Gå til innhold
Hundesonen.no

Shiba inu


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Storebror snoker etter hund nå som gamlemor har gått bort. Han skal ikke ha den nuh, blir ikke før om et års tid, men jeg har fått jobben med å snoke på raser og dytte han inn på riktig spor. Kravene hans er:

*TURhund

*Ikke for mye pelsstell, men ikke helt korthåra

*Ikke ekstremt krevende

*rimelig laidback inne, ikke for mye gneldring. Varsling er helt greit, men ikke gneldring.

*middels størrelse

*gjerne bære litt kløv for moroskyld

*gjerne være med å trekke litt på ski for moroskyld

*tåle og like lange turer i skog og mark året rundt

*større enn dvergschnauzer, men helst ikke større enn schnauzer

Han trenger ikke en hund som trenger å måtte kunne gå løs i skogen, ingen problem å holde den i bånd om det er endel jaktinstinkt. Men han trenger en hund som er omgjengelig nok til å være med kameratgjengen på turer, den trenger ikke være oversosial, men normalt omgjengelig.

Kort sagt, han vil ha en turkompis og selskapshund. Han har god tid til hund, og har mulighet til å ha med hunden i bilen på jobb, og tilgang til hundepass om han skal bort, samt vant med schnauzer og alt jeg har dratt med hjem av bikkjer oppigjennom årene. Etter det jeg har hørt og lest så syns jeg shibaen høres ut som en bra hund, men jeg kan virkelig ikke nok om rasen. Noen som kjenner den godt som kunne tenke seg å si litt om hvordan det er å ha den?

Skrevet

Synns det høres ut som alle de middels store spisshundene passer han :twitch: Buhunden, shibaen, eurasier, lapphundene osv. Mellomschnauzeren, labradoren, dalmantiner og golden retriever også antagelig :blink:

Shibaen er en allsidig spisshund som er med der det skjer. ;) Hans krav vil nok passe en shiba veldig bra trur jeg.

Skrevet

Jeg har litt fordommer mot buhundene og lapphundene pga. gneldring, det samme har han, men har lite direkte erfaringer med de rasene, så motbevis gjerne fordommene våre. Schnauzer har han ikke lyst på pga. pelsstell og erfaring med at de kan være litt i overkant reserverte, tenkte lenge på dvergschnauzer, men vil ha noe større. Men ikke schnauzer(heter ikke mellomschnauzer lenger :twitch: ) Dalmatiner, labrador og golden blir litt fort stort syns han. Jeg foreslo både golden og labbis, dalmisen syns jeg er i overkant aktiv for han. Eurasier skal jeg titte nærmere på. Den kjenner jeg overhodet ikke til annet enn av utseende.

Takk for tips!

Skrevet

Tja.. Det er jo ikke store bikkjene da, så kløving blir nok helt klart for moro skyld. De er vel bare såvidt det er et hakk større enn dvergschnauzeren? De er små-sære og sta (sagt med all verdens beundring og respekt - jeg syns de er kule!) og må nok "overtales" til å være lydige, de gjør ikke ting bare for at DU vil det, eller fordi at du prøver å innbille dem at det er gøy, det er faktisk nødt til å være verdt det - men det er kanskje broren din vant til fra før av med schnauzeren.. hehe

Sånn utenom det så er det vel en del "hundeaggresivitet" hos shibaen, men ikke sånn at de oppsøker andre hunder for å bråke, de bare foretrekker å ikke ha fremmede hunder for nærme, om du skjønner hva jeg prøver å forklare? De omgåes helt fint med hunder de kjenner da. Men om han skal ha valp om et år, bør han vel kanskje finne oppdretter og melde sin interesse nå, det er visst ventelister hos de fleste oppdretterene, etter hva jeg har forstått (det vet sikkert de som oppdretter shiba her).

Jeg kunne faktisk tenkt meg shiba, men så er det visst datterbarnet som skal ha hund neste gang her, og hun vil nok ha noe mer førerorientert og lettlært noe (ikke for det, de lærer veldig fort når de gidder/syns det er verdt det).

Skrevet

Hihi, han er ikke akkurat bortskjemt med førervar og treningsvillig hund, nei. Men det har han ikke behov for heller. Sære egne hunder med masse personlighet passer han utmerket. Bare den er klar for tur når det trengs.

Skjønner hva du mener med at den foretrekker hunder den kjenner. Det er ikke noe problem. Størrelsen er det jeg er mest skeptisk til. Men syns den virker litt mer robust en dverschnauzeren på en måte.

Skrevet
Hihi, han er ikke akkurat bortskjemt med førervar og treningsvillig hund, nei. Men det har han ikke behov for heller. Sære egne hunder med masse personlighet passer han utmerket. Bare den er klar for tur når det trengs.

Det er den nok helt sikkert, det er ikke pinglebikkjer det der :twitch:

Skjønner hva du mener med at den foretrekker hunder den kjenner. Det er ikke noe problem. Størrelsen er det jeg er mest skeptisk til. Men syns den virker litt mer robust en dverschnauzeren på en måte.

Nå ble jeg litt usikker på hvor små dvergschnauzerene er jeg da, men ifølge raseklubbens sider skal de være:

Mankehøyde: Hannhunder og tisper: 30-35 cm

Vekt: Hannhunder og tisper: 4-8 kg

Mens shibaen er ifølge shibaklubbens sider:

Under mellomstor, velproposjonert, god

benstamme og muskulatur. Sterk fysikk. I

bevegelse rask, fri og vakker.

---

Hannhunder: 40 cm, tisper: 37 (begge + - 1,5 cm)

Så de er ikke enormt mye større, selv om de veier litt mer?

Skrevet

Vi har jo tidligere hatt to shibaer i "hundegjengen". Men ut fra de to så kan jeg desverre ikke si noe om hvordan de egentlig ER.

Hannen, skeptisk til folk, gneldrete mot fremmende ting, gikk ikke særlig bra med andre hunder, slank og fin, noe hudproblemer, men verdens herligeste for de som HAN kjente og kjente han. Han stakk av om han ble sluppet løs, og kom ikke tilbake frivillig den første timen iallefall.

Så har du tispa... Glad i alle, logret mot ALT OG ALLE, rund og god, frisk som en fisk, elsket at folk tok på henne, koste med henne og hu skravlet i vei og var virkelig herlig. en ELSKBAR hund. uten tvil.

Disse to hundene hadde samme eier. Og ble oppdratt på samme måte. Men var fra forskjellige linjer.

Hannen ble avlivet 4 år gammel, pga at familien fikk barn, ingen ville ha han (annen enn jeg som allerede hadde en hund med hudproblemer) og pga hudproblemene...

Tispa ble omplassert på samme tid, da 2 eller 3 år gammel... Jeg aner ikke åssen hu har det nå, eller OM hu lever eller noe..

Dette er 5 år siden nå.

Men jeg har lyst på Shiba engang iallefall... :ahappy:

Skrevet

Jeg har møtt to tre Shibaer her i byen, og det er utrolig fine og snille hunder. De er ikke gneldrete, og snill med andre hunder.

Skrevet
Tja.. Det er jo ikke store bikkjene da, så kløving blir nok helt klart for moro skyld. De er vel bare såvidt det er et hakk større enn dvergschnauzeren? De er små-sære og sta (sagt med all verdens beundring og respekt - jeg syns de er kule!) og må nok "overtales" til å være lydige, de gjør ikke ting bare for at DU vil det, eller fordi at du prøver å innbille dem at det er gøy, det er faktisk nødt til å være verdt det - men det er kanskje broren din vant til fra før av med schnauzeren.. hehe

Sånn utenom det så er det vel en del "hundeaggresivitet" hos shibaen, men ikke sånn at de oppsøker andre hunder for å bråke, de bare foretrekker å ikke ha fremmede hunder for nærme, om du skjønner hva jeg prøver å forklare? De omgåes helt fint med hunder de kjenner da. Men om han skal ha valp om et år, bør han vel kanskje finne oppdretter og melde sin interesse nå, det er visst ventelister hos de fleste oppdretterene, etter hva jeg har forstått (det vet sikkert de som oppdretter shiba her).

Jeg kunne faktisk tenkt meg shiba, men så er det visst datterbarnet som skal ha hund neste gang her, og hun vil nok ha noe mer førerorientert og lettlært noe (ikke for det, de lærer veldig fort når de gidder/syns det er verdt det).

Synes denne beskrivelsen var ganske god jeg.

Shibaen er sta og litt sær, typisk spisshund vil jeg si.

Min forrige hund, som var 3/4 Karelsk bjørnehund hadde mey av den samme adferden jeg har sett hos Shiba.

Vår Shiba, Linus er ingen typisk Shiba.

Han er veldig sterkt preget av sin eldre "bror" Hampus som er en DSG.

Vi ser mye DSG i hans oppførsel og kroppspråk, noe som jo bare er positivt.

Linus er 14 mnd nå, og har ikke vist noen tegn til agressivitet hverken mot folk eller hunder.

Han er rimelig lydig, men veien dit har vært noe kronglete.

Å få han til å komme på innkalling har vært en hel jobb, og jeg vet at veldig mange Shiba-eiere gir opp å ha hundene løse, da de ofte stikker.

Men med mye trening har vi kommet over kneika, selv om vi er nøye med hvor vi slipper Linus løs.

Gneldrete er han definitivt ikke, han boffer under lek, varsler aldri og bjeffer heller ikke hverken ute eller inne.

Som i mange andre raser, har det blitt avlet fram noen linjer som har dårligere gemytt enn andre.

Så det er viktig å sjekke opp dette før man skaffer hund.

Å treffe foreldredyrene kan være en ide om mulig.

Høre litt rundt med forskjellige oppdrettere, og valpekjøpere derfra.

I forbindelse med alle utstillingene vi har vært på i 2007, har vi møtt en del Shibaer.

De fleste trivelige og omgjengelige hunder, men desverre også noen som er langt skarpere enn jeg liker å ha en hund.

Men sånn er det jo i de fleste raser.

På Store Stockholm 2007 holdt vår DSG Hampus på å bli spist levende i ringen av en annen hannhund.

Så om Shibaen er noe værre enn andre raser, det er jeg ikke så sikker på.

Om man ønsker seg en laidback robust hund, en passe vedlikeholdsfri turkamerat som ikke nødvendigvis må få gå løs over alt, da er Shibaen et godt valg.

De trives godt ute i marka, og har absolutt nok pels til å holde seg gode og varme på en kald vinterdag utendørs.

Skrevet

Jeg har ikke så mye erfaring med shibaer, men vi trener spesialsøk med en shibajente :ahappy: (Så de kan brukes til noe hvis man vil det...) Har inntrykk av at de har sine egne meninger om ting, og kan være litt sære i matveien. Når det gjelder størrelse, vil jeg si shibaen er mer som en liten buhund enn som en stor dvergshcnauser, men det er nå bare min oppfatning..

Skrevet
Om man ønsker seg en laidback robust hund, en passe vedlikeholdsfri turkamerat som ikke nødvendigvis må få gå løs over alt, da er Shibaen et godt valg.

De trives godt ute i marka, og har absolutt nok pels til å holde seg gode og varme på en kald vinterdag utendørs.

Det er nøyatig det han er ute etter. Er klar over at det sikkert er flere raser som passer de kriteriene, men var liksom shibaen som stakk seg frem da vi begynte å titte. Noen tips til oppdrettere det er verd å se på?

Skrevet
Det er nøyatig det han er ute etter. Er klar over at det sikkert er flere raser som passer de kriteriene, men var liksom shibaen som stakk seg frem da vi begynte å titte. Noen tips til oppdrettere det er verd å se på?

Ta en titt her:

http://www.norskshibaklubb.net/

Der finner du link til flere oppdrettere.

Kennel Enerhaugen har avlet mye bra både med stabilt gemytt og gode utstillingsresultater.

Vårt Shiba-kjøp var impuls da gamlingen vår døde og Hampus ble ensom.

Så vi kjøpte her nord på Soldoggen kennel, og har fått en bra hund med godt gemytt og bra eksteriør.

Egentlig stod vi på venteliste på en DSG til, men min datter og sambo hadde falt for Shibaen, så da ble det Shiba.

Skrevet

Nå kjenner jeg bare en shiba godt, men mye av det som har blitt nevnt før går igjen hos den.

Positive egenskaper hos den:



  • God jakthund med mye jaktlyst.
  • Sporer bra.
  • Aktiv. Alltid klar for tur.
  • Veldig kosete ovenfor eieren.
  • Båndsmart
  • Mer enn nok pels til å tåle en lang skogstur med overnatting om vinteren.
  • Liten nok til å kunne bæres ut av skogen igjen dersom den blir skadet.

De mindre gode egenskapene:

  • Sint/gneldrete ovenfor fremmede mennesker og hunder.
  • For lav til å ha noen god lastevolum som kløvhund.
  • Typisk enmannshund.
  • Må gå i bånd hele tida. (Kan ha noe med dressuren å gjøre)
  • Sta. Veldig sta.

Den er kort og godt en dynamitt i liten pakning.

Men hvis du kan finne deg i de negative tingene, så er den en utmerket hund. Eieren og hunden som jeg kjenner koser seg i hvertfall glugg ihjel sammen.

Hvis broren din virkelig ønsker seg en kløvhund så kan han kanskje vurdere å gå opp en størrelse, til akita. Er stort sett den samme som shiba bare større.

Skrevet

For meg minner Shibaen meg litt om en langhåret Basenji - Både eksteriørt og typemessig :lol:

Stå, selvstendige, sære og med en markant og gjennomskinnende personlighet.

Ikke rart Shiban står høyt på min liste, kanskje?

Skrevet
For meg minner Shibaen meg litt om en langhåret Basenji - Både eksteriørt og typemessig :lol:

Stå, selvstendige, sære og med en markant og gjennomskinnende personlighet.

Ikke rart Shiban står høyt på min liste, kanskje?

De har nok en del av de samme egenskapene og trekkene ja.

Muligens fordi de begge er av urhundrase?

Synes Basenji er nydelige, men ble frarådet å kjøpe denne rasen akkurat på samme grunnlag som folk nå mener at vi var dumme som kjøpte Shiba... :P

Har man sta hund, må man bare være enda mer sta og tålmodig, så kommer man i mål.

Så spørs det hvor mye tid man vil legge i dressuren da, for det finnes jo i alle fall enklere raser å oppdra.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...