Gå til innhold
Hundesonen.no

Belgernerver


Emilie

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Det hender at jeg og en del andre ikke skriver helt korrekt og bruker ordet test der det hadde vært riktig og skrive beskrivelse. For min del er det latskap fordi jeg ofte både snakker om k -test og MH når jeg skriver. Er det derfor du mener at vi kjører alle tester/beskrivelser under en kam, eller er det en annen grunn til det?

Jepp, men man må begynne et sted, og da er vel avlsdyr et greit sted å begynne? Dette har vært oppe tidligere, men i en annen diskusjon.

Jada, missforstå meg rett - jeg sier ikke at MH ikke er verdt noe - men det er ingen mentaltest liksom........

Jeg aner ikke hvor mye det skal til for å få NKK til å innføre restriksjoner på noe, men siden klubben er satt til å forvalte rasen og om de kommer til NKK med ett GF vedtak som sier at dette ønsker klubben og kan argumentere for hvorfor så kan jeg ikke skjønne at det skal være så veldig problematisk. Schæferhundklubben har jo fått innført sine krav.

Akela:

Når det gjelder rottweilerklubben så er det kun fåtallet av oppdretterne som formidler kull gjennom klubben og omtrent samme antallet som tester - beklageligvis. Ja - klubben vil - men dessverre får de det ikke til sånn veldig i alle fall........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 124
  • Created
  • Siste svar
Guest Dratini
Det jeg ikke kan fatte og begripe er at noen kan sette k-test, FA, Korning og MH under en fane og si velg en.

K-test sier kun noe om at hunden er tilgjengelig og skuddfast eller ikke - men man får en godkjent

FA er en test, en analyse

Korning - samme som over

MH er en beskrivelse - det foregår ingen "hvisomattedersomatte" - man beskriver det man ser og ferdig med det.

Ingen mentaltest i det hele tatt - det er en beskrivelse - PUNKTUM

Og den beskrivelsen bør utføres på hele kull og meningen er å få en oversikt over hvordan foreldredyrene nedarver - ikke hva hunden er laget av.

Det er jo derfor jeg skriver Tester/beskrivelser... Eller??? Og dessuten sier en MH mye mer om hvordan en hund er i forhold til en Ktest. En Ktest består av få momenter og er som regel ferdig på ca 10 minutter, mens en MH tar ca45-60 minutter (alt avhenger jo av hvordan hunden reagerer/avreagerer). Og du skriver at "man beskriver det man ser og ferdig med det", men det er jo akkurat det samme som skjer ved FA/Korning, hunden får score ut fra hva dommerne ser av hunden den dagen...

Vi hadde 4 av siste valpekull som deltagere på en og samme dag (MH). Grunnen til at de andre valpene ikke deltok var rett og slett avstanden (en langt oppi Nord-Sverige, en i Danmark, de tre resterende i Vesfold/Telemark/Rogaland og de skal delta ved FA som hoffeklubben arrangerer i år), og jeg har fått beskjed at de fire også kommer på test i år også, og da er det FA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg må først og fremst kommentere måten alle belger-eiere går i umiddelbart forsvar her.. Man må vel få interessere seg og stille spørsmål om en rase uten å være belger-eier selv? Tror virkelig ikke Emilie stiller spørsmål til avlsarbeidet for å henge ut oss belger-eiere. Som eier av tervueren har jeg fundert svært mye på akkurat dette selv..

Til dere som legger ut om at dere aldri har sett en såkalt Nervueren: Jeg inviterer herved alle på besøk! :lol: Ved min side ligger terven som jeg overtok fra foreldrene mine - det ble rett og slett litt for mye for dem for å si det mildt. Et prakteksemplar av en utstillingsbelger. Og der stopper det. Her har hun sikret seg aktivitetsbehovet og behovet for mentaltrening til en reinspikka brukshund, men siden det allikevel ikke er en hund du kan stole på i noen som helst omgivelser, blir det liksom ikke helt noen brukshund heller dessverre.. Jeg vil nå ikke helt kalle henne pissredd, men det skal allikevel ikke særlig mye til for å vippe henne av pinnen. Jeg HAR faktisk opplevd at hun har blitt skremt av sin egen skygge, og nektet å gå før det var kveld igjen, og hennes eget speilbilde er djevelens verk.. Selvfølgelig er nyttårsaften er det verste som finnes. Begynner å lure på om hun også er det som grenser til angstbiter på toppen av det hele.

Men for å tilføye noe av det positive, så er hun en veldig snill og god hund. Kvikk i hodet, lærer fort nye ting (så lenge vi trener helt uten forstyrrelser), og er en super hund å gå spor med.

Dette er vår andre belger, den forrige var alt man kan drømme om av positive egenskaper i en tervueren. Ikke skyt meg når jeg sier "langhåret malle" :) En helt utrolig kjekk og flott hund med mentaliteten i god behold, og samtidig en vanvittig flott utstillingshund!

Jeg synes helt klart at man burde slippe å velge mellom heftige brukshunder og pissredde nervevrak, som Emilie sier. Jeg har møtt mange belgere (terv) i mitt liv, og den første min opplever jeg som et svært sjeldent tilfelle av kombi-terv. Har så vidt snakket med min nåværende tervuerens oppdretter om dette med hvorfor det ikke er mulig å få innført et krav om mentaltest, men fikk (selvfølgelig?) et litt stygt blikk tilbake da. Oppdretter ble ikke særlig glad for kritikken jeg gav, men jeg angrer ikke et sekund, de har godt av å få høre det litt mer dersom ingenting blir gjort for å forbedre avlen.

Kan også nevne helt tilslutt at Galskapen min (terven altså) går på antidepressiva for angst og uro. Mener dere virkelig at det er forsvarlig å avle på hva som helst så lenge hunden er "fin å se på"? Skulle jeg hatt terv igjen, så hadde det nok blitt en sånn "stygg bruksterv".. :ahappy:

Hadde det vært opp til meg så hadde jeg nok innført en full "schäfer-sjekk" av alt som heter avlsdyr (spesielt belger, men selvfølgelig er ikke belgeren den eneste rasen som kunne trengt en liten sjekk)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan også nevne helt tilslutt at Galskapen min (terven altså) går på antidepressiva for angst og uro. Mener dere virkelig at det er forsvarlig å avle på hva som helst så lenge hunden er "fin å se på"? Skulle jeg hatt terv igjen, så hadde det nok blitt en sånn "stygg bruksterv".. :ahappy:

Nei? Er det noen her som har sagt at det er greit å avle på bikkjer som skvetter av sin egen skygge/speilbilde eller er skuddredde?

Mulig jeg er skikkelig kørka nå, men jeg skjønner ikke spørsmålet? Hvorfor skal det være greit å avle på en "pen" belger, om den er et vrak - er det det i alle andre raser? Kjenner dere mange oppdrettere som avler "pene" vrak-belgere? Isåfall, kan det være noe med omgangskretsen "deres" om det stadig er nerviser og ikke terver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv fått høre at Belgiske fårehunder er hunder som har nervøse tendenser, men har ikke selv opplevd slike hunder.

Har sett en del belgere opp gjennom min tid med hund. En onkel av meg hadde en tervuren da jeg var yngre, og den forsto jeg slik at fungerte helt fint. Det var før jeg begynte med hund, og jeg gikk tur med den hunden når det passet seg slik.

Ellers så har jeg sett en del trene med sine belgere, og hatt et par turvenner med belgere.

I sommer hadde vi ei groenendal? (usikker på skrivemåte) tispe på pensjonatet i tre uker. Var en skikkelig herlig hund, og grei å håndtere inn og ut av hundegården. Helt fin når jeg hadde henne med på tur sammen med min hund om kvelden. Og i de tre ukene hun var på pensjonatet fungerte hun kjempefint. Til tross for at hun var på et nytt sted og helt nye folk å forholde seg til. Hadde hun vært et nervevrak så hadde hun nok ikke taklet å vært på et pensjonat.

Men er nok noe med hvordan en eier klarer å håndtere en slik ivrig og livlig hund. Selv ville jeg nok ikke klart å få en velfungerende hund av en belger, da mine egenskaper ikke strekker til per dags dato. Er noe med å innse sine egne begrensninger før man skaffer seg en slik aktiv hund. For det virker som om belgeren er utrolig rask i tankegangen. Klarer å følge hunden min slik at det går fremover, men en belger hadde nok blitt en større utfordring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må først og fremst kommentere måten alle belger-eiere går i umiddelbart forsvar her.. Man må vel få interessere seg og stille spørsmål om en rase uten å være belger-eier selv? Tror virkelig ikke Emilie stiller spørsmål til avlsarbeidet for å henge ut oss belger-eiere. Som eier av tervueren har jeg fundert svært mye på akkurat dette selv..

Jeg synes det er trist at du oppfatter det slik at alle belgereirne i denne tråden går rett i forsvar. Det å stille spørsmål ved hvordan en rase avles og om avlen burde vært annerledes er helt legetime spørsmål. Det som jeg reagerte på med trådstarters innlegg var hvor lite nyansert det var. Situasjonsbeskrivelsen av hvordan det står til med belgerne nå til dags stemmer ikke med hvordan jeg og andre belgeriere i denne tråden oppfatter situasjonen.

Jeg synes helt klart at man burde slippe å velge mellom heftige brukshunder og pissredde nervevrak, som Emilie sier. Jeg har møtt mange belgere (terv) i mitt liv, og den første min opplever jeg som et svært sjeldent tilfelle av kombi-terv. Har så vidt snakket med min nåværende tervuerens oppdretter om dette med hvorfor det ikke er mulig å få innført et krav om mentaltest, men fikk (selvfølgelig?) et litt stygt blikk tilbake da. Oppdretter ble ikke særlig glad for kritikken jeg gav, men jeg angrer ikke et sekund, de har godt av å få høre det litt mer dersom ingenting blir gjort for å forbedre avlen.

Du trenger ikke velge mellom heftige brukshunder eller pissredde utstillinghunder,for de aller fleste langhårsbelgerne ligger midt i mellom disse to ytterlighetene. Du sier du har møtt mange terver i ditt liv. Hvordan vil du beskrive disse? Har alle disse vært enten eller?

At oppdretteren av din nåværende terv tilsynelatende ikke ser på MH som et nyttig redskap bør være en grunn til å velge en annen oppdretter hvis du eller dine foreldre vurderer å kjøpe terv en gang i fremtiden. Det er trist at ikke flere oppdrettere av belgere i det minste ikke kjører MH (evt- en K-test) på avlsdyr (jeg er klar over at det burde vært arrangert flere MH-er, diskutert i tidligere innlegg.). Det finnes oppdrettere av langhårsbelger som tester både avlsdyr og avkom. Jeg nevner dette for å nyansere det bildet som beskrives.

Kan også nevne helt tilslutt at Galskapen min (terven altså) går på antidepressiva for angst og uro. Mener dere virkelig at det er forsvarlig å avle på hva som helst så lenge hunden er "fin å se på"? Skulle jeg hatt terv igjen, så hadde det nok blitt en sånn "stygg bruksterv".. :ahappy:

Som sagt, du kan skaffe deg en tervueren med et rasetypisk utseende som ikke er skrudd i topplokket. Send meg en PM så skal du få tips om et par oppdrettere du kan se litt nærmere på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt en sort "nervuen".. Han var redd for alt i hele verden, spesiellt for å gå på forskjellige underlag. For å gjøre det hele skikkelig vanskelig varierte det hva slags underlag som var krise, men glatte gulv var alltid et problem. Et så stort problem at det å dra han over ikke var et alternativ, da ble han nemlig hysterisk og beina føk i alle retninger slik at han faktisk slo seg og ble enda mer hysterisk. Lokking var det bare å glemme, vi prøvde tilmed løpetispe.. Og dette var hannhunden som sluttet å spise hvis det var løpetid i nabolaget og la seg ned og ulte hvis vi skumpet bort i en godluktsflekk på tur :ahappy: Skikkelig artig var det spesiellt om våren og høsten, da varierte det nemlig voldsomt om det var barmark eller snø som var farlig.. Det hendte jeg måtte bære dyret flere titallsmeter.. For å ikke snakke om grus vs gress..det var et tema hver tur da vi faktisk måtte krysse begge deler for å få oss ut av gården. Heldigvis var han aldri redd begge deler samtidig :rolleyes: MEN han er den eneste jeg har møtt av den typen..

Jeg har hatt 3 andre belgere også (den ene en laekenois, fra utstillingslinjer faktisk, og hun var for tøff for meg) og de har alle vært helt andre typer. Loke her er riktig nok redd raketter..eller var i det minste redd raketter inntil kl ca 12 nyttårsaften 2007..og enkelte andre høye smell som skudd i utvalgte tilfeller, men det er i tilegg det eneste jeg har opplevd at han har reagert på. Tervueren tispa hadde jeg boende hos meg før jeg i det hele tatt visste at belgere skulle være redde liksom, og hun kan jeg faktisk ikke huske har reagert negativt på en eneste ting ever...

Dum som jeg var trodde jeg at alle belgere var mentale vrak etter å ha hatt min gale sorte, alle sa jo de var vrak og han var j et levende bevis på hvor gale det kunne gå, men etter å ha prøvd et vrak av en toller (der bør virkelig noe gjøres med avlen) tok jeg til fornuft og falt tilbake på belgeren igjen..

Jeg møter fortsatt en og annen forsiktig belger, men direkte nervøse er det få av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke velge mellom heftige brukshunder eller pissredde utstillinghunder,for de aller fleste langhårsbelgerne ligger midt i mellom disse to ytterlighetene. Du sier du har møtt mange terver i ditt liv. Hvordan vil du beskrive disse? Har alle disse vært enten eller?

At oppdretteren av din nåværende terv tilsynelatende ikke ser på MH som et nyttig redskap bør være en grunn til å velge en annen oppdretter hvis du eller dine foreldre vurderer å kjøpe terv en gang i fremtiden. Det er trist at ikke flere oppdrettere av belgere i det minste ikke kjører MH (evt- en K-test) på avlsdyr (jeg er klar over at det burde vært arrangert flere MH-er, diskutert i tidligere innlegg.). Det finnes oppdrettere av langhårsbelger som tester både avlsdyr og avkom. Jeg nevner dette for å nyansere det bildet som beskrives.

Jeg har møtt greie utstillingsbelgere, men dessverre har jeg møtt på så altfor mange dårlige eksemplarer av rasen også.

Dersom det er som du sier, at de aller fleste langhårsbelgerne er kjekke og stabile hunder, forstår jeg ikke hvorfor folk skal være så i mot å innføre regler om MH-test (/K-test) på avlsdyr for å luke ut de dårligste eksemplarene av rasen. Eller er det bare jeg som misforstår?

...Hadde det vært opp til meg hadde jeg vel sikkert innført MH- og/eller K-test på alle avlsdyr innen alle raser jeg da, kan ikke forstå at det ville ha ført med seg noe negativt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

k-test og Mh sier fint lite med mindre hele kull blir testet... Ergo er det liten vits i at foreldredyrene testes med mindre hele søskenflokken også er testet... Det blir som å avle på en HD fri hund når ingen andre i slekta er røntget liksom..

Å teste kullene til avlsdyrene derimot ville hatt mer for seg hvis man først skal starte et sted. Men så blir det å få alle valpekjøperene til å gidde å gjøre det da.. Det er liksom ikke så enkelt som å dra til nærmeste dyrlege og man ser jo hvor vanskelig det kan være å få en kjøper til å gjøre bare det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt greie utstillingsbelgere, men dessverre har jeg møtt på så altfor mange dårlige eksemplarer av rasen også.

Dersom det er som du sier, at de aller fleste langhårsbelgerne er kjekke og stabile hunder, forstår jeg ikke hvorfor folk skal være så i mot å innføre regler om MH-test (/K-test) på avlsdyr for å luke ut de dårligste eksemplarene av rasen. Eller er det bare jeg som misforstår?

Jeg er enig med deg, for jeg skulle ønske at alle opdrettere tok i bruk MH som avlsverktøy. Siste oppdretterforum viser at flertallet av oppdretterne ikke er interessert i det (det er ihvertfall slik jeg tolker referatet i belgerbladet). Jeg forstår heller ikke hvorfor det ikke kan kreves at alle avlsdyr skal ha gjennomført MH.

MH er laget for å evaluere avl, dvs hvordan mentaliteten til et helt valpekull er, slik at en ut fra det kan få en pekepinn på hvilke egenskaper foreldredyrene gir. Så nei, meningen med MH er egentlig ikke å luke ut dårlige avlsdyr. Men MH fungerer ikke slik den er tenkt i Norge fordi det ikke arrangeres nok MH-er og fordi resultatene ikke systematiseres og er offentlig tilgjengelig (Hos NKK /dogweb kommer det ikke en gang frem hvilke hunder som har gjennomført MH) . Likevel er det ikke bortkastet å MH- teste enkeltindivd, fordi det er en mulighet til å påvise hvilke individer som definitivt ikke bør avles på, men nytten hadde vært uendelig mye større hvis det hadde vært mulig å teste hele kull. Svenskene derimot, de har fått det til, og som tidligere nevnt så er jeg misunnelig på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

k-test og Mh sier fint lite med mindre hele kull blir testet... Ergo er det liten vits i at foreldredyrene testes med mindre hele søskenflokken også er testet... Det blir som å avle på en HD fri hund når ingen andre i slekta er røntget liksom..

Å teste kullene til avlsdyrene derimot ville hatt mer for seg hvis man først skal starte et sted. Men så blir det å få alle valpekjøperene til å gidde å gjøre det da.. Det er liksom ikke så enkelt som å dra til nærmeste dyrlege og man ser jo hvor vanskelig det kan være å få en kjøper til å gjøre bare det.

Men da kan man jo lure hvordan enkelte oppdrettere klarer å teste hele kull, mens andre ikke tester en dritt. Det gjelder flere raser, ikke belger generelt. Er det førstnevnte oppdrettere flinkere til å motivere valpekjøpere? Eller klarer de å plukke ut de kjøperne som faktisk gidder å teste hunder? Eller bryr de seg rett og slett mer om hva de avler mentalt sett enn sistnevnte at de gidder å motivere valpekjøperne nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da kan man jo lure hvordan enkelte oppdrettere klarer å teste hele kull, mens andre ikke tester en dritt. Det gjelder flere raser, ikke belger generelt. Er det førstnevnte oppdrettere flinkere til å motivere valpekjøpere? Eller klarer de å plukke ut de kjøperne som faktisk gidder å teste hunder? Eller bryr de seg rett og slett mer om hva de avler mentalt sett enn sistnevnte at de gidder å motivere valpekjøperne nok?

Oppdrettere av rene brukslinjer får kjøpere som intresserer seg for bruks og ergo mentalitet..det er vel så enkelt som det... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere av rene brukslinjer får kjøpere som intresserer seg for bruks og ergo mentalitet..det er vel så enkelt som det... ?

Så de som avler utstillingslinjer er ikke like interessert i det mentale da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så de som avler utstillingslinjer er ikke like interessert i det mentale da?

Snakker ikke om oppdretterene, jeg snakker om kjøperene... De fleste hunder selges jo som familiehunder sant? De fleste fra såkalte utstillingslinjer... Hvor mange vanlige hundeiere vet hva en MH er liksom? Hvor mange vanlige hundeiere er så intressert i å hjelpe oppdretteren med å kartlegge det mentale på valpekullene sine at de kjører land og strand rundt for å teste familiehunden som de mener fungerer mer enn greit nok? De fleste gidder jo knapt å røntge, de ser jo selv at hunden er frisk mener de... Man må liksom se realiteten også..

De fleste norske hundeiere vil bare ha en hund de er fornøyd med og kan gå tur med og der stopper det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Oppdrettere av rene brukslinjer får kjøpere som intresserer seg for bruks og ergo mentalitet..det er vel så enkelt som det... ?

Men det er jo noen oppdretter som avler utstilling, eller kombi da, som også får til å teste hele kull...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo noen oppdretter som avler utstilling, eller kombi da, som også får til å teste hele kull...

Og ære være dem for det...

Men jeg tror det fortsatt er langt igjen før bevisstheten rundt det arvelige i mentalitet er såpass fremtredene her i norge at den gjengse belgereier gidder liksom. Desverre...

Her hersker det en innbitt gammel myte om at hunden blir som eieren gjør den til og ferdig med den saken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Litt OT:

Raseklubben vi er medlemmer av har "strikte" regler på hundene som det skal avles på. 50% av kullsøsken skal være hd-fri og metaltestet (eller evt MH). Tispene kan ha to kull og man kan søke om ett tredje kull må disse kriteriene være oppfyllt (i tillegg til de første kravene) på de to foregående kull: - minst 80% hd-fri og minst 60% bestått mentaltest (evt gjennomført MH med godkjent verdi på flere av momentene, disse er fastsatte i avlsreglene).

Hovawartklubben arrangerer flere tester årlig, og vi som bor i Trøndelag har ordnet det slik at det testes også her. Klubben hadde ikke arrangert tester oppi her om det ikke hadde vært for oss som er oppdrettere (og som har stått på for å få gjennomføre slike tester (MH/FA)). Men jeg forstår at det er for få tester på østlandet i og med at en terv-oppdretter kom med flere hunder til Trøndelag i fjor, for å få gjennomført MH. All honnør til denne som kjørte vel 55 mil en vei for å få gjennomført MH'en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ære være dem for det...

Men jeg tror det fortsatt er langt igjen før bevisstheten rundt det arvelige i mentalitet er såpass fremtredene her i norge at den gjengse belgereier gidder liksom. Desverre...

Her hersker det en innbitt gammel myte om at hunden blir som eieren gjør den til og ferdig med den saken..

Trur nok at ganske mange oppdrettere er klar over at mentalitet er arvelig, de velger bare å overse det.... Så slipper man å måtte ta ut sin store stjerne av avl, fordi den ikke holder må mentalt.

Som en ganske stor oppdretter sa: "Nå er jeg fornøyd med utseende på hundene, så nå tenkte jeg å fokusere på det mentale". :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Som en ganske stor oppdretter sa: "Nå er jeg fornøyd med utseende på hundene, så nå tenkte jeg å fokusere på det mentale". :rolleyes:

Snakk om å begynne i feil ende!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Som oppdretter av langhårsbelger så er egentlig denne tråden litt trist lesning. Ikke fordi at belgereiere går i forsvar, men fordi at noen opplever belgeren som så dårlig at det er behov for en slik tråd.

Jeg ser at trådstarter tar utgangspunkt i egne erfaringer, og det er vel det vi gjør alle sammen når vi lager oss opp en mening om både det ene og det andre.

Jeg vet at det finnes slike belgere som trådstarter nevner, jeg vet også at det avles på slike hunder av ulike grunner. Det være seg at de er pene, fungerer fint hjemme, er snille, elsker katta til naboen eller andre like "gode" grunner. Diskusjonen om hva som bør og ikke bør avles på kommer alltid til og gå, og det vil være omtrent like mange meninger som det er folk som skal diskutere det!

Selv så har jeg hatt belger siden 1995, etter at jeg litt på trass kjøpte meg en terv hannhund etter at "alle" sa at det måtte jeg ikke gjøre. Jeg har selv hatt både gode og mindre gode belgere, og har kjent på kroppen hvordan det er og ha hund som er redd alt mulig.

Når det gjelder dette med testing, og MH (som jeg vet ikke er en test - bare for å ha sagt det) så mener jeg at det er bedre at noen blir testet enn at ingen blir testet. Jeg har flere fra mitt oppdrett som i utgangspunktet skulle/skal ha familiehund, men når de får forklaring på hvorfor vi vil ha med hunden på MH så stiller de fleste opp med glede. Og de synes at det er gøy i tillegg :blink: Jeg er en av de som kjører fra Oslo til Trondheim for å gå MH, og jeg får med meg "vanlige" valpekjøpere også. Uten problemer - det er større problem og velge hvilke 6 eller 7 som skal få være med!

Problemet med å bruke MH i avl i Norge er jo bare at det er så få som blir testet...

Ann-Merethe

www.montmorenja.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett mange belgere, men kun håndtert en groendael. Det var på en hundekennel jeg jobbet på. Den hadde på seg sele, og jeg visste ikke helt hvorfor. Når jeg skulle ta den fra luftegården og til buret snappet den etter meg når jeg hadde hånden rundt halsen dens, den gjorde også det samme med selen. Greit nok at det kan være mange grunner til at den var sånn, men det er bare mitt inntrykk av belgere pga det. Jeg føler på en måte at de er litt uforutsigbare. Håper jeg får møte mange stødige og sosiale belgere framover slik at jeg får et bedre inntrykk av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener jo at mange av belgerene er dårlige. Når en hund har stått på kennel hos oss i 14 dager, og det detter en matskål i gulvet og hunden ikke tør å komme inn 15 min etter det har skjedd... Da er det noe som ikke er rett skrudd sammen oppi topplokket. Dårlig avreagering og dårlige nerver trenger vi ikke, og dermed så trenger vi heller ikke å avle på det. Jeg mener jo at alle "bruksraser" ("utstillingsvarianten" som "bruksvarianten") skal mentalteses. Og en belger skal i det minste være skuddfast. Jeg mener ikke at dette er gjort over natten, men det er i hvert fall et sted å begynne.

Jeg diskuterte dette med en belgeroppdretter fra Østlandet, og hun sa at vi hadde mye dårlige belgere (oppdrettere) på vestlandet, og at vi derfor så mye mer dårlige hunder enn resten av landet. Om dette stemmer vet ikke jeg(?).

Nå har jeg den så kalte "ekstrem varianten" av belgeren. Jeg mener overhodet ikke at det er slik en belger skal være. En malinois, i hvert fall fra Extra sine linjer, er for de som er svært interesserte, og overhodet ikke en hund som kan komme i gale hender. Men det må være en mellomting. En belger er en brukshund, og ikke en hund som skal springe rundt i utstillingsringen. Det er flott og fint at de holder standarden, men i det lengste så er vel en hund med ei rød sløyfe og bra mentale egenskaper det beste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke slik at mange kanskje ikke vil mentalteste hunden sin fordi de VET den kommer til å gjøre det dårlig??

Jeg syns det er kjempeartig å dra på utstilling med hunden min.

Men det betyr ikke at jeg er en person som i framtiden kommer til å satse utseende hvis/når jeg skal ha valper. Jeg gjør det for gøy, og når den tid kommer skal jeg velge meg ei tispe fra gode linjer og satse på den mentale biten.

Det er jo viktigere at hunden er trygg, enn at den har kropp som en champion.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å si så veldig mye negativt om det ene eller andre.

Jeg har jobbet noen år på et hundepensjonat. Jeg har truffet både "gode" og "dårlige" representanter fra både shæfer og belgere. Men vil jo si da, at det finnes slike representanter i alle raser. Har jo sett den værst tenkelige representanten av tollere, som ikke søren slapp meg inn i hundehuset hvor hundene var (den hadde kommet seg ut av sin plass).

Tenker meg at det finnes en del dårlige oppdrettere blant alle raser som gir f i hva de avler på av mentalitet bare de får solgt valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv oppdrettere som er seriøse, kan da frembringe hunder som ikke fungerer som de skal - og som enten klapper sammen, har redsler - eller glefser? Dyr er dyr, og avlshunder som selv virker greie, gir bare ikke alltid det beste. Og så er det noe med øynene som ser: Hunder som fungerer hos dyktige eiere kan virke stabile og fine, men "avslører" seg i en mer objektiv testsituasjon - derfor er tester så viktige.

En oppdretter av en eksteriørrase som jeg kjenner, skulle låne hannhund en gang. En stabil, flott, balansert hannhund, trodde han - til eieren måtte avgårde, og han beholdt hunden over natten hjemme hos seg selv og gikk tur med den neste dag. Den ble ikke brukt, for å si det slik; den var ikke helt god når eier ikke var der og hadde kontrollen.

På en helt annen rase, så vi hvordan gemyttet begynte å endre seg da grensene åpnet seg og man fikk inn annet enn engelske importer. Ulike land kan ha ulike gemyttpreferanser på hundene sine, kanskje det bare "blir slik"?, og så er det dette i kombinasjon med norske linjer.

Var på en k-test en gang, der var det flere hunder av en tidligere bruksrase fra samme oppdretter som ble testet. Den drevne dommeren godkjente hundene, men så visse fellestrekk og advarte oppdretteren - han måtte være forsiktig med hva han kombinerte disse hundene med, ikke minst av importhunder med litt annet gemytt, fordi det kunne gå veldig galt.

Det er synd vi ikke får kjørt igang "massetesting" med MH og slikt, siden det over tid vil gi i det minste bedre forutsetninger for å vurdere - enn bare oppdretter og/eller eiers eget øye. Det er lett å finne "unnskyldninger" for pene hunder som har visse svakheter, men det er en farlig grøt å røre i... når man har mer reaktive raser.

Igjen... så er dette generelt ment, sånn for ordens skyld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...