Gå til innhold
Hundesonen.no

når liker hunden din best å bli kost ?


ipadda

Recommended Posts

Oscar: Hele døgnet.

Aysha: Hele døgnet.

Zarina: Hele døgnet.

De vil ha kos alltid, hvor som helst, når som helst. Det beste er å sitte på fanget og bli klødd ved halefestet. Men det er ikke så kult med 40 kilo schäfer rompe på fanget.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla tar så å si aldri initiativ til å kose. De to-tre gangene det har skjedd, er etter at vi er kommet inn fra en lengre tur og hvor hun har blitt veldig kald og kanskje våt. Hun ville da ligge i fanget, og hadde ingenting imot at hun fikk ligge under et teppe i tillegg; og det er nok kun egoistisk fra hennes side siden hun ville varme seg.

Ellers er det nok jeg som må "kommandere" henne til å komme og kose. Ellers vil hun alltid opp i sofaen når jeg sitter der, og ligge ved siden av meg (uten nødvendigvis fysisk kontakt), hun vil bare "være med". Noen få ganger legger hun hodet på låret mitt, men sånn kosemessig er hun utrolig kjedelig.

Hvis vi er alene om natten, får hun ligge på soverommet, og da er det standard rutine at hun skal ligge inntil meg (det er det jeg som bestemmer; hun motsetter det seg ikke selv om hun ikke tar initiativ til det selv). Hun ligger der og varmer meg helt til jeg har sovnet, og det har aldri skjedd at hun har flyttet seg før jeg har sovnet. Men jeg kan absolutt ikke påstå jeg har noen kosehund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to er klare for kos til enhver tid, egentlig. Men rett etter at de har stått opp er det litt ekstra godt med kos, en morgenrutine å få mosekoser og nusser av dem begge her, og så må det koses enda mer når vi kommer inn etter at de blir luftet, osv. Det er ikke noe fast mønster hos dem, men begge liker kroppskontakt - den ene mer enn den andre. Decoy (tolleren) er den "verste" av dem. Han lå i sengen sammen med oss de første 2-3 mnd etter at vi fikk han, og da skulle han ligge under dyna og med hodet oppå skuldra (og nesa inn i øret omtrent :rolleyes: ) og der kunne han ligge leenge. Han lå også oppå hodet mitt, eller oppå magen o.l, kroppskontakt er en fiiin ting syns han :ahappy:

Det er ekstra godt å sove en ettermiddagshvil på sofaen her, da har jeg en stk flat/dobbis som varmer beina og en stk toller som varmer hodet og halsen. Koselig er det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shibaen vil gjerne kose mye og alltid.

Han sitter gjerne i armkroken med labben i været og skal kløes på magen.

Gårdshunden har en annen måte å kose på.

Han vil gjerne ligge nært, og bare av og til kommer han på fanget for å bli koset med.

Dette kan være når som helst, men han er litt katteaktig siden han vil bestemme selv når.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett vil Mikey ha kos "anytime, anywhere"... Det aller beste er å sitte på fanget og få kos.. (Det er ikke like behagelig for meg, men det blåser da han i) Når jeg sitter og leser lekser ligger han som regel på fanget og sover, sitter jeg på pcen pleier han å komme bort og "kreve" kos med jevne mellomrom ved å plassere hele seg forran pcskjermen. På kveldstid hvis jeg sitter og ser på tv inntar han sofaen med den største selvfølgelighet for nok en kosestund... :)

Han er en bortskjemt kosegris... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla tar så å si aldri initiativ til å kose. De to-tre gangene det har skjedd, er etter at vi er kommet inn fra en lengre tur og hvor hun har blitt veldig kald og kanskje våt. Hun ville da ligge i fanget, og hadde ingenting imot at hun fikk ligge under et teppe i tillegg; og det er nok kun egoistisk fra hennes side siden hun ville varme seg.

Ellers er det nok jeg som må "kommandere" henne til å komme og kose. Ellers vil hun alltid opp i sofaen når jeg sitter der, og ligge ved siden av meg (uten nødvendigvis fysisk kontakt), hun vil bare "være med". Noen få ganger legger hun hodet på låret mitt, men sånn kosemessig er hun utrolig kjedelig.

Hvis vi er alene om natten, får hun ligge på soverommet, og da er det standard rutine at hun skal ligge inntil meg (det er det jeg som bestemmer; hun motsetter det seg ikke selv om hun ikke tar initiativ til det selv). Hun ligger der og varmer meg helt til jeg har sovnet, og det har aldri skjedd at hun har flyttet seg før jeg har sovnet. Men jeg kan absolutt ikke påstå jeg har noen kosehund...

Jøss, har du en sånn springer også? Orry vil egentlig aldri kose, verken på hans initiativ eller mitt. De få gangene han vil, sitter han med ryggen til og skal klappes på ryggen, men går etter noen få minutter. De eneste gangene han vil kose skikkelig, er når han har en dårlig dag og synes synd på seg selv...

Norma derimot, hun vil kose hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to skikkelige kosejenter! Men den mest intense kosingen foregår om ettermiddag/kveld når jeg setter meg ned i godstolen, ferdig med dagens gjøremål! Da hopper begge to opp i fanget (godt at de er ganske små da!) og der vil de helst ligge hele kvelden, helt til de "tar kvelden" i burene sine sånn ca. kl 23.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leif Oscar høres døende ut hvis han ikke får kos hele natta. Han sover som en stein på armen min inntil halsen hele natta. Flytter jeg meg så kaver han seg etter og inntar posisjonen på nytt. :rolleyes:

På morgenen og etter kvelsdmat er han også veldig nøden på kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det ganske enkelt ALDRI kosefri. Enhver tid hvor jeg sitter i ro, eller gir henne litt oppmerksomhet er en tid for kos. 60 kilo skjødehund som elsker å sitte på fanget eller å ligge med hodet i fanget.

Tror hun hadde sørget om jeg hadde tatt noe av kosen ifra henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bessie vil alltid kose.

Slenger ut en labb når jeg går forbi og lager ofte masse rare lyder for at jeg skal få vite hvor synd det

er på henne som ligger der helt alene......

Kommer alltid og koser etter hun har drukket vann, kanskje for å tørke seg ( som en annens hund her inne gjorde).

Liker å ligge i sofaen med hodet på fanget mitt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly vil helst kose rett etter tur. Hvis jeg setter meg i sofaen da, kommer hun og legger seg med hodet i fanget mitt.

Ellers er hun ikke så fryktelig kosete, i alle fall ikke i den forstand at hun står stille og vil bli klødd/klappet. Men hun elsker å hoppe opp med forbeina i fanget mitt og prøve å sleike meg i ansiktet. Hun liker også å gå rundt og rundt stolen jeg sitter i, og at jeg krafser henne på halerota hver gang hun passerer... :wub:

Men bortsett fra etter tur vil hun stort sett ligge i fred - bortsett fra på natta når det SKAL være kroppskontakt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bastian synes vi er litt innpåslitne og klengete han...

Kosing er ikke interessant noen som helst tid på døgnet.

Derimot bruker han det for å smiske med seg meg ut på tur!

En slags positiv forsterkning på meg??? :rolleyes:

Da maser han og hopper halvveis i fanget slik at jeg får klø under på mage og rundt hals.

Ellers kan han en et par ganger om dagen gni seg litt inntil meg og la meg klø litt i nakkeregion, eller så setter han seg ved sofaen og bare står der litt hvis han får stryk og klø på rompa. Med holdninga som om han gjør oss en tjeneste og er snill... :wub:

Vi gjør stadig (humoristiske) forsøk på å ha han på fang, i sofa og i senga.

Vi lykkes ikke. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det rett etter vi har våknet det blir mest kos.

då er vi begge trøtt i tryne og vil egentlig bare sitte i sofaen og se på tv og kose.

og så kandet bli utover kvelden når vi sitter i sofaen. men då er det bare akita som styrer kor mye kos det blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...