Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har råd om hva jeg kan gjøre?


istroe

Recommended Posts

Har en del problemer med oppførselen til Oskar på 4 år.

Han er en ganske grei hund, med noen negative sider. Dette er min første hund som jeg har mest ansvar for.

Oskar er en grei hund å ha med å gjøre inne(som regel), men når pappa drar ut så begynner han å bjeffe hele tiden. For alt og ingenting. Har prøvd om å be han om å bli "stille", men det funker ikke. Har også prøvd flaskemetoden(sprute vann), han sluttet med bjeffingen de første gangene, men så fant han ut at han kunne springe huset rundt å bjeffe. Noen som vet hva jeg kan gjøre? Har prøvd å forklar pappa at han må hjelpe meg med lydigheten, men han sier bare at han tester grensene min. Det er jeg fullstendig klar over. Prøver å sette han på plass, men han stikker bare av eller så ser han bare domt på meg :D Har lenge hadd lyst til å melde meg på kurs med Oskar, men må vente til jeg har kjørt opp.

Et annet problem er når vi er ute å går turer. Før så kunne han gå forbi andre hunder uten problemer, men det siste året har han begynnt å reagere på fremmede hunder. Han begynner å hisse seg opp og deretter så ser det ut som han har tenkt å hoppe på hunden. Jeg må jo holde han igjen å si at dette er ikke lov! Men han gir seg ikke. Jeg har prøvd å stoppe å be han bli stille, mens jeg snakker med eieren til andre hunden, for å vise han at de ikke er farlige.. Men da må ikke andre hunden røre på seg, for da starter bjeffinga igjen. Har også prøvd å gå bestemt forbi andre hunder, funker heller ikke. Har også prøvd å be han om å sitte stille når det går hunder forbi oss, det funker heller ikke. Noen lar jo hunden sin gå ganske nærme Oskar, når jeg prøver å trene han til å ikke hisse seg opp på fremmede hunder! Når han var mindre så var vi på utstillingstreninger/sosialtreninger, men det har blitt mindre av dette de siste årene :/ Jeg synes ikke det er artig å gå turer med han noe mer. Noen som har råd?

Bruker også å gå løs med han, men bare i områder rundt huset vårt. Før gikk jeg løs med han nesten overalt, men har sluttet å stole på han på grunn av oppførslen mot fremmede hunder. Han hører ikke på meg når jeg ber han om å komme til meg, at han skal på plass eller at han skal stå der han er. Han har blitt "døv"... Har prøvd å gjemme meg, men han gidder ikke å lete, han skal først gjøre seg ferdig med det han gjør.. men det er ikke sikkert at han kommer når han er ferdig med det han holder på med heller.... Han har rett og slett ikke respekt for meg noe mer, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! :D

Men ellers så er han en toppers hund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder utvikler seg hele tiden, og en hund på fire år er noe helt annet enn en hund på to år: De har mer vilje, sterkere lyster og drifter, mer selvsikkerhet/selvstendighet og så videre.

Kanskje du hadde grei lydighet på ham da han var yngre, men at det ikke var "nok" nå når han er blitt voksen mann? Når vi sier at hunder "må ha respekt", har vi lett for å tenke at de må høre på oss fordi "eller så"... Det fungerer, det også, men du kan kanskje si at du har et handikap - siden faren din, som er stor og mann, kanskje har mer naturlig autoritet enn du, som er yngre, som ikke er "hovedeier" etc., og så tar hunden ut endel ting på deg.

Har sett det på par som har hatt hund sammen også; den strengeste hører hunden mest på, mens den er ulydig overfor den som oppfører seg hyggelig og ålreit og mykere. Men hadde sistnevnte hatt hunden alene, ville det kanskje gått bedre - da hadde hunden bare hatt den atferden å forholde seg til.

Kanskje hunden deres "bare" er ulydig, kanskje den også er usikker på å møte andre hunder - eller at den bare har det i seg å være gneldrete, selv om den ikke er usikker. Det er umulig å si. Men jo bedre forhold og kontakt du får til den, og kan by den noe den ønsker - lek, mat, frihet - jo større er sjansen for at den vil interessere seg for å samarbeide; hunder gjør det som lønner seg for dem.

Men hvis du bor i Trondheim, så hadde jeg funnet et bra sted å gå et kurs - kanskje noen her har noen tips. Da kan folk se hunden og gi deg råd ut fra det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...