Gå til innhold
Hundesonen.no

Shiba inu


Raksha

Recommended Posts

Storebror snoker etter hund nå som gamlemor har gått bort. Han skal ikke ha den nuh, blir ikke før om et års tid, men jeg har fått jobben med å snoke på raser og dytte han inn på riktig spor. Kravene hans er:

*TURhund

*Ikke for mye pelsstell, men ikke helt korthåra

*Ikke ekstremt krevende

*rimelig laidback inne, ikke for mye gneldring. Varsling er helt greit, men ikke gneldring.

*middels størrelse

*gjerne bære litt kløv for moroskyld

*gjerne være med å trekke litt på ski for moroskyld

*tåle og like lange turer i skog og mark året rundt

*større enn dvergschnauzer, men helst ikke større enn schnauzer

Han trenger ikke en hund som trenger å måtte kunne gå løs i skogen, ingen problem å holde den i bånd om det er endel jaktinstinkt. Men han trenger en hund som er omgjengelig nok til å være med kameratgjengen på turer, den trenger ikke være oversosial, men normalt omgjengelig.

Kort sagt, han vil ha en turkompis og selskapshund. Han har god tid til hund, og har mulighet til å ha med hunden i bilen på jobb, og tilgang til hundepass om han skal bort, samt vant med schnauzer og alt jeg har dratt med hjem av bikkjer oppigjennom årene. Etter det jeg har hørt og lest så syns jeg shibaen høres ut som en bra hund, men jeg kan virkelig ikke nok om rasen. Noen som kjenner den godt som kunne tenke seg å si litt om hvordan det er å ha den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synns det høres ut som alle de middels store spisshundene passer han :twitch: Buhunden, shibaen, eurasier, lapphundene osv. Mellomschnauzeren, labradoren, dalmantiner og golden retriever også antagelig :blink:

Shibaen er en allsidig spisshund som er med der det skjer. ;) Hans krav vil nok passe en shiba veldig bra trur jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt fordommer mot buhundene og lapphundene pga. gneldring, det samme har han, men har lite direkte erfaringer med de rasene, så motbevis gjerne fordommene våre. Schnauzer har han ikke lyst på pga. pelsstell og erfaring med at de kan være litt i overkant reserverte, tenkte lenge på dvergschnauzer, men vil ha noe større. Men ikke schnauzer(heter ikke mellomschnauzer lenger :twitch: ) Dalmatiner, labrador og golden blir litt fort stort syns han. Jeg foreslo både golden og labbis, dalmisen syns jeg er i overkant aktiv for han. Eurasier skal jeg titte nærmere på. Den kjenner jeg overhodet ikke til annet enn av utseende.

Takk for tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Det er jo ikke store bikkjene da, så kløving blir nok helt klart for moro skyld. De er vel bare såvidt det er et hakk større enn dvergschnauzeren? De er små-sære og sta (sagt med all verdens beundring og respekt - jeg syns de er kule!) og må nok "overtales" til å være lydige, de gjør ikke ting bare for at DU vil det, eller fordi at du prøver å innbille dem at det er gøy, det er faktisk nødt til å være verdt det - men det er kanskje broren din vant til fra før av med schnauzeren.. hehe

Sånn utenom det så er det vel en del "hundeaggresivitet" hos shibaen, men ikke sånn at de oppsøker andre hunder for å bråke, de bare foretrekker å ikke ha fremmede hunder for nærme, om du skjønner hva jeg prøver å forklare? De omgåes helt fint med hunder de kjenner da. Men om han skal ha valp om et år, bør han vel kanskje finne oppdretter og melde sin interesse nå, det er visst ventelister hos de fleste oppdretterene, etter hva jeg har forstått (det vet sikkert de som oppdretter shiba her).

Jeg kunne faktisk tenkt meg shiba, men så er det visst datterbarnet som skal ha hund neste gang her, og hun vil nok ha noe mer førerorientert og lettlært noe (ikke for det, de lærer veldig fort når de gidder/syns det er verdt det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, han er ikke akkurat bortskjemt med førervar og treningsvillig hund, nei. Men det har han ikke behov for heller. Sære egne hunder med masse personlighet passer han utmerket. Bare den er klar for tur når det trengs.

Skjønner hva du mener med at den foretrekker hunder den kjenner. Det er ikke noe problem. Størrelsen er det jeg er mest skeptisk til. Men syns den virker litt mer robust en dverschnauzeren på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, han er ikke akkurat bortskjemt med førervar og treningsvillig hund, nei. Men det har han ikke behov for heller. Sære egne hunder med masse personlighet passer han utmerket. Bare den er klar for tur når det trengs.

Det er den nok helt sikkert, det er ikke pinglebikkjer det der :twitch:

Skjønner hva du mener med at den foretrekker hunder den kjenner. Det er ikke noe problem. Størrelsen er det jeg er mest skeptisk til. Men syns den virker litt mer robust en dverschnauzeren på en måte.

Nå ble jeg litt usikker på hvor små dvergschnauzerene er jeg da, men ifølge raseklubbens sider skal de være:

Mankehøyde: Hannhunder og tisper: 30-35 cm

Vekt: Hannhunder og tisper: 4-8 kg

Mens shibaen er ifølge shibaklubbens sider:

Under mellomstor, velproposjonert, god

benstamme og muskulatur. Sterk fysikk. I

bevegelse rask, fri og vakker.

---

Hannhunder: 40 cm, tisper: 37 (begge + - 1,5 cm)

Så de er ikke enormt mye større, selv om de veier litt mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo tidligere hatt to shibaer i "hundegjengen". Men ut fra de to så kan jeg desverre ikke si noe om hvordan de egentlig ER.

Hannen, skeptisk til folk, gneldrete mot fremmende ting, gikk ikke særlig bra med andre hunder, slank og fin, noe hudproblemer, men verdens herligeste for de som HAN kjente og kjente han. Han stakk av om han ble sluppet løs, og kom ikke tilbake frivillig den første timen iallefall.

Så har du tispa... Glad i alle, logret mot ALT OG ALLE, rund og god, frisk som en fisk, elsket at folk tok på henne, koste med henne og hu skravlet i vei og var virkelig herlig. en ELSKBAR hund. uten tvil.

Disse to hundene hadde samme eier. Og ble oppdratt på samme måte. Men var fra forskjellige linjer.

Hannen ble avlivet 4 år gammel, pga at familien fikk barn, ingen ville ha han (annen enn jeg som allerede hadde en hund med hudproblemer) og pga hudproblemene...

Tispa ble omplassert på samme tid, da 2 eller 3 år gammel... Jeg aner ikke åssen hu har det nå, eller OM hu lever eller noe..

Dette er 5 år siden nå.

Men jeg har lyst på Shiba engang iallefall... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Det er jo ikke store bikkjene da, så kløving blir nok helt klart for moro skyld. De er vel bare såvidt det er et hakk større enn dvergschnauzeren? De er små-sære og sta (sagt med all verdens beundring og respekt - jeg syns de er kule!) og må nok "overtales" til å være lydige, de gjør ikke ting bare for at DU vil det, eller fordi at du prøver å innbille dem at det er gøy, det er faktisk nødt til å være verdt det - men det er kanskje broren din vant til fra før av med schnauzeren.. hehe

Sånn utenom det så er det vel en del "hundeaggresivitet" hos shibaen, men ikke sånn at de oppsøker andre hunder for å bråke, de bare foretrekker å ikke ha fremmede hunder for nærme, om du skjønner hva jeg prøver å forklare? De omgåes helt fint med hunder de kjenner da. Men om han skal ha valp om et år, bør han vel kanskje finne oppdretter og melde sin interesse nå, det er visst ventelister hos de fleste oppdretterene, etter hva jeg har forstått (det vet sikkert de som oppdretter shiba her).

Jeg kunne faktisk tenkt meg shiba, men så er det visst datterbarnet som skal ha hund neste gang her, og hun vil nok ha noe mer førerorientert og lettlært noe (ikke for det, de lærer veldig fort når de gidder/syns det er verdt det).

Synes denne beskrivelsen var ganske god jeg.

Shibaen er sta og litt sær, typisk spisshund vil jeg si.

Min forrige hund, som var 3/4 Karelsk bjørnehund hadde mey av den samme adferden jeg har sett hos Shiba.

Vår Shiba, Linus er ingen typisk Shiba.

Han er veldig sterkt preget av sin eldre "bror" Hampus som er en DSG.

Vi ser mye DSG i hans oppførsel og kroppspråk, noe som jo bare er positivt.

Linus er 14 mnd nå, og har ikke vist noen tegn til agressivitet hverken mot folk eller hunder.

Han er rimelig lydig, men veien dit har vært noe kronglete.

Å få han til å komme på innkalling har vært en hel jobb, og jeg vet at veldig mange Shiba-eiere gir opp å ha hundene løse, da de ofte stikker.

Men med mye trening har vi kommet over kneika, selv om vi er nøye med hvor vi slipper Linus løs.

Gneldrete er han definitivt ikke, han boffer under lek, varsler aldri og bjeffer heller ikke hverken ute eller inne.

Som i mange andre raser, har det blitt avlet fram noen linjer som har dårligere gemytt enn andre.

Så det er viktig å sjekke opp dette før man skaffer hund.

Å treffe foreldredyrene kan være en ide om mulig.

Høre litt rundt med forskjellige oppdrettere, og valpekjøpere derfra.

I forbindelse med alle utstillingene vi har vært på i 2007, har vi møtt en del Shibaer.

De fleste trivelige og omgjengelige hunder, men desverre også noen som er langt skarpere enn jeg liker å ha en hund.

Men sånn er det jo i de fleste raser.

På Store Stockholm 2007 holdt vår DSG Hampus på å bli spist levende i ringen av en annen hannhund.

Så om Shibaen er noe værre enn andre raser, det er jeg ikke så sikker på.

Om man ønsker seg en laidback robust hund, en passe vedlikeholdsfri turkamerat som ikke nødvendigvis må få gå løs over alt, da er Shibaen et godt valg.

De trives godt ute i marka, og har absolutt nok pels til å holde seg gode og varme på en kald vinterdag utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mye erfaring med shibaer, men vi trener spesialsøk med en shibajente :ahappy: (Så de kan brukes til noe hvis man vil det...) Har inntrykk av at de har sine egne meninger om ting, og kan være litt sære i matveien. Når det gjelder størrelse, vil jeg si shibaen er mer som en liten buhund enn som en stor dvergshcnauser, men det er nå bare min oppfatning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man ønsker seg en laidback robust hund, en passe vedlikeholdsfri turkamerat som ikke nødvendigvis må få gå løs over alt, da er Shibaen et godt valg.

De trives godt ute i marka, og har absolutt nok pels til å holde seg gode og varme på en kald vinterdag utendørs.

Det er nøyatig det han er ute etter. Er klar over at det sikkert er flere raser som passer de kriteriene, men var liksom shibaen som stakk seg frem da vi begynte å titte. Noen tips til oppdrettere det er verd å se på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nøyatig det han er ute etter. Er klar over at det sikkert er flere raser som passer de kriteriene, men var liksom shibaen som stakk seg frem da vi begynte å titte. Noen tips til oppdrettere det er verd å se på?

Ta en titt her:

http://www.norskshibaklubb.net/

Der finner du link til flere oppdrettere.

Kennel Enerhaugen har avlet mye bra både med stabilt gemytt og gode utstillingsresultater.

Vårt Shiba-kjøp var impuls da gamlingen vår døde og Hampus ble ensom.

Så vi kjøpte her nord på Soldoggen kennel, og har fått en bra hund med godt gemytt og bra eksteriør.

Egentlig stod vi på venteliste på en DSG til, men min datter og sambo hadde falt for Shibaen, så da ble det Shiba.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg bare en shiba godt, men mye av det som har blitt nevnt før går igjen hos den.

Positive egenskaper hos den:



  • God jakthund med mye jaktlyst.
  • Sporer bra.
  • Aktiv. Alltid klar for tur.
  • Veldig kosete ovenfor eieren.
  • Båndsmart
  • Mer enn nok pels til å tåle en lang skogstur med overnatting om vinteren.
  • Liten nok til å kunne bæres ut av skogen igjen dersom den blir skadet.

De mindre gode egenskapene:

  • Sint/gneldrete ovenfor fremmede mennesker og hunder.
  • For lav til å ha noen god lastevolum som kløvhund.
  • Typisk enmannshund.
  • Må gå i bånd hele tida. (Kan ha noe med dressuren å gjøre)
  • Sta. Veldig sta.

Den er kort og godt en dynamitt i liten pakning.

Men hvis du kan finne deg i de negative tingene, så er den en utmerket hund. Eieren og hunden som jeg kjenner koser seg i hvertfall glugg ihjel sammen.

Hvis broren din virkelig ønsker seg en kløvhund så kan han kanskje vurdere å gå opp en størrelse, til akita. Er stort sett den samme som shiba bare større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg minner Shibaen meg litt om en langhåret Basenji - Både eksteriørt og typemessig :lol:

Stå, selvstendige, sære og med en markant og gjennomskinnende personlighet.

Ikke rart Shiban står høyt på min liste, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg minner Shibaen meg litt om en langhåret Basenji - Både eksteriørt og typemessig :lol:

Stå, selvstendige, sære og med en markant og gjennomskinnende personlighet.

Ikke rart Shiban står høyt på min liste, kanskje?

De har nok en del av de samme egenskapene og trekkene ja.

Muligens fordi de begge er av urhundrase?

Synes Basenji er nydelige, men ble frarådet å kjøpe denne rasen akkurat på samme grunnlag som folk nå mener at vi var dumme som kjøpte Shiba... :P

Har man sta hund, må man bare være enda mer sta og tålmodig, så kommer man i mål.

Så spørs det hvor mye tid man vil legge i dressuren da, for det finnes jo i alle fall enklere raser å oppdra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...