Gå til innhold
Hundesonen.no

Shiba inu


Raksha

Recommended Posts

Storebror snoker etter hund nå som gamlemor har gått bort. Han skal ikke ha den nuh, blir ikke før om et års tid, men jeg har fått jobben med å snoke på raser og dytte han inn på riktig spor. Kravene hans er:

*TURhund

*Ikke for mye pelsstell, men ikke helt korthåra

*Ikke ekstremt krevende

*rimelig laidback inne, ikke for mye gneldring. Varsling er helt greit, men ikke gneldring.

*middels størrelse

*gjerne bære litt kløv for moroskyld

*gjerne være med å trekke litt på ski for moroskyld

*tåle og like lange turer i skog og mark året rundt

*større enn dvergschnauzer, men helst ikke større enn schnauzer

Han trenger ikke en hund som trenger å måtte kunne gå løs i skogen, ingen problem å holde den i bånd om det er endel jaktinstinkt. Men han trenger en hund som er omgjengelig nok til å være med kameratgjengen på turer, den trenger ikke være oversosial, men normalt omgjengelig.

Kort sagt, han vil ha en turkompis og selskapshund. Han har god tid til hund, og har mulighet til å ha med hunden i bilen på jobb, og tilgang til hundepass om han skal bort, samt vant med schnauzer og alt jeg har dratt med hjem av bikkjer oppigjennom årene. Etter det jeg har hørt og lest så syns jeg shibaen høres ut som en bra hund, men jeg kan virkelig ikke nok om rasen. Noen som kjenner den godt som kunne tenke seg å si litt om hvordan det er å ha den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synns det høres ut som alle de middels store spisshundene passer han :twitch: Buhunden, shibaen, eurasier, lapphundene osv. Mellomschnauzeren, labradoren, dalmantiner og golden retriever også antagelig :blink:

Shibaen er en allsidig spisshund som er med der det skjer. ;) Hans krav vil nok passe en shiba veldig bra trur jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt fordommer mot buhundene og lapphundene pga. gneldring, det samme har han, men har lite direkte erfaringer med de rasene, så motbevis gjerne fordommene våre. Schnauzer har han ikke lyst på pga. pelsstell og erfaring med at de kan være litt i overkant reserverte, tenkte lenge på dvergschnauzer, men vil ha noe større. Men ikke schnauzer(heter ikke mellomschnauzer lenger :twitch: ) Dalmatiner, labrador og golden blir litt fort stort syns han. Jeg foreslo både golden og labbis, dalmisen syns jeg er i overkant aktiv for han. Eurasier skal jeg titte nærmere på. Den kjenner jeg overhodet ikke til annet enn av utseende.

Takk for tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Det er jo ikke store bikkjene da, så kløving blir nok helt klart for moro skyld. De er vel bare såvidt det er et hakk større enn dvergschnauzeren? De er små-sære og sta (sagt med all verdens beundring og respekt - jeg syns de er kule!) og må nok "overtales" til å være lydige, de gjør ikke ting bare for at DU vil det, eller fordi at du prøver å innbille dem at det er gøy, det er faktisk nødt til å være verdt det - men det er kanskje broren din vant til fra før av med schnauzeren.. hehe

Sånn utenom det så er det vel en del "hundeaggresivitet" hos shibaen, men ikke sånn at de oppsøker andre hunder for å bråke, de bare foretrekker å ikke ha fremmede hunder for nærme, om du skjønner hva jeg prøver å forklare? De omgåes helt fint med hunder de kjenner da. Men om han skal ha valp om et år, bør han vel kanskje finne oppdretter og melde sin interesse nå, det er visst ventelister hos de fleste oppdretterene, etter hva jeg har forstått (det vet sikkert de som oppdretter shiba her).

Jeg kunne faktisk tenkt meg shiba, men så er det visst datterbarnet som skal ha hund neste gang her, og hun vil nok ha noe mer førerorientert og lettlært noe (ikke for det, de lærer veldig fort når de gidder/syns det er verdt det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, han er ikke akkurat bortskjemt med førervar og treningsvillig hund, nei. Men det har han ikke behov for heller. Sære egne hunder med masse personlighet passer han utmerket. Bare den er klar for tur når det trengs.

Skjønner hva du mener med at den foretrekker hunder den kjenner. Det er ikke noe problem. Størrelsen er det jeg er mest skeptisk til. Men syns den virker litt mer robust en dverschnauzeren på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, han er ikke akkurat bortskjemt med førervar og treningsvillig hund, nei. Men det har han ikke behov for heller. Sære egne hunder med masse personlighet passer han utmerket. Bare den er klar for tur når det trengs.

Det er den nok helt sikkert, det er ikke pinglebikkjer det der :twitch:

Skjønner hva du mener med at den foretrekker hunder den kjenner. Det er ikke noe problem. Størrelsen er det jeg er mest skeptisk til. Men syns den virker litt mer robust en dverschnauzeren på en måte.

Nå ble jeg litt usikker på hvor små dvergschnauzerene er jeg da, men ifølge raseklubbens sider skal de være:

Mankehøyde: Hannhunder og tisper: 30-35 cm

Vekt: Hannhunder og tisper: 4-8 kg

Mens shibaen er ifølge shibaklubbens sider:

Under mellomstor, velproposjonert, god

benstamme og muskulatur. Sterk fysikk. I

bevegelse rask, fri og vakker.

---

Hannhunder: 40 cm, tisper: 37 (begge + - 1,5 cm)

Så de er ikke enormt mye større, selv om de veier litt mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo tidligere hatt to shibaer i "hundegjengen". Men ut fra de to så kan jeg desverre ikke si noe om hvordan de egentlig ER.

Hannen, skeptisk til folk, gneldrete mot fremmende ting, gikk ikke særlig bra med andre hunder, slank og fin, noe hudproblemer, men verdens herligeste for de som HAN kjente og kjente han. Han stakk av om han ble sluppet løs, og kom ikke tilbake frivillig den første timen iallefall.

Så har du tispa... Glad i alle, logret mot ALT OG ALLE, rund og god, frisk som en fisk, elsket at folk tok på henne, koste med henne og hu skravlet i vei og var virkelig herlig. en ELSKBAR hund. uten tvil.

Disse to hundene hadde samme eier. Og ble oppdratt på samme måte. Men var fra forskjellige linjer.

Hannen ble avlivet 4 år gammel, pga at familien fikk barn, ingen ville ha han (annen enn jeg som allerede hadde en hund med hudproblemer) og pga hudproblemene...

Tispa ble omplassert på samme tid, da 2 eller 3 år gammel... Jeg aner ikke åssen hu har det nå, eller OM hu lever eller noe..

Dette er 5 år siden nå.

Men jeg har lyst på Shiba engang iallefall... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Det er jo ikke store bikkjene da, så kløving blir nok helt klart for moro skyld. De er vel bare såvidt det er et hakk større enn dvergschnauzeren? De er små-sære og sta (sagt med all verdens beundring og respekt - jeg syns de er kule!) og må nok "overtales" til å være lydige, de gjør ikke ting bare for at DU vil det, eller fordi at du prøver å innbille dem at det er gøy, det er faktisk nødt til å være verdt det - men det er kanskje broren din vant til fra før av med schnauzeren.. hehe

Sånn utenom det så er det vel en del "hundeaggresivitet" hos shibaen, men ikke sånn at de oppsøker andre hunder for å bråke, de bare foretrekker å ikke ha fremmede hunder for nærme, om du skjønner hva jeg prøver å forklare? De omgåes helt fint med hunder de kjenner da. Men om han skal ha valp om et år, bør han vel kanskje finne oppdretter og melde sin interesse nå, det er visst ventelister hos de fleste oppdretterene, etter hva jeg har forstått (det vet sikkert de som oppdretter shiba her).

Jeg kunne faktisk tenkt meg shiba, men så er det visst datterbarnet som skal ha hund neste gang her, og hun vil nok ha noe mer førerorientert og lettlært noe (ikke for det, de lærer veldig fort når de gidder/syns det er verdt det).

Synes denne beskrivelsen var ganske god jeg.

Shibaen er sta og litt sær, typisk spisshund vil jeg si.

Min forrige hund, som var 3/4 Karelsk bjørnehund hadde mey av den samme adferden jeg har sett hos Shiba.

Vår Shiba, Linus er ingen typisk Shiba.

Han er veldig sterkt preget av sin eldre "bror" Hampus som er en DSG.

Vi ser mye DSG i hans oppførsel og kroppspråk, noe som jo bare er positivt.

Linus er 14 mnd nå, og har ikke vist noen tegn til agressivitet hverken mot folk eller hunder.

Han er rimelig lydig, men veien dit har vært noe kronglete.

Å få han til å komme på innkalling har vært en hel jobb, og jeg vet at veldig mange Shiba-eiere gir opp å ha hundene løse, da de ofte stikker.

Men med mye trening har vi kommet over kneika, selv om vi er nøye med hvor vi slipper Linus løs.

Gneldrete er han definitivt ikke, han boffer under lek, varsler aldri og bjeffer heller ikke hverken ute eller inne.

Som i mange andre raser, har det blitt avlet fram noen linjer som har dårligere gemytt enn andre.

Så det er viktig å sjekke opp dette før man skaffer hund.

Å treffe foreldredyrene kan være en ide om mulig.

Høre litt rundt med forskjellige oppdrettere, og valpekjøpere derfra.

I forbindelse med alle utstillingene vi har vært på i 2007, har vi møtt en del Shibaer.

De fleste trivelige og omgjengelige hunder, men desverre også noen som er langt skarpere enn jeg liker å ha en hund.

Men sånn er det jo i de fleste raser.

På Store Stockholm 2007 holdt vår DSG Hampus på å bli spist levende i ringen av en annen hannhund.

Så om Shibaen er noe værre enn andre raser, det er jeg ikke så sikker på.

Om man ønsker seg en laidback robust hund, en passe vedlikeholdsfri turkamerat som ikke nødvendigvis må få gå løs over alt, da er Shibaen et godt valg.

De trives godt ute i marka, og har absolutt nok pels til å holde seg gode og varme på en kald vinterdag utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mye erfaring med shibaer, men vi trener spesialsøk med en shibajente :ahappy: (Så de kan brukes til noe hvis man vil det...) Har inntrykk av at de har sine egne meninger om ting, og kan være litt sære i matveien. Når det gjelder størrelse, vil jeg si shibaen er mer som en liten buhund enn som en stor dvergshcnauser, men det er nå bare min oppfatning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man ønsker seg en laidback robust hund, en passe vedlikeholdsfri turkamerat som ikke nødvendigvis må få gå løs over alt, da er Shibaen et godt valg.

De trives godt ute i marka, og har absolutt nok pels til å holde seg gode og varme på en kald vinterdag utendørs.

Det er nøyatig det han er ute etter. Er klar over at det sikkert er flere raser som passer de kriteriene, men var liksom shibaen som stakk seg frem da vi begynte å titte. Noen tips til oppdrettere det er verd å se på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nøyatig det han er ute etter. Er klar over at det sikkert er flere raser som passer de kriteriene, men var liksom shibaen som stakk seg frem da vi begynte å titte. Noen tips til oppdrettere det er verd å se på?

Ta en titt her:

http://www.norskshibaklubb.net/

Der finner du link til flere oppdrettere.

Kennel Enerhaugen har avlet mye bra både med stabilt gemytt og gode utstillingsresultater.

Vårt Shiba-kjøp var impuls da gamlingen vår døde og Hampus ble ensom.

Så vi kjøpte her nord på Soldoggen kennel, og har fått en bra hund med godt gemytt og bra eksteriør.

Egentlig stod vi på venteliste på en DSG til, men min datter og sambo hadde falt for Shibaen, så da ble det Shiba.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg bare en shiba godt, men mye av det som har blitt nevnt før går igjen hos den.

Positive egenskaper hos den:



  • God jakthund med mye jaktlyst.
  • Sporer bra.
  • Aktiv. Alltid klar for tur.
  • Veldig kosete ovenfor eieren.
  • Båndsmart
  • Mer enn nok pels til å tåle en lang skogstur med overnatting om vinteren.
  • Liten nok til å kunne bæres ut av skogen igjen dersom den blir skadet.

De mindre gode egenskapene:

  • Sint/gneldrete ovenfor fremmede mennesker og hunder.
  • For lav til å ha noen god lastevolum som kløvhund.
  • Typisk enmannshund.
  • Må gå i bånd hele tida. (Kan ha noe med dressuren å gjøre)
  • Sta. Veldig sta.

Den er kort og godt en dynamitt i liten pakning.

Men hvis du kan finne deg i de negative tingene, så er den en utmerket hund. Eieren og hunden som jeg kjenner koser seg i hvertfall glugg ihjel sammen.

Hvis broren din virkelig ønsker seg en kløvhund så kan han kanskje vurdere å gå opp en størrelse, til akita. Er stort sett den samme som shiba bare større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg minner Shibaen meg litt om en langhåret Basenji - Både eksteriørt og typemessig :lol:

Stå, selvstendige, sære og med en markant og gjennomskinnende personlighet.

Ikke rart Shiban står høyt på min liste, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg minner Shibaen meg litt om en langhåret Basenji - Både eksteriørt og typemessig :lol:

Stå, selvstendige, sære og med en markant og gjennomskinnende personlighet.

Ikke rart Shiban står høyt på min liste, kanskje?

De har nok en del av de samme egenskapene og trekkene ja.

Muligens fordi de begge er av urhundrase?

Synes Basenji er nydelige, men ble frarådet å kjøpe denne rasen akkurat på samme grunnlag som folk nå mener at vi var dumme som kjøpte Shiba... :P

Har man sta hund, må man bare være enda mer sta og tålmodig, så kommer man i mål.

Så spørs det hvor mye tid man vil legge i dressuren da, for det finnes jo i alle fall enklere raser å oppdra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...