Gå til innhold
Hundesonen.no

Bridie - et år hos oss


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

På søndag, den 13. januar, har jeg altså vært aussie eier i et helt år! Tiden har gått fort!

Vi hentet Bridie på Otta for et år siden, hadde henne på prøve i en mnd, men etter mye tanker frem og tilbake så ble det jo til at vi skrev kontrakt og overtok henne "for godt".

Vi har vært gjennom mye på denne tida. Bridie har slitt med både løpetider og innbildt, så i Oktober ble hun sterilisert av medisinske årsaker.

Da Bridie kom til oss var hun en djevel til å stjele mat, men vi brukte tre måneder på å jobbe vekk dette, og det ble bra. Helt til hun ble sterilisert, da var samme uvane tilbake, og denne gangen i mye sterkere grad. Antageligvis fordi hu faktisk har klart å skaffe seg mat på denne måten.. Vi sliter fortsatt, men har ikke gitt opp.

Vi har blitt gode venner med dyrlegen på denne tiden, først fordi vi var inne til vektkontroll ca 1 gang i uka, så pga løpetid og innbilt, pga fjerning av en vorte og bare for å hilse på. Fra å være en hund som krøp inn døra og bjeffet på veterinæren, så logrer Bridie dem nå i møte og skal ha kos.

Jeg har vurdert tanken mer enn engang om aussie faktisk ER hunden for meg, men Bridie har overbevist meg om at ingenting er umulig, det tar bare litt lenger tid... Det er en veldig smal balansegang mellom for lite og for mye på Bridie, så vi sliter enda med dette, men ikke værre enn at vi fint klarer oss alle sammen!

I tilegg til problemene har det jo vært flest lyspunkter. Vi har vært på hytta sammen, både alene og med andre, vi har syklet til Svartisen sammen, og gått opp til Torghatten. Vi har campert både i Norge og Sverige, kjørt mange 100mil med bil, lekt med aussier i tromsø og sosialisert bikkje på x antall utstillinger. Vi har trent både lydighet og agility, men kun "for oss selv" (pga eiers lille angst problem;)), i tilegg har vi tatt ca 11.000 bilder sammen, og vært på x antall turer ut med kamera bare for å ta "enda et bilde" av den nydelige smilende hunden. :ahappy:

Vi har klart å kapre midtsida i Aussieposten (:)), og jeg håper det bare tar kort tid før vi entrer Se og Hør (flire).

Sånn kort oppsummert, vi har hatt et veldig beriket år sammen med denne galskapen av en aussie, som både tror hu kan fly og vokte hele huset for skygger utenfor. Og vi har hatt x antall timer kosende både i senga på hytta, og i sofaen hjemme. Og Bridie blir hos oss til den dagen hu dør.

På søndag feiret vi med en 3 timer lang fototur på Stenberg, Bridie var god og sliten i hodet sitt, gubben var gjennomfrossen, men jeg hadde det flott. Og endelig fikk jeg tatt "familie bilde" av oss!

13010815.jpg

Jeg kommer absolutt til å vurdere omplasseringshund neste gang også, om jeg kan være like heldig med den som med Bridie!

Selv om det er vanskelig å overta en hund man strengt tatt egentlig ikke vet noen ting om... En ting som har vært viktig hos oss er god kontakt med både oppdretter og tidligere eier av hunden.

men omplasserings hund er å anbefale!

Skrevet

Fint skrevet. Har selv tenkt tanken på omplassering, men er jo litt redd for å få mer slit enn glede. Men når jeg leser dette så vet man jo at det er håp for å få en flott hund man blir glad i. Kjempefint bilde. SKjønner veldig godt at du er fornøyd med jenta di! :ahappy:

Skrevet
men omplasserings hund er å anbefale!

Skriver under på den :ahappy:

Fint at det kommer noen flotte historier om det.

Er tross alt mange voksne hunder som trenger ett hjem.

Skrevet

Kjempe flott skrevet, har vært inne på hjemmesiden og bildene du tar av Birdie er helt utrolige. Høres ut som dere trives godt sammen. Jeg skal prøve å koble sammen ei venninne med en dvergpincher som skal omplasseres og gleder meg. Håper han er en flott kar og de får samme tonen som du og Birdie har sammen.

i228742548_79245_7.jpg

Skrevet

Så koselig å lese :)

Igår var det 1år siden jenta mi flytta inn her også, har vært utrolig mye arbeid, og har av og til nesten angret på hele hunden. Men har den dag idag en kjempe herlig bc jente på 4år som fungerer gasnke så greit i hverdagen :D Mye jobbing har det vært, men er utrolig glad for jeg fikk henne!

Vet egentlig ikke om jeg hadde tatt en omplasseringshund igjen, hvertfall ikke en Sasha til *flir* Ikke det, hun er verdens herligste hund da :ahappy:

Du tar forresten nydelige bilder av den smilende jenta de! :)

Skrevet

Tusen takk for det!

Nå skal forresten broren til Bridie omplasseres, så vet dere om noen som er ute etter aussie, så kontakt meg på PM, så skal jeg fortelle mer om han...

Skrevet
Tusen takk for det!

Nå skal forresten broren til Bridie omplasseres, så vet dere om noen som er ute etter aussie, så kontakt meg på PM, så skal jeg fortelle mer om han...

*Sukk*

Hurra med ett års dagen:D Det virker da virkelig ikke SÅ lenge siden? Jeg husker godt da hun kom.. Og må bare beklage at jeg tidvis kanskje har vært litt negativ, ehem:p Det er veldig godt å se at det går så bra med dere:D

Skrevet

Kos lesning!

Jeg har absolutt vurdert omplasseringshund. Nå ble det ikke det likevel nå snart, men når vi skal ha hund til sambo en gang (som ikke skal ha annet enn tur/koskamerat) da blir det nok en eldre hund fra omplassering.

Litt mer vrient hvis man har ambisjoner om å drive aktivt med konkurranse lydighet o.l.

Skrevet
*Sukk*

Hurra med ett års dagen:D Det virker da virkelig ikke SÅ lenge siden? Jeg husker godt da hun kom.. Og må bare beklage at jeg tidvis kanskje har vært litt negativ, ehem:p Det er veldig godt å se at det går så bra med dere:D

hmm *sukk* ja.. bror nr to i kullet ble jo avlivet i sommer så.... Men har mye info om han her om noen vil vite.

og ja. Jeg forstår deg godt og alt du har sagt. Absolutt no hard feelings. :wub:

Skrevet

Så utrolig fort tiden går. Er da ikke såååå lenge siden dere var på besøk hos meg og jeg fikk en koseklump av en Bridie i fanget som skulle trøste meg. Søte snuppa!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...