Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor holde gigantraser?


vipsen

Recommended Posts

Tenk deg å ha en hund som er så høy at du slipper å bøye deg for å klappe den, som kanskje kommer med et boff en gang hver 14 dag, som er så selvsikker at den ignorerer de små gneldrebikkjene totalt og som er bygget så robust at om den fikk en steikepanne i skallen så var eneste resultat at steikepannen ble ødelagt.

En hund som er så rolig å ha i hus at det kanskje bare er snorkingen som røper størrelsen.

En hund som barna i gaten klatrer og henger på, og som elsker dem for det.

En hund som ikke enhver idiot prøver å løfte opp for å kose med.

En hund som er sterk nok til å bære sin egen og andres mat hjem.

En hund som er så trygg at den faktisk liker å bli holdt på og klemt på.

En levende bamse som man VIRKELIG kan ta og holde på og som man faktisk kan snuble i uten at den blir skadet eller dør.

Vel... så spiser de kanskje for en tusing i måneden på godt for, og det kommer selvfølgelig STORE lass ut igjen også.

Men det gjør det virkelig av oss mennesker også.

Hundene er familiemedlemmer uansett størrelse og praktikalitet.

Selv har jeg ikke hatt noen ulemper med å ha hund av større type enn gjennomsnittet. Heller det motsatte.

Jeg har ikke av de største, men 60 kilo tispe er i mine øyne akkurat passe.

Jeg har de hatt tyngre jenter på fanget, så hvorfor ikke løfte og bære litt på bikkja også?

Skal jeg være ærlig så er det stor sjanse for at det blir en stor vov neste gang også...

:lol::P

Godt sagt!

Må nok prøve en slik stor rase en dag også. Grand danios har alltid fristet. Kanskje det blir hund nr 4 eller 5 i livet?

Og liten, mellomstor hund, er jaggu ingen garanti for at de lever lenge.

Jeg skjønner ikke hvordan folk kan låse seg så vanvittig fast i én rase, og ikke se sjarmen med andre eller hvorfor noen vil ha andre raser. Kanskje jeg bare ikke har funnet min ultimate drømmerase enda. Hmh.

Helt enig! Til nå har jeg prøvd schæfer og basset fauve, neste runde blir amerikansk bulldog, deretter vil samboer ha rottweiler (men den er jeg noe usikker på :P ), en grand danios frister også. Forskjellige hunder til forskjellig bruk. Jeg synes det meste med hund er spennende, så jeg vil ikke binde meg til en rase og en bruk resten av livet.

Det eneste jeg ikke kan se for meg, er at jeg noen gang skal ha en eller annen terrier rase :P Not my cup of tea!

Foreldrenes cairn har skremt vettet av meg. :D Edit:( må tilføye at det ikke er en kritikk mot rasen i seg selv. foreldrene min er håpløse i sin ikke-eksisterende oppdragelse av hunden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Jeg klapper også for Andrè sin beskrivelse :lol:

Hva er bedre enn en stor god hund å holde rundt.

Som ser på deg med sørgmodige og kloke øyne mens kinnene legger

seg i folder nedover.

De lever kortere enn mindre raser men det er mange som er glad i hamstere og de lever i 2 år.

Synes ikke det er noen relevant grunn til ikke å ha stor hund.

Mer å ta i, mer å være glad i :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg å ha en hund som er så høy at du slipper å bøye deg for å klappe den, som kanskje kommer med et boff en gang hver 14 dag, som er så selvsikker at den ignorerer de små gneldrebikkjene totalt og som er bygget så robust at om den fikk en steikepanne i skallen så var eneste resultat at steikepannen ble ødelagt.

En hund som er så rolig å ha i hus at det kanskje bare er snorkingen som røper størrelsen.

En hund som barna i gaten klatrer og henger på, og som elsker dem for det.

En hund som ikke enhver idiot prøver å løfte opp for å kose med.

En hund som er sterk nok til å bære sin egen og andres mat hjem.

En hund som er så trygg at den faktisk liker å bli holdt på og klemt på.

En levende bamse som man VIRKELIG kan ta og holde på og som man faktisk kan snuble i uten at den blir skadet eller dør.

Vel... så spiser de kanskje for en tusing i måneden på godt for, og det kommer selvfølgelig STORE lass ut igjen også.

Men det gjør det virkelig av oss mennesker også.

Hundene er familiemedlemmer uansett størrelse og praktikalitet.

Selv har jeg ikke hatt noen ulemper med å ha hund av større type enn gjennomsnittet. Heller det motsatte.

Jeg har ikke av de største, men 60 kilo tispe er i mine øyne akkurat passe.

Jeg har de hatt tyngre jenter på fanget, så hvorfor ikke løfte og bære litt på bikkja også?

Skal jeg være ærlig så er det stor sjanse for at det blir en stor vov neste gang også...

Veldig bra beskrivelse, jeg ser ikke bort fra at jeg en eller gang i livet kommer til å ha en Berner, det er for meg en perfekt stor hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var dette ironisk ment?? Ha-ha, nuffen er jo helt ekstrem med den siklingen! En venninne av meg har et håndkle liggende på gulvet i stuen etc. med det formål å tørke opp slev etter bikkjen! :P

Nei det er sant :P . Ekssvigerfar ahr to, dene ene sikler, men ikke den andre, så det er nok ikke alle som sikler. De har hele tiden hatt to hunder og den ene har siklet men ikke den andre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forleden gikk jeg tur og traff på en St. Bernhard, eier hadde ikke stort å si og fulgte på stive bein om hunden ville en plass - og ruken pelsen la fra seg hadde krevd en bærepose fra Rimi (om eieren hadde plukket opp vel og merke).

Enorme hunder spiser for en formue og driter i tilsvarende mengder, de sikler mer, røyter mer, tar enorm plass både inne og i bil, man blir unektelig mer låst - det er ikke barebare å ta med seg en halvvoksen ponni på kollektivtrafikk, i besøk eller andre steder man ferdes.

Hva er det man finner i hunder str XXL som man ikke finner i mellomstore og store raser?

Regner med du skriver for å provosere, så jeg får reagere litt :P

- Folk blir dratt over ende av labradorer. Det handler om lydighet og teknikk, ikke størrelsen på hunden.

- Alle hunder bæsjer, om det er mye å ta opp eller ei kan man til en viss regulere med fòret (syns du forresten at det er størrelsen på hunden som avgjør om eieren er flink til å plukke opp eller ei, siden du nevner det?).

- Det er ikke størrelsen på en hund som avgjør om det er lovlig å ha den med på buss/tog

- Jeg, og antakelig de mange andre tusen med gigantraser, føler det absolutt er verdt det å bruke noen hundrelapper mer i mnd på fòr

Så for meg finner jeg en utrolig skjønnhet, et herlig vesen og alle de andre, mange tingene som Andrè nevnte i sitt innlegg.

Nå fikk jeg lyst på giganthund, med den beskrivelsen der! Somebody give me an Irish Wolfhound! :P

Vi bor straks i Tønsberg så du får bare si ifra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen folk liker store hunder, og noen liker små.. Ferdig med det.. Det er en million grunner til å velge liten hund, og sikkert like mange gode grunner til å velge liten.

Jeg personlig kan ikke fatte at noen vil ha gigahunder, selv om de er utrolig fasinerende, spesielt Irsk Ulvehund, nyyyydelig rase!

Jeg ville ALDRI hatt en hund som siklet for ingeting, syns det er ubeskrivelig ekkelt. Ville heller aldri gått over BC i størrelse, vel KANSKJE Flat, men det er fordi de bare er utrolig herlige hunder, som i tillegg er utrolig flotte å se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med du skriver for å provosere, så jeg får reagere litt :P

Ikke egentlig, jeg lurer oppriktig på hva de veldig store rasene har som man ikke finner i mindre raser som har (ok, i mine øyne) fære ulemper ved seg - som størrelse, pels-, støv- og siklemengde, forutgifter, drittmengder som krever rimiposer på rull, behov for større bil og leilighet osv.

Hva er det som veier opp?

André kom med en liste, jeg må ærlig si jeg ikke har de problemene med min bikkje heller - som er en tredjedel av størrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelsen i seg selv kan jo være litt av sjarmen da! :P

Hvis jeg det gikk ann å få to helt like innhold pakka inn i liten eller stor hund, - så ville jeg velge stor! Det er så deilig å klemme på og appelerer mer til øye for min del. Praktiske ting og tang er jo bare detaljer - peanuts- når man snakker hund. :P

Plutselig går det opp for meg ironien i det jeg skriver der jeg titter ned på min lille gutt :P Ikke verdens største akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig går det opp for meg ironien i det jeg skriver der jeg titter ned på min lille gutt :P Ikke verdens største akkurat.

Ikke sant. :P Jeg elsker store hunder, jo større jo bedre. Men de der peanutsene du snakker om, de veier litt, ja. Drømmesituasjonen min er en liten og en stor. Og skulle jeg finne på å orke å ha tre, så må jeg ha en mellomstor i tilleg. Tror jeg er litt ole brumm som sier jatakk, begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke egentlig, jeg lurer oppriktig på hva de veldig store rasene har som man ikke finner i mindre raser som har (ok, i mine øyne) fære ulemper ved seg - som størrelse, pels-, støv- og siklemengde, forutgifter, drittmengder som krever rimiposer på rull, behov for større bil og leilighet osv.

Hva er det som veier opp?

André kom med en liste, jeg må ærlig si jeg ikke har de problemene med min bikkje heller - som er en tredjedel av størrelsen.

Når du formulerer deg med "drittmengder som krever Rimiposer på rull" så antok jeg at du hadde som mål å provosere.

Ja, det krever mer å holde en stor hund, men som jeg skrev i forrige innlegg - jeg (og nok mange med meg) bryr oss ikke om det. Som bastian også sa, størrelsen er noe av sjarmen. Det er mange som blir betatt av vakre raser, og det finnes skjønnheter innenfor de største rasene også, uten tvil.

For å være litt saklig da, min opplevelse er at det er veldig godt gemytt på mange av de store rasene, samt at de ikke har så lett for å legge til seg "bjeffevaner" (for å si det på en fin måte).

Kanskje vi ikke velger rase etter hva som har færrest ulemper :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

QUOTE(IW @ 22:51 - 19.01.2008)

Regner med du skriver for å provosere, så jeg får reagere litt

Ikke egentlig, jeg lurer oppriktig på hva de veldig store rasene har som man ikke finner i mindre raser som har (ok, i mine øyne) fære ulemper ved seg - som størrelse, pels-, støv- og siklemengde, forutgifter, drittmengder som krever rimiposer på rull, behov for større bil og leilighet osv.

Hva er det som veier opp?

André kom med en liste, jeg må ærlig si jeg ikke har de problemene med min bikkje heller - som er en tredjedel av størrelsen.

Du sier du ikke skriver for å provosere men jeg blir nå litt provosert alikevel.

Ikke fordi du ikke liker store hunder men fordi du faktisk ikke har evnen til å forstå at andre gjør det <_<

Siden du mener det er så mye jobb og dritt å ha en stor hund så må vi jo virkelig like dem. Tror du ikke det?

Hva er problemet liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle velger hund etter hvor mye de koster å ha, ikke alle har behov for å ha med seg hunden over alt.

Hvis hunden røyter og sikler mer, hva med det? De tar større plass, men det gjør ingenting det heller.

Hva skal man med hund hele tatt? De røyter og driter alle, bundet blir man uansett hva rase.

Eieren børster og får hår i sitt eget hjem.

Det er de selv som får utgiftene.

Det er de som må leve på mange kvadrat mindre, fordi de har så stor bikkje :P

Og det er DE som må ta opp kuruka :P

Jeg ser ikke problemet.. Om naboen har en svær jævel tenker jeg 'å herregud, slik vil ikke JEG ha i mitt hus'.

Folk er forskjellige.. takk gud :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forleden gikk jeg tur og traff på en St. Bernhard, eier hadde ikke stort å si og fulgte på stive bein om hunden ville en plass - og ruken pelsen la fra seg hadde krevd en bærepose fra Rimi (om eieren hadde plukket opp vel og merke).

Enorme hunder spiser for en formue og driter i tilsvarende mengder, de sikler mer, røyter mer, tar enorm plass både inne og i bil, man blir unektelig mer låst - det er ikke barebare å ta med seg en halvvoksen ponni på kollektivtrafikk, i besøk eller andre steder man ferdes.

Hva er det man finner i hunder str XXL som man ikke finner i mellomstore og store raser?

Hehe, jeg kan garantere deg at min 60kg's hund som spiser 1.75kg mat hver dag driter mye mindre enn den gjennomsnittlige lille hunden (20-30kg). Hvorfor velge en stor rase? Hvorfor velge en liten hund som kan gi hørselsskader?

Store hunder er nok en livsstil som alle de andre rasene, vi velger de fordi vi liker dem. Selv om jeg liker et par mindre raser kunne jeg aldri tenkt meg å leve uten en stor hund! De er flotte, kraftige, rolige, majestetiske :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slipper iallefall å snuble i min hund :P Måtte bare, noen diskusjoner er kjempemorsomme å lese og kommentere :P

<jeg tror jeg har det minste huset i denne bygda, emn den største bikkja, grunnen til stor hund er vel fordi den er mye roligere inne og legger seg der hun finner plass. Om huset er gedigent ville den nok uansett lagt seg der jeg er :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Store raser har absolutt sin sjarm! Og de har som Lockheed skriver - noe majestetisk over seg! Jeg sier ikke at folk velger store raser på grunnlag av utseende, men finner man en (stor) hund man trives med, så er det jo bare et pluss at hunden er, som Lockheed skriver, stor, flott, kraftig og majestetisk! Også er de jo, som andre kommenterer, svært rolig og ofte veldig godlynt, og det er "mer å ta i"! Selv liker jeg de fleste mastiffer! Hadde det ikke vært for at jeg skal drive aktivt med LP og prøve meg på rundering, så hadde det nok blitt en bordeaux dogge på meg *drømme* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jo hele tråden snud helt her.

Jeg har ikke noe imot store hunder, men jeg liker det små best.

Høres ut som det er mange som har noe imot de små hundene her også da?

Hvorfor det?

Er det fordi chihuahuaène bjeffer at dere ikke liker små hunderaser?

Det finnes nemlig veldig mange fine små hunderaser som ikke bjeffer stort i det hele tatt.

Og det er jo minst like mye kos og kjærlighet å gi til en liten hund som til en stor hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Store raser har absolutt sin sjarm! Og de har som Lockheed skriver - noe majestetisk over seg! Jeg sier ikke at folk velger store raser på grunnlag av utseende, men finner man en (stor) hund man trives med, så er det jo bare et pluss at hunden er, som Lockheed skriver, stor, flott, kraftig og majestetisk! Også er de jo, som andre kommenterer, svært rolig og ofte veldig godlynt, og det er "mer å ta i"! Selv liker jeg de fleste mastiffer! Hadde det ikke vært for at jeg skal drive aktivt med LP og prøve meg på rundering, så hadde det nok blitt en bordeaux dogge på meg *drømme* :P

Hehe, ja Lydighet kan være sin utfordring med stor rase, Jeg og Lockheed driver på med Klasse 1 for tiden og det er absolutt et prosjekt :P Blir nok aldri Nummer 1 i lydighet, men litt kan man gå!:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi er svært gode på å hoppe bukk :P

Uff det er lørdags kveld og her sitter jeg og skal prøve og klatre over den svære bikkja mi som enda er en liten valp på kun 15 kilo :P . Ble tråden forresten snudd, nei jeg kan ikke se det, må jo se på trådstarter her. Har jo nevnt alle fordelene med små hunder så da må vi jo svare for de store :P

Arrester meg om jeg misforstod, er fremdeles lørdag kveld :P og nå staret dansebandsonen på nrk1 :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke så mange som har noe veldig imot små hunder, de fleste her inne respekterer nok alle størrelser, men man ønsker jo å svare på trådstarters litt fordummende innlegg.

Ikke alle små hunder er gneldrebikkjer, akkurat som ikke alle store hunder sikler masse og slettes ikke drar i båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det finnes mange fine småhunder også, for all del :P Var bare ulvehunden som vant mitt hjerte da jeg skulle ha meg hund. Det blir nok ikke like stor neste rase - men det betyr ikke at jeg har noe imot de store!

Kom forresten på at uansett rase eller størrelse finnes det jo mange ting man kan starte å "arrestere" for. Så det kan jo veldig enkelt vris tilbake, uansett hvordan man vender på det. Som mange har sagt før meg, det er et smaksspørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

André kom med en liste, jeg må ærlig si jeg ikke har de problemene med min bikkje heller - som er en tredjedel av størrelsen.

Folk er forskjellige. Noen trenger ikke bøye seg for å klappe lave hunder, andre trenger ikke bry seg om hunden spiser for noen ekstra lapper i året :P De "ulempene" du nevner er ikke særlig vesentlige for mange og noe er overdrivelser, som f.eks rimiposen.

Apropo stor bil. Kjente ei jente som hadde Leonberger og Nissan Micra! Det var ett fabelaktig syn. Spesielt siden jenta neppe var mer enn 1.60 :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...