Gå til innhold
Hundesonen.no

når liker hunden din best å bli kost ?


ipadda

Recommended Posts

Oscar: Hele døgnet.

Aysha: Hele døgnet.

Zarina: Hele døgnet.

De vil ha kos alltid, hvor som helst, når som helst. Det beste er å sitte på fanget og bli klødd ved halefestet. Men det er ikke så kult med 40 kilo schäfer rompe på fanget.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla tar så å si aldri initiativ til å kose. De to-tre gangene det har skjedd, er etter at vi er kommet inn fra en lengre tur og hvor hun har blitt veldig kald og kanskje våt. Hun ville da ligge i fanget, og hadde ingenting imot at hun fikk ligge under et teppe i tillegg; og det er nok kun egoistisk fra hennes side siden hun ville varme seg.

Ellers er det nok jeg som må "kommandere" henne til å komme og kose. Ellers vil hun alltid opp i sofaen når jeg sitter der, og ligge ved siden av meg (uten nødvendigvis fysisk kontakt), hun vil bare "være med". Noen få ganger legger hun hodet på låret mitt, men sånn kosemessig er hun utrolig kjedelig.

Hvis vi er alene om natten, får hun ligge på soverommet, og da er det standard rutine at hun skal ligge inntil meg (det er det jeg som bestemmer; hun motsetter det seg ikke selv om hun ikke tar initiativ til det selv). Hun ligger der og varmer meg helt til jeg har sovnet, og det har aldri skjedd at hun har flyttet seg før jeg har sovnet. Men jeg kan absolutt ikke påstå jeg har noen kosehund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to er klare for kos til enhver tid, egentlig. Men rett etter at de har stått opp er det litt ekstra godt med kos, en morgenrutine å få mosekoser og nusser av dem begge her, og så må det koses enda mer når vi kommer inn etter at de blir luftet, osv. Det er ikke noe fast mønster hos dem, men begge liker kroppskontakt - den ene mer enn den andre. Decoy (tolleren) er den "verste" av dem. Han lå i sengen sammen med oss de første 2-3 mnd etter at vi fikk han, og da skulle han ligge under dyna og med hodet oppå skuldra (og nesa inn i øret omtrent :rolleyes: ) og der kunne han ligge leenge. Han lå også oppå hodet mitt, eller oppå magen o.l, kroppskontakt er en fiiin ting syns han :ahappy:

Det er ekstra godt å sove en ettermiddagshvil på sofaen her, da har jeg en stk flat/dobbis som varmer beina og en stk toller som varmer hodet og halsen. Koselig er det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shibaen vil gjerne kose mye og alltid.

Han sitter gjerne i armkroken med labben i været og skal kløes på magen.

Gårdshunden har en annen måte å kose på.

Han vil gjerne ligge nært, og bare av og til kommer han på fanget for å bli koset med.

Dette kan være når som helst, men han er litt katteaktig siden han vil bestemme selv når.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett vil Mikey ha kos "anytime, anywhere"... Det aller beste er å sitte på fanget og få kos.. (Det er ikke like behagelig for meg, men det blåser da han i) Når jeg sitter og leser lekser ligger han som regel på fanget og sover, sitter jeg på pcen pleier han å komme bort og "kreve" kos med jevne mellomrom ved å plassere hele seg forran pcskjermen. På kveldstid hvis jeg sitter og ser på tv inntar han sofaen med den største selvfølgelighet for nok en kosestund... :)

Han er en bortskjemt kosegris... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla tar så å si aldri initiativ til å kose. De to-tre gangene det har skjedd, er etter at vi er kommet inn fra en lengre tur og hvor hun har blitt veldig kald og kanskje våt. Hun ville da ligge i fanget, og hadde ingenting imot at hun fikk ligge under et teppe i tillegg; og det er nok kun egoistisk fra hennes side siden hun ville varme seg.

Ellers er det nok jeg som må "kommandere" henne til å komme og kose. Ellers vil hun alltid opp i sofaen når jeg sitter der, og ligge ved siden av meg (uten nødvendigvis fysisk kontakt), hun vil bare "være med". Noen få ganger legger hun hodet på låret mitt, men sånn kosemessig er hun utrolig kjedelig.

Hvis vi er alene om natten, får hun ligge på soverommet, og da er det standard rutine at hun skal ligge inntil meg (det er det jeg som bestemmer; hun motsetter det seg ikke selv om hun ikke tar initiativ til det selv). Hun ligger der og varmer meg helt til jeg har sovnet, og det har aldri skjedd at hun har flyttet seg før jeg har sovnet. Men jeg kan absolutt ikke påstå jeg har noen kosehund...

Jøss, har du en sånn springer også? Orry vil egentlig aldri kose, verken på hans initiativ eller mitt. De få gangene han vil, sitter han med ryggen til og skal klappes på ryggen, men går etter noen få minutter. De eneste gangene han vil kose skikkelig, er når han har en dårlig dag og synes synd på seg selv...

Norma derimot, hun vil kose hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to skikkelige kosejenter! Men den mest intense kosingen foregår om ettermiddag/kveld når jeg setter meg ned i godstolen, ferdig med dagens gjøremål! Da hopper begge to opp i fanget (godt at de er ganske små da!) og der vil de helst ligge hele kvelden, helt til de "tar kvelden" i burene sine sånn ca. kl 23.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leif Oscar høres døende ut hvis han ikke får kos hele natta. Han sover som en stein på armen min inntil halsen hele natta. Flytter jeg meg så kaver han seg etter og inntar posisjonen på nytt. :rolleyes:

På morgenen og etter kvelsdmat er han også veldig nøden på kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det ganske enkelt ALDRI kosefri. Enhver tid hvor jeg sitter i ro, eller gir henne litt oppmerksomhet er en tid for kos. 60 kilo skjødehund som elsker å sitte på fanget eller å ligge med hodet i fanget.

Tror hun hadde sørget om jeg hadde tatt noe av kosen ifra henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bessie vil alltid kose.

Slenger ut en labb når jeg går forbi og lager ofte masse rare lyder for at jeg skal få vite hvor synd det

er på henne som ligger der helt alene......

Kommer alltid og koser etter hun har drukket vann, kanskje for å tørke seg ( som en annens hund her inne gjorde).

Liker å ligge i sofaen med hodet på fanget mitt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly vil helst kose rett etter tur. Hvis jeg setter meg i sofaen da, kommer hun og legger seg med hodet i fanget mitt.

Ellers er hun ikke så fryktelig kosete, i alle fall ikke i den forstand at hun står stille og vil bli klødd/klappet. Men hun elsker å hoppe opp med forbeina i fanget mitt og prøve å sleike meg i ansiktet. Hun liker også å gå rundt og rundt stolen jeg sitter i, og at jeg krafser henne på halerota hver gang hun passerer... :wub:

Men bortsett fra etter tur vil hun stort sett ligge i fred - bortsett fra på natta når det SKAL være kroppskontakt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bastian synes vi er litt innpåslitne og klengete han...

Kosing er ikke interessant noen som helst tid på døgnet.

Derimot bruker han det for å smiske med seg meg ut på tur!

En slags positiv forsterkning på meg??? :rolleyes:

Da maser han og hopper halvveis i fanget slik at jeg får klø under på mage og rundt hals.

Ellers kan han en et par ganger om dagen gni seg litt inntil meg og la meg klø litt i nakkeregion, eller så setter han seg ved sofaen og bare står der litt hvis han får stryk og klø på rompa. Med holdninga som om han gjør oss en tjeneste og er snill... :wub:

Vi gjør stadig (humoristiske) forsøk på å ha han på fang, i sofa og i senga.

Vi lykkes ikke. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det rett etter vi har våknet det blir mest kos.

då er vi begge trøtt i tryne og vil egentlig bare sitte i sofaen og se på tv og kose.

og så kandet bli utover kvelden når vi sitter i sofaen. men då er det bare akita som styrer kor mye kos det blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...