Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor holde gigantraser?


vipsen

Recommended Posts

Folk er forskjellige. Noen trenger ikke bøye seg for å klappe lave hunder, andre trenger ikke bry seg om hunden spiser for noen ekstra lapper i året :P De "ulempene" du nevner er ikke særlig vesentlige for mange og noe er overdrivelser, som f.eks rimiposen.

Apropo stor bil. Kjente ei jente som hadde Leonberger og Nissan Micra! Det var ett fabelaktig syn. Spesielt siden jenta neppe var mer enn 1.60 :P

Måtte være litt av ett syn ja :P

Spiser egentlig en stor hund for så mye mer enn en liten en, det lages jo så mange små delikattesser til disse småtassene og disse er jo rimlige kostbar?? Vet ikke helt om jeg er på feil spor nå, men tenker jo på de minste hundene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar
Nå ble jo hele tråden snud helt her.

Jeg har ikke noe imot store hunder, men jeg liker det små best.

Høres ut som det er mange som har noe imot de små hundene her også da?

Hvorfor det?

Er det fordi chihuahuaène bjeffer at dere ikke liker små hunderaser?

Det finnes nemlig veldig mange fine små hunderaser som ikke bjeffer stort i det hele tatt.

Og det er jo minst like mye kos og kjærlighet å gi til en liten hund som til en stor hund.

Eeh, tittelen er Hvorfor holde gigantraser? - er det ikke da naturlig å ramse opp fordeler med å ha store hunder?

Jeg har ingenting i mot miniatyrhunder, men det har mye med hva man er vant til! Jeg liker å gi et vennskapelig klask i siden på hunden, noe som med en miniatyrhund sikkert ville ført til ribbensbrudd. Jeg omgås svært sjelden små hunder, og har dermed ikke fått skikkelig inntrykk av dem - men jeg kan ikke helt forestille meg med en liten hund, da jeg liker... hmm, ja - størrelse rett og slett! Kan innrømme at det er enkelte miniatyrhunder jeg ikke er spesielt glad i, og det skyldes i hovedsak mye gneldring og at dem er skeptiske til fremmede (en ting er reservert, en annen er skeptisk), sistnevnte er jo ikke rasebetinget (har med sosialisering å gjøre), men har støtt på en del skeptiske, gneldrete miniatyrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe galt med alle raser, avhengig av hvem man spør. Småttiser er for små, gneldrete, hissige, forlite "hund" osv osv. Terriere er for sta, for bjeffete and so on. Gjetere for gjetete, for hypre for ditt, for datt. Mastiffer er for store, skumle, drapsmaskiner, pudler har krøller, bartehunder har bart, for store hunder driter for mye. Yes.

Syns det er merkelig at ikke hundefolk er mer tollerante enn de er, jeg. Men det er vel fordi at mange hundefolk som samles/prater kun har hund som felles interesse. Da jeg hadde schnauzer var det galt, de er for nervøse, reserverte, de har bart, for stri pels and so on. Cavalieren var for lita og gneldrete, enda min aldri bjeffa, for kort i snuta, for lang i kroppen, for lange ører, collien var for lang i snuta, for mye pels, for stor, for nervøs (hah!), for lekete, for mye lassie... Knøttis er stort sett bare forlita, er liksom ikke hund det. :P Enda ikke snublet over en rase alle godkjenner.

Finnes det, tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe galt med alle raser, avhengig av hvem man spør. Småttiser er for små, gneldrete, hissige, forlite "hund" osv osv. Terriere er for sta, for bjeffete and so on. Gjetere for gjetete, for hypre for ditt, for datt. Mastiffer er for store, skumle, drapsmaskiner, pudler har krøller, bartehunder har bart, for store hunder driter for mye. Yes.

Syns det er merkelig at ikke hundefolk er mer tollerante enn de er, jeg. Men det er vel fordi at mange hundefolk som samles/prater kun har hund som felles interesse. Da jeg hadde schnauzer var det galt, de er for nervøse, reserverte, de har bart, for stri pels and so on. Cavalieren var for lita og gneldrete, enda min aldri bjeffa, for kort i snuta, for lang i kroppen, for lange ører, collien var for lang i snuta, for mye pels, for stor, for nervøs (hah!), for lekete, for mye lassie... Knøttis er stort sett bare forlita, er liksom ikke hund det. :P Enda ikke snublet over en rase alle godkjenner.

Finnes det, tro?

Godt spørsmål! Jeg tror ikke (håper i allefall ikke) at hundefolk virkelig misliker en rase, det er vel heller det at vedkommende har funnet "sin" rase og elsker den over alt på jord, og da er det lett å komme med et eller annet negativt med andre raser. Men ingen rase passer for alle (heldigvis), og er det egenskaper ved en hund du misliker, ja, da finner du gjerne rasen generelt lite tiltrekkende. At vi hundefolk er lite tollerante? Skal man, bare fordi man er glad i hunder, like alle hunder/raser? Man respekterer de som liker en rase, selv om man selv ikke finner den tiltrekkende :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunne til at jeg fikk meg stor rase var at jeg ikke fant noen av di egenskapene jeg ønsket hos en liten hund

min snuppe på 57kg tar faktisk mindre plass i huset en 3kg enn så teit det høres ut:)

Einstein bruger også mindre bevægelsesplads end Charlie, har ikke mødt nogen små eller mellemstørrelse hunde med de egenskaber/udstråling overfor andre hunde som Einstein Har.

Ikke fordi jeg skal fremhæve ham eller noget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det går på hat, men at man forsvarer det man selv liker.

Kanskje, men dette ligger jo ofte bak rasisme også. Nå skal jeg ikke si at alle som hater hunderaser er menneskehatere, mange er nok bare redde eller har missforstått dem. Men, tror nok at endel finner andre utløp når de ikke kan gi uttrykk for sin mening andre plasser fordi konsekvensene blir for store for dem. Alle "ting" må ut et sted.

Ser uansett med skråblikk på personer som gir uttrykk for hat av hunderaser eller typer, virker som de ofte er meget uinformerte om hva de ikke liker, mennesker frykter ofte det som er fremmed.

- - -

Må si meg enig med endel andre her i tråden at det å finne de kvalitetene man leter etter er ikke alltid like lett om man går på andre "Vektklasser", men det er ganke naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veel jeg er vel litt enig med vipsen jeg da, selv om Andre kommer med flotte argumenter.

Og jo jeg synes det er noen pene gigant hunder, synes personlig at en velholdt berner sennen er utolig vakker :P

Berner blir det nok aldri for min del, kunne vel hatt 4-5 pyrrer på en slik :rolleyes:

Som nevnt tidligere i innlegget, det hele handler om smak, stort eller smått, kort el lang pels osv...

Og ikke minst bruksmessig, skal man ha en turkompis som ikke krever mengder av aktiv og mentalt stimili jevnlig så er det vel kanskje like greit av man ikke risikerer å sette seg på dyret :P

For noen er hund en diger kosebamse som driter mye, sikler og spiser masse, men det blir jo isåfall deres problem... Ikke sant? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff det er lørdags kveld og her sitter jeg og skal prøve og klatre over den svære bikkja mi som enda er en liten valp på kun 15 kilo :P . Ble tråden forresten snudd, nei jeg kan ikke se det, må jo se på trådstarter her. Har jo nevnt alle fordelene med små hunder så da må vi jo svare for de store :P

Arrester meg om jeg misforstod, er fremdeles lørdag kveld :P og nå staret dansebandsonen på nrk1 :P

Tja, nå er jo Sofus ikke noen gigantrase, men heller ingen småhund. Men **** som jeg snubler i den idioten der! Dvs jeg snubler ikke, men kræsjer heter det vel..

Og vedr. småhunder, hva mener du med det? Vipsen startet jo diskusjonen med en mellomstor hund, ingen liten hund altså. Jeg skjønner godt hva hun mener, det er et enkelt rasjonelt spørsmål som faktisk Andre har svart godt på (selv om ja, mange av disse tingene finner man i andre størrelser også- det er jo tross alt ikke størrelsen som betyr noe :P *ler*)

Kanskje, men dette ligger jo ofte bak rasisme også. Nå skal jeg ikke si at alle som hater hunderaser er menneskehatere, mange er nok bare redde eller har missforstått dem. Men, tror nok at endel finner andre utløp når de ikke kan gi uttrykk for sin mening andre plasser fordi konsekvensene blir for store for dem. Alle "ting" må ut et sted.

Ser uansett med skråblikk på personer som gir uttrykk for hat av hunderaser eller typer, virker som de ofte er meget uinformerte om hva de ikke liker, mennesker frykter ofte det som er fremmed.

- - -

Må si meg enig med endel andre her i tråden at det å finne de kvalitetene man leter etter er ikke alltid like lett om man går på andre "Vektklasser", men det er ganke naturlig.

Men det er da virkelig ingen som har sagt at de hater andre raser i denne tråden? Nå må du ikke ta helt på vei.

Uansett, jeg har altså en mellomstor hund og trives virkelig med det. Da jeg gikk til anskaffelse av ham så var større hunder utelukket pga størrelse (praktisk) og mindre hunder utelukket fordi ja, jeg oppfatter dem litt pinglete. Men ting endrer seg med tiden. Og som neste hund titter jeg faktisk "ned" i størrelse. Nå, fordi dette vil være praktisk pga bosituasjon MEN også fordi de rasene jeg titter på passer godt innenfor det jeg interesserer meg for- agility :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen er hund en diger kosebamse som driter mye, sikler og spiser masse, men det blir jo isåfall deres problem... Ikke sant? ;)

Dette er ikke spesielt ment mot deg, men til alle de som også skriver det samme som deg i tråden her.

Hvor kommer den selvfølgen fra, at alle store hunder sikler og spiser masse? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kommer den selvfølgen fra, at alle store hunder sikler og spiser masse?

Det lurer jeg på også ;)

Min hund sikler ikke, jeg har problemer med å få i henne mat til tider og det hun driter går

i 1 hundepose og det må man vel bruke alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, Mona får under en kilo om dagen. Mange som hever øyenbrynene av det. Det er jo ikke en ekstremt aktiv rase, så hun får jo mat deretter. Ingen sikling her heller. Hun svetter jo selvfølgelig om sommeren, men det gjør vel de fleste hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere argumenter for?

Her er noen jeg selv opplever, men som ikke nødvendigvis alle med større hunder gjør:

En kropp så stor at den kan varme hele deg på en kald vinterdag, og ikke bare en liten flekk på fanget.

En solid og varm hodepute i sofaen.

En brystkasse så bred at den er godt brukende til støtte for tastatur, tegnebrett, bøker osv. når bikkja ligger på rygg.

En tanngard så sterk at de største lårbein og pinner kan bli til molekyler, men likevel så mild at den kan leie et toårig barn etter hånden.

En kropp så tung at den skremmer vettet av naboen om den ramler ifra sofaen.

En indre (og ytre) ro som virker på andre hunder, og som skaper flere trygge og hyggelige møter med andre hunder.

En størrelse og et utseende som gjør at kun et rykte om en sådan hund er nok til å holde folk med skumle hensikter borte.

Et vokterinstinkt som sier at det skal passe på alle de små og svake.

Et ikkeeksisterende jaktinstinkt som lar nabokatta komme på besøk, og sove på sofaen.

En kosegris som rekker opp for å gi deg en klem, dersom du spør om det.

Jeg kunne nok ramset opp enda mer, men avslutningsvis...

Den utrolige trygghet med å ha en gigant som vokter soverommet om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere argumenter for?

Her er noen jeg selv opplever, men som ikke nødvendigvis alle med større hunder gjør:

En kropp så stor at den kan varme hele deg på en kald vinterdag, og ikke bare en liten flekk på fanget.

En solid og varm hodepute i sofaen.

En brystkasse så bred at den er godt brukende til støtte for tastatur, tegnebrett, bøker osv. når bikkja ligger på rygg.

En tanngard så sterk at de største lårbein og pinner kan bli til molekyler, men likevel så mild at den kan leie et toårig barn etter hånden.

En kropp så tung at den skremmer vettet av naboen om den ramler ifra sofaen.

En indre (og ytre) ro som virker på andre hunder, og som skaper flere trygge og hyggelige møter med andre hunder.

En størrelse og et utseende som gjør at kun et rykte om en sådan hund er nok til å holde folk med skumle hensikter borte.

Et vokterinstinkt som sier at det skal passe på alle de små og svake.

Et ikkeeksisterende jaktinstinkt som lar nabokatta komme på besøk, og sove på sofaen.

En kosegris som rekker opp for å gi deg en klem, dersom du spør om det.

Jeg kunne nok ramset opp enda mer, men avslutningsvis...

Den utrolige trygghet med å ha en gigant som vokter soverommet om natten.

Nååh - jeg vil ha stooor hund! ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere argumenter for?

Her er noen jeg selv opplever, men som ikke nødvendigvis alle med større hunder gjør:

En kropp så stor at den kan varme hele deg på en kald vinterdag, og ikke bare en liten flekk på fanget.

En solid og varm hodepute i sofaen.

En brystkasse så bred at den er godt brukende til støtte for tastatur, tegnebrett, bøker osv. når bikkja ligger på rygg.

En tanngard så sterk at de største lårbein og pinner kan bli til molekyler, men likevel så mild at den kan leie et toårig barn etter hånden.

En kropp så tung at den skremmer vettet av naboen om den ramler ifra sofaen.

En indre (og ytre) ro som virker på andre hunder, og som skaper flere trygge og hyggelige møter med andre hunder.

En størrelse og et utseende som gjør at kun et rykte om en sådan hund er nok til å holde folk med skumle hensikter borte.

Et vokterinstinkt som sier at det skal passe på alle de små og svake.

Et ikkeeksisterende jaktinstinkt som lar nabokatta komme på besøk, og sove på sofaen.

En kosegris som rekker opp for å gi deg en klem, dersom du spør om det.

Jeg kunne nok ramset opp enda mer, men avslutningsvis...

Den utrolige trygghet med å ha en gigant som vokter soverommet om natten.

Du skriver bra, fortjener pokal jo ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også jeg har hørt om noen som har hørt av noen som kjenner noen som har hørt rykter om at store pokaler sikler og driter mye også. Jeg vet ikke selv da, for jeg har aldri møtt store pokaler bortsett fra at jeg har sett de der store pokaler befinner seg, så på grunnlag av dette, dømmer jeg store pokaler nedenom og hjem, for de små er mye bedre. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...