Gå til innhold
Hundesonen.no

Bridie - et år hos oss


PsychoLynx

Recommended Posts

På søndag, den 13. januar, har jeg altså vært aussie eier i et helt år! Tiden har gått fort!

Vi hentet Bridie på Otta for et år siden, hadde henne på prøve i en mnd, men etter mye tanker frem og tilbake så ble det jo til at vi skrev kontrakt og overtok henne "for godt".

Vi har vært gjennom mye på denne tida. Bridie har slitt med både løpetider og innbildt, så i Oktober ble hun sterilisert av medisinske årsaker.

Da Bridie kom til oss var hun en djevel til å stjele mat, men vi brukte tre måneder på å jobbe vekk dette, og det ble bra. Helt til hun ble sterilisert, da var samme uvane tilbake, og denne gangen i mye sterkere grad. Antageligvis fordi hu faktisk har klart å skaffe seg mat på denne måten.. Vi sliter fortsatt, men har ikke gitt opp.

Vi har blitt gode venner med dyrlegen på denne tiden, først fordi vi var inne til vektkontroll ca 1 gang i uka, så pga løpetid og innbilt, pga fjerning av en vorte og bare for å hilse på. Fra å være en hund som krøp inn døra og bjeffet på veterinæren, så logrer Bridie dem nå i møte og skal ha kos.

Jeg har vurdert tanken mer enn engang om aussie faktisk ER hunden for meg, men Bridie har overbevist meg om at ingenting er umulig, det tar bare litt lenger tid... Det er en veldig smal balansegang mellom for lite og for mye på Bridie, så vi sliter enda med dette, men ikke værre enn at vi fint klarer oss alle sammen!

I tilegg til problemene har det jo vært flest lyspunkter. Vi har vært på hytta sammen, både alene og med andre, vi har syklet til Svartisen sammen, og gått opp til Torghatten. Vi har campert både i Norge og Sverige, kjørt mange 100mil med bil, lekt med aussier i tromsø og sosialisert bikkje på x antall utstillinger. Vi har trent både lydighet og agility, men kun "for oss selv" (pga eiers lille angst problem;)), i tilegg har vi tatt ca 11.000 bilder sammen, og vært på x antall turer ut med kamera bare for å ta "enda et bilde" av den nydelige smilende hunden. :ahappy:

Vi har klart å kapre midtsida i Aussieposten (:)), og jeg håper det bare tar kort tid før vi entrer Se og Hør (flire).

Sånn kort oppsummert, vi har hatt et veldig beriket år sammen med denne galskapen av en aussie, som både tror hu kan fly og vokte hele huset for skygger utenfor. Og vi har hatt x antall timer kosende både i senga på hytta, og i sofaen hjemme. Og Bridie blir hos oss til den dagen hu dør.

På søndag feiret vi med en 3 timer lang fototur på Stenberg, Bridie var god og sliten i hodet sitt, gubben var gjennomfrossen, men jeg hadde det flott. Og endelig fikk jeg tatt "familie bilde" av oss!

13010815.jpg

Jeg kommer absolutt til å vurdere omplasseringshund neste gang også, om jeg kan være like heldig med den som med Bridie!

Selv om det er vanskelig å overta en hund man strengt tatt egentlig ikke vet noen ting om... En ting som har vært viktig hos oss er god kontakt med både oppdretter og tidligere eier av hunden.

men omplasserings hund er å anbefale!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe flott skrevet, har vært inne på hjemmesiden og bildene du tar av Birdie er helt utrolige. Høres ut som dere trives godt sammen. Jeg skal prøve å koble sammen ei venninne med en dvergpincher som skal omplasseres og gleder meg. Håper han er en flott kar og de får samme tonen som du og Birdie har sammen.

i228742548_79245_7.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig å lese :)

Igår var det 1år siden jenta mi flytta inn her også, har vært utrolig mye arbeid, og har av og til nesten angret på hele hunden. Men har den dag idag en kjempe herlig bc jente på 4år som fungerer gasnke så greit i hverdagen :D Mye jobbing har det vært, men er utrolig glad for jeg fikk henne!

Vet egentlig ikke om jeg hadde tatt en omplasseringshund igjen, hvertfall ikke en Sasha til *flir* Ikke det, hun er verdens herligste hund da :ahappy:

Du tar forresten nydelige bilder av den smilende jenta de! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for det!

Nå skal forresten broren til Bridie omplasseres, så vet dere om noen som er ute etter aussie, så kontakt meg på PM, så skal jeg fortelle mer om han...

*Sukk*

Hurra med ett års dagen:D Det virker da virkelig ikke SÅ lenge siden? Jeg husker godt da hun kom.. Og må bare beklage at jeg tidvis kanskje har vært litt negativ, ehem:p Det er veldig godt å se at det går så bra med dere:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kos lesning!

Jeg har absolutt vurdert omplasseringshund. Nå ble det ikke det likevel nå snart, men når vi skal ha hund til sambo en gang (som ikke skal ha annet enn tur/koskamerat) da blir det nok en eldre hund fra omplassering.

Litt mer vrient hvis man har ambisjoner om å drive aktivt med konkurranse lydighet o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Sukk*

Hurra med ett års dagen:D Det virker da virkelig ikke SÅ lenge siden? Jeg husker godt da hun kom.. Og må bare beklage at jeg tidvis kanskje har vært litt negativ, ehem:p Det er veldig godt å se at det går så bra med dere:D

hmm *sukk* ja.. bror nr to i kullet ble jo avlivet i sommer så.... Men har mye info om han her om noen vil vite.

og ja. Jeg forstår deg godt og alt du har sagt. Absolutt no hard feelings. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...