Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrlegene på TV2 i kveld kl. 20.00


Lollipopp

Recommended Posts

Hei HEI.

Idag er det tid for andre episode av det nye dyrlege programmet på TV2.

Noen som så forige programmet ofg som har komentarer til dette?

Her er dagens episodeguid:

Norsk dokumentarserie. Bli med Trude Mostue og hennes kolleger i arbeid på dyreklinikken og i Bjørneparken. Familier og single som ønsker seg et dyr, får prøve det ut hjemme før de endelig bestemmer seg. Trude drar på hjemmebesøk til dyreelskeren Wenche, som har både katt, rotte og fem pudler som sine kjæledyr. Men når Trude tar en helsesjekk av kjæledyrene, oppdager hun at den gamle puddelen Toya er veldig kortpustet. Trude frykter at hunden kan ha fått lungekreft. På klinikken får Kari inn en dvergpapegøye som heter Pontus og som bare har ett øye. Pontus skal egentlig bare ha en klo-klipp og en generell helsesjekk, men Kari oppdager at Pontus er altfor tynn, og frykter at papegøyen kan ha en alvorlig infeksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går kveld var vi to og en halv time hos dyrlegen selv. Hvor var kameraene? Ikke på venteværelset vårt iallfall. Men siden jeg ikke fikk sett programmet, er mitt referat dette: Et stk egen hund lagt i narkose og lappa sammen. Kom en halvtime før stengetid, så de ble sikkert kjempehappy. Dessuten var det litt venting.

Et stk dvergschnauser med diarè fikk resept og fikk ikke lov til å hilse på verken hund eller mennesker. (Jeg kan dy meg for nærkontakt, når det er snakk om smitte.)

Et stk. whittenfrøken skulle ha medisiner for korsbåndskade. Vofsen måtte på vekta. Eieren tippa 15 kilo, jeg tippa 20 og vekta var enig med meg. Trultevofsen (og eieren) var svært sosial, så eier og hund ble sittende og skravle lenge etter at resepten var ordnet.

Diverse katter ble overlevert sine eiere. De satt inni fraktburene sine og forsvant like fort som de kom.

Siste timen var vi på venteværelset alene og da veide vi oss også. Man la på seg ti kilo hvis man sto til venstre på vekta, så det slutta vi med. Siden både trettenåringen og tjuetreåringen var med, hadde vi en lang og dyp samtale om ansiktshår og brunkrem, men dere skal få slippe referat.

Etter vel to timer kom det en bevistløs hund ut og lagt i mine armer. Hun hadde tisset bittelitt på seg og var aldeles slappfisk. Etter en kveld i armkroken til Ane, ble hun lagt i mykt stabilt sideleie på badegulvet med varmekabler og tepper under seg og pledd over seg. I morges våknet Ane med hund i sengen og alt begynner å gå seg til igjen.

Dette var nok ikke helt det programmet, men det kunne vært det.

EDIT: Dyrlegen hadde forresten ikke tid til å snakke med oss i det hele tatt, så "dyrlegene" ville vært en litt misvisende tittel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...