Gå til innhold
Hundesonen.no

Bridie - et år hos oss


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

På søndag, den 13. januar, har jeg altså vært aussie eier i et helt år! Tiden har gått fort!

Vi hentet Bridie på Otta for et år siden, hadde henne på prøve i en mnd, men etter mye tanker frem og tilbake så ble det jo til at vi skrev kontrakt og overtok henne "for godt".

Vi har vært gjennom mye på denne tida. Bridie har slitt med både løpetider og innbildt, så i Oktober ble hun sterilisert av medisinske årsaker.

Da Bridie kom til oss var hun en djevel til å stjele mat, men vi brukte tre måneder på å jobbe vekk dette, og det ble bra. Helt til hun ble sterilisert, da var samme uvane tilbake, og denne gangen i mye sterkere grad. Antageligvis fordi hu faktisk har klart å skaffe seg mat på denne måten.. Vi sliter fortsatt, men har ikke gitt opp.

Vi har blitt gode venner med dyrlegen på denne tiden, først fordi vi var inne til vektkontroll ca 1 gang i uka, så pga løpetid og innbilt, pga fjerning av en vorte og bare for å hilse på. Fra å være en hund som krøp inn døra og bjeffet på veterinæren, så logrer Bridie dem nå i møte og skal ha kos.

Jeg har vurdert tanken mer enn engang om aussie faktisk ER hunden for meg, men Bridie har overbevist meg om at ingenting er umulig, det tar bare litt lenger tid... Det er en veldig smal balansegang mellom for lite og for mye på Bridie, så vi sliter enda med dette, men ikke værre enn at vi fint klarer oss alle sammen!

I tilegg til problemene har det jo vært flest lyspunkter. Vi har vært på hytta sammen, både alene og med andre, vi har syklet til Svartisen sammen, og gått opp til Torghatten. Vi har campert både i Norge og Sverige, kjørt mange 100mil med bil, lekt med aussier i tromsø og sosialisert bikkje på x antall utstillinger. Vi har trent både lydighet og agility, men kun "for oss selv" (pga eiers lille angst problem;)), i tilegg har vi tatt ca 11.000 bilder sammen, og vært på x antall turer ut med kamera bare for å ta "enda et bilde" av den nydelige smilende hunden. :ahappy:

Vi har klart å kapre midtsida i Aussieposten (:)), og jeg håper det bare tar kort tid før vi entrer Se og Hør (flire).

Sånn kort oppsummert, vi har hatt et veldig beriket år sammen med denne galskapen av en aussie, som både tror hu kan fly og vokte hele huset for skygger utenfor. Og vi har hatt x antall timer kosende både i senga på hytta, og i sofaen hjemme. Og Bridie blir hos oss til den dagen hu dør.

På søndag feiret vi med en 3 timer lang fototur på Stenberg, Bridie var god og sliten i hodet sitt, gubben var gjennomfrossen, men jeg hadde det flott. Og endelig fikk jeg tatt "familie bilde" av oss!

13010815.jpg

Jeg kommer absolutt til å vurdere omplasseringshund neste gang også, om jeg kan være like heldig med den som med Bridie!

Selv om det er vanskelig å overta en hund man strengt tatt egentlig ikke vet noen ting om... En ting som har vært viktig hos oss er god kontakt med både oppdretter og tidligere eier av hunden.

men omplasserings hund er å anbefale!

Skrevet

Fint skrevet. Har selv tenkt tanken på omplassering, men er jo litt redd for å få mer slit enn glede. Men når jeg leser dette så vet man jo at det er håp for å få en flott hund man blir glad i. Kjempefint bilde. SKjønner veldig godt at du er fornøyd med jenta di! :ahappy:

Skrevet
men omplasserings hund er å anbefale!

Skriver under på den :ahappy:

Fint at det kommer noen flotte historier om det.

Er tross alt mange voksne hunder som trenger ett hjem.

Skrevet

Kjempe flott skrevet, har vært inne på hjemmesiden og bildene du tar av Birdie er helt utrolige. Høres ut som dere trives godt sammen. Jeg skal prøve å koble sammen ei venninne med en dvergpincher som skal omplasseres og gleder meg. Håper han er en flott kar og de får samme tonen som du og Birdie har sammen.

i228742548_79245_7.jpg

Skrevet

Så koselig å lese :)

Igår var det 1år siden jenta mi flytta inn her også, har vært utrolig mye arbeid, og har av og til nesten angret på hele hunden. Men har den dag idag en kjempe herlig bc jente på 4år som fungerer gasnke så greit i hverdagen :D Mye jobbing har det vært, men er utrolig glad for jeg fikk henne!

Vet egentlig ikke om jeg hadde tatt en omplasseringshund igjen, hvertfall ikke en Sasha til *flir* Ikke det, hun er verdens herligste hund da :ahappy:

Du tar forresten nydelige bilder av den smilende jenta de! :)

Skrevet

Tusen takk for det!

Nå skal forresten broren til Bridie omplasseres, så vet dere om noen som er ute etter aussie, så kontakt meg på PM, så skal jeg fortelle mer om han...

Skrevet
Tusen takk for det!

Nå skal forresten broren til Bridie omplasseres, så vet dere om noen som er ute etter aussie, så kontakt meg på PM, så skal jeg fortelle mer om han...

*Sukk*

Hurra med ett års dagen:D Det virker da virkelig ikke SÅ lenge siden? Jeg husker godt da hun kom.. Og må bare beklage at jeg tidvis kanskje har vært litt negativ, ehem:p Det er veldig godt å se at det går så bra med dere:D

Skrevet

Kos lesning!

Jeg har absolutt vurdert omplasseringshund. Nå ble det ikke det likevel nå snart, men når vi skal ha hund til sambo en gang (som ikke skal ha annet enn tur/koskamerat) da blir det nok en eldre hund fra omplassering.

Litt mer vrient hvis man har ambisjoner om å drive aktivt med konkurranse lydighet o.l.

Skrevet
*Sukk*

Hurra med ett års dagen:D Det virker da virkelig ikke SÅ lenge siden? Jeg husker godt da hun kom.. Og må bare beklage at jeg tidvis kanskje har vært litt negativ, ehem:p Det er veldig godt å se at det går så bra med dere:D

hmm *sukk* ja.. bror nr to i kullet ble jo avlivet i sommer så.... Men har mye info om han her om noen vil vite.

og ja. Jeg forstår deg godt og alt du har sagt. Absolutt no hard feelings. :wub:

Skrevet

Så utrolig fort tiden går. Er da ikke såååå lenge siden dere var på besøk hos meg og jeg fikk en koseklump av en Bridie i fanget som skulle trøste meg. Søte snuppa!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...