Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor er hunden når den er alene?


Raksha

Recommended Posts

Hvor pleier hundene deres å velge å være når de er alene? De som går løse i leiligheten.

Knøttis har lagt sin elsk på badet, så om jeg klarer å liste meg til døra og låse opp uten at hun hører det, så kommer hun alltid ut fra badet. Tror hun har lagt sin elsk på varmekablene. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når døra åpnes opp er hun på plass for å ønske velkommen (jeg må gjennom en ytterdør til felles oppgang først, så hun rekker fram før jeg får åpnet vår dør) - men det er jo visse spor som forteller hvor hun har vært. Som regel er det varm grop på ett av tre steder; senga mi, sofakroken (hun har sin egen krok med teppe) eller stolen hennes. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror Fibi stort sett ligger i senga mi. Hun er kjapp til å gå inn på soverommet som for å markere at det er greit at vi går, sånn når hun skjønner at hun ikke skal være med. Kommer jeg hjem litt før en vanlig, er det en søvndrukken dame som kommer luskende ut for å ønske meg sånn passe velkommen hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror bastian veksler mellom kurven sin, godstolen og teppet på stua. Slik han alltid gjør.

Men hvis jeg lar soveromsdøra stå åpen sniker han seg opp i senga, og hvis sofaputene er nede ser jeg varmegropen han har skyndt seg ned fra... :blink:

Ferska han på varmegulvet på badet en gang også.

Tror egentlig han flytter seg mye rundt, på samme vis som han gjør når vi er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charlie han lægger sig det første stykke tid foran døren ud til gangen og venter på os, derefter rykker han ind på deres tæppe i stuen eller i lænestolen, som han har et tæppe i.

Einstein lægger sig enten på køkkengulvet eller stuegulvet, da det er dejligt køligt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster : teppet på stua, kurven sin, sofaen på pledd...

Decoy : overalt....., hovedsaklig, soffaen med 6puter rundt seg, eller ved den venstre høyttaler i kinoen, alltid den...

han reiser seg ofte å går 2meter for så å klaske ned igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snorre ligger stort sett i senga mi, enten døra var åpen eller lukket når jeg dro.

Han står alltid rett innenfor døra og ønsker meg lykkelig velkommen hjem, men det er alltid spor etter "oppredning" som ikke jeg har gjort, i senga...

Han legger seg aldri der når jeg er hjemme, da ligger han som regel i senga si i stua, eller evt. på badegulvet. Sofaen gidder han som regel kun å ligge i når jeg samtidig gidder å klø han under haka eller på magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MIne 2 har stua, 2 ganger og kjøkken og boltre seg på når vi er borte.

Hampus liker å se hvor mor drar, så han sjekker i vinduet om jeg går i stallen ( som ligger nedenfor huset ) eller feks til bilen for å kjøre bort.

Som regel så sovner han der, i vinduskarmen, eller han tar sofaen.

Linus legger seg ofte på varmekablene i yttergangen både når vi er hjemem og når vi drar ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taika ligger som regel i senga mi når jeg drar om morgenen, men når jeg kommer hjem ligger hun oftest i kurva si i yttergangen. Her har hunden tilgang til tre etasjer (- alle soverom utenom mitt) så det varierer egentlig ganske mye, selv om jeg oftest finner henne i kurva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vanskelig å vite når jeg ikke er der, og begge står ved inngangsdøra å logrer når vi kommer hjem. Men jeg kan garantere 100% at Bella ligger i senga, hun ligger aldri på gulvet, med mindre hun ikke har noe valg. Albin ligger nok enten på dyna si på soverommet eller utenfor kjellerdøra i gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla har mer eller mindre hele huset til disposisjon, siden vi ikke har så mange dører å lukke.. :blink: Kjøkkenet (med tilbehør), stuen, gangen/hallen og loftstuen. Vindfanget er ofte lukket, det samme med badene, (kontoret) og soverommene. Noen ganger lar jeg døren til soverommet vårt stå litt på gløtt, og da finner hun alltid en god plass i sengen; kjenner den fremdeles er varm når vi kommer hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt å lese. Har alltid hatt vanedyr, jeg. Aro lå enten i senga mi eller klin inntil døra. Han kunne sove så tungt at han ikke våkna før jeg lukka opp ytterdøra og han omtrent trilla ut. Rikke pleide ligge i senga eller i sofaen nede i stua. Var det veldig kaldt kunne hun finne på å gå på badet for å ligge på noen klær eller varmekablene. Rexie bodde i kjellerstua da jeg bodde hjemme, og da de flytta adopterte hun et soverom oppe i det nye huset så hun hadde full oversikt over døra og veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vel... Med tanke på at Josie har midd-allergi, så får hun ikke lov til å ligge i sofa o.l. når jeg ikke er hjemme, hun legger seg som regel på flisene i gangen eller på et teppe hvis hun er i det "frosne" hjørnet. Teppet vaskes/byttes forøvrig daglig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Maia har kun vært alene hjemme 2 ganger og da ligger hun i katte kurven ( ja den er liten) men spørs hvor hun legger seg når hun blir stor da. blir vel sofaen da regner jeg med siden hun ligger og drar seg der når jeg sitter der. Eller så får jeg kjøpe en ny seng til henne når hun blir stor. (Hun har ett teppe og ligge på om natten på soverommet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...