Gå til innhold
Hundesonen.no

Shiba inu


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Storebror snoker etter hund nå som gamlemor har gått bort. Han skal ikke ha den nuh, blir ikke før om et års tid, men jeg har fått jobben med å snoke på raser og dytte han inn på riktig spor. Kravene hans er:

*TURhund

*Ikke for mye pelsstell, men ikke helt korthåra

*Ikke ekstremt krevende

*rimelig laidback inne, ikke for mye gneldring. Varsling er helt greit, men ikke gneldring.

*middels størrelse

*gjerne bære litt kløv for moroskyld

*gjerne være med å trekke litt på ski for moroskyld

*tåle og like lange turer i skog og mark året rundt

*større enn dvergschnauzer, men helst ikke større enn schnauzer

Han trenger ikke en hund som trenger å måtte kunne gå løs i skogen, ingen problem å holde den i bånd om det er endel jaktinstinkt. Men han trenger en hund som er omgjengelig nok til å være med kameratgjengen på turer, den trenger ikke være oversosial, men normalt omgjengelig.

Kort sagt, han vil ha en turkompis og selskapshund. Han har god tid til hund, og har mulighet til å ha med hunden i bilen på jobb, og tilgang til hundepass om han skal bort, samt vant med schnauzer og alt jeg har dratt med hjem av bikkjer oppigjennom årene. Etter det jeg har hørt og lest så syns jeg shibaen høres ut som en bra hund, men jeg kan virkelig ikke nok om rasen. Noen som kjenner den godt som kunne tenke seg å si litt om hvordan det er å ha den?

Skrevet

Synns det høres ut som alle de middels store spisshundene passer han :twitch: Buhunden, shibaen, eurasier, lapphundene osv. Mellomschnauzeren, labradoren, dalmantiner og golden retriever også antagelig :blink:

Shibaen er en allsidig spisshund som er med der det skjer. ;) Hans krav vil nok passe en shiba veldig bra trur jeg.

Skrevet

Jeg har litt fordommer mot buhundene og lapphundene pga. gneldring, det samme har han, men har lite direkte erfaringer med de rasene, så motbevis gjerne fordommene våre. Schnauzer har han ikke lyst på pga. pelsstell og erfaring med at de kan være litt i overkant reserverte, tenkte lenge på dvergschnauzer, men vil ha noe større. Men ikke schnauzer(heter ikke mellomschnauzer lenger :twitch: ) Dalmatiner, labrador og golden blir litt fort stort syns han. Jeg foreslo både golden og labbis, dalmisen syns jeg er i overkant aktiv for han. Eurasier skal jeg titte nærmere på. Den kjenner jeg overhodet ikke til annet enn av utseende.

Takk for tips!

Skrevet

Tja.. Det er jo ikke store bikkjene da, så kløving blir nok helt klart for moro skyld. De er vel bare såvidt det er et hakk større enn dvergschnauzeren? De er små-sære og sta (sagt med all verdens beundring og respekt - jeg syns de er kule!) og må nok "overtales" til å være lydige, de gjør ikke ting bare for at DU vil det, eller fordi at du prøver å innbille dem at det er gøy, det er faktisk nødt til å være verdt det - men det er kanskje broren din vant til fra før av med schnauzeren.. hehe

Sånn utenom det så er det vel en del "hundeaggresivitet" hos shibaen, men ikke sånn at de oppsøker andre hunder for å bråke, de bare foretrekker å ikke ha fremmede hunder for nærme, om du skjønner hva jeg prøver å forklare? De omgåes helt fint med hunder de kjenner da. Men om han skal ha valp om et år, bør han vel kanskje finne oppdretter og melde sin interesse nå, det er visst ventelister hos de fleste oppdretterene, etter hva jeg har forstått (det vet sikkert de som oppdretter shiba her).

Jeg kunne faktisk tenkt meg shiba, men så er det visst datterbarnet som skal ha hund neste gang her, og hun vil nok ha noe mer førerorientert og lettlært noe (ikke for det, de lærer veldig fort når de gidder/syns det er verdt det).

Skrevet

Hihi, han er ikke akkurat bortskjemt med førervar og treningsvillig hund, nei. Men det har han ikke behov for heller. Sære egne hunder med masse personlighet passer han utmerket. Bare den er klar for tur når det trengs.

Skjønner hva du mener med at den foretrekker hunder den kjenner. Det er ikke noe problem. Størrelsen er det jeg er mest skeptisk til. Men syns den virker litt mer robust en dverschnauzeren på en måte.

Skrevet
Hihi, han er ikke akkurat bortskjemt med førervar og treningsvillig hund, nei. Men det har han ikke behov for heller. Sære egne hunder med masse personlighet passer han utmerket. Bare den er klar for tur når det trengs.

Det er den nok helt sikkert, det er ikke pinglebikkjer det der :twitch:

Skjønner hva du mener med at den foretrekker hunder den kjenner. Det er ikke noe problem. Størrelsen er det jeg er mest skeptisk til. Men syns den virker litt mer robust en dverschnauzeren på en måte.

Nå ble jeg litt usikker på hvor små dvergschnauzerene er jeg da, men ifølge raseklubbens sider skal de være:

Mankehøyde: Hannhunder og tisper: 30-35 cm

Vekt: Hannhunder og tisper: 4-8 kg

Mens shibaen er ifølge shibaklubbens sider:

Under mellomstor, velproposjonert, god

benstamme og muskulatur. Sterk fysikk. I

bevegelse rask, fri og vakker.

---

Hannhunder: 40 cm, tisper: 37 (begge + - 1,5 cm)

Så de er ikke enormt mye større, selv om de veier litt mer?

Skrevet

Vi har jo tidligere hatt to shibaer i "hundegjengen". Men ut fra de to så kan jeg desverre ikke si noe om hvordan de egentlig ER.

Hannen, skeptisk til folk, gneldrete mot fremmende ting, gikk ikke særlig bra med andre hunder, slank og fin, noe hudproblemer, men verdens herligeste for de som HAN kjente og kjente han. Han stakk av om han ble sluppet løs, og kom ikke tilbake frivillig den første timen iallefall.

Så har du tispa... Glad i alle, logret mot ALT OG ALLE, rund og god, frisk som en fisk, elsket at folk tok på henne, koste med henne og hu skravlet i vei og var virkelig herlig. en ELSKBAR hund. uten tvil.

Disse to hundene hadde samme eier. Og ble oppdratt på samme måte. Men var fra forskjellige linjer.

Hannen ble avlivet 4 år gammel, pga at familien fikk barn, ingen ville ha han (annen enn jeg som allerede hadde en hund med hudproblemer) og pga hudproblemene...

Tispa ble omplassert på samme tid, da 2 eller 3 år gammel... Jeg aner ikke åssen hu har det nå, eller OM hu lever eller noe..

Dette er 5 år siden nå.

Men jeg har lyst på Shiba engang iallefall... :ahappy:

Skrevet

Jeg har møtt to tre Shibaer her i byen, og det er utrolig fine og snille hunder. De er ikke gneldrete, og snill med andre hunder.

Skrevet
Tja.. Det er jo ikke store bikkjene da, så kløving blir nok helt klart for moro skyld. De er vel bare såvidt det er et hakk større enn dvergschnauzeren? De er små-sære og sta (sagt med all verdens beundring og respekt - jeg syns de er kule!) og må nok "overtales" til å være lydige, de gjør ikke ting bare for at DU vil det, eller fordi at du prøver å innbille dem at det er gøy, det er faktisk nødt til å være verdt det - men det er kanskje broren din vant til fra før av med schnauzeren.. hehe

Sånn utenom det så er det vel en del "hundeaggresivitet" hos shibaen, men ikke sånn at de oppsøker andre hunder for å bråke, de bare foretrekker å ikke ha fremmede hunder for nærme, om du skjønner hva jeg prøver å forklare? De omgåes helt fint med hunder de kjenner da. Men om han skal ha valp om et år, bør han vel kanskje finne oppdretter og melde sin interesse nå, det er visst ventelister hos de fleste oppdretterene, etter hva jeg har forstått (det vet sikkert de som oppdretter shiba her).

Jeg kunne faktisk tenkt meg shiba, men så er det visst datterbarnet som skal ha hund neste gang her, og hun vil nok ha noe mer førerorientert og lettlært noe (ikke for det, de lærer veldig fort når de gidder/syns det er verdt det).

Synes denne beskrivelsen var ganske god jeg.

Shibaen er sta og litt sær, typisk spisshund vil jeg si.

Min forrige hund, som var 3/4 Karelsk bjørnehund hadde mey av den samme adferden jeg har sett hos Shiba.

Vår Shiba, Linus er ingen typisk Shiba.

Han er veldig sterkt preget av sin eldre "bror" Hampus som er en DSG.

Vi ser mye DSG i hans oppførsel og kroppspråk, noe som jo bare er positivt.

Linus er 14 mnd nå, og har ikke vist noen tegn til agressivitet hverken mot folk eller hunder.

Han er rimelig lydig, men veien dit har vært noe kronglete.

Å få han til å komme på innkalling har vært en hel jobb, og jeg vet at veldig mange Shiba-eiere gir opp å ha hundene løse, da de ofte stikker.

Men med mye trening har vi kommet over kneika, selv om vi er nøye med hvor vi slipper Linus løs.

Gneldrete er han definitivt ikke, han boffer under lek, varsler aldri og bjeffer heller ikke hverken ute eller inne.

Som i mange andre raser, har det blitt avlet fram noen linjer som har dårligere gemytt enn andre.

Så det er viktig å sjekke opp dette før man skaffer hund.

Å treffe foreldredyrene kan være en ide om mulig.

Høre litt rundt med forskjellige oppdrettere, og valpekjøpere derfra.

I forbindelse med alle utstillingene vi har vært på i 2007, har vi møtt en del Shibaer.

De fleste trivelige og omgjengelige hunder, men desverre også noen som er langt skarpere enn jeg liker å ha en hund.

Men sånn er det jo i de fleste raser.

På Store Stockholm 2007 holdt vår DSG Hampus på å bli spist levende i ringen av en annen hannhund.

Så om Shibaen er noe værre enn andre raser, det er jeg ikke så sikker på.

Om man ønsker seg en laidback robust hund, en passe vedlikeholdsfri turkamerat som ikke nødvendigvis må få gå løs over alt, da er Shibaen et godt valg.

De trives godt ute i marka, og har absolutt nok pels til å holde seg gode og varme på en kald vinterdag utendørs.

Skrevet

Jeg har ikke så mye erfaring med shibaer, men vi trener spesialsøk med en shibajente :ahappy: (Så de kan brukes til noe hvis man vil det...) Har inntrykk av at de har sine egne meninger om ting, og kan være litt sære i matveien. Når det gjelder størrelse, vil jeg si shibaen er mer som en liten buhund enn som en stor dvergshcnauser, men det er nå bare min oppfatning..

Skrevet
Om man ønsker seg en laidback robust hund, en passe vedlikeholdsfri turkamerat som ikke nødvendigvis må få gå løs over alt, da er Shibaen et godt valg.

De trives godt ute i marka, og har absolutt nok pels til å holde seg gode og varme på en kald vinterdag utendørs.

Det er nøyatig det han er ute etter. Er klar over at det sikkert er flere raser som passer de kriteriene, men var liksom shibaen som stakk seg frem da vi begynte å titte. Noen tips til oppdrettere det er verd å se på?

Skrevet
Det er nøyatig det han er ute etter. Er klar over at det sikkert er flere raser som passer de kriteriene, men var liksom shibaen som stakk seg frem da vi begynte å titte. Noen tips til oppdrettere det er verd å se på?

Ta en titt her:

http://www.norskshibaklubb.net/

Der finner du link til flere oppdrettere.

Kennel Enerhaugen har avlet mye bra både med stabilt gemytt og gode utstillingsresultater.

Vårt Shiba-kjøp var impuls da gamlingen vår døde og Hampus ble ensom.

Så vi kjøpte her nord på Soldoggen kennel, og har fått en bra hund med godt gemytt og bra eksteriør.

Egentlig stod vi på venteliste på en DSG til, men min datter og sambo hadde falt for Shibaen, så da ble det Shiba.

Skrevet

Nå kjenner jeg bare en shiba godt, men mye av det som har blitt nevnt før går igjen hos den.

Positive egenskaper hos den:



  • God jakthund med mye jaktlyst.
  • Sporer bra.
  • Aktiv. Alltid klar for tur.
  • Veldig kosete ovenfor eieren.
  • Båndsmart
  • Mer enn nok pels til å tåle en lang skogstur med overnatting om vinteren.
  • Liten nok til å kunne bæres ut av skogen igjen dersom den blir skadet.

De mindre gode egenskapene:

  • Sint/gneldrete ovenfor fremmede mennesker og hunder.
  • For lav til å ha noen god lastevolum som kløvhund.
  • Typisk enmannshund.
  • Må gå i bånd hele tida. (Kan ha noe med dressuren å gjøre)
  • Sta. Veldig sta.

Den er kort og godt en dynamitt i liten pakning.

Men hvis du kan finne deg i de negative tingene, så er den en utmerket hund. Eieren og hunden som jeg kjenner koser seg i hvertfall glugg ihjel sammen.

Hvis broren din virkelig ønsker seg en kløvhund så kan han kanskje vurdere å gå opp en størrelse, til akita. Er stort sett den samme som shiba bare større.

Skrevet

For meg minner Shibaen meg litt om en langhåret Basenji - Både eksteriørt og typemessig :lol:

Stå, selvstendige, sære og med en markant og gjennomskinnende personlighet.

Ikke rart Shiban står høyt på min liste, kanskje?

Skrevet
For meg minner Shibaen meg litt om en langhåret Basenji - Både eksteriørt og typemessig :lol:

Stå, selvstendige, sære og med en markant og gjennomskinnende personlighet.

Ikke rart Shiban står høyt på min liste, kanskje?

De har nok en del av de samme egenskapene og trekkene ja.

Muligens fordi de begge er av urhundrase?

Synes Basenji er nydelige, men ble frarådet å kjøpe denne rasen akkurat på samme grunnlag som folk nå mener at vi var dumme som kjøpte Shiba... :P

Har man sta hund, må man bare være enda mer sta og tålmodig, så kommer man i mål.

Så spørs det hvor mye tid man vil legge i dressuren da, for det finnes jo i alle fall enklere raser å oppdra.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...