Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund med flaks!


jaktlykke

Recommended Posts

I dag tidlig på vei til jobb møtte jeg på en liten og forkommen strihårsdachs. Alldeles alene gikk den langs den smale veien og jeg holdt nesten på å kjøre på ham. Så jeg stoppa og ropte på ham - det var ingen eier i nærheten og her er det både smalt og traffikert så tidlig om morgenen.

Det er farlig å vandre gatelangs for sånne småtasser så jeg bestemte meg for å lokke ham til meg og se etter om han hadde noe telefonnr på halsbåndet sitt. Jeg hadde ikke samvittighet til å bare kjøre i vei og overlate ham til skjebnen (skolebussen f.eks). Da jeg ropte på ham så ble han stående og vente på meg - han var tydeligvis ikke i form nei. Tok sjansen på å løfte ham opp og bar han inn i bilen der jeg begynte å leite etter navn og nr. Da ser jeg jo at her har det skjedd saker og ting. Blod og skrubbsår oppå hodet og under øyet og det rant blod ut rumpa. Han har nok fått seg en solid smell fra en bil og da er det jo helt uaktuelt å la ham bli igjen der. Så bustebarten får fint bli med på jobb og underveis blir han meldt inn til både politet, lensmann i bygda og NRK Hordaland med håp om at en fortvila eier hører på og sakner bisken sin.

Samtidig snakker jeg med veterinæren og avtaler å kjøre ham dit. Skitt samma at jeg er kun på 6 dagen på ny jobb da jeg "skulker" unna en times tid for å være den barmhjertige samaritan (Jobben min heter jo ResQ, så da passa det vel fint at jeg var på et "rescue"-oppdrag :) ).

I alle fall. Bikkja ble avlevert veterinær som fant skade på bekkenet og hofta men heldigvis ingen brudd. Ultralyd viste heller ingen tegn på innvendige skader. Masse TLC og smertestillende vil nok få krabaten på beina igjen og da jeg ringte til veterinæren utpå ettermiddagen så var hund og eier gjenforent :) .

Av en eller annen grunn er jeg utrolig happy for at jeg stoppa og gjorde noe i stedet for å bare tenke "jaja, ikke mitt problem".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eieren ringte meg nå i kveld for å takke. Han fortalte at dette var en omplasseringshund som de hadde overtatt da den var 6 år gammel (nå var han 8 år). Han var snill som dagen var lang og hadde et kjempefint gemytt. Det merka jeg jo når han var så tillitsfull mot meg og fant seg i at en fremmed tok ham i fanget og undersøkte ham for skader. Han sa ikke et pip men bare fant seg i det - det var akkurat som om han skjønte at jeg ville ham vel.

Han fortalte videre at hofta hadde vært delvis ut av ledd og at han hadde fått en smell i hodet siden det blødde ut øret. Men hunden var vel installert hjemme nå med tepper og smertestillende og med masse god omsorg så kom han til å bli frisk igjen :) .

Han tilbød seg å betale meg, noe jeg sa blankt nei til. For jeg håper inderlig at andre ville gjort det samme hadde det vært en av mine hunder det gjaldt.

Hunden hadde stukket av bare en halvtime før jeg kom. Og det var tilfeldig at jeg kom på å få meldingen inn på radioen; på vei til veterinæren hører jeg om en annen hund i bergensområdet som er påkjørt og hvor eieren savner hunden sin. Da tenkte jeg at jeg må jo ringe til NRK Hordaland og få dem til å ta med min melding også... det er jo bare trafikkmeldinger som skal inn men siden de hadde tatt med den andre hunden så gjorde de et unntak og tok med "min" også. Bare minutter ettter at meldingen ble lest opp så ringte det folk til eierne med opplysninger om hva som hadde skjedd :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...