Gå til innhold
Hundesonen.no

NKK og Innavlsgrad


Guest Jonna

Recommended Posts

Skrevet

Endelig har NKK fått innavlsgrad på Dogweb :innocent:

Den fungerer også på fiktive stamtavler, dog viser den noe lavere grad enn SKK avlsdata? Mulig SKK avladater runder opp. NKK fører med 3 desimaler, noe jeg syns er bra!

Skrevet

Ser at det ikke er 100% korrekt enda, da NKK ikke har fullstendige stamtavler (lengre enn 3 gen.) på hunder når det er brukt utenlandske hannhunder, eller importerte hunder.

Min egen tispe har en innavlsgrad på 0%, og det vet jeg ikke er korrekt, da hun har et par hunder (i 3 og 4 gen.) som går igjen (en svært populær kombinasjon på 90-tallet i Frankrike som er gjort 4 ganger).

Guest Belgerpia
Skrevet
Ser at det ikke er 100% korrekt enda, da NKK ikke har fullstendige stamtavler (lengre enn 3 gen.) på hunder når det er brukt utenlandske hannhunder, eller importerte hunder.

Min egen tispe har en innavlsgrad på 0%, og det vet jeg ikke er korrekt, da hun har et par hunder (i 3 og 4 gen.) som går igjen (en svært populær kombinasjon på 90-tallet i Frankrike som er gjort 4 ganger).

Stamtavlen går vel 4-5 generasjoner bakover om du trykker på foreldrenes foreldre osv. - så kommer du lenger bakover, men det mangler litt på morsidden - der er det bare 4 tror jeg. Men er det navn som går igjen på begge sider der da? (mor og fars side) - jeg kan liksom ikke umiddelbart se det.......... *ler*

Skrevet
Stamtavlen går vel 4-5 generasjoner bakover om du trykker på foreldrenes foreldre osv. - så kommer du lenger bakover, men det mangler litt på morsidden - der er det bare 4 tror jeg. Men er det navn som går igjen på begge sider der da? (mor og fars side) - jeg kan liksom ikke umiddelbart se det.......... *ler*

Jepp... på farssiden (på hans fars side) så kommer femto x eden kombinasjonen en gang. Men Xweet van de Hoge Laer står med ukjente foreldre, men hennes far er Lutin de la Clairiere aux Louves, som er helbror til morfar til Roma. :innocent: (jada, mye terv-stamtavle prat :thumbs: ) Men nå er jo ikke jeg 100% sikker på hvordan innavlsgraden regnes ut... :s

Skrevet
Ser at det ikke er 100% korrekt enda, da NKK ikke har fullstendige stamtavler (lengre enn 3 gen.) på hunder når det er brukt utenlandske hannhunder, eller importerte hunder.

Min egen tispe har en innavlsgrad på 0%, og det vet jeg ikke er korrekt, da hun har et par hunder (i 3 og 4 gen.) som går igjen (en svært populær kombinasjon på 90-tallet i Frankrike som er gjort 4 ganger).

Innalvsgraden går veldig ned for hver generasjon bakover, så det er liten hensikt å ta med alt for mange generasjoner bakover. Min gamle tispe Lotta hadde en innavlsgrad på 6,08, mens Babs, som da er et resultat av en utavlskombinasjon har en innavlsgrad på 0,3 (da ligger de felles genene fra mor og far-siden 5-6 generasjoner bakover).

Skrevet
Innalvsgraden går veldig ned for hver generasjon bakover, så det er liten hensikt å ta med alt for mange generasjoner bakover. Min gamle tispe Lotta hadde en innavlsgrad på 6,08, mens Babs, som da er et resultat av en utavlskombinasjon har en innavlsgrad på 0,3 (da ligger de felles genene fra mor og far-siden 5-6 generasjoner bakover).

Okej :innocent: Man lærer stadig noe nytt.... Men innavlsgraden er vel da forsåvidt kun en retningslinje/veiledning da... For det er vel da ikke helt gunstig å f.eks. bruke en hannhund på denne tispen, som har den samme kombinasjonen 2 ganger i stamtavlen han og (om enn 4-6 generasjoner bak).... Selv om begge har en innavlsgrad på lik eller tilnærmet lik 0. (genetisk sett.... eller er det en annen diskusjon *hehe*)

Skrevet
Hva regnes egentlig som "grensen" til en høy inneavlsgrad?

Det sies vel at søskenbarnparring er det nærmeste man bør akseptere, og det gir teoretisk en innavlsgrad på 6,25 om jeg ikke husker feil.

Guest Belgerpia
Skrevet
Okej :innocent: Man lærer stadig noe nytt.... Men innavlsgraden er vel da forsåvidt kun en retningslinje/veiledning da... For det er vel da ikke helt gunstig å f.eks. bruke en hannhund på denne tispen, som har den samme kombinasjonen 2 ganger i stamtavlen han og (om enn 4-6 generasjoner bak).... Selv om begge har en innavlsgrad på lik eller tilnærmet lik 0. (genetisk sett.... eller er det en annen diskusjon *hehe*)

Det kommer jo helt an på hva man vil.

En viss innavlsprosent er skjelden feil dersom individene bakover er sunne og friske og er kjent for å gi sunne friske hunder, man skal imidlertid bare tenke på at man også dobler det negative.

Amerikanerne er veldig på dette med linjeavl, de utavler svært skjelden.

Skrevet
En viss innavlsprosent er skjelden feil dersom individene bakover er sunne og friske og er kjent for å gi sunne friske hunder, man skal imidlertid bare tenke på at man også dobler det negative.

Akkurat den er jeg enig med. Men som du sier, såfremt at individene er gode produsenter, og man tar visse hensyn...

Guest Dratini
Skrevet
Hva regnes egentlig som "grensen" til en høy inneavlsgrad?

For min rase har raseklubben i Norge og Sverige samme grad som det anbefales som "høyeste", det er 3%. Men det kommer jo an på hvor stor rasen er også. For første år var hoffen på listen over de 50 mest populære rasene (2006) hos nkk. Og det er vanskelig å finne "partner" til vår eldste tispe i Norge/Sverige uten at de er "nært" beslektet. Eldste hunden vi har (eies sammen med oppdretter) har ifølge nkk en innavlsgrad på 12,5, men dette vet jeg ikke stemmer, for hans mor er paret med sin nevø og da skal jo graden bli litt høyere (pga graden til hundene videre bakover)...

Om man vil lese mer kan jeg anbefale genetica.

Skrevet

Jøss må inn å sjekke med en gang.

Det var jo på tide at de fikk noe slikt da :innocent:

Vært inne å sett litt på hundene mine og må jo si at det er skremmendes å se at en hannhund vi hadde for mangen år siden(før vi visste hvordan en stamtavle bør se ut) hadde dette som innavlsgrad: 32,031% fy f...en det er mye altså, rart at NKK har godkjent et slikt kull spør du meg.

Den høyeste innavlsgraden jeg har funnet på mine kull er det siste vi hadde, og der ligger det på 1,655% uten om det så er første kullet vårt det som ligger høyest med innavls graden på 0,555%, må jo si at det ikke er så gale da.når resten er på 0% og et på 0,098%.

Skrevet

Jeg tittet på dette i går, og er en smule imponert over at NKK faktisk får til noe nyttig av og til :blink:

Skrevet

Det som er interessant å merke seg er at en hund som har sinnsykt høy innavlsgrad parret med en annen som ikke har noen felles slekninger med den innavlede hunden, gir avkom som har innavlsgrad 0. Man må derfor ikke skue seg blind på resultatene som framkommer for en enkelt hund.

En hund jeg kjenner har innavlsgrad 0. Hans mamma er imidlertid resultat av en helsøskenparring, og har dermed innavlsgrad 25 !!

Skrevet

Noen som vet hvor stor innavels grad som er annbefalt som det høyeste? Eller noen som har link om innavels grad? Jeg klikket meg bakover i tavla til mine og der ble prosenten først lav for så å gå kraftig opp. :blink:

Guest Dratini
Skrevet
Noen som vet hvor stor innavels grad som er annbefalt som det høyeste? Eller noen som har link om innavels grad? Jeg klikket meg bakover i tavla til mine og der ble prosenten først lav for så å gå kraftig opp. :blink:

Før man stiller spørsmål så anbefaler jeg at man "googler" på emnet (jeg brukte "innavlsgrad hund"), det ga meg mange sider og velge mellom, bl.a. Slik beregner du slektskap og innavlsgrad.

Skrevet

NEi, det er ikke høyt :lol:

Jeg synes ikke dette er bra nok, det er rett og slett ikke korrekt. Satt og sjekket opp noen hunder i går -hunder som jeg vet har høy innavlsgrad- og prosenten som kommer opp er bortimot halvert i forhold til den reelle prosenten på disse hundene. Videre tittet jeg på et kull hvor far er etter en helsøskenparring, og der er innavelsgraden beregnet til 0% fordi valpene er etter en utavlskombinasjon... Ergo er dette totalt misvisende og helt ubrukelig, så man må nok fortsette å beregne innavlsgrad på gammelmåten ennå en stund.

Skrevet

Selv bruker jeg et egent program til det med å regne ut innavlsgrad. Det heter Breeders Assistant og kjøpes her. Det koster litt, men jeg synes det er det beste programmet jeg har testa ut. Det regner innavlsprosent helt til 10ende generasjon om man vil. Googler man rundt så trur jeg det skal finne enkle online kalulatorer som regner ut i tre generasjoner. Eneste med slike programmer, er jo at man må legge inn informasjonen selv (går nå raskt med copy and past).

Skrevet
Videre tittet jeg på et kull hvor far er etter en helsøskenparring, og der er innavelsgraden beregnet til 0% fordi valpene er etter en utavlskombinasjon... Ergo er dette totalt misvisende og helt ubrukelig, så man må nok fortsette å beregne innavlsgrad på gammelmåten ennå en stund.

Det er lenge siden jeg satte meg inn i beregning av innavlskoeffisienter, så det er mulig jeg er helt på jordet nå, men.... Hvorfor mener du dette er feil? Det er da riktig at kullet ikke er innavlet så lenge foreldrene ikke er i slekt? Ja, forfedrene på farssiden er i slekt, noe som får betydning for fars koeffisient, men innavlen brytes jo i neste generasjon i og med at mor er ubeslektet med far?

I følge en lærebok jeg fant her har innavlskoeffisienten sammenheng med sannsynligheten for at de to allelene i et gen hos et individ er identical by descent (IBD), dvs stammer fra samme felles forfar. Uansett hvor mange "møkka-alleler" far har arvet fra sine nært beslektede foreldre vil han kun videreføre ett av dem per gen videre til avkommet. Og siden mor er ubeslektet med far er det ingen sjanse for at hun og far har arvet det samme allelet fra en felles forfar, hun kan altså ikke videreføre det "samme" allelet til avkommene som far har gjort, ergo har avkommet ingen IBD alleler og er dermed heller ikke innavlet.

Men mulig jeg misforstår hva du mener?

Det som uansett er en ulempe med NKKs innavlskoeffisienter er at de som noen allerede er påpekt bare er beregnet ut fra de dyrene som er registrert i NKK. Ene hunden min har noen forfedre som går igjen uhorvelig mange steder i stamtavla (dvs en stamtavle jeg satte opp selv ved å spore linjene bakover til diverse andre land), men siden disse dyrene ikke finnes i NKKs registre ser koeffisienten veldig bra ut på papiret. Den andre hunden min har egentlig en lavere koeffisient enn den førstnevnte hunden, men siden forfedrene her stort sett er norske er disse tatt med i beregningene og dermed får denne hunden en koeffisient som høres verre ut enn den førstnevnte hunden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...