Gå til innhold
Hundesonen.no

Å "redde" hunder fra Spania, er det bare tull?


malena

Recommended Posts

Jeg tror jeg så en tråd om spanske hunder før ,

kan man ikke ha ett bra hunde forhold til en hund, reddet fra spania,

lik som man kan fra norge`?

jeg har hatt annonse ute lenge. vi ønsket en hund, som ikke var valp

.... fikk kun ett svar, og det var fra en som skulle hente hund fra rescue i

spania, og de trengte folk å overta dem.

jeg sa ja, men det tar lang tid før han kommer, pga blodprøver tror jeg,

har lyst på fler , en til da, senere om 1-2 år.

kan ikke jeg fikse det?

hvorfor fikk jeg ikke svar fra norge?

alle omplasserings hunder, hvor er de liksom........?

og ja, jeg har erfaring med hunder, vokst opp med dem, og har passet mange.

over tid, nesten som omplassering, opp mot 5-6 mnd den lengste.

jeg er mellomstasjon... nå er vi/ jeg klar for en hund som skal bli hos oss

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Normalt så kontakter man jo selv omplasseringssteder, hvis man ønsker sig en omplasserings hund, eller man ser på annoncer på finn.

Man skal ikke forvente at andre kontakter en, man må selv gøre arbejdet, hvis man ønsker sig en hund, enten om den kommer direkte fra opdrætter eller omplassering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor fikk jeg ikke svar fra norge?

alle omplasserings hunder, hvor er de liksom........?

og ja, jeg har erfaring med hunder, vokst opp med dem, og har passet mange.

over tid, nesten som omplassering, opp mot 5-6 mnd den lengste.

jeg er mellomstasjon... nå er vi/ jeg klar for en hund som skal bli hos oss

Du spurgte hvorfor du ikke fik svar fra Norge.

Einstein & Charlie er de to gutter du ser på mit profil billede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg lurte på hvorfor ingen svarte meg, det var mange anonser med "gir bort / selges" men ingen tok kontakt.

beklager jeg forstod ikke at navnet var på hunden din,

jeg har hatt annonse inne over 4 mnd, og kun det ene svar fra en som formidlet fra spania.

og ja, jeg har prøvd å svare på annonser, og nei ikke alle er villige til å sende landet over,

selv om vi hentet hunden

har prøvd å finne FIDO, men finnes ikke ikke i tlf katalog.

ville egentlig spør om noen har erfaring med hund fra Spania..

takk for at du svarte Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har mødt en dame her i Bergen, der har arbejdet med at finde hjem til rescue hunde fra spanien, hun har selv medbragt en da hun flyttede tilbage til Norge, og hun har flere venner der har fået hunde fra spanien. Hun havde en dejlig unghund på 1 år, en myndeblanding.

Oftest er det yngre hunde som de finder hjem til, så det forhåbentlig er nemmere for den nye ejer at træne dem, idet at mange af dem har levet som gadehunde, eller er blevet fundet og indleveret som hvalpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg lurte på hvorfor ingen svarte meg, det var mange anonser med "gir bort / selges" men ingen tok kontakt. beklager jeg forstod ikke at navnet var på hunden din,

jeg har hatt annonse inne over 4 mnd, og kun det ene svar fra en som formidlet fra spania.

og ja, jeg har prøvd å svare på annonser, og nei ikke alle er villige til å sende landet over,

selv om vi hentet hunden

har prøvd å finne FIDO, men finnes ikke ikke i tlf katalog.

ville egentlig spør om noen har erfaring med hund fra Spania..

takk for at du svarte Einstein&Charlie

Du kan selvsagt ikke bare sitte på rumpa og forvente at folk som ANNONSERER hunder for omplassering tar kontakt med DEG ? Annonserer man noe, forventer man selvsagt at den som er interessert i "varen" tar kontakt. Det burde vel ikke være spesielt vanskelig å få tak i en omplasseringshund så mange annonser det finnes om det på finn.no og andre steder.

Det finnes mange som formidler omplasseringshunder her i Norge, så jeg ser liksom ikke hensikten med å "redde" en hund fra Spania når det finnes nok av hunder som trenger et hjem her i Norge.

Charlottes Hundeomplassering, FOD (Foreningen for Omplassering av Dyr) etc...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre sier du må stille opp og jobbe for dette selv, de som ønsker gode hjem til hundene sine sender ikke mail eller ringer alle som sier de vil ha en omplasseringshund, så sant det ikke er dem`s rase du er ute etter.

Dessuten er det jo viktig at du i annonsen sier ifra om hva slags hund du er ute etter, for jeg antar du har tenkt igennom hvilken rase du vil ha, evnt hvilke blandinger som er eller ikke er passende for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet jo at de som har annonse ute for å selge/gi bort sin hund, ikke ringer meg, når jeg har annonse ute om ønsker hund.

det var ikke det jeg mente.

det jeg mener er, at selv om jeg hadde annonse ute lenge, så var det kun ett svar å få,

men skit i hele greia da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanlige er vel å kontakte organisasjoner, evt raseklubber til raser man er interessert i for å høre om det er hunder til omplassering? I tillegg slo det meg at utforming på annonsen kan ha noe å si, om den er skrevet på samme måte som innleggene dine her inne hadde det ikke vært noe jeg hadde ansett for særlig seriøst og ville kontaktet. Utenlandske aktører er gjerne mer desperate etter nye hjem og ikke fullt så kritisk til hvor hundene plasseres hen, hvem vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av de som driver med omplassering, feks dyrebeskyttelsen, driver med dette på frivillig basis.

Altså det kommer i tillegg til jobb og det daglige liv.

Å tråle diverse annonsemarkeder for å finne nye eiere til hunder de har inn kan vel derfor bli noe tidkrevnde?

Tror de fleste baserer seg på at interesserte selv tar kontakt.

Så jeg vil tro det er noe av grunnen til at du ikke har fått svar på annonsen din.

Jeg er krisehjem for gnagere for dyrebeskyttelsen.

Pleier å annonsere dyrene jeg har inne i tillegg til det dyrebeskyttelsen gjør, og personlig leser jeg en del annonser i jakten på å prøve å finne gode hjem.

MEN jeg er hjemmeværende, med nok av tid, så for meg er det jo ikke et problem.

I tillegg til at jeg ikke har fullt opp med dyr, stort sett 1 og 1 av gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk vår hund gjennom FOD-gården. Ringte og snakka med dem først, og så fikk vi komme dit og hilse på. Måtte fylle ut "søknad" om å få overta en hund, som bestod av spørsmål ang. hundehold (bl.a hvordan hunden kom til å ha det hos oss) og våre ønsker (størrelse/alder/pels osv). Det virker ikke som dem bare finner første og beste hjem til hundene som kommer inn der, men ønsker seriøse hundeeiere som ikke kommer tilbake med bikkja etter 2måneder fordi de ikke visste hva de gikk til liksom. Siden min samboer har hatt rottweiler før, så fikk vi overta Aica.

Det er jo også sånn at dem arbeider på frivillig basis. Tviler på at dem pløyer annonsesidene på finn.no for å finne nye hundeeiere. De ser heller nærmere på dem som virker seriøse og avtaler møte med dem og engasjerer seg på den måten for å skaffe seg hund. Og i mine øyne virker det mere seriøst om man kontakter div. organisasjoner selv, om man ønsker seg omplasseringshund, og får hjelp av dem til å finne en passende hund -enn om man legger ut annonse og tror man skal bli nedringt av alle som har en hund dem vil kvitte seg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som annonserer at de ønsker omplassere/selge hunden sin, skriver jo ofte litt om hunden sin i annonsen, der de som kikker innom kan finne ut om dette passer dem. Da spørst det jo hva du har skrevet i annonsen din og hvor spesifikk du er. En hund er jo så masse . Hvilken rase/raseblandinger, bruksområder, størrelse o.l er jo viktig og da er det vel mer praktisk at du ringer de som har en hund som passer deg, og ikke at alle de som ikke har hunden som passer deg ringer. Det er vel den mest praktisk måten å gjøre det på, da du vet hva du vil ha . Større omplasseringsorganisasjoner er det jo som nevnt også normalt å kontakte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...