Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsikring.


Recommended Posts

Gjensidiges kalkulatorting for utregning av forsikring av hund...

https://www.gjensidige.no/skjema/DisplayForm?formid=2561

Pris fra ~1000kr til ~2000 med alt, det er mye å velge i blant skade, død, vetrinær, medisiner, "invaliditit" osv osv...

Prisen varierer fra rase til rase litt etter hvor utsatt rasen er for å få skader og sykdomer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Det var en annen tråd på forumet for ikke så lenge siden som handlet om forsikringer.

http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=30528

Nå vet jeg ikke hvilken rase du skal få deg, men agria differensierer på polisen basert på hvor mye din rase koster dem.

Ring rundt og sjekk ut hva de forskjellige selskapene skal ha. Jeg sparer noen hundre i året på agria framfor gjensidige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fra Sparebank 1 og er veldig fornøyd. Men jeg tror du må ha en hovedforsikring der for å få hundeforsikring.

Her er et lite utdrag av hva det står i forsikringsavtalen til Sparebank 1:

SIKKERHETSFORSKRIFTER

HUNDEFORSIKRING

Sikkerthetsforskriftene er påbud SpareBank 1 Skadeforsikring har fastsatt for å forebygge faren for skader og for å begrense omfanget ved eventuelle skader. Har sikrede forsømt å overholde sikkerhetsforskriftene, eller å påse at de blir overholdt, kan selskapets ansvar settes ned eller falle helt bort, jfr. FAL § 4-8.

Blir forsikret dr syk eller skadet, plikter forsikringstakeren straks å tilkalle veterinær og gjøre det han kan for å bekjempe sykdommen eller skaden.

Sykt eller skadet dyr skal under hele sykdommen stå under tilslyn av veterinær. Forsikringstakeren plikter å følge veterinærens anvisninger. Sykdommen/skaden skal straks meldes til selskapet.

Før avliving skal det om mulig samrås med selskapet som kan gi pålegg eller anvisninger som må følges. Hvis situasjonen krever en snarlig avgjørelse må det om mulig samrås med veterinær.

Dør forsikret dyr plutselig, eller skades det så alvorlig at det må avlives før veterinæren kan komme, skal det bekreftes av to uhildede personer.

Dersom de kliniske funn ikke har gitt grunnlag for en tilnærmet sikker diagnose, plikter forsikringstakeren å sørge for at dyret obduseres.

Når dyret blir borte skal dette straks meldes til politiet og selskapet, og dyret etterlyses ved annonsering i lokalpressen.

Når forsikringssummen er høyere enn kr 8 000 skal hunden være ID-merket med lesbar tatovering eller microchip (FECAVA-standard).

VILKÅR FOR HUNDEFORSIKRING

1. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR

Forsikringen gjelder for den som er nevnt i forsikringsbeviset (forsikringstaker).

Forsikringen gjelder ikke til fordel for andre som har eierinteresse i forsikrede dyr. Ved eierskifte gjelder forsikringen til fordel for ny eier i inntil 14 dager etter eierskiftet, men ikke lenger enn til ny forsikring er tegnet.

2. HVOR FORSIKRINGEN GJELDER

Forsikringen gjelder i Norden.

3. HVA FORSIKRINGEN DEKKER

Forsikringen gjelder den hund som er nevnt i forsikringsbeviset. Forsikringen utgår ved første forfall det året hunden fyller 10 år.

Selskapet svarer bare for skade som inntreffer i den tid selskapets ansvar løper.

Hvilke skader som erstattes:

Dødsfall/Avlivelse

Skade som erstattes:

- Plutselig og uforutsett skade ved at dyret dør eller må avlives på grunn av dyrevernmessige hensyn som skal følge av ulykke eller påført sykdom. Avlivning av dyrevernmessige hensyn aksepteres når det å leve, uavhengig av bruk, medfører lidelse for dyret, og dette bekreftes ved veterinærattest.

- Erstatningen skal utgjøre dyrets markedsverdi på skadetidspunktet, begrenset oppad til forsikringssummen.

Tap

Tap som erstattes:

- Erstatning ved tap som følge av at dyret blir borte. Blir dyret borte, skal dette meldes politiet og det skal etterlyses ved annonsering. Erstatning utbetales tidligst 3 måneder etter at dyret er meldt savnet.

Nedsatt brukerverdi

Skade som erstattes:

- Skade som følge av påført sykdom eller ulykke som fører til varig nedsatt bruksverdi, når dyret er ferdig trenet til et bestemt formål, eller som avlsdyr når det beviselig har hatt slike egenskaper.

For tispe vil avlsegenskaper si minst ett kull født på normal måte. For hannhund vil avlsegenskaper si beviselig farskap til minst tre kull. Erstatningen er begrenset med inntil 50% av dyrets forsikringssum etter graden av varig nedsatt bruksverdi.

Veterinærutgifter

Tap som erstattes:

- Erstatning for utgifter til undersøkelse og behandling som følge av akutt sykdom eller ulykke, som medfører veterinærmedisinsk behandling, forbindingssaker og reseptpliktige medisiner, samt nødvendig opphold på dyrehospital(dyreklinikk).

Erstatning dekker ordinære kostnader. Erstatningen er begrenset til den avtalte forsikringssum i forsikringsåret.

- Erstatning for utgifter ved keisersnitt/fødselshjelp begrenset til en gang i dyrets levetid.

Skader som ikke erstattes

Forsikringen dekker ikke skade som skyldes:

- Sykdom, svakheter eller feil som dyret hadde da forsikringen trådte i kraft, eller skade ved sykdom som viser symptomer mindre enn 30 dager etter denne tid.

- Mishandling, vanrøkt eller at veterinærens anvisning eller offentlig påbud ikke er fulgt.

- Avlivning eller nedsatt bruksverdi på grunn av sinnslidelser, nervøsitet, unormalt temperament (aggressivitet), ufruktbarhet eller nymfomani, uansett årsak.

- arvelige betingede leddlidelser som for eksempel hofteleddsdysplasi, artroser og lignende.

Unntatt der forsikring er tegnet før valpen er 4 måneder gammel og begge foreldrene er røntgenfotografert og er funnet friske, eller dersom hunden selv er funnet HD-fri ved røntgenfotografering i forbindelse med, eller etter, atale om forsikring.

Utgifter som ikke erstattes

Forsikringen dekker ikke utgifter til:

- Transport og reiser.

- Diettfôr og lignende

- Undersøkelser som for eksempel røntgen, når det ikke konstateres erstatnigsessig skade.

- Undersøkelse og behandling i forbindelse med kronisk sykdom

- Forebyggende undersøkelse og behandling.

- Kastrering/sterilisering uten i forbindelse med sykdom i kjønnsorganene.

- Fjerning av tannsten, eller annen tannbehandling som ikke er en følge av sykdom eller ulykke.

- Keisersnitt/fødselshjelp. Likevel dekkes ugifter ved keisersnitt/-fødselshjelp begrenset til en gang i dyrets levetid.

- Kremering

- Akupunktur og homøopati

4. FOREBYGGING AV SKADE OG BEGRENING AV TAP

Blir forsikret dyr sykt eller skadd, plikter forsikringstaker straks å:

- La det bli undersøkt av veterinær, følge veterinærens anvisninger.

- Gi selskapet melding om sykdommen eller skaden.

- Gjøre det som mulig for å begrense skaden.

MELDING OM SKADE

Når skade er inntruffet, skal sikrede uten ugrunnet opphold gi selskapet melding om skaden, samt gi det de opplysninger og dokumenter som er tilgjenglige og som selskapet trenger for å vurdere sitt ansvar og utbetale erstatningen. Hvis dyret blir borte, skal dette meldes til politiet og selskapet, og det skal etterlyses ved annonsering. Selskapet har ikke plikt til å betale erstatning før nødvendige undersøkelser er avsluttet.

Se for øvrig bestemmelsen om meldefrist og foreldelse i Generelle vlkår, pkt 5.

6. ERSATNINGBEREGNING

Forsikringsavtalelovens § 6-1 er fraveket. I stedet gjelder følgende regler:

Fastsettelse av skadens størrelse

Skadekostnadene settes til forsikringsverdien umiddelbart før skadetidspunktet, men ikke høyere enn forsikringssummen, som er selskapets maksimale ansvar.

Forsikringverdi

Forskringsverdien settes til hva det på skadedagen ville kostet å anskaffe tilsvarende – eller i det vesentlige – dyr (markedsverdien).

Aldersfradag

Det gjøres fradrag i erstatningbeløpet med 20% fr hvert hele år dyret er eldre enn 6 år.

Skjønn

Fastsettelse av erstaningsgrunnlaget og dyrets forsikringsverdi avgjøres ved skjønn hvis sikrede eller selskapet krever det. Bestemmelse om skjønn i Genrelle vilkår får i så fall anvendelse.

Skader etter forsikringstidens utløp

Når forsikret dyr opphører å være forsikret, faller selskapets erstatningsansvar bort etter en måned, selv om skadetilfellet oppstod i forsikringstiden.

Dyr som kommer til rette

Kommer dyret til rette etter at erstatningen er utbetalt, har sikrede rett til å beholde dyret mot å betale erstatningen tilbake. I motsatt fall tilfaller dyret selskapet.

7. EGENANDELER

I erstatningsoppgjøret fratrekkes den egenandel som framgår nedenfor, hvis ikke annet framgår av forsikringsbeviset.

Skal erstatningen avkortes/settes ned, gjøres dette før egenandelen er fratrukket. Har sikrede flere forsikrede ting i selskapet som er berørt ved en og samme hendelse, trekkes bare én egenandel – den høyese.

Når det gjøres aldersfradrag i henhold til punkt 6 og dette fradraget overstiger egenandelen, trekkes ikke egenandel. Utgjør aldersfradraget mindre enn egenandelen, trekkes kun egenandel.

Veterinærutgifter

I erstatningsoppgjøret trekkes det en egenandel på kr 1 000 innenfor en behandlingsperiode på 100 dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Undersøkelser som for eksempel røntgen, når det ikke konstateres erstatnigsessig skade.

- Undersøkelse og behandling i forbindelse med kronisk sykdom

Stussa på de to punktene under ting som ikke dekkes. Forstår jeg det riktig at dersom man røntger bikkja ved mistanke om skade, men ikke finner noe, så blir det ikke dekket? Og om hunden får en kronisk sykdom så dekkes ikke behandling, eller er det bare om den kroniske sykdomen var før forsikringa ble tegnet? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Har nettopp postet dette på et annet forum så jeg bare kopierer det inn her: :wub:

Jeg kan dessverre ikke anbefale Agria da de har altfor mange og uforståelige vilkår for alle som ikke snakker "fagspråksk" (til og med veterinærer har problemer med deres formuleringer) og er gjerrige med tilbakebetaling. Med "fagspråksk" mener jeg at når man leser vilkårene til Agria må man lese mye mellom linjene og Agria har med den billigste forsikringen (Agria Maksimal) helgradert seg mot de fleste sykdommer ved å skrive vilkår som kan tolkes på mange måter og som de altid velger å tolke i deres favør.

Vi ble av Agrias kundekonsulenter anbefalt deres billigste forsikring, og endte opp med å ikke få tilbakebetaling på en livsviktig operasjon da operasjonen ikke dekkes ifølge ett de altfor mange vilkårene. Operasjonen hadde blitt dekket hadde vi valgt den dyreste forsikringen, men vi ble fortalt at det var unødvendig å kjøpe den dyre, ettersom den bare dekket reisekostnader, rehabilitering, resepter og slikt (de nevnte ingenting om alt det andre den ikke dekket).

Agria maksimal har i tillegg en egenandel som er på 1000 kr + en bevegelig egenandel på 20 % av den samlede summen du vil ha erstattet (ekstremt dyrt i forhold til andre selskaper).

Når det kommer til skjult feil forsikringen som er grunnen til at mange velger Agria, så er det ugler i mosen her også. For å få dekket utgiftene til en skjult feil må moren til hunden som har denne feilen være forsikret i Agria, (en grunn til at mange oppdrettere har denne forsikringen) MEN det holder ikke bare å ha Agria Avl (som er standardforsikringen for oppdrettere) hvis valpene er verdt over 10 000 kr må man i tillegg til Agria Avl ha Agria skjulte feil forsikring for at valpene skal være sikret for skjulte feil... Dette er det mange som dessverre har oppdaget for sent...

Har i senere tid vært i samtale med flere vetrinærer, oppdrettere og andre hunde/hestefolk som dessverre har samme erfaring med Agria. Vi byttet til Gjensidige som har mange færre og lettleste vilkår og så vidt jeg vet om kjenner jeg ikke til noen som har fått problemer med utbetaling av dem. Det koster oss 300 kr mer i året med Gjensidige, men det er det absolutt verdt, da Agrias forsikring ikke er verdt et øre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min veterinær spurte hvilken forsikring jeg hadde da hunden min trengte behandling. Da jeg svaret IF sa han at det var bra for de var grei å ha med å gjøre. Agria var vanskeligst etter hans mening. De har egne veterinærer som går gjennom saker. Jeg har og hørt fra andre som har Agria som har hatt problemer med oppgjør. Det er mange unntak og de er ikke så lett og skjønne seg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...