Jump to content
Hundesonen.no

Ideer om årsak til "anfall" eller om det er noe heelt annet?


Vala

Recommended Posts

Altså, ehem... ja, dette er kanskje fullstendig ute. Men Sofus har hatt noen merkelige "anfall" som veterinærene ikke finner ut av.

Første gang: Sofus var helt kald (innendørs), slimhinnene bleke, ikke noe særlig kontakt med gutten i form av respons på "ut på tur"- "Spise katten?"- "vil du ha denne deeeeeilige pølsen?". Dette gjentok seg i flere dager, hvor gutten også var flere ganger innom dyrelegen for å ta prøver. Akkurat nå husker jeg ikke alle prøvene, men blodprøvene kom med noen resultater de stusset over. Nemlig lavt antall røde og hvite blodceller. Ettersom tiden gikk og pelsen kom seg, så ble det liksom lagt litt på is.

Andre gang (nå på tirsdag). Sofus ble plassert i stuen etter at vi kom inn fra tur, jeg gikk for å jobbe med oppgaven i et annet rom. Ca. en time etterpå kom jeg inn i stuen, og fant Sofus i sofaen innerst i et hjørnet (hadde krøllet seg veldig sammen). Det jeg reagerte på var hodet hans. Det dunket inn i armlene på sofaen sånn rytmisk? Øynene var forsåvidt klare (ikke som under første gang fordi da var han liksom iskald og søvnig?), men han ville ikke reagere på de samme forslagene som nevnt over.

Jeg gikk bort til ham for å få undersøkt poter o.l. (ja, kanskje idiotisk- men noe må en jo gjøre). Det ble tillatt, men det virket virkelig IKKE som om han ønsket meg nær seg?

Ut på kjøkkenet igjen for å se om jeg kunne finne noe annet interessant i kjøleskapet. Når jeg kom inn da hadde han kommet seg ut av sofaen og ville inn i buret sitt (som var lukket igjen grunnet noe heeelt annet)- jeg fikk forsterket følelsen av at han ikke ville at jeg skulle dille med ham- noe som fikk meg til å konkludere med at han enten hadde vondt eller veldig veldig uvel av noe.

Han nektet å reise seg opp i "stå", men ble sittende. Jeg fikk ham til å gi labb (for å sjekke om han ville respondere på kommando) noe han gjorde helt greit, men når labben skulle ned igjen, så var den samme ristingen der. Hodet virret fra side til side, labbene skalv da han skulle sette dem ned. Når jeg endelig fikk ham til å bevege seg litt så var det med ustøe bevegelser.

Joda, jeg fikk krisetime hos vetten og var der innen en halvtime.... ehem.. gutten var da mer eller mindre normal igjen, bortsett fra mye mer dempet enn han pleier *blush*

De gikk over ham uansett seff, sjekket reflekser i for og bak poter og hofteledd og alt. Sjekket puls og åndedrett og tenner osv osv... Nok en blodprøve ble tatt med det samme resultatet, men siden det var lavt sist så reagerte ikke de noe over dette.

Når vi kom hjem igjen så var han fullstendig sitt gamle jeg. Kastet seg over matskålen og har vært i topp form etter det.

Det eneste jeg kan finne av fellesnevnere her er at foranledningen til BEGGE gangene, så hadde Sofus fått i seg avføring fra mennesker. Dette kom jeg til å tenke på igår (altså ikke hørt med vet enda). Men KAN det være at det er dette han reagerer på? ELLER ser jeg nå på en hund som har et eller annet som plager ham??

Uansett hva dere har å si, så blir jeg fryktelig takknemlig!

Link to comment
Share on other sites

Er han blevet checket for epilepsi?

Nei, han har ikke blitt det. Men det var egentlig det som slo meg nå sist (ikke første gangen). Men dyrlegen mente at det ville ha gitt utslag på blodprøven?? Noen som vet det?

Link to comment
Share on other sites

Huff da, høres fælt ut :) stakkar...

Selv har jo jeg en hund med epilepsi da, og slik det utartet seg i begynnelsen så tenkte vi ike på epilepsi i det hele tatt, men så kom de mer "vanlige symptomene". Det jeg prøver å si er at man skal ikke utelukke noe som helst..

Har du vurdert MR scan?

Det kan være så mye rart... Epilepsi, han kan ha slått hodet sitt uten at du vet det, vannhode, forskjell i hjerneventriklene, svulster og mye mer som kan gi utslag.

Krysser fingrene for deg og hunden din at dere finner ut av det, og at det kan behandles..

Lykke til... clover.png

Nei, han har ikke blitt det. Men det var egentlig det som slo meg nå sist (ikke første gangen). Men dyrlegen mente at det ville ha gitt utslag på blodprøven?? Noen som vet det?

Hvis han har såkalt "ideopatisk" epilepsi så er det ikke noen måte å finne det ut på, annet enn å utelukke andre sykdommer. Hvis andre sykdommer er blitt utelukket, så prøver man medisiner. Virker disse, er det etter all sannsynlighet epilepsi...

*dobbelpost, husk å bruke redigeringsfunksjonen, slått sammen av mod Tijon*

Link to comment
Share on other sites

Har du nevnt dette med menneskeavføring for dyrlegen? Det høres jo litt rart ut at det skal være årsaken, men sikkert greit for dyrlegen å få beskjed om, og ta med i vurderingen, selv om det ikke trenger være noe annet enn merkelige tilfeldigheter..

Link to comment
Share on other sites

Dette minner meg fryktelig om Töddel for en måneds tid siden da jeg selv dro til veterinæren i all hui og hast.

Han skalv, øynene var slørete, ville ikke røre seg i noen særlig grad og han var helt uttafor. Det ene øyet begynte å rulle tilbake i hodet. Vekslet mellom å skulle ligge oppå meg og ikke ville være i nærheten. Det var rett og slett skikkelig ekkelt.

Men han viste tegn på smerter i tillegg. Rørte jeg han, la han munnen forsiktig rundt hånden min.

Med oss var det en enkel forklaring. Han hadde ryggen full av låsninger av feilbelasting pga av skaden i beinet. Han hadde rett og slett skikkelige smerter.

Det gav seg like fort som det kom, også hadde han et par nye anfall etter det over et par dager.

Noen kiropraktorbehandlinger senere og han var god som ny.

Hunder har forskjellig måte å vise smerter på, har veterinæren gått igjennom han nøye? Sånn i kroppen med tøying og klemming og sånn?

Det trenger ikke være noe nevrologisk liksom. Selv om man selvsagt skal ha det medi beregningen.

Hva er han blanding av? Er det kjente nevrologiske sykdommer som er på noen av rasene? Andre sykdommer som kan ha de samme symptomene?

Jeg føler med deg, det er skummelt når slike ting skjer. Jeg håper han kommer i orden fortere enn svint!

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal ikke uttale meg om noen ting som helst, da jeg ikke har peiling på sånt, men jeg ønsker dere begge masse lykke til og varme tanker sendes fra meg og Baghera!

Håper virkelig det ikke er noe alvorlig, og at dere finner ut av hva det er.

Tusen takk frøken! Jeg håper også at det ikke er noe alvorlig, og det er liksom Soffen vi snakker om. Det er aldri noe alvorlig med ham vanligvis :)

Har du nevnt dette med menneskeavføring for dyrlegen? Det høres jo litt rart ut at det skal være årsaken, men sikkert greit for dyrlegen å få beskjed om, og ta med i vurderingen, selv om det ikke trenger være noe annet enn merkelige tilfeldigheter..

Ja, jeg har nevnt det begge gangene. Men det har aldri ledet til noe egentlig. Den første gangen var de opptatt med å ta de fleste prøver og jeg tror at vetten begynte å røre litt vedr. hva h*n hadde foreslått eller ikke (var konsultasjon over flere dager altså).

Dette minner meg fryktelig om Töddel for en måneds tid siden da jeg selv dro til veterinæren i all hui og hast.

Han skalv, øynene var slørete, ville ikke røre seg i noen særlig grad og han var helt uttafor. Det ene øyet begynte å rulle tilbake i hodet. Vekslet mellom å skulle ligge oppå meg og ikke ville være i nærheten. Det var rett og slett skikkelig ekkelt.

Men han viste tegn på smerter i tillegg. Rørte jeg han, la han munnen forsiktig rundt hånden min.

Med oss var det en enkel forklaring. Han hadde ryggen full av låsninger av feilbelasting pga av skaden i beinet. Han hadde rett og slett skikkelige smerter.

Det gav seg like fort som det kom, også hadde han et par nye anfall etter det over et par dager.

Noen kiropraktorbehandlinger senere og han var god som ny.

Hunder har forskjellig måte å vise smerter på, har veterinæren gått igjennom han nøye? Sånn i kroppen med tøying og klemming og sånn?

Det trenger ikke være noe nevrologisk liksom. Selv om man selvsagt skal ha det medi beregningen.

Ja, jeg har tenkt på dette også. Det eneste jeg vet er at han har forkalkninger i den ene forlabben (altså, mest sannsynlig- skal ta nye røntgenbilder nå snart). Og smerte var også noe som slo meg siden det var tydelig at han ikke ville ha meg til å undersøke ham. Men om det var smerte eller om han var uvel (som i kvalm liksom) det er jeg ikke helt klok på. Men øynene hans var klare, ikke sløret (altså, mer mye mottakelig enn den første gangen). Vedr. om de tøyde og bøyde så gjorde de det. Om de kunne ha tøyet og bøyet mer, det vet jeg ikke- det er dessverre ikke helt mitt område. Men de sjekket refleksene i forpotene ved å snu "tærne" innunder poten som han da kjapt "snudde" tilbake. Og trakk bakbeina i ubehagelig "spagat" for å se om han også trakk disse tilbake. Alt der ok.

Men vet'en på "andre gangen" mente klart og tydelig at denne type dunking/risting som Sofus hadde hatt ikke kunne være foranlediget av smerter.. men ja, de har jo ikke alltid rett disse vettene heller :) Så jeg skal ikke avfeie noe.

Ellers var det løfting og bøying i tillegg. Og seff, så sjekket de buken hans siden jeg nevnte at det kunne være noe han hadde spist (bæsjen altså). Noe annet har han ikke fått i seg.

Det er nå er det en stund siden sist omgang. Jeg er litt usikker, men boken min sier at han var hos veterinæren sist iaf 30. august og 4. september og jeg mener at dette (fordelt på dager i "varighet" av og på) er den "første gangen" jeg snakker om. Så da er det altså noen gode måneder imellom.

Hva er han blanding av? Er det kjente nevrologiske sykdommer som er på noen av rasene? Andre sykdommer som kan ha de samme symptomene?

Pappa er: bearded Colli og Golden retriever, Mor er : gordon setter og Cocker spaniel.

Det eneste jeg vet om er at golden kan ha epilespi (om dette er til å stole på vet jeg ikke, dumpet akkurat over nettet nå. Den første vet'en spurte om akkurat det samme. Men, da var det jo et annet reaksjonsmønster hos Sofus, som lå til grunn.

Ups, jeg glemte en ting.. Gutten er plaget av tilbakevende analkjertler som ikke akkurat tømmes av seg selv. Og han utførte en slik tømming på seg selv ( i buret i bilen... mmm, deeilig lukt) litt senere på kvelden. Men altså, jeg kan ikke fatte å forstå at betente kjertler kan få en pels til å se ut som en hundre år gammel mann, altså skjelvende og sjanglende?

Link to comment
Share on other sites

Ups, jeg glemte en ting.. Gutten er plaget av tilbakevende analkjertler som ikke akkurat tømmes av seg selv. Og han utførte en slik tømming på seg selv ( i buret i bilen... mmm, deeilig lukt) litt senere på kvelden. Men altså, jeg kan ikke fatte å forstå at betente kjertler kan få en pels til å se ut som en hundre år gammel mann, altså skjelvende og sjanglende?

Jeg ved at da min gamle hund havde problemer med tømning af sine analkirtler, da fik hun feber midt om natten, og om morgenen, var hun så omtåget og langt væk, at jeg ikke kunne komme i kontakt med hende, hun lå og skælvede på gulvet og kunne ikke komme op.

Hun gik fra frisk hund til det, i løbet af nogle få timer(4-6 timer) midt om natten.

Viste sig desværre at hun havde kræft, og knuden blokerede en smule for analkirtlerne, men det er en anden historie.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ved at da min gamle hund havde problemer med tømning af sine analkirtler, da fik hun feber midt om natten, og om morgenen, var hun så omtåget og langt væk, at jeg ikke kunne komme i kontakt med hende, hun lå og skælvede på gulvet og kunne ikke komme op.

Hun gik fra frisk hund til det, i løbet af nogle få timer(4-6 timer) midt om natten.

Viste sig desværre at hun havde kræft, og knuden blokerede en smule for analkirtlerne, men det er en anden historie.

Oisann... det er fælt når det går så raskt! Men kreften, hvordan oppdaget de den (litt nervøs her, hehe).

Men ja, nå tok vet temperaturen på Sofus da vi var der og der var det ingenting å bemerke- alt ok.

Nei, jeg er fryktelig usikker over det hele jeg. Spørs om det noensinne skjer igjen, ideen om å sjekke ut hvorvidt det kan være menneskeavføring tilsier ekle forsøk ( :) ), så der får tilfeldigheten råde om han i det hele tatt kommer over det igjen :)

Link to comment
Share on other sites

Vedr. om de tøyde og bøyde så gjorde de det. Om de kunne ha tøyet og bøyet mer, det vet jeg ikke- det er dessverre ikke helt mitt område. Men de sjekket refleksene i forpotene ved å snu "tærne" innunder poten som han da kjapt "snudde" tilbake. Og trakk bakbeina i ubehagelig "spagat" for å se om han også trakk disse tilbake. Alt der ok.

Alt det var ok med Töddel også. Samme med røntgenbildene. Det måtte en kyndig hands on approach til for å kjenne at det var låsninger.

Hvordan reagerer han på smerte ellers? Kjenner du til smertemønsteret hans om du skjønner hva jeg mener?

Det kan være ganske vanskelig å se, og de er jo som sagt individer.

Men vet'en på "andre gangen" mente klart og tydelig at denne type dunking/risting som Sofus hadde hatt ikke kunne være foranlediget av smerter.. men ja, de har jo ikke alltid rett disse vettene heller ;) Så jeg skal ikke avfeie noe.

Hehe, men de er jo litt mer faglig kompetente enn oss engasjerte men dødelige. Det skal de ha. :)

Kanskje en second opinion er på sin plass? Jeg vet bare med meg selv at jeg ikke hadde fått ro i sjela før jeg fikk svar.

Pappa er: bearded Colli og Golden retriever, Mor er : gordon setter og Cocker spaniel.

Jeg kjenner ikke til sykdomsbildet hos disse rasene, men så mange brukere som er her inne så får du nok tilbakemeldinger. :)

Ups, jeg glemte en ting.. Gutten er plaget av tilbakevende analkjertler som ikke akkurat tømmes av seg selv. Og han utførte en slik tømming på seg selv ( i buret i bilen... mmm, deeilig lukt) litt senere på kvelden. Men altså, jeg kan ikke fatte å forstå at betente kjertler kan få en pels til å se ut som en hundre år gammel mann, altså skjelvende og sjanglende?

Min Bacon kunne tømme analkjertlene om hun ble skikkelig skremt. Kan det ha vært noe som har skremt ham ordentlig? Var du tilstede på starten av noen av anfallene hans? Om hunder blir panikkredde kan de jo reagere med både passivitet og se litt sånn anfallaktig ut. Se bare på enkelte rakettredde, de kan jo se ut som de er i transe. Med skjelving, risting, slikking og full pakke.

Analkjertelbetennelse kan jo også være smertefullt, og det kan kasnkje også forklare blodverdiene hans? Forhøyete hvite blodlegemer kan være et tegn på betennelse i kroppen.

Huff, det er kanskje bare dumt å komme med masse rare hypoteser. Gjør kanskje bare vondt verre. Det kan jo være hva som helst liksom.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...