Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor holde gigantraser?


vipsen

Recommended Posts

Skrevet
Folk er forskjellige. Noen trenger ikke bøye seg for å klappe lave hunder, andre trenger ikke bry seg om hunden spiser for noen ekstra lapper i året :P De "ulempene" du nevner er ikke særlig vesentlige for mange og noe er overdrivelser, som f.eks rimiposen.

Apropo stor bil. Kjente ei jente som hadde Leonberger og Nissan Micra! Det var ett fabelaktig syn. Spesielt siden jenta neppe var mer enn 1.60 :P

Måtte være litt av ett syn ja :P

Spiser egentlig en stor hund for så mye mer enn en liten en, det lages jo så mange små delikattesser til disse småtassene og disse er jo rimlige kostbar?? Vet ikke helt om jeg er på feil spor nå, men tenker jo på de minste hundene

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Nå ble jo hele tråden snud helt her.

Jeg har ikke noe imot store hunder, men jeg liker det små best.

Høres ut som det er mange som har noe imot de små hundene her også da?

Hvorfor det?

Er det fordi chihuahuaène bjeffer at dere ikke liker små hunderaser?

Det finnes nemlig veldig mange fine små hunderaser som ikke bjeffer stort i det hele tatt.

Og det er jo minst like mye kos og kjærlighet å gi til en liten hund som til en stor hund.

Eeh, tittelen er Hvorfor holde gigantraser? - er det ikke da naturlig å ramse opp fordeler med å ha store hunder?

Jeg har ingenting i mot miniatyrhunder, men det har mye med hva man er vant til! Jeg liker å gi et vennskapelig klask i siden på hunden, noe som med en miniatyrhund sikkert ville ført til ribbensbrudd. Jeg omgås svært sjelden små hunder, og har dermed ikke fått skikkelig inntrykk av dem - men jeg kan ikke helt forestille meg med en liten hund, da jeg liker... hmm, ja - størrelse rett og slett! Kan innrømme at det er enkelte miniatyrhunder jeg ikke er spesielt glad i, og det skyldes i hovedsak mye gneldring og at dem er skeptiske til fremmede (en ting er reservert, en annen er skeptisk), sistnevnte er jo ikke rasebetinget (har med sosialisering å gjøre), men har støtt på en del skeptiske, gneldrete miniatyrer.

Skrevet

Det er noe galt med alle raser, avhengig av hvem man spør. Småttiser er for små, gneldrete, hissige, forlite "hund" osv osv. Terriere er for sta, for bjeffete and so on. Gjetere for gjetete, for hypre for ditt, for datt. Mastiffer er for store, skumle, drapsmaskiner, pudler har krøller, bartehunder har bart, for store hunder driter for mye. Yes.

Syns det er merkelig at ikke hundefolk er mer tollerante enn de er, jeg. Men det er vel fordi at mange hundefolk som samles/prater kun har hund som felles interesse. Da jeg hadde schnauzer var det galt, de er for nervøse, reserverte, de har bart, for stri pels and so on. Cavalieren var for lita og gneldrete, enda min aldri bjeffa, for kort i snuta, for lang i kroppen, for lange ører, collien var for lang i snuta, for mye pels, for stor, for nervøs (hah!), for lekete, for mye lassie... Knøttis er stort sett bare forlita, er liksom ikke hund det. :P Enda ikke snublet over en rase alle godkjenner.

Finnes det, tro?

Skrevet
Det er noe galt med alle raser, avhengig av hvem man spør. Småttiser er for små, gneldrete, hissige, forlite "hund" osv osv. Terriere er for sta, for bjeffete and so on. Gjetere for gjetete, for hypre for ditt, for datt. Mastiffer er for store, skumle, drapsmaskiner, pudler har krøller, bartehunder har bart, for store hunder driter for mye. Yes.

Syns det er merkelig at ikke hundefolk er mer tollerante enn de er, jeg. Men det er vel fordi at mange hundefolk som samles/prater kun har hund som felles interesse. Da jeg hadde schnauzer var det galt, de er for nervøse, reserverte, de har bart, for stri pels and so on. Cavalieren var for lita og gneldrete, enda min aldri bjeffa, for kort i snuta, for lang i kroppen, for lange ører, collien var for lang i snuta, for mye pels, for stor, for nervøs (hah!), for lekete, for mye lassie... Knøttis er stort sett bare forlita, er liksom ikke hund det. :P Enda ikke snublet over en rase alle godkjenner.

Finnes det, tro?

Godt spørsmål! Jeg tror ikke (håper i allefall ikke) at hundefolk virkelig misliker en rase, det er vel heller det at vedkommende har funnet "sin" rase og elsker den over alt på jord, og da er det lett å komme med et eller annet negativt med andre raser. Men ingen rase passer for alle (heldigvis), og er det egenskaper ved en hund du misliker, ja, da finner du gjerne rasen generelt lite tiltrekkende. At vi hundefolk er lite tollerante? Skal man, bare fordi man er glad i hunder, like alle hunder/raser? Man respekterer de som liker en rase, selv om man selv ikke finner den tiltrekkende :P
Skrevet

I mine øyene er rasehat et utløp for innesperret menneskeligrasisme i mange tilfeller. Man blir uglesett (noe man også burde bli) om man hater menneskeraser, men hunderaser går det greit om man hater, selv om det går akkurat på det samme.

Skrevet

Grunne til at jeg fikk meg stor rase var at jeg ikke fant noen av di egenskapene jeg ønsket hos en liten hund

min snuppe på 57kg tar faktisk mindre plass i huset en 3kg enn så teit det høres ut:)

Skrevet
Grunne til at jeg fikk meg stor rase var at jeg ikke fant noen av di egenskapene jeg ønsket hos en liten hund

min snuppe på 57kg tar faktisk mindre plass i huset en 3kg enn så teit det høres ut:)

Einstein bruger også mindre bevægelsesplads end Charlie, har ikke mødt nogen små eller mellemstørrelse hunde med de egenskaber/udstråling overfor andre hunde som Einstein Har.

Ikke fordi jeg skal fremhæve ham eller noget.

Skrevet
Tror ikke det går på hat, men at man forsvarer det man selv liker.

Kanskje, men dette ligger jo ofte bak rasisme også. Nå skal jeg ikke si at alle som hater hunderaser er menneskehatere, mange er nok bare redde eller har missforstått dem. Men, tror nok at endel finner andre utløp når de ikke kan gi uttrykk for sin mening andre plasser fordi konsekvensene blir for store for dem. Alle "ting" må ut et sted.

Ser uansett med skråblikk på personer som gir uttrykk for hat av hunderaser eller typer, virker som de ofte er meget uinformerte om hva de ikke liker, mennesker frykter ofte det som er fremmed.

- - -

Må si meg enig med endel andre her i tråden at det å finne de kvalitetene man leter etter er ikke alltid like lett om man går på andre "Vektklasser", men det er ganke naturlig.

Skrevet

Veel jeg er vel litt enig med vipsen jeg da, selv om Andre kommer med flotte argumenter.

Og jo jeg synes det er noen pene gigant hunder, synes personlig at en velholdt berner sennen er utolig vakker :P

Berner blir det nok aldri for min del, kunne vel hatt 4-5 pyrrer på en slik :rolleyes:

Som nevnt tidligere i innlegget, det hele handler om smak, stort eller smått, kort el lang pels osv...

Og ikke minst bruksmessig, skal man ha en turkompis som ikke krever mengder av aktiv og mentalt stimili jevnlig så er det vel kanskje like greit av man ikke risikerer å sette seg på dyret :P

For noen er hund en diger kosebamse som driter mye, sikler og spiser masse, men det blir jo isåfall deres problem... Ikke sant? :P

Skrevet
Uff det er lørdags kveld og her sitter jeg og skal prøve og klatre over den svære bikkja mi som enda er en liten valp på kun 15 kilo :P . Ble tråden forresten snudd, nei jeg kan ikke se det, må jo se på trådstarter her. Har jo nevnt alle fordelene med små hunder så da må vi jo svare for de store :P

Arrester meg om jeg misforstod, er fremdeles lørdag kveld :P og nå staret dansebandsonen på nrk1 :P

Tja, nå er jo Sofus ikke noen gigantrase, men heller ingen småhund. Men **** som jeg snubler i den idioten der! Dvs jeg snubler ikke, men kræsjer heter det vel..

Og vedr. småhunder, hva mener du med det? Vipsen startet jo diskusjonen med en mellomstor hund, ingen liten hund altså. Jeg skjønner godt hva hun mener, det er et enkelt rasjonelt spørsmål som faktisk Andre har svart godt på (selv om ja, mange av disse tingene finner man i andre størrelser også- det er jo tross alt ikke størrelsen som betyr noe :P *ler*)

Kanskje, men dette ligger jo ofte bak rasisme også. Nå skal jeg ikke si at alle som hater hunderaser er menneskehatere, mange er nok bare redde eller har missforstått dem. Men, tror nok at endel finner andre utløp når de ikke kan gi uttrykk for sin mening andre plasser fordi konsekvensene blir for store for dem. Alle "ting" må ut et sted.

Ser uansett med skråblikk på personer som gir uttrykk for hat av hunderaser eller typer, virker som de ofte er meget uinformerte om hva de ikke liker, mennesker frykter ofte det som er fremmed.

- - -

Må si meg enig med endel andre her i tråden at det å finne de kvalitetene man leter etter er ikke alltid like lett om man går på andre "Vektklasser", men det er ganke naturlig.

Men det er da virkelig ingen som har sagt at de hater andre raser i denne tråden? Nå må du ikke ta helt på vei.

Uansett, jeg har altså en mellomstor hund og trives virkelig med det. Da jeg gikk til anskaffelse av ham så var større hunder utelukket pga størrelse (praktisk) og mindre hunder utelukket fordi ja, jeg oppfatter dem litt pinglete. Men ting endrer seg med tiden. Og som neste hund titter jeg faktisk "ned" i størrelse. Nå, fordi dette vil være praktisk pga bosituasjon MEN også fordi de rasene jeg titter på passer godt innenfor det jeg interesserer meg for- agility :P

Skrevet
For noen er hund en diger kosebamse som driter mye, sikler og spiser masse, men det blir jo isåfall deres problem... Ikke sant? ;)

Dette er ikke spesielt ment mot deg, men til alle de som også skriver det samme som deg i tråden her.

Hvor kommer den selvfølgen fra, at alle store hunder sikler og spiser masse? ;)

Skrevet
Hvor kommer den selvfølgen fra, at alle store hunder sikler og spiser masse?

Det lurer jeg på også ;)

Min hund sikler ikke, jeg har problemer med å få i henne mat til tider og det hun driter går

i 1 hundepose og det må man vel bruke alikevel.

Skrevet

jeg forstår heller ikke det med at de spiser så himla mye, ekssvigerfar har to av sorten og der går det i underkant av en sekk med fòr i mnd! De bruker RC

Skrevet

Jepp, Mona får under en kilo om dagen. Mange som hever øyenbrynene av det. Det er jo ikke en ekstremt aktiv rase, så hun får jo mat deretter. Ingen sikling her heller. Hun svetter jo selvfølgelig om sommeren, men det gjør vel de fleste hunder?

Skrevet

Flere argumenter for?

Her er noen jeg selv opplever, men som ikke nødvendigvis alle med større hunder gjør:

En kropp så stor at den kan varme hele deg på en kald vinterdag, og ikke bare en liten flekk på fanget.

En solid og varm hodepute i sofaen.

En brystkasse så bred at den er godt brukende til støtte for tastatur, tegnebrett, bøker osv. når bikkja ligger på rygg.

En tanngard så sterk at de største lårbein og pinner kan bli til molekyler, men likevel så mild at den kan leie et toårig barn etter hånden.

En kropp så tung at den skremmer vettet av naboen om den ramler ifra sofaen.

En indre (og ytre) ro som virker på andre hunder, og som skaper flere trygge og hyggelige møter med andre hunder.

En størrelse og et utseende som gjør at kun et rykte om en sådan hund er nok til å holde folk med skumle hensikter borte.

Et vokterinstinkt som sier at det skal passe på alle de små og svake.

Et ikkeeksisterende jaktinstinkt som lar nabokatta komme på besøk, og sove på sofaen.

En kosegris som rekker opp for å gi deg en klem, dersom du spør om det.

Jeg kunne nok ramset opp enda mer, men avslutningsvis...

Den utrolige trygghet med å ha en gigant som vokter soverommet om natten.

Skrevet
Flere argumenter for?

Her er noen jeg selv opplever, men som ikke nødvendigvis alle med større hunder gjør:

En kropp så stor at den kan varme hele deg på en kald vinterdag, og ikke bare en liten flekk på fanget.

En solid og varm hodepute i sofaen.

En brystkasse så bred at den er godt brukende til støtte for tastatur, tegnebrett, bøker osv. når bikkja ligger på rygg.

En tanngard så sterk at de største lårbein og pinner kan bli til molekyler, men likevel så mild at den kan leie et toårig barn etter hånden.

En kropp så tung at den skremmer vettet av naboen om den ramler ifra sofaen.

En indre (og ytre) ro som virker på andre hunder, og som skaper flere trygge og hyggelige møter med andre hunder.

En størrelse og et utseende som gjør at kun et rykte om en sådan hund er nok til å holde folk med skumle hensikter borte.

Et vokterinstinkt som sier at det skal passe på alle de små og svake.

Et ikkeeksisterende jaktinstinkt som lar nabokatta komme på besøk, og sove på sofaen.

En kosegris som rekker opp for å gi deg en klem, dersom du spør om det.

Jeg kunne nok ramset opp enda mer, men avslutningsvis...

Den utrolige trygghet med å ha en gigant som vokter soverommet om natten.

Nååh - jeg vil ha stooor hund! ;)
Skrevet
Flere argumenter for?

Her er noen jeg selv opplever, men som ikke nødvendigvis alle med større hunder gjør:

En kropp så stor at den kan varme hele deg på en kald vinterdag, og ikke bare en liten flekk på fanget.

En solid og varm hodepute i sofaen.

En brystkasse så bred at den er godt brukende til støtte for tastatur, tegnebrett, bøker osv. når bikkja ligger på rygg.

En tanngard så sterk at de største lårbein og pinner kan bli til molekyler, men likevel så mild at den kan leie et toårig barn etter hånden.

En kropp så tung at den skremmer vettet av naboen om den ramler ifra sofaen.

En indre (og ytre) ro som virker på andre hunder, og som skaper flere trygge og hyggelige møter med andre hunder.

En størrelse og et utseende som gjør at kun et rykte om en sådan hund er nok til å holde folk med skumle hensikter borte.

Et vokterinstinkt som sier at det skal passe på alle de små og svake.

Et ikkeeksisterende jaktinstinkt som lar nabokatta komme på besøk, og sove på sofaen.

En kosegris som rekker opp for å gi deg en klem, dersom du spør om det.

Jeg kunne nok ramset opp enda mer, men avslutningsvis...

Den utrolige trygghet med å ha en gigant som vokter soverommet om natten.

Du skriver bra, fortjener pokal jo ;)

Skrevet

Jeg tror også jeg har hørt om noen som har hørt av noen som kjenner noen som har hørt rykter om at store pokaler sikler og driter mye også. Jeg vet ikke selv da, for jeg har aldri møtt store pokaler bortsett fra at jeg har sett de der store pokaler befinner seg, så på grunnlag av dette, dømmer jeg store pokaler nedenom og hjem, for de små er mye bedre. :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...