Stor hund for aktivt par?

[C.J]

Flat Coated Retriver er verdens herligste. Veldi matglad hund så liker og jobber, elsker og bade, ikke korthåret men er ikke mye pelsstell med dem. En hund som er veldig glad i barn og mennesker.

Min erfaring (etter 4 flat'er) er at de røyter en del hele tiden - så det blir en del pelsballer rundt om..

Men utenom det kan jeg også så absolutt gå god for denne rasen! Flat'en er en svært allsidig hund, som kan brukes både til kløv, trekk, spor, AG, LP osv. Veldig glad og omgjengelig, livlig, aktiv (veldig aktiv), og krever et liv fylt med utfordringer - i form av fysiske og mentale øvelser. Det negative vil jeg si er at rasen kan være lettstresset. De kan for en del eiere være litt for mye hund - men som oftest er det pga. av at eieren tror de har fått en svart golden i hus. Får hunden det den trenger av fysisk og mental stimuli vil du få en glimrende familiehund og turkompis. Siden denne rasen er et matvrak av dimensjoner er den også lett å trene

Ellers synes jeg at vorsther eller en rase av spisshundtype kanskje kunne passet dere.

[Milano]

Hva med Dalmatiner?

Den er i størrelsen dere ser etter og med kort pels, albeit røyter en del irriterende hvite hår, elsker å bli med på tur osv.

Minus er kanskje at den har vaktinnstinkt.

[akela]

Tenk nøye gjennom forventningene til hund i forhold til det å gå løs - for meg er det en av de viktigere tingene, at jeg faktisk KAN slippe hunden løs i en park vi går igjennom, eller ha den lovlig løs en stor del av året når det faktisk ikke er båndtvang (i tillegg til en viss "ulovlig" virksomhet), så jeg har "byttet" rasetype blant annet på grunn av det.

Det er slitsomt å ha en hund som gjerne VIL stikke, og som aktivt kan lete etter en mulighet - slik enkelte raser gjør. Ja, det finnes alltid individer som er helt greie og prøver å motbevise alle rasefrendene sine, men det er ikke gitt at man får akkurat det individet... jeg vet om folk som har hatt flere løse hunder av en "beryktet" rase, for så å få en "stikker" som må gå i bånd igjen.

Og får man et voksent individ, så må man jo nærmest gjennom en prøvetid for å se om det går - siden tidligere eier kanskje ikke nødvendigvis er så ærlig om det? Det er jo endel ikke så egnede trekkhunder som omplasseres, men de er jo ikke holdt på den aktuelle måten - og hvordan skal man da vite om de "kan" gå løs? Uten om ved å prøve selv?

Alle hunder kan bli lydige og lære innkalling og generell lydighet når ting ligger til rette (altså ikke for mange fristelser), men noen raser er det mye vanskeligere å nå inn til i visse situasjoner, og så kan det endatil variere med individ. Jeg har også truffet løse huskies som har vært utrolig trivelige og greie å ha med å gjøre for eier, men det blir litt lottovirksomhet kanskje - om man får akkurat den

Men siden det høres ut som dere driver med endel aktiviteter når dere først er ute i marka, så tror jeg at jeg ville tenkt på hund som ikke HAR lyst til å stikke aktivt og som ikke har en brennende viltinteresse som gjør at de vil begynne å stikke og lete ved første anledning. Jeg har gått tur med folk som alltid måtte "forankre" hunden til seg, fysisk, og som alltid må være HELT sikker på at den ikke kommer seg løs... og det BLIR styrete.

[helle]

Jeg vil faktisk anbefale Flat Coated retriver til dere.

Et vennepar av familien virker som samme typer mennesker som dere. De er aktive friluftsfolk, går masse på turer, kano, kajakk, osv.. Hunden deres bærer kløv, og om vinteren trekker den lett pulk.

Flaten er en stor aktiv hund, elsker tur, kan kløve, har et vennelig vesen og er barnets beste venn (alle hunder må selvsagt passes på når de er sammen med barn), og er treningsvillige.

Syns dette virker som rasen for dere! Er i alle fall verdt å sjekke ut litt mer om den

[mortifer]

Var veldig mange gode råd og tips her

Har sett over noen av hundene som er nevnt her og disse virker spesielt kjekke

* Labrador

* Flat

* Dalmantiner

* Husky, men hva er forskjellen på Alaskan og Siberian husky?

Har egentlig fått enda mer å velge mellom, men det er jo en bra ting vil jeg tro?

[Meg]

Tenk nøye gjennom forventningene til hund i forhold til det å gå løs - for meg er det en av de viktigere tingene, at jeg faktisk KAN slippe hunden løs i en park vi går igjennom, eller ha den lovlig løs en stor del av året når det faktisk ikke er båndtvang (i tillegg til en viss "ulovlig" virksomhet), så jeg har "byttet" rasetype blant annet på grunn av det.

Det er slitsomt å ha en hund som gjerne VIL stikke, og som aktivt kan lete etter en mulighet - slik enkelte raser gjør. Ja, det finnes alltid individer som er helt greie og prøver å motbevise alle rasefrendene sine, men det er ikke gitt at man får akkurat det individet... jeg vet om folk som har hatt flere løse hunder av en "beryktet" rase, for så å få en "stikker" som må gå i bånd igjen.

Og får man et voksent individ, så må man jo nærmest gjennom en prøvetid for å se om det går - siden tidligere eier kanskje ikke nødvendigvis er så ærlig om det? Det er jo endel ikke så egnede trekkhunder som omplasseres, men de er jo ikke holdt på den aktuelle måten - og hvordan skal man da vite om de "kan" gå løs? Uten om ved å prøve selv?

Alle hunder kan bli lydige og lære innkalling og generell lydighet når ting ligger til rette (altså ikke for mange fristelser), men noen raser er det mye vanskeligere å nå inn til i visse situasjoner, og så kan det endatil variere med individ. Jeg har også truffet løse huskies som har vært utrolig trivelige og greie å ha med å gjøre for eier, men det blir litt lottovirksomhet kanskje - om man får akkurat den

Men siden det høres ut som dere driver med endel aktiviteter når dere først er ute i marka, så tror jeg at jeg ville tenkt på hund som ikke HAR lyst til å stikke aktivt og som ikke har en brennende viltinteresse som gjør at de vil begynne å stikke og lete ved første anledning. Jeg har gått tur med folk som alltid måtte "forankre" hunden til seg, fysisk, og som alltid må være HELT sikker på at den ikke kommer seg løs... og det BLIR styrete.

Det kommer an på øyet som ser. Det er for meg ikke noe problem å holde hunden i bånd, selv om jeg driver med en del forskjellig (bla klatring) når jeg er ute i marka. Det er bare å binde hunden det. Den stikker ikke om du ikke gir den muligheten til det:O)

For min del finnes det ingen bedre hund til et aktivt liv enn en husky:O) I tillegg er det en frisk rase som er lite plaget med sykdommer, sjeldent aggressive mot hunder eller folk, og lett å ha med å gjøre. Det er bare ÈN ulempe, og det er dette med jaktinstinktet som gjør at man ikke kan slippe hunden løs. Dette gjelder likevel ikke for alle alaska huskyer- de fleste AH jeg kjenner kan gå løs, mens de fleste SH jeg kjenner kan ikke det.

[Ingvild]

Var veldig mange gode råd og tips her

Har sett over noen av hundene som er nevnt her og disse virker spesielt kjekke

* Labrador

* Flat

* Dalmantiner

* Husky, men hva er forskjellen på Alaskan og Siberian husky?

Har egentlig fått enda mer å velge mellom, men det er jo en bra ting vil jeg tro?

Siberian husky er en rase, godkjent av FCI. Alaskan husky er betegnelsen på en blandingstype avlet fram for hundekjøring, hvor de blander inn litt her og der av spisshunder, fuglehunder etc for å få fram gode løpehunder.

Jeg har tro på at en labrador eller flat kan bli en veldig fin hund for dere, jeg. Hvis dere er litt på utkikk etter noe annet enn de kraftigste utstillingslinjene på labrador, kan dere finne mye pen, sunn og fornuftig benbygging på labrador. Eierens behandling av hunden er selvsagt også viktig - min labbis er hovedsaklig fra utstillingslinjer men er allikevel slank og muskuløs.

Flats og labradorer er trivelige, allsidige, spreke, tilpasningsdyktige, aktive, sosiale, kontaktsøkende, førerorienterte og lettrente hunder som røyter en god del.

[Mud]

Det kommer an på øyet som ser. Det er for meg ikke noe problem å holde hunden i bånd, selv om jeg driver med en del forskjellig (bla klatring) når jeg er ute i marka. Det er bare å binde hunden det. Den stikker ikke om du ikke gir den muligheten til det:O)

For min del finnes det ingen bedre hund til et aktivt liv enn en husky:O) I tillegg er det en frisk rase som er lite plaget med sykdommer, sjeldent aggressive mot hunder eller folk, og lett å ha med å gjøre. Det er bare ÈN ulempe, og det er dette med jaktinstinktet som gjør at man ikke kan slippe hunden løs. Dette gjelder likevel ikke for alle alaska huskyer- de fleste AH jeg kjenner kan gå løs, mens de fleste SH jeg kjenner kan ikke det.

Det er mitt inntrykk også. At de fleste AH kan gå løse. Faktisk trente onkelen min ofte AH løse, da løp de i flokk sammen med han i mens han jogget eller syklet. MEN det er ingen tvil om at det er større risiko ved å satse på at en AH kan gå løs enn feks en labrador. Men på den annen side er man så godt som garantert en trivelig og frisk hund som går godt overens med alt av hunder og folk. Tror faktisk aldri jeg har møtt en eneste hunde eller menneske aggresiv husky, men kanskje jeg har hatt råflaks

[Einstein&Charlie]

Siberian husky er en rase, godkjent av FCI. Alaskan husky er betegnelsen på en blandingstype avlet fram for hundekjøring, hvor de blander inn litt her og der av spisshunder, fuglehunder etc for å få fram gode løpehunder.

Jeg har tro på at en labrador eller flat kan bli en veldig fin hund for dere, jeg. Hvis dere er litt på utkikk etter noe annet enn de kraftigste utstillingslinjene på labrador, kan dere finne mye pen, sunn og fornuftig benbygging på labrador. Eierens behandling av hunden er selvsagt også viktig - min labbis er hovedsaklig fra utstillingslinjer men er allikevel slank og muskuløs.

Flats og labradorer er trivelige, allsidige, spreke, tilpasningsdyktige, aktive, sosiale, kontaktsøkende, førerorienterte og lettrente hunder som røyter en god del.

jeg har selv haft labrador før i tiden, en formel 1, de er mere slanke og aktive end de store tunge labber.

så for en aktiv labber skal man helt klart gå for en formel 1.

Min labrador var veldig ivrig i træning af lydighed, var trænet til fugle og hjortejagt, var altid parat til at lege og sagde aldrig nej til lidt agility.

den var venligheden selv, men kunne godt sige et bof hvis det ringede på døren.

[Mailin]

Et lite sidespor her: Jeg tror ALLE hunder "liker å bruke hodet sitt", og at det er nokså mange hunder - også av gjeterhundrasene - som godt kan trives med et aktivt liv der turer i skog og mark og ikke noe mer enn litt vanlig "stuedressur" står på programmet. Kjenner svært veltilpassede settere som er joggekompiser i timesvis og får fly litt rundt i skauen i tillegg, men som aldri jaktes med, som også virker veldig tilfreds. Noen setterfolk mener da dette nærmest er dyreplageri... fordi jakt er så viktig for rasen.

Men hva er "bruke hodet" - enten det er til sport eller bruks - og hvor mye skal til? Noen aktive konkurransehunder jeg har trent med er bare på trening 1-2 ganger i uken og litt trening i egen hage, ellers er det ikke "all out" hele tiden, men et normalt "familieliv" som står på programmet - og de er prakteksemplarer som virker riktig tilfredse og avslappede til hverdags.

Endel oppdrettere av disse "nye" såkalte popisrasene som aussie, er veeeeeldig opptatt av at dette er "brukshunder" - og er gjerne like hissige mot dem som avler "show-aussier"... Men med bruk tenker man da tydeligvis agility og bruks, noe disse hundene slettes ikke har som opprinnelse. Og hvor mange BCer brukes til sin opprinnelige bruk, nemlig gjeting? Ikke mange, tatt i betraktning registreringstallene årlig. Hvor OFTE får gjeterhunder bruke seg til gjeting hos en normal sauebonde? Ikke akkurat daglig, vel?

Det er prisverdig at man prøver å "advare" dem som vil ha aussie bare fordi de er så pene - det er en rase som er for vakker for sitt eget beste, dessverre. Men det er dumt om man "går glipp av" aktive friluftsmennesker, fordi rasen trenger å bruke hodet sitt 24/7 liksom. Det finnes solide bruksschäfere som ble "sykepensjonert" vekk fra tjenestebruk og istedet plassert hos dyktige, "normale" mennesker der de hadde det utmerket med aktive liv i denne betydning - og der de som plasserte dem dit, selv er profesjonelle hundemennesker...

Det store poenget er vel at man vel ofte tenker at en ikke-konkurranseinteressert eier er ensbetydende med en slapp sofapotet som ikke gjør noe som helst hverken mentalt eller fysisk med hunden sin.... og det stemmer ikke nødvendigvis

Hehe, enkelte bruksfolk jeg har vært borti har vært MYE mindre aktive enn vanlige familiefolk - der de sitter på stolsekken og går et spor og trener en runderingsøkt. Faktisk mente en bruksdommer at det var endel deltagere på konkurranser som rett og slett hadde hunder med dårlig kondis....

Det springende punktet i rasevalg er vel at man klarer å beherske det man får? Det er litt vanskelig å formulere, men jeg har nå altså sett opptil flere aktive konkurransefolk med riktig ufordragelige hunder i hverdagen, med utagering og andre festligheter.... og andre "vanlige" eiere som har utmerkede hunder.

Jeg er atter engang enig i det du skriver.. Det var ikke mitt ønske å si at aktive turfolk som trener litt pjusk (altså trener, men ikke mot konkurranse) skal styre unna raser som aussie, bevare meg vel, en aussie vil få et ypperlig liv hos de! Er faktisk sånn min hund lever størsteparten av tiden. Jeg ville ha en hund som kunne være med meg "over alt" på tur, bære kløv, trekke pulk o.l. og som ikke stakk av ved det første. Samtidig ville jeg ha en hund som jeg kan konkurrer med i div hundesporter. Det jeg egentlig mente å poengtere var voktinga, at en burde være obs på at en kan få det i store doser om en kjøper aussie, og det er ikke bare bare å dempe/fjerne ved tidlig trening. Er en derimot forberedt på det så værsegod, en aussie er en fabelaktig allroundhund mener nå jeg

Dette blir fryktelig OT og burde kanskje være et eget tema.. men,men..

Jeg ser en fryktelig nedgang i folk som går turer, gode turer, med hundene sine. Som mener at to dager agilitytrening og to dager lydighetstrening i uka er nok. Konsentrasjon og utholdenhet henger i stor grad sammen med kondis (er nå min erfaring). Noen kommer unna det ved å si at de går turer, men i stedefor slipper de bare en-flere hunder sammen på et jorde mens de selv står i ro. Selv mener jeg at en hund, uansett rase og aktivitet fortjener skikkelige turer i skog og mark regelmessig slik at den får brukt kroppen sin skikkelig. Jeg liker godt å gå i ulent terreng, gjerne med en del buskas og annet rart slik at han må hoppe, balansere og virkelig bruke kroppen sin. Det krever jo litt av eier også, og i denne tiden hvor det er inn å trene ting på jorder så er det vel litt vanskelig og fremmed..

Tilbake til tema:

Du kan selvfølgelig trene en AH til å gå løs på visse steder. Monsen har en del av sine ah'er løs og flere av vennene mine har sine ah'er løse. De har de derimot ikke løse om de tror det kan være vilt/buskap i området. Jeg hadde ei ah-tispe fra "løsgående foreldre", hun ble trent i lydighet, agility, spor og rundering i tillegg til hundekjøring og kløv. Hun er nå 90% båndhund på tur, liiiitte granne for mye jaktinstinkt, hukommelse og kløkt til at hun får gå løs. Jeg trives på tur med både ah og uten, selv liker jeg godt å kunne ha hunden løs på de aller fleste plasser og vite at han kommer når jeg roper. Når jeg gikk tur med huskyen løs så jeg henne i ny og ne.. Når jeg går med aussien løs går jeg faktisk på tur med hund

[Meg]

Siberian husky er en rase, godkjent av FCI. Alaskan husky er betegnelsen på en blandingstype avlet fram for hundekjøring, hvor de blander inn litt her og der av spisshunder, fuglehunder etc for å få fram gode løpehunder.

Jeg har tro på at en labrador eller flat kan bli en veldig fin hund for dere, jeg. Hvis dere er litt på utkikk etter noe annet enn de kraftigste utstillingslinjene på labrador, kan dere finne mye pen, sunn og fornuftig benbygging på labrador. Eierens behandling av hunden er selvsagt også viktig - min labbis er hovedsaklig fra utstillingslinjer men er allikevel slank og muskuløs.

Flats og labradorer er trivelige, allsidige, spreke, tilpasningsdyktige, aktive, sosiale, kontaktsøkende, førerorienterte og lettrente hunder som røyter en god del.

tror nok en del hundekjørere som driver med ALASKA HUSKY blir fornærma om du mener de blander litt her og der av spisshunder og fuglehunder ) Men ja, det er en hundetype og ingen ren rase. Den er avlet for trekkvilje i bunn og grunn, og ikke så mye annet. DVS det er stort spenn, alt fra små spinkle tynnpelsede sprintlinjer til langdistanse linjer med litt større hunder og til kenneler med turistkjøring som satser på større AH med mye pels.

[Mud]

tror nok en del hundekjørere som driver med ALASKA HUSKY blir fornærma om du mener de blander litt her og der av spisshunder og fuglehunder ) Men ja, det er en hundetype og ingen ren rase. Den er avlet for trekkvilje i bunn og grunn, og ikke så mye annet. DVS det er stort spenn, alt fra små spinkle tynnpelsede sprintlinjer til langdistanse linjer med litt større hunder og til kenneler med turistkjøring som satser på større AH med mye pels.

Et lite innspill: de blir vel ikke bare avlet etter trekkvilje, i realtiteten blir de også avlet etter hvor omgjengelige de er( kan ikke ha hunder som bråker i spannet eller i i hundegården) , om de roer seg i hundegården (altså avknapp),hvor friske de er og hvor førbare de er. Det er dette som gjør de til fantastiske hunder!

[LBL]

jeg synes det er kjekt å se en hund som får løpe litt omkring for seg selv

Da synes jeg dere skulle styre unna huskytypene. Jeg snakker av erfaring.

[mortifer]

Da synes jeg dere skulle styre unna huskytypene. Jeg snakker av erfaring.

Skjønner, synes liksom det er "riktig" at et sånt flott dyr som hunden skal få løpe/gå delvis fritt rundt

Min fetter sin Labrador lever et sånt liv, og den hunden virker som han har det kjempefint.

- Hopper og spretterr rundt i skog og mark og på land og i Vann!

Labrador er nok den fremste kandidaten vi har når det kommer til denne delen.

[SCRM]

Jeg henger meg på det lasset som mener Flat er den beste hunden for dere.

Jeg har min første nå, å hun kan gå løs overalt, så lenge jeg føler meg trygg på stedet. Hun er bare 8 mnd(13 Jan), men er utrolig lærevillig, det er en herlig hund å ha i hus.

Det er rett i det at noen kan være litt lettstresset, men mye rolig trening kan hjelpe veldig mye. Flaten passer også dine kriterrier selv om den ikke er stri/korthåret. Den røyter, men holder du pelsen i en fin stand, er det ikke så ille.

Lykke til med valget, å håper du finner rasen din.

[Aya]

Jeg vil tro at Flat'en MÅ være perfekt for dere? Da får dere en hund med et svært funksjonelt ytre, et relativt ukomplisert sinn, og den passer inn under alle kriteriene deres. De er fine hunder til snørekjøring og kløving, er lette å trene, og de fleste kan med litt trening fint gå løse. De har ikke noe særlig med "vakt" eller "vokting", og er hakket mer aktive og funksjonelle enn "fetteren" labradoren. Med mindre dere får en labbe av dual purpose-linjer vil jeg tro den blir hakket for tung for dere.

[torunns]

Jeg har også erfaring i fra en slank, livlig og vakker labrador. Utrolig artige hunder med mye personlighet. Det jeg savnet hos labradoren som jeg nå har fått med schäferen er en nærmest født lydig hund som kan slippes løs nær sagt hvor som helst. Labradoren kunne stikke langt av gårde hvis noe fristet, mens schäfern ikke beveger seg langt i fra eier. Samtidig har jeg en hund med masse personlighet og sans for humor. Kan man ønske seg mer? De er opprinnelig gjeterhunder og det gjenspeiles i dagliglivet.

[siljestokka]

Hva med shiba da ?... Vet ikke så mye om rasen, men det var den første som slo meg.

[Line_]

Sånn ved førse øyenkast på innlegget ditt tenkte jeg flat coated retriver Krever en del mosjon, er glade i vann og trenger ikke allverdens med pelsstell

Ang røyting: Det er mye verre å få bort dalmatiner/labrador type hår enn litt lenger type pels (flat/aussie). De små spisse hårene som f.eks. dalmis har stikker seg i sofaer og det som er og er nesten umulig å få bort!

[Maritaa]

Sånn ved førse øyenkast på innlegget ditt tenkte jeg flat coated retriver Krever en del mosjon, er glade i vann og trenger ikke allverdens med pelsstell

Ang røyting: Det er mye verre å få bort dalmatiner/labrador type hår enn litt lenger type pels (flat/aussie). De små spisse hårene som f.eks. dalmis har stikker seg i sofaer og det som er og er nesten umulig å få bort!

Enig! Flat høres ut som den perfekte rasen for dere

[Guest 2ne]

Hva med shiba da ... Vet ikke så mye om rasen, men det var den første som slo meg.

Shiba er liten, på størrelse med sheltie/cocker

[siljestokka]

Shiba er liten, på størrelse med sheltie/cocker

Ja, jeg vet.. men de sa jo at dem var interresert i buhund i første innlegget. Buhunden er vell også ganske liten? Så hvorfor ikke shiba liksom? Synes dem virker som bra turhunder. Og dem er sikkert flinke i hundesporter. Pluss dem er ganske små. Har kort hår. Virker som en fin hund. Men den blir kanskje i det minste laget? (Sorry, men jeg har et litt dårlig inntrykk av buhunden :closedeyes: )

[Guest Belgerpia]

Jeg fatter ikke at det går an å anbefale flat jeg *ler*

Nei - jeg synes det høres ut som om labrador er den perfekte hund for dere. Kort pels, lettlært og smart (og den er ikke bare smart på papiret, den er smart liksom). Trivelige hunder som går greit med det meste.

Hvorfor jeg ikke ville anbefale flat? Etter å ha hatt tre forskjellige flatter i pensjon i kortere eller lengre perioder slår de meg som svært tomsete og egentlig ganske dumme. I tillegg så røyter de hinsides det meste, og de MÅ gres OFTE for ellers så får de tugger bak ørene og i buksene. For å se pene og velstelte ut bør de også klippes regelmessig...........

Polarhundrasene ville jeg slått fra meg dersom dere ønsker en hund som er fokusert på eier og ikke på oppgaven å gå rett frem langt og lenge.

[helle]

Hvorfor jeg ikke ville anbefale flat? Etter å ha hatt tre forskjellige flatter i pensjon i kortere eller lengre perioder slår de meg som svært tomsete og egentlig ganske dumme. I tillegg så røyter de hinsides det meste, og de MÅ gres OFTE for ellers så får de tugger bak ørene og i buksene. For å se pene og velstelte ut bør de også klippes regelmessig...........

jeg har ikke dette inntrykket av flaten..

Ok, det er en hund som er valp hele livet, i alle fall valpete, men tomsing og dumme ville jeg ikke kaldt dem, kanskje vimsete, men ikke noe mer enn at det er skjønnt . Alle individene jeg har vært borti har vært lettlært, menneskekjære og snille..

En rase som passer for aktive turfolk, som vil ha en trofast kamerat. Kjøper du en flat, får du en 100% glad tur hund i alle fall. De er også lettere i kroppen enn labbis fra jaktlinjer, og de er jo også mye penere

De flatene jeg kjenner røyter, men ikke mer enn andre hunder. Dessuten er det mye lettere å fjerne myke flat hår, enn stive hår av type labbis, som borer seg inn over alt.

[-Vilde-]

Jeg tror en labrador etter de litt "lettere" foreldrene, altså ikke de typiske utstillings labbisene ville vært perfekt for dere! Dere får en relativt enkel, lettlært og trivlig hund som er førerorientert. Mine to elsker å jobbe, og vil være med på alt

Mitt inntrykk av flatten er at den er veldig valpete og litt i sin egen verden. Jeg har også, dessverre møtt en god del "bitchy" flatter.