Gå til innhold
Hundesonen.no

når liker hunden din best å bli kost ?


ipadda

Recommended Posts

Oscar: Hele døgnet.

Aysha: Hele døgnet.

Zarina: Hele døgnet.

De vil ha kos alltid, hvor som helst, når som helst. Det beste er å sitte på fanget og bli klødd ved halefestet. Men det er ikke så kult med 40 kilo schäfer rompe på fanget.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla tar så å si aldri initiativ til å kose. De to-tre gangene det har skjedd, er etter at vi er kommet inn fra en lengre tur og hvor hun har blitt veldig kald og kanskje våt. Hun ville da ligge i fanget, og hadde ingenting imot at hun fikk ligge under et teppe i tillegg; og det er nok kun egoistisk fra hennes side siden hun ville varme seg.

Ellers er det nok jeg som må "kommandere" henne til å komme og kose. Ellers vil hun alltid opp i sofaen når jeg sitter der, og ligge ved siden av meg (uten nødvendigvis fysisk kontakt), hun vil bare "være med". Noen få ganger legger hun hodet på låret mitt, men sånn kosemessig er hun utrolig kjedelig.

Hvis vi er alene om natten, får hun ligge på soverommet, og da er det standard rutine at hun skal ligge inntil meg (det er det jeg som bestemmer; hun motsetter det seg ikke selv om hun ikke tar initiativ til det selv). Hun ligger der og varmer meg helt til jeg har sovnet, og det har aldri skjedd at hun har flyttet seg før jeg har sovnet. Men jeg kan absolutt ikke påstå jeg har noen kosehund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to er klare for kos til enhver tid, egentlig. Men rett etter at de har stått opp er det litt ekstra godt med kos, en morgenrutine å få mosekoser og nusser av dem begge her, og så må det koses enda mer når vi kommer inn etter at de blir luftet, osv. Det er ikke noe fast mønster hos dem, men begge liker kroppskontakt - den ene mer enn den andre. Decoy (tolleren) er den "verste" av dem. Han lå i sengen sammen med oss de første 2-3 mnd etter at vi fikk han, og da skulle han ligge under dyna og med hodet oppå skuldra (og nesa inn i øret omtrent :rolleyes: ) og der kunne han ligge leenge. Han lå også oppå hodet mitt, eller oppå magen o.l, kroppskontakt er en fiiin ting syns han :ahappy:

Det er ekstra godt å sove en ettermiddagshvil på sofaen her, da har jeg en stk flat/dobbis som varmer beina og en stk toller som varmer hodet og halsen. Koselig er det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shibaen vil gjerne kose mye og alltid.

Han sitter gjerne i armkroken med labben i været og skal kløes på magen.

Gårdshunden har en annen måte å kose på.

Han vil gjerne ligge nært, og bare av og til kommer han på fanget for å bli koset med.

Dette kan være når som helst, men han er litt katteaktig siden han vil bestemme selv når.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett vil Mikey ha kos "anytime, anywhere"... Det aller beste er å sitte på fanget og få kos.. (Det er ikke like behagelig for meg, men det blåser da han i) Når jeg sitter og leser lekser ligger han som regel på fanget og sover, sitter jeg på pcen pleier han å komme bort og "kreve" kos med jevne mellomrom ved å plassere hele seg forran pcskjermen. På kveldstid hvis jeg sitter og ser på tv inntar han sofaen med den største selvfølgelighet for nok en kosestund... :)

Han er en bortskjemt kosegris... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla tar så å si aldri initiativ til å kose. De to-tre gangene det har skjedd, er etter at vi er kommet inn fra en lengre tur og hvor hun har blitt veldig kald og kanskje våt. Hun ville da ligge i fanget, og hadde ingenting imot at hun fikk ligge under et teppe i tillegg; og det er nok kun egoistisk fra hennes side siden hun ville varme seg.

Ellers er det nok jeg som må "kommandere" henne til å komme og kose. Ellers vil hun alltid opp i sofaen når jeg sitter der, og ligge ved siden av meg (uten nødvendigvis fysisk kontakt), hun vil bare "være med". Noen få ganger legger hun hodet på låret mitt, men sånn kosemessig er hun utrolig kjedelig.

Hvis vi er alene om natten, får hun ligge på soverommet, og da er det standard rutine at hun skal ligge inntil meg (det er det jeg som bestemmer; hun motsetter det seg ikke selv om hun ikke tar initiativ til det selv). Hun ligger der og varmer meg helt til jeg har sovnet, og det har aldri skjedd at hun har flyttet seg før jeg har sovnet. Men jeg kan absolutt ikke påstå jeg har noen kosehund...

Jøss, har du en sånn springer også? Orry vil egentlig aldri kose, verken på hans initiativ eller mitt. De få gangene han vil, sitter han med ryggen til og skal klappes på ryggen, men går etter noen få minutter. De eneste gangene han vil kose skikkelig, er når han har en dårlig dag og synes synd på seg selv...

Norma derimot, hun vil kose hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to skikkelige kosejenter! Men den mest intense kosingen foregår om ettermiddag/kveld når jeg setter meg ned i godstolen, ferdig med dagens gjøremål! Da hopper begge to opp i fanget (godt at de er ganske små da!) og der vil de helst ligge hele kvelden, helt til de "tar kvelden" i burene sine sånn ca. kl 23.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leif Oscar høres døende ut hvis han ikke får kos hele natta. Han sover som en stein på armen min inntil halsen hele natta. Flytter jeg meg så kaver han seg etter og inntar posisjonen på nytt. :rolleyes:

På morgenen og etter kvelsdmat er han også veldig nøden på kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det ganske enkelt ALDRI kosefri. Enhver tid hvor jeg sitter i ro, eller gir henne litt oppmerksomhet er en tid for kos. 60 kilo skjødehund som elsker å sitte på fanget eller å ligge med hodet i fanget.

Tror hun hadde sørget om jeg hadde tatt noe av kosen ifra henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bessie vil alltid kose.

Slenger ut en labb når jeg går forbi og lager ofte masse rare lyder for at jeg skal få vite hvor synd det

er på henne som ligger der helt alene......

Kommer alltid og koser etter hun har drukket vann, kanskje for å tørke seg ( som en annens hund her inne gjorde).

Liker å ligge i sofaen med hodet på fanget mitt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly vil helst kose rett etter tur. Hvis jeg setter meg i sofaen da, kommer hun og legger seg med hodet i fanget mitt.

Ellers er hun ikke så fryktelig kosete, i alle fall ikke i den forstand at hun står stille og vil bli klødd/klappet. Men hun elsker å hoppe opp med forbeina i fanget mitt og prøve å sleike meg i ansiktet. Hun liker også å gå rundt og rundt stolen jeg sitter i, og at jeg krafser henne på halerota hver gang hun passerer... :wub:

Men bortsett fra etter tur vil hun stort sett ligge i fred - bortsett fra på natta når det SKAL være kroppskontakt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bastian synes vi er litt innpåslitne og klengete han...

Kosing er ikke interessant noen som helst tid på døgnet.

Derimot bruker han det for å smiske med seg meg ut på tur!

En slags positiv forsterkning på meg??? :rolleyes:

Da maser han og hopper halvveis i fanget slik at jeg får klø under på mage og rundt hals.

Ellers kan han en et par ganger om dagen gni seg litt inntil meg og la meg klø litt i nakkeregion, eller så setter han seg ved sofaen og bare står der litt hvis han får stryk og klø på rompa. Med holdninga som om han gjør oss en tjeneste og er snill... :wub:

Vi gjør stadig (humoristiske) forsøk på å ha han på fang, i sofa og i senga.

Vi lykkes ikke. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det rett etter vi har våknet det blir mest kos.

då er vi begge trøtt i tryne og vil egentlig bare sitte i sofaen og se på tv og kose.

og så kandet bli utover kvelden når vi sitter i sofaen. men då er det bare akita som styrer kor mye kos det blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...