Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor holde gigantraser?


vipsen

Recommended Posts

Folk er forskjellige. Noen trenger ikke bøye seg for å klappe lave hunder, andre trenger ikke bry seg om hunden spiser for noen ekstra lapper i året :P De "ulempene" du nevner er ikke særlig vesentlige for mange og noe er overdrivelser, som f.eks rimiposen.

Apropo stor bil. Kjente ei jente som hadde Leonberger og Nissan Micra! Det var ett fabelaktig syn. Spesielt siden jenta neppe var mer enn 1.60 :P

Måtte være litt av ett syn ja :P

Spiser egentlig en stor hund for så mye mer enn en liten en, det lages jo så mange små delikattesser til disse småtassene og disse er jo rimlige kostbar?? Vet ikke helt om jeg er på feil spor nå, men tenker jo på de minste hundene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar
Nå ble jo hele tråden snud helt her.

Jeg har ikke noe imot store hunder, men jeg liker det små best.

Høres ut som det er mange som har noe imot de små hundene her også da?

Hvorfor det?

Er det fordi chihuahuaène bjeffer at dere ikke liker små hunderaser?

Det finnes nemlig veldig mange fine små hunderaser som ikke bjeffer stort i det hele tatt.

Og det er jo minst like mye kos og kjærlighet å gi til en liten hund som til en stor hund.

Eeh, tittelen er Hvorfor holde gigantraser? - er det ikke da naturlig å ramse opp fordeler med å ha store hunder?

Jeg har ingenting i mot miniatyrhunder, men det har mye med hva man er vant til! Jeg liker å gi et vennskapelig klask i siden på hunden, noe som med en miniatyrhund sikkert ville ført til ribbensbrudd. Jeg omgås svært sjelden små hunder, og har dermed ikke fått skikkelig inntrykk av dem - men jeg kan ikke helt forestille meg med en liten hund, da jeg liker... hmm, ja - størrelse rett og slett! Kan innrømme at det er enkelte miniatyrhunder jeg ikke er spesielt glad i, og det skyldes i hovedsak mye gneldring og at dem er skeptiske til fremmede (en ting er reservert, en annen er skeptisk), sistnevnte er jo ikke rasebetinget (har med sosialisering å gjøre), men har støtt på en del skeptiske, gneldrete miniatyrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe galt med alle raser, avhengig av hvem man spør. Småttiser er for små, gneldrete, hissige, forlite "hund" osv osv. Terriere er for sta, for bjeffete and so on. Gjetere for gjetete, for hypre for ditt, for datt. Mastiffer er for store, skumle, drapsmaskiner, pudler har krøller, bartehunder har bart, for store hunder driter for mye. Yes.

Syns det er merkelig at ikke hundefolk er mer tollerante enn de er, jeg. Men det er vel fordi at mange hundefolk som samles/prater kun har hund som felles interesse. Da jeg hadde schnauzer var det galt, de er for nervøse, reserverte, de har bart, for stri pels and so on. Cavalieren var for lita og gneldrete, enda min aldri bjeffa, for kort i snuta, for lang i kroppen, for lange ører, collien var for lang i snuta, for mye pels, for stor, for nervøs (hah!), for lekete, for mye lassie... Knøttis er stort sett bare forlita, er liksom ikke hund det. :P Enda ikke snublet over en rase alle godkjenner.

Finnes det, tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe galt med alle raser, avhengig av hvem man spør. Småttiser er for små, gneldrete, hissige, forlite "hund" osv osv. Terriere er for sta, for bjeffete and so on. Gjetere for gjetete, for hypre for ditt, for datt. Mastiffer er for store, skumle, drapsmaskiner, pudler har krøller, bartehunder har bart, for store hunder driter for mye. Yes.

Syns det er merkelig at ikke hundefolk er mer tollerante enn de er, jeg. Men det er vel fordi at mange hundefolk som samles/prater kun har hund som felles interesse. Da jeg hadde schnauzer var det galt, de er for nervøse, reserverte, de har bart, for stri pels and so on. Cavalieren var for lita og gneldrete, enda min aldri bjeffa, for kort i snuta, for lang i kroppen, for lange ører, collien var for lang i snuta, for mye pels, for stor, for nervøs (hah!), for lekete, for mye lassie... Knøttis er stort sett bare forlita, er liksom ikke hund det. :P Enda ikke snublet over en rase alle godkjenner.

Finnes det, tro?

Godt spørsmål! Jeg tror ikke (håper i allefall ikke) at hundefolk virkelig misliker en rase, det er vel heller det at vedkommende har funnet "sin" rase og elsker den over alt på jord, og da er det lett å komme med et eller annet negativt med andre raser. Men ingen rase passer for alle (heldigvis), og er det egenskaper ved en hund du misliker, ja, da finner du gjerne rasen generelt lite tiltrekkende. At vi hundefolk er lite tollerante? Skal man, bare fordi man er glad i hunder, like alle hunder/raser? Man respekterer de som liker en rase, selv om man selv ikke finner den tiltrekkende :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunne til at jeg fikk meg stor rase var at jeg ikke fant noen av di egenskapene jeg ønsket hos en liten hund

min snuppe på 57kg tar faktisk mindre plass i huset en 3kg enn så teit det høres ut:)

Einstein bruger også mindre bevægelsesplads end Charlie, har ikke mødt nogen små eller mellemstørrelse hunde med de egenskaber/udstråling overfor andre hunde som Einstein Har.

Ikke fordi jeg skal fremhæve ham eller noget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det går på hat, men at man forsvarer det man selv liker.

Kanskje, men dette ligger jo ofte bak rasisme også. Nå skal jeg ikke si at alle som hater hunderaser er menneskehatere, mange er nok bare redde eller har missforstått dem. Men, tror nok at endel finner andre utløp når de ikke kan gi uttrykk for sin mening andre plasser fordi konsekvensene blir for store for dem. Alle "ting" må ut et sted.

Ser uansett med skråblikk på personer som gir uttrykk for hat av hunderaser eller typer, virker som de ofte er meget uinformerte om hva de ikke liker, mennesker frykter ofte det som er fremmed.

- - -

Må si meg enig med endel andre her i tråden at det å finne de kvalitetene man leter etter er ikke alltid like lett om man går på andre "Vektklasser", men det er ganke naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veel jeg er vel litt enig med vipsen jeg da, selv om Andre kommer med flotte argumenter.

Og jo jeg synes det er noen pene gigant hunder, synes personlig at en velholdt berner sennen er utolig vakker :P

Berner blir det nok aldri for min del, kunne vel hatt 4-5 pyrrer på en slik :rolleyes:

Som nevnt tidligere i innlegget, det hele handler om smak, stort eller smått, kort el lang pels osv...

Og ikke minst bruksmessig, skal man ha en turkompis som ikke krever mengder av aktiv og mentalt stimili jevnlig så er det vel kanskje like greit av man ikke risikerer å sette seg på dyret :P

For noen er hund en diger kosebamse som driter mye, sikler og spiser masse, men det blir jo isåfall deres problem... Ikke sant? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff det er lørdags kveld og her sitter jeg og skal prøve og klatre over den svære bikkja mi som enda er en liten valp på kun 15 kilo :P . Ble tråden forresten snudd, nei jeg kan ikke se det, må jo se på trådstarter her. Har jo nevnt alle fordelene med små hunder så da må vi jo svare for de store :P

Arrester meg om jeg misforstod, er fremdeles lørdag kveld :P og nå staret dansebandsonen på nrk1 :P

Tja, nå er jo Sofus ikke noen gigantrase, men heller ingen småhund. Men **** som jeg snubler i den idioten der! Dvs jeg snubler ikke, men kræsjer heter det vel..

Og vedr. småhunder, hva mener du med det? Vipsen startet jo diskusjonen med en mellomstor hund, ingen liten hund altså. Jeg skjønner godt hva hun mener, det er et enkelt rasjonelt spørsmål som faktisk Andre har svart godt på (selv om ja, mange av disse tingene finner man i andre størrelser også- det er jo tross alt ikke størrelsen som betyr noe :P *ler*)

Kanskje, men dette ligger jo ofte bak rasisme også. Nå skal jeg ikke si at alle som hater hunderaser er menneskehatere, mange er nok bare redde eller har missforstått dem. Men, tror nok at endel finner andre utløp når de ikke kan gi uttrykk for sin mening andre plasser fordi konsekvensene blir for store for dem. Alle "ting" må ut et sted.

Ser uansett med skråblikk på personer som gir uttrykk for hat av hunderaser eller typer, virker som de ofte er meget uinformerte om hva de ikke liker, mennesker frykter ofte det som er fremmed.

- - -

Må si meg enig med endel andre her i tråden at det å finne de kvalitetene man leter etter er ikke alltid like lett om man går på andre "Vektklasser", men det er ganke naturlig.

Men det er da virkelig ingen som har sagt at de hater andre raser i denne tråden? Nå må du ikke ta helt på vei.

Uansett, jeg har altså en mellomstor hund og trives virkelig med det. Da jeg gikk til anskaffelse av ham så var større hunder utelukket pga størrelse (praktisk) og mindre hunder utelukket fordi ja, jeg oppfatter dem litt pinglete. Men ting endrer seg med tiden. Og som neste hund titter jeg faktisk "ned" i størrelse. Nå, fordi dette vil være praktisk pga bosituasjon MEN også fordi de rasene jeg titter på passer godt innenfor det jeg interesserer meg for- agility :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen er hund en diger kosebamse som driter mye, sikler og spiser masse, men det blir jo isåfall deres problem... Ikke sant? ;)

Dette er ikke spesielt ment mot deg, men til alle de som også skriver det samme som deg i tråden her.

Hvor kommer den selvfølgen fra, at alle store hunder sikler og spiser masse? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kommer den selvfølgen fra, at alle store hunder sikler og spiser masse?

Det lurer jeg på også ;)

Min hund sikler ikke, jeg har problemer med å få i henne mat til tider og det hun driter går

i 1 hundepose og det må man vel bruke alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, Mona får under en kilo om dagen. Mange som hever øyenbrynene av det. Det er jo ikke en ekstremt aktiv rase, så hun får jo mat deretter. Ingen sikling her heller. Hun svetter jo selvfølgelig om sommeren, men det gjør vel de fleste hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere argumenter for?

Her er noen jeg selv opplever, men som ikke nødvendigvis alle med større hunder gjør:

En kropp så stor at den kan varme hele deg på en kald vinterdag, og ikke bare en liten flekk på fanget.

En solid og varm hodepute i sofaen.

En brystkasse så bred at den er godt brukende til støtte for tastatur, tegnebrett, bøker osv. når bikkja ligger på rygg.

En tanngard så sterk at de største lårbein og pinner kan bli til molekyler, men likevel så mild at den kan leie et toårig barn etter hånden.

En kropp så tung at den skremmer vettet av naboen om den ramler ifra sofaen.

En indre (og ytre) ro som virker på andre hunder, og som skaper flere trygge og hyggelige møter med andre hunder.

En størrelse og et utseende som gjør at kun et rykte om en sådan hund er nok til å holde folk med skumle hensikter borte.

Et vokterinstinkt som sier at det skal passe på alle de små og svake.

Et ikkeeksisterende jaktinstinkt som lar nabokatta komme på besøk, og sove på sofaen.

En kosegris som rekker opp for å gi deg en klem, dersom du spør om det.

Jeg kunne nok ramset opp enda mer, men avslutningsvis...

Den utrolige trygghet med å ha en gigant som vokter soverommet om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere argumenter for?

Her er noen jeg selv opplever, men som ikke nødvendigvis alle med større hunder gjør:

En kropp så stor at den kan varme hele deg på en kald vinterdag, og ikke bare en liten flekk på fanget.

En solid og varm hodepute i sofaen.

En brystkasse så bred at den er godt brukende til støtte for tastatur, tegnebrett, bøker osv. når bikkja ligger på rygg.

En tanngard så sterk at de største lårbein og pinner kan bli til molekyler, men likevel så mild at den kan leie et toårig barn etter hånden.

En kropp så tung at den skremmer vettet av naboen om den ramler ifra sofaen.

En indre (og ytre) ro som virker på andre hunder, og som skaper flere trygge og hyggelige møter med andre hunder.

En størrelse og et utseende som gjør at kun et rykte om en sådan hund er nok til å holde folk med skumle hensikter borte.

Et vokterinstinkt som sier at det skal passe på alle de små og svake.

Et ikkeeksisterende jaktinstinkt som lar nabokatta komme på besøk, og sove på sofaen.

En kosegris som rekker opp for å gi deg en klem, dersom du spør om det.

Jeg kunne nok ramset opp enda mer, men avslutningsvis...

Den utrolige trygghet med å ha en gigant som vokter soverommet om natten.

Nååh - jeg vil ha stooor hund! ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere argumenter for?

Her er noen jeg selv opplever, men som ikke nødvendigvis alle med større hunder gjør:

En kropp så stor at den kan varme hele deg på en kald vinterdag, og ikke bare en liten flekk på fanget.

En solid og varm hodepute i sofaen.

En brystkasse så bred at den er godt brukende til støtte for tastatur, tegnebrett, bøker osv. når bikkja ligger på rygg.

En tanngard så sterk at de største lårbein og pinner kan bli til molekyler, men likevel så mild at den kan leie et toårig barn etter hånden.

En kropp så tung at den skremmer vettet av naboen om den ramler ifra sofaen.

En indre (og ytre) ro som virker på andre hunder, og som skaper flere trygge og hyggelige møter med andre hunder.

En størrelse og et utseende som gjør at kun et rykte om en sådan hund er nok til å holde folk med skumle hensikter borte.

Et vokterinstinkt som sier at det skal passe på alle de små og svake.

Et ikkeeksisterende jaktinstinkt som lar nabokatta komme på besøk, og sove på sofaen.

En kosegris som rekker opp for å gi deg en klem, dersom du spør om det.

Jeg kunne nok ramset opp enda mer, men avslutningsvis...

Den utrolige trygghet med å ha en gigant som vokter soverommet om natten.

Du skriver bra, fortjener pokal jo ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også jeg har hørt om noen som har hørt av noen som kjenner noen som har hørt rykter om at store pokaler sikler og driter mye også. Jeg vet ikke selv da, for jeg har aldri møtt store pokaler bortsett fra at jeg har sett de der store pokaler befinner seg, så på grunnlag av dette, dømmer jeg store pokaler nedenom og hjem, for de små er mye bedre. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...