på oss, og etter fire måneder med det lille sjarmtrollet kan jeg si at jeg er strålende fornøyd med både rasevalg, valg av oppdretter og spesielt med den lille gutten vår. Jeg kjenner igjen veldig mye av det dere har beskrevet. Valpen min er særdeles utadvendt, elsker alt og alle. Han er nesten alltid glad og fornøyd. Han er allerede blitt flink til å gå på tur og blir glad for det han får, men siden han fremdeles er en valp er det selvsagt grenser for hva han orker foreløpig. Han er en tøff liten kar som liker å være med på det meste, han er kosete men er også selvstendig. Han må ikke følge etter oss hvor enn vi går. Også er han et matvrak, noe som gjør det genialt enkelt å trene med ham, for han gjør hva som helst for en godbit. Men det betyr selvfølgelig også at vi må passe på at han ikke får for mye mat.

Det er mye lyd i ham, i motsetning til de andre valpene i kullet, men det har han nok fra "storebror". Vi gjør nå forsøk på å dempe bjeffingen. Han er utrolig spretten, elsker å hoppe, enten det er rett opp og ned i luften, hoppe opp på mennesker eller hoppe opp etter dørhåndtak :sweat: Også liker han å bruke dachsen vår som hinder, han hopper ofte over han. Cairn er en herlig rase, jeg skjønner godt at det er mange som skaffer seg flere enn en. Guttene våre kommer heldigvis godt overens de også til tross for at de ikke er samme rase, men valpeherjing synes ikke dachsen noe om. Det blir spennende å se hvordan forholdet mellom hundene vil endre seg etterhvert som de blir eldre.

Lille Max:

minimax1.jpg

minimax.jpg

En litt større Max:

Max.jpg

Maxflode.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Er cairn terrier allergivennlig? Noen erfaringer på det? Har lest både at de er det og ikke er det.

Nei.. De regnes vel ikke som allergivennlig.. Men allergi er individuelt og noen reagerer på allergivennlige raser, mens noen tolererer raser som ikke er allergivennlige.. Feks min far tåler havanaisen vår, mens maltesern til søstra mi reagerer han på. Han tåler heller ikke cairn terrier.. Så jeg vil råde deg/den allergiske å besøke flere individer, og kjenne på om man reagerer :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...