Gå til innhold
Hundesonen.no

Siden når ble andres løse hunder mitt problem?!


SoppenCamilla

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Ååååh, jeg er så LYKKELIG nå som jeg har mynder og bor langt ute på "prærien", cirka 1/2 time utenfor Oslo! For det første så er det få mennesker som absolutt måååå hilse på mynder (de er jo så tynne og ekle å ta på, ikke sant...?), og for det andre så er det ingen løshunder her hvor jeg bor, bortsett fra naboens golden retriever (som er bestevennen til guttaboys).

Jeg savner overhodet ikke livet i Oslo, hvor jeg stadig ble plaget av løshunder og idiotiske mennesker. Her på landet kan hundene mine omgås allverdens hunder som kommer på besøk (mange av mine Oslovenner kommer hit for å kunne slippe hundene sine løse på kornåkeren min), og jeg kan ta turer inn til byen for å miljøtrene guttaboys i forhold til fremmede hunder og mennesker.

Til de av dere som sliter: kom gjerne på besøk! :-)

Hehe, ja, du har vel rett :(

EDIT: Ingvild: Si den har rabies? :(

Hah, min beste idé var å si at "hunden min har hundeinfluensa"! Folk er jo livredde for fugleinfluensa, så "hundeinfluensa" høres veeeeldig skummelt ut, 'ke sant? Og de få som spurte "hva er hundeinfluensa?" fikk en leksjon om kennelhoste, "som er hundeverdenens svar på influensaepidemi - ekstremt smittsomt og veldig vanskelig å bli kvitt".

Hvis man, mot formodning, skulle møte noen som kicker på dette, så er det sannsynligvis hundefolk med litt mer intelligens enn "bermen"... ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Ingvild: Si den har rabies? :(

Tja, det spørs om folk ikke reagerer litt mer enn det jeg egentlig ønsker på det? (kontakter mattilsynet framfor å bare si "okei, det passer ikke akkurat nå skjønner jeg" og går sin vei)

Hah, min beste idé var å si at "hunden min har hundeinfluensa"! Folk er jo livredde for fugleinfluensa, så "hundeinfluensa" høres veeeeldig skummelt ut, 'ke sant? Og de få som spurte "hva er hundeinfluensa?" fikk en leksjon om kennelhoste, "som er hundeverdenens svar på influensaepidemi - ekstremt smittsomt og veldig vanskelig å bli kvitt".

Hvis man, mot formodning, skulle møte noen som kicker på dette, så er det sannsynligvis hundefolk med litt mer intelligens enn "bermen"... ^_^

Jeg gidder jo ikke å stå så lenge og forklare en person hvorfor vedkommende ikke får hilse på bikkja mi? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i Bærum, og her møter jeg Settere på tur alene i perioder, men ikke sååå mye som mange her tydeligvis gjør.

Settere er egentlig de beste hundene å møte alene på tur, enten går de laaang sirkel rundt meg og Chicka eller så kommer de bort og leker litt, har aldri opplevd noe bråk ved et møte med en Setter verken med eller uten eier.

Skal være enig i at det er irriterende å møte eiere som bare slipper hunden sin bort til min hund etter sprøsmål om kjønn, men jeg ser ikke på det som noe stort problem egentlig, Chicka sier fort i fra om hun vil ha noe med den andre hunden å gjøre eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt at dette skal være så vanskelig jeg da? Selv jeg med 2 hunder og to dårlige hender klarer å kontrollere MINE hunder, selv om det virrer løshund rundt oss - og nei, det er IKKE fordi jeg har steinkontroll på hundene mine, vi er langt fra der, for å si det sånn. Men istedetfor å gire meg opp og irritere meg over at "alle andre" er idioter, så passa jeg på at MINE hunder ikke får gjort noe (og er ikke så reint lite tilfreds med meg selv heller, når jeg kan ha kontroll når "idioten" ikke klarer), da blir det litt hyggeligere å gå tur blant folk og, liksom.. Når man ikke girer seg opp av den minste lille bagatell (og heller klare å flire litt av at andre ikke er noen bedre hundeeiere enn meg, liksom).

Det er fint at du ikke plages med løse hunder, men jeg forbeholder meg retten til å "irritere meg" over at enkelte hundeeiere slipper hundene sine selv uten kontroll. Selv om min hund ikke får gjort "noe" mot andre hunder, kan andre hunder lett gjøre "noe" med min. Om den andre hunden vil leke, og slenger ut en labb, kan min lett fly bortover noen meter. Dessuten er det forbausende mange hunder som sliter med språket til små hunder, og han har blitt angrepet 4 ganger siden i sommer.

Jeg går fremdeles med hunden min i skogen (og steppedanser for å hindre schvæææære hunder som er løse å komme borti han), og irriterer meg når slike episoder oppstår. Men jeg mener at når det er lovfestet at man skal ha kontroll på hunden sin selv om den er løs, så burde folk ha kontroll på hunden sin... Det er faktisk ikke vanskeligere enn at man kan ta på et bånd, eller ikke slippe den om man ikke har kontroll...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med 2ne her... De aller fleste løse hunder ER hyggelige og slike treff går stort sett veldig bra.

Irriterende kan det være ja, men ingen krise liksom...

Jeg skal ikke påberope meg noen 100% innkalling, men jeg slipper allikevel hunden min, og det har hendt at han har løpt bort til møtende hunder. Jeg slipper han sjelden der jeg vet det er masse andre hunder (med mindre det er et allment "frislipp-sted'" som feks Ekeberg) men går vi på steder der jeg sjelden treffer andre (eller oversiktlige plasser) så slipper jeg han selvfølgelig. I de aller fleste tilfeller klarer jeg å unngå ett uønsket møte med andre hunder, men av og til er jeg ikke kjapp nok til å kalle han inn... Og jeg synes faktisk jeg har "lov" til det, når jeg vet at min hund er bare snill og hyggelig om det skulle komme en annen hund (ståa hadde selvfølgelig vært en annen om han var sint på andre hunder) Skulle vi møte en lite hyggelig hund i bånd, så er det jo som 2ne sier, eier til båndhunden har gjort det h*n kan, og jeg får selv ta skylda om min hund blir skadet i en slik situasjon.

Av løse eierløse hunder så er det stort sett settere jeg og treffer, men det ser jeg og som helt uproblematisk. De aller fleste bryr seg filla om møtende hund, og de gangene de ikke har gjort det, har det vært en kjapp, blid hilsing før ferden fortsetter i en forrykende fart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fint at du ikke plages med løse hunder, men jeg forbeholder meg retten til å "irritere meg" over at enkelte hundeeiere slipper hundene sine selv uten kontroll. Selv om min hund ikke får gjort "noe" mot andre hunder, kan andre hunder lett gjøre "noe" med min. Om den andre hunden vil leke, og slenger ut en labb, kan min lett fly bortover noen meter. Dessuten er det forbausende mange hunder som sliter med språket til små hunder, og han har blitt angrepet 4 ganger siden i sommer.

Jeg går fremdeles med hunden min i skogen (og steppedanser for å hindre schvæææære hunder som er løse å komme borti han), og irriterer meg når slike episoder oppstår. Men jeg mener at når det er lovfestet at man skal ha kontroll på hunden sin selv om den er løs, så burde folk ha kontroll på hunden sin... Det er faktisk ikke vanskeligere enn at man kan ta på et bånd, eller ikke slippe den om man ikke har kontroll...

Har din hund blitt angrepet 4 ganger siden i sommer? Og du mener at dette er fordi de andre hundene ikke forstår "små hunders språk"? Først reagerte jeg litt på den at de ikke forstår språket. Kan ikke la være å reflektere over at av alle småhundene Sofus har møtt på tur, så har bare en vært imøtekommende (eier altså) ift hilsing. Neida, man skal ikke måtte hilse. Men det er merkelig at det er overvettes mange eiere som med skrekk ser på min "store" pels (og han er ikke stor altså) og tviholder på lille hunden sin. "Store skumle hunden skal ikke få hilse på lille nurket". Da tenker jeg på to problemer her. For det første, det er få eiere av små hunder som sosialiserer sin med store (og altså blir det jo også omvendt samtidig), fordi de er så redde for at det skal skje noe. Dette er jo helt klart forståelig. Men det kommer vel ikke noe godt ut av dette?

Dessuten, problem to, hvis eier er så fryktelig redd for at noe galt skal skje, øker ikke det muligheten for at det dumme skjer? Jeg tenker litt på signaler via båndet til hunden sin.

Nå vet jeg ingenting om hva du og hunden din gjør om dagene, så det over var ikke til deg men rent tankespinn ift mine erfaringer eller dvs, mangel på- siden jeg kun møter små hunder på tur og de holdes laaaangt borte.

Men når din hund har blitt angrepet 4 ganger, mener du å si at alle gangene har vært fullstendig uprovosert? Det er jo fryktelig skummelt. Hva kommer det av da? Er det fordi disse store hundene ikke har blitt introdusert til små lekekamerater? Er det fordi du blir nervøs? Eller er det fordi din hund ikke er introdusert til store lekekamerater? Samtidig, jeg har heller ikke møtt fire løse hunder på så kort tid heller.. Og du må jo ha møtt flere enn hva jeg har, for det kan jo ikke ha vært samtlige løse hunder du har møtt som har angrepet hunden din?

Uansett, hvis fire hunder hadde angrepet min hund på så kort tid. Så ville jeg faktisk blitt veldig engstelig og dette ville garantert ha forplantet seg videre til Soffen og hans holdning til møtende hunder. Men av de løse hundene vi har møtt så har ikke noen av disse gått rett i angrep. Og hadde jeg noensinne møtt en hund som hadde gått rett til angrep på min hund, så hadde jeg nok krevd avlivning. Slem er jeg nemlig.

Hva skjedde egentlig med disse fire hundene som angrep din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, for å kjapt svare 2ne og molly før jeg hopper til sengs.

Ja, jeg irriterer meg kanskje lett, men nå handlet ikke dette om løshunder som kommer bort til min når vi er på tur, for det går stort sett veldig fint, og dersom det ikke gjør det, så er jeg ikke akkurat redd for at det er MIN hund som skal bli spist opp. Heldigvis har jeg ikke kommet opp i den situasjonen enda, og håper det fortsetter sånn. Jeg møter stadig vekk hundeeiere som ikke "gidder" å ta hundene sine i bånd, og de jeg mer eller mindre regelmessig møter har jeg ingen problemer med, og de har kontroll over hundene, noe jeg syns er fantastisk bra.

Det som irriterte meg, derimot, var at tullingen med sin løse hund forventet at det var MITT ansvar at vi kom oss forbi så fort som mulig, mens han bare stod der og maste, og gjorde absolutt ingen ting med sin egen hund. Hvis han velger å ikke bruke bånd på sin hund, fint! men da kan han ihvertfall se å holde bikkja såpass under kontroll at ikke andre skal være nødt til å stresse med å komme seg forbi bare fordi han MÅ stå stille og holde sin egen bikkje i nakkeskinnet. Selvsagt, hadde det vært en skog der det ALDRI gikk noen, og dersom det gikk noen der, var skogen så stor at ikke man møtte noen, greit, da behøver man ikke å være så nøye på det, men det er en skog der det ferdes mye folk, og av alle "folkeslag" i hele verden, så er det vel hundeeierene som bør være mest føre var, er det ikke? :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten er det forbausende mange hunder som sliter med språket til små hunder, og han har blitt angrepet 4 ganger siden i sommer.

Klippet litt her og der...

Dette stusser jeg litt over... mener du at små hunder har ett annet språk enn store hunder? At det er raseforskjeller ja (pga pels, ørefasang, halefasong osv) men at det går på str?

Om min hund hadde blitt tilsynelatende uprovosert angrepet 4 ganger i løpet av ett halvt år, tror jeg vel kanskje at jeg hadde tenkt litt over om min egen hund sender ut noen signaler som fører til dette....?

Okei, for å kjapt svare 2ne og molly før jeg hopper til sengs.

Klippet litt her og der...

Nå har vel diskusjonen utartet seg litt på veien, så det var vel ikke akkurat deg jeg svarte.... Situasjonen du beskriver er jo i grunn bare komisk, og selvfølgelig forferdelig irriterende, men antakelig ikke noen hverdagsopplevelse... Og ja, jeg hadde også blitt irritert i den situasjonen... :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel diskusjonen utartet seg litt på veien, så det var vel ikke akkurat deg jeg svarte.... Situasjonen du beskriver er jo i grunn bare komisk, og selvfølgelig forferdelig irriterende, men antakelig ikke noen hverdagsopplevelse... Og ja, jeg hadde også blitt irritert i den situasjonen... :yawn:

Ja, jeg vet den har utartet seg mye, og det er fint det, bare følte jeg måtte si noe.

Jeg må innrømme at jeg ble litt truffet da 2ne nevnte det å irritere seg over alt mulig, og det er mulig det er fordi jeg gjør det, så det er enda godt vi ikke møter slike på tur hver dag. Jeg vurderer forresten å sette meg ned med Baghera neste gang jeg ser han (antar jeg jeg gjør det igjen), sånn bare for å se om han sier at jeg må forte meg noen steder. Og da SKAL jeg være tøff nok til å si at jeg ikke har hastverk, og at hvis han har det travelt, kunne han med fordel hatt bånd på dyret. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg ble litt truffet da 2ne nevnte det å irritere seg over alt mulig, og det er mulig det er fordi jeg gjør det, så det er enda godt vi ikke møter slike på tur hver dag. Jeg vurderer forresten å sette meg ned med Baghera neste gang jeg ser han (antar jeg jeg gjør det igjen), sånn bare for å se om han sier at jeg må forte meg noen steder. Og da SKAL jeg være tøff nok til å si at jeg ikke har hastverk, og at hvis han har det travelt, kunne han med fordel hatt bånd på dyret. :yawn:

*ler* Beklager, det var ikke meningen å trykke på noen irritable knapper :) Jeg tror jo - om jeg hadde blitt så irritert - at jeg hadde gått inn i en spontan "gå sakte"-aksjon, for selvsagt er det ikke du med hunden i bånd og kontroll som skal ta hensyn til at en eller annen idiot slipper hunden sin når den har så panikk for at det skal skje noe.. Men jeg tror kanskje jeg bare hadde syns det var litt morsomt? At bare oppsynet til meg og hunden min er nok til å fremkalle en sånn reaksjon? Så ville jeg kanskje tenkt noen tanker om at en evt hundeaggressiv hund neppe blir mindre aggressiv av å ha en eier som brøler til møtende hunder mens han niholder på sin båndløse hund selv.. Mens jeg fortsatt hadde vært ganske selvtilfreds over at JEG ikke er en sånn eier med en sånn hund :D

Men det var liksom hele diskusjonen, det er jo ikke måte på hvor mange som har møtt på disse irriterende setterene som er så vanskelige å ha med å gjøre. Vi har en pen samling settere her vi bor og - de aller fleste er GS - og ikke en av de har vært bråkete, liksom. De suser rundt i sin egen verden, litt "lost", og kommer de bort for å hilse, så forsvinner de gjerne før man rekker å tenke så mye på det. Eneste setteren som har "blitt" hos oss, var en ung hannhund (jeg tror han var ung ihvertfall) som ble utsatt for mine to noe amorøse og pre-løpske tisper - det KAN jeg forstå.. hehe

Jeg har ikke rare erfaringa med å gå på sånne møljesteder, jeg innrømmer det, men de gangene jeg har vært på sånt, så har jeg stort sett blitt imponert over hvor greit alt er. Sånn som i jula når det var sonentreff på Skullerudstua, det var tjukt av folk, unger med akebrett og hunder som stort sett løp fritt omkring. Det må da være utrolig deilig å ha sånne hunder? Så istedetfor å irritere meg over at vi kanskje blir "antastet" av en hund som ikke hører når eieren roper (det var jo en sånn tråd for litt siden og?), så kan man vel kanskje bare være glad for at man har en grei hund selv.. Tenker jeg.. Men som nevnt, jeg har hatt en hundeaggressiv hund sjøl som jeg IKKE kunne ta med på sånt (jeg brøla ikke til alle andre da), så jeg syns det er utrolig deilig å møte på andre hunder og VITE at det går bra.. Og gjør det ikke det, så er det ikke min feil.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper bare at folk som har løsehunder forstår risikoen med å ha en hund løs. Kommer en hannhund løpende og skal hilse på meg og hunden min kan jeg ikke garantere for at det går bra. Jeg er forholdsvis flink til å kontrollere min hund, og andre hunder om de skulle komme løse, men man kan aldri være 100% sikker på hvorvidt man greier å kontrollere den andre løse hunden også om eieren ikke greier det, og det er pent lite man får gjort om den andre hunden nekter for alt i verden å være rolig og hoper rundt, skal hilse/leke. Har en svær, ukontrollert St.Bernardshund som løper løs i nabolaget og det er mindre morro, den eier ikke respekt for eieren, men hører takk og lov på meg om jeg sier sitt.

Endel vil kanskje si at man må trene vekk hannhundeaggresjon, men så lett er det ikke, om noen har en vidunderkur eller løsning på problemet er de hjertlig velkommene til meg for å fjerne den, ja de skal tom. få godt betalt, selv om jeg , som tidligere har sagt, ikke ser noen poeng i å ha hannhunder lekende sammen. Når det er sagt kan jeg passere andre hannhunder, går tur med andre hannhunder uten problemer, men det er når det kommer til nærkontakt og hilsing det blir krøll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med ToneC! Jeg har en trygg liten hund med godt språk som er VELDIG vant til store hunder, og hun har også blitt angrepet uten forvarsel av hunder som er mye større enn henne. Løse hunder, som aldri skulle vært løse.. Og jo, når sånne ting skjer, så kan det jo BLI krise! Vi med små hunder kan plukke dem opp som siste utvei, men er den løse hunden bestemt på å ta hunden min så kan den enda det og er hunden stor nok er det ikke mye jeg kan gjøre som veier 49kg og har tynne armer og bein uten alt for mye kraft i. Ikke har jeg tenner heller.. Og Emmas tenner hjelper fint lite når en eventuell fiendlig hund veier mange kilo mer enn henne.

Det er sikkert ting andre hunder kan finne opphissende med min hund. Hun er selvsikker, går ALLTID med høøy haleføring og hn er utrolig rask i bevegelsene. Det + en liten kropp kan bli ganske forsvirrende og sikkert veldig rart for hunder som aldri har blitt sosialisert med små hunder.. For det ER nok av de, bare kom til nord-norge..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare kommentere litt fra midlinjen her også, Anniken skriver at det ikke er så mye man kan gjøre, og det er det helt klart ikke om man ikke får kontroll på den andre hunden, men det er mye som kan gjøres for å få kontroll på den andre hunden, kan din hund "Sitt" (noe de færreste hunder kan) har man et godt utgangspunkt til å ta seg av den andre hunden f.eks. De meste kan løses uten å måtte ty til fysisk makt så hvorvidt man er mann eller kvinne har lite å si mener jeg :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt de to beste løse hundene ever de to siste dagene. Eierne hadde kontrol, men bikkjene var løs i borettslag. Den ene, en nyyyydelig GD hanhund, han gikk ut av veien og stod bare å titta på oss. Knøttis hylte hysterisk over at denne gedigne kjempen tita på henne og jeg spurte faktisk eiern om hun kunne få hilse (sjelden jeg gjør det) det fikk hun. Svæære dyret kom bort og sniffa litt på knøttis, og knøttis fikk roa nerva og sniffa tilbake før vi gikk videre.

I dag møtte vi en dame med en løs golden på gangfeltet. Knøttis holdt seg lenge før hun begynte å gneldre, begynte da de var et par meter fra oss, og da går bikkja hennes ut av gangstiden og setter seg på gresset. Og der satt hun! Eiern spurte om knøtta var redd, hvorpå jeg svarer ja, hun er i en drittalder og usikker på det meste akkurat nå. Så fikk hun gå å sniffe på goldenfrøkna som satt HELT stille og titta en annen vei mens knøtta fant ut at hun ikke stod på lunsjmenyen i dag heller. Da først kom goldenen bort og inviterte til lek. Ja til flere stødige lydige løse hunder. :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når min hund går løs og vi møter på andre hunder, eller jeg ser andre hunder før han, tar jeg han i BÅND!

Og så får han evt hilse.. Det som irriterer meg da er: Hvorfor tar ikke den vi møter sin hund i bånd??

Det er ikke en selvfølge at ALLE hunder går bra sammen, derfor bånd på min sin. Den løse kan jo lett fly på den i bånd liksom.. Noen eiere tror altfor godt om hundene sine. Kanskje de kan hundespråket? hm..

Vi møtte en kongepuddel gutt på 3-4 år for noen mnd siden. Slapp de løs sammen og de sprang og herjet.

Diesel har alltid lekt mye med nakkeskinn/ører med sine hundevenner. Men dette tålte IKKE puddelen, og sa fra.

Diesel syns det var veldig morsomt å leke og terge denne hunden, som var med på leken til en viss grad, og jeg sa at nå var det nok.

Dama mente de måtte gjøre opp selv. Men jeg så ingen hensikt i å stå å se på at hunden min fikk bank, selv om han kanskje hadde lært litt til neste gang.

Gutta ble litt tøffere der de lekte, og Diesel hadde ingen planer om å underkaste seg. De sprang på et ganske stort område, og jeg fikk IKKE tak i min som var mest opptatt av å herje.

Dama hadde sikket ti muligheter til å få sin hund i bånd, men hun stod bare å sa 'dette må de ordne opp i selv, vist ikke blir de fiender'. For det første, det er ikke en hund i hans omgangskrets og jeg var ikke intr i å se at hunden min fikk juling. 'nei det går så bra atte'. Hvordan kan hun si de?? Jeg ble så forbanna, fikk tak i baken til Diesel og dro han med meg. Da mente hun det var feil av meg og avbryte leken som holdt på å utviklet seg ganske heftig.

Litt vel blablabla på nattestid her, men poenget var at hun tok ikke hunden sin i bånd når jeg strevde med å få kalt inn min.

Etter den gang så har jeg hatt min hund i bånd når vi møter på andre hunder. Jeg så blikket og bevegelsene til Diesel at det var litt mer enn lek som kom til å skje.

Og så irriterer det meg at det kun er noen som har bånd på hundene sine når vi passerer. Min hopper og spretter når han ser andre hunder, og det gjør det ikke enklere å holde han igjen når vi går fordi en som er løs -som gjerne tusler rundt fotene mine. Nå som min har LUS i tillegg! Men de får bare ta konsekvensene av det. (Jeg advarer selvfølgelig alle jeg møter om lusa).

Edit:

Jeg var på vei hjem fra dyrelegen med min hund som var stressa/nervøs pga feber en dag. Han holdt på å dra av meg hendene i byen, så vi gikk til roligere strøk. Plutselig kom det en ganske stor bl.hund mot oss, han gikk rolig med busta til værs! Oh shit tenkte jeg. Ingen eier å se. I det han sirklet rundt oss med stor bust på ryggen, kom eieren og ropte krast. Og hunden snudde (nesten) på flekken. Åh gud, jeg ble så lettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som 2ne og Molly, jeg - irriterende kan det være, men at dette skal være et så stort og grusomt farlig problem...? Da er det vel kanskje fordi man har hunder som sliter sosialt selv, eller? Eller at man selv ikke har helt kontroll, og frykter situasjoner som man ser for seg? Og faktisk plikter man å ha kontroll på hunden sin, enten den er løs eller i bånd - båndet frikjenner faktisk ikke egen hund totalt, ifølge loven.

Dessuten synes jeg hele historien som dette starter med, er UTROLIG tåpelig. Fordi det viser seg jo nå, slik trådstarter nå forklarer det, at joggeren HOLDT FAST i sin hund - men at han ikke hadde bånd, og det er da det manglende båndet - og ikke at setteren kommer bort - som er problemet.

Og helt ærlig: Jeg kan godt se det for meg fra joggerens situasjon også. Kanskje hadde han en "typisk setter", som i 90-95 prosent av tilfellene er svært trivelige og åpne og uproblematiske hunder å møte på, og så ser han en kjempebikkje med en eier som sliter med å gå, og tydeligvis også med å kontrollere hunden sin - altså få den med seg videre.

Trådstarter KLARER ikke få med seg sin hund, men skjeller ut "motparten" fordi HANS hund "er halvgal" der eieren tydeligvis står og holder den. Hvem er så mye bedre enn hvem her da?

Kanskje man skal feie for egen dør - og kontroll over egen hund også i BÅND, før man begynner å irritere seg så voldsomt over andre? Jeg kjenner jeg blir veldig irritert her, fordi det altså ikke engang handler om en løshund som kommer BORT til trådstarter - slik jeg evner å lese utbruddet - men en hund som eier holder, bare ikke i bånd. Er historien "galt fortalt", og setteren kom bort først, så fremgår ikke det.

Jeg personlig blir veldig forbannet, når jeg møter eiere som bare sleper seg sakte forbi - fordi de ikke klarer å få hunden sin til å lyde, og den nistirrer og drar mot min hund, mens eieren haler litt forsiktig og dvaskt i sin ende av båndet... Vet jo ikke om dette er tilfellet her, men å legge ut om "hvem som bør gå raskest forbi hvem", da blir det litt merkelig. Begge parter har vel interesse av å løse en mulig situasjon enklest og greiest, uten å mene at noen har MER rett enn andre...?

Idag har vi forøvrig gått tur i snøidyllen og møtt en hærskare andre hunder. Nå er ALLE løs der jeg gikk da, og det var en hyggelig, trivelig dag - med høflige, ålreite hunder i et antall som sikkert var oppe i noenogtjue tilsammen i løpet av halvannen time. Store og små om hverandre, mynder som var sosiale og lekte med de andre, små hunder som ikke ble angrepet av noen i det hele tatt, unge eiere - til og med barn som "gikk løs" blant alle disse potensielle rovdyrene, antikke eiere med like gamle hunder som stolpret seg blidt rundt, en superflott grand danoishann som høflig respekterte den strenge minsten her som rakk ham til knærne - og alt fredelig og greit og uten "dramaer". Mystisk... kanskje jeg og 2ne og Molly bor på en annen planet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker på om jeg forstår deg rett eller ikke Akela. Men du kan ikke mene at hundeeieren som står stille med hund i bånd/går forbi skal stilles til ansvar om en annen hund absolutt skal bort å hilse og det blir krøll fordi den er løs og den andre eieren ikke greier å holde hunde under kontroll?

Fritatt fra alt ansvar når hunden er i bånd, helt klart ikke - men går man en tur i skogen og får en hund som hopper på deg og leker gal rundt/prøver å hilse på hunden din etter klare advarsler til eieren om at dette ikke går bra om det fortsetter - så ville det vært hårreisende om eieren med den hannhund aggresive hunden skulle få straff om hunden er under fysisk kontroll i båndet. Mange hunder er hannhundeaggresive, og det er ikke noe man trener bort uten videre. Derimot greier ikke eieren holde igjen hunden i båndet og blir hengende på slep etter hunden så må han jo selvfølgelig stilles til ansvar, hvertfall til en vis grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Beklager, det var ikke meningen å trykke på noen irritable knapper :yawn: Jeg tror jo - om jeg hadde blitt så irritert - at jeg hadde gått inn i en spontan "gå sakte"-aksjon, for selvsagt er det ikke du med hunden i bånd og kontroll som skal ta hensyn til at en eller annen idiot slipper hunden sin når den har så panikk for at det skal skje noe.. Men jeg tror kanskje jeg bare hadde syns det var litt morsomt? At bare oppsynet til meg og hunden min er nok til å fremkalle en sånn reaksjon? Så ville jeg kanskje tenkt noen tanker om at en evt hundeaggressiv hund neppe blir mindre aggressiv av å ha en eier som brøler til møtende hunder mens han niholder på sin båndløse hund selv.. Mens jeg fortsatt hadde vært ganske selvtilfreds over at JEG ikke er en sånn eier med en sånn hund :)

Joda, det kunne ha vært morsomt - om jeg ikke kjente denne mannen fra før. Jeg gidder ikke å utbrodere alt jeg vet om han og hans tidligere hund (som absolutt hadde det bra, mannen han bare en litt.. intens, i mangel på ord nå om morgenkvisten.. forestilling om hvordan hunden sin skal oppføre seg til enhver tid. Men jeg ser det jo nå, når du sier det sånn, at det er litt komisk. :D

Men det var liksom hele diskusjonen, det er jo ikke måte på hvor mange som har møtt på disse irriterende setterene som er så vanskelige å ha med å gjøre. Vi har en pen samling settere her vi bor og - de aller fleste er GS - og ikke en av de har vært bråkete, liksom. De suser rundt i sin egen verden, litt "lost", og kommer de bort for å hilse, så forsvinner de gjerne før man rekker å tenke så mye på det. Eneste setteren som har "blitt" hos oss, var en ung hannhund (jeg tror han var ung ihvertfall) som ble utsatt for mine to noe amorøse og pre-løpske tisper - det KAN jeg forstå.. hehe

Det her er forøvrig den eneste "tullete" setter med eier jeg har møtt hittil, og det er en del jakthunder rundt her, bla. gordon setter, ungarsk vizla, ene naboen har to settere, og andre naboen har en pointer eller noe, og det går så fint som bare det å møte/gå forbi de. ;)

Jeg har ikke rare erfaringa med å gå på sånne møljesteder, jeg innrømmer det, men de gangene jeg har vært på sånt, så har jeg stort sett blitt imponert over hvor greit alt er. Sånn som i jula når det var sonentreff på Skullerudstua, det var tjukt av folk, unger med akebrett og hunder som stort sett løp fritt omkring. Det må da være utrolig deilig å ha sånne hunder? Så istedetfor å irritere meg over at vi kanskje blir "antastet" av en hund som ikke hører når eieren roper (det var jo en sånn tråd for litt siden og?), så kan man vel kanskje bare være glad for at man har en grei hund selv.. Tenker jeg.. Men som nevnt, jeg har hatt en hundeaggressiv hund sjøl som jeg IKKE kunne ta med på sånt (jeg brøla ikke til alle andre da), så jeg syns det er utrolig deilig å møte på andre hunder og VITE at det går bra.. Og gjør det ikke det, så er det ikke min feil.. hehe

Jeg sier som 2ne og Molly, jeg - irriterende kan det være, men at dette skal være et så stort og grusomt farlig problem...? Da er det vel kanskje fordi man har hunder som sliter sosialt selv, eller? Eller at man selv ikke har helt kontroll, og frykter situasjoner som man ser for seg? Og faktisk plikter man å ha kontroll på hunden sin, enten den er løs eller i bånd - båndet frikjenner faktisk ikke egen hund totalt, ifølge loven.

Dessuten synes jeg hele historien som dette starter med, er UTROLIG tåpelig. Fordi det viser seg jo nå, slik trådstarter nå forklarer det, at joggeren HOLDT FAST i sin hund - men at han ikke hadde bånd, og det er da det manglende båndet - og ikke at setteren kommer bort - som er problemet.

Det er riktig.

Og helt ærlig: Jeg kan godt se det for meg fra joggerens situasjon også. Kanskje hadde han en "typisk setter", som i 90-95 prosent av tilfellene er svært trivelige og åpne og uproblematiske hunder å møte på, og så ser han en kjempebikkje med en eier som sliter med å gå, og tydeligvis også med å kontrollere hunden sin - altså få den med seg videre.

Jeg slet ikke med å gå noen steder, FØR settereieren begynte å skrike om at jeg måtte forte meg forbi hunden hans.

Trådstarter KLARER ikke få med seg sin hund, men skjeller ut "motparten" fordi HANS hund "er halvgal" der eieren tydeligvis står og holder den. Hvem er så mye bedre enn hvem her da?

Kanskje man skal feie for egen dør - og kontroll over egen hund også i BÅND, før man begynner å irritere seg så voldsomt over andre? Jeg kjenner jeg blir veldig irritert her, fordi det altså ikke engang handler om en løshund som kommer BORT til trådstarter - slik jeg evner å lese utbruddet - men en hund som eier holder, bare ikke i bånd. Er historien "galt fortalt", og setteren kom bort først, så fremgår ikke det.

Jeg har ikke sagt noe om hvem som er BEDRE, men jeg mener helt klart det at dersom han har det så travelt med å få oss forbi, kunne han bidratt til sitt, også. Han TRENGER ikke å stå der og hyle om at jeg skal forte meg, liksom. Setteren kom overhodet ikke bort til oss, om den hadde gjort det, så hadde det vært bedre.

Jeg personlig blir veldig forbannet, når jeg møter eiere som bare sleper seg sakte forbi - fordi de ikke klarer å få hunden sin til å lyde, og den nistirrer og drar mot min hund, mens eieren haler litt forsiktig og dvaskt i sin ende av båndet... Vet jo ikke om dette er tilfellet her, men å legge ut om "hvem som bør gå raskest forbi hvem", da blir det litt merkelig. Begge parter har vel interesse av å løse en mulig situasjon enklest og greiest, uten å mene at noen har MER rett enn andre...?

Jeg vil ikke påstå at jeg slepte meg sakte forbi, men med snø til leggene, en fot som sover, og en hund som vil hilse på en mann med en hund som står og roper om at jeg må forte meg, så kan jeg heller ikke påstå at jeg sprinta forbi.

Idag har vi forøvrig gått tur i snøidyllen og møtt en hærskare andre hunder. Nå er ALLE løs der jeg gikk da, og det var en hyggelig, trivelig dag - med høflige, ålreite hunder i et antall som sikkert var oppe i noenogtjue tilsammen i løpet av halvannen time. Store og små om hverandre, mynder som var sosiale og lekte med de andre, små hunder som ikke ble angrepet av noen i det hele tatt, unge eiere - til og med barn som "gikk løs" blant alle disse potensielle rovdyrene, antikke eiere med like gamle hunder som stolpret seg blidt rundt, en superflott grand danoishann som høflig respekterte den strenge minsten her som rakk ham til knærne - og alt fredelig og greit og uten "dramaer". Mystisk... kanskje jeg og 2ne og Molly bor på en annen planet?

Som sagt, så møter jeg nesten uten unntak eiere med eller uten hunder med eller uten bånd, som nærmest overfaller Baghera, og det går alltid bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har din hund blitt angrepet 4 ganger siden i sommer? Og du mener at dette er fordi de andre hundene ikke forstår "små hunders språk"? Først reagerte jeg litt på den at de ikke forstår språket. Kan ikke la være å reflektere over at av alle småhundene Sofus har møtt på tur, så har bare en vært imøtekommende (eier altså) ift hilsing. Neida, man skal ikke måtte hilse. Men det er merkelig at det er overvettes mange eiere som med skrekk ser på min "store" pels (og han er ikke stor altså) og tviholder på lille hunden sin. "Store skumle hunden skal ikke få hilse på lille nurket". Da tenker jeg på to problemer her. For det første, det er få eiere av små hunder som sosialiserer sin med store (og altså blir det jo også omvendt samtidig), fordi de er så redde for at det skal skje noe. Dette er jo helt klart forståelig. Men det kommer vel ikke noe godt ut av dette?

Dessuten, problem to, hvis eier er så fryktelig redd for at noe galt skal skje, øker ikke det muligheten for at det dumme skjer? Jeg tenker litt på signaler via båndet til hunden sin.

Men når din hund har blitt angrepet 4 ganger, mener du å si at alle gangene har vært fullstendig uprovosert? Det er jo fryktelig skummelt. Hva kommer det av da? Er det fordi disse store hundene ikke har blitt introdusert til små lekekamerater? Er det fordi du blir nervøs? Eller er det fordi din hund ikke er introdusert til store lekekamerater? Samtidig, jeg har heller ikke møtt fire løse hunder på så kort tid heller.. Og du må jo ha møtt flere enn hva jeg har, for det kan jo ikke ha vært samtlige løse hunder du har møtt som har angrepet hunden din?

Hva skjedde egentlig med disse fire hundene som angrep din?

God morgen!

Spike er sosialisert siden han var liten, og overraskende nok kjenner jeg svært få småhundeiere, så det har jo blitt store hunder. Han har mange turkamerater som han går løs med, men jeg føler ikke noe behov for å knytte nye bekjentskaper når vi er på tur i skogen.

De 4 gangene han har blitt angrepet har det vært uprovosert, ja. Han har vært løs, og jeg har blitt minst like sjokkert som han. Første gang var det en BC som hørte bjeffing som den reagerte på. 2. gang var det en BC som drev og ble voksen (slik vi oppdaget første løpetid), så en BC som gikk på han på trening (Spike var løs og snuste på bakken), så var det en beaglesak som også kom på trening hvor Spike nettopp kom ut av buret, stilte seg opp foran meg, og woosj, der var den.

Det er etter dette jeg tar mine forhåndsregler i skogen som er å kalle han inn når jeg møter andre. Er den andre hunden løs, ber jeg min sitte eller gjøre noe annet, mens jeg går foran for å hindre at den andre løshunden (stort sett uten eier) kommer bort til min hund. Om eieren er der, og sier at hunden er snill OG er vant til småhunder gir jeg han frisignal. Og jeg har han ikke ute på trening lenger om jeg ikke er sikker på at de andre hundene som er ute ikke bøller mot min.

En annen ting er overivrige hunder som er mye labber. Det er bare et lite klaps, så blir det lett noen sår eller annet morsomt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver selv "Jeg hadde lettere problemer med å få med meg Baghera videre, fordi foten min streika litt, og han dro i båndet". Og at du et par ganger "hadde gått på trynet". Da skriver du jo selv at du HADDE problemer? Er det ikke så?

Da synes jeg kanskje du burde revurdere hele situasjonen, som du altså fant så forferdelig at du måtte skrive inn og legge ut om. Jeg legger også merke til at folket heiv seg på - og nærmest uten unntak gav deg "støtte" - fordi de kanskje trodde at hunden kom bort til deg? Men det gjorde den altså IKKE! Tydeliggjør jo du nå...

For dette var jo EGENTLIG ikke en løshund, det var en hund som stod og ble holdt hos eier - og som ikke var mer "løshund" enn din, som du også hadde sluppet tidligere. Dere BEGGE tok jo inn hundene, skriver du nå, så hvem er da "løshund"?

For det ENESTE som du "har" på denne fyren, er at han ikke hadde bånd - og at du nå i siste innlegg hevder han "skrek" til deg. Kanskje, hvis vi hadde hørt fra ham, så hadde han fortalt om en fredelig joggetur med sin viltre hund - til han møtte en eier med en stor hund hun knapt klarte å holde, og som hun ikke klarte å få med seg videre, og at han spurte om kjønn på hunden fordi han var redd for at det skulle smelle fordi han kanskje trodde at hunden skulle slepe eieren sin med seg bort, slik det så ut.

Kanskje hans forslag om at du skulle forte deg forbi, var hans variasjon over "min hund har lus" - fordi han prøvde å "få unna" en eier uten kontroll?

Kanskje - kanskje ikke - men det VET vi ikke, vi har bare ditt partsinnlegg, som rett og slett viser seg som irritasjon over at en annen hundeeier ikke hadde meg seg BÅNDET på tur. Eieren fikk både kalt inn hunden, holdt den unna din hund, og prøvde kanskje å "redde" en situasjon som ikke så heldig ut. Han kunne vel ikke vite at du selv mener du har full kontroll og har en snill hund, hvis det ikke nødvendigvis ser slik ut?

Hadde HAN skrevet inn her, og fremstilt situasjonen på SIN måte, ville han kanskje fått like mange støtteerklæringer fra dypt rystede og sympatiserende hundeeiere... :yawn:

Det er visst ikke bare HUNDENE som har problemer med å oppføre seg i møtet med andre... Tenk om eiere også av de ålreite hundene hadde litt omtanke for andre som ikke er like heldige? For det er ikke noe ålreit med eiere som insisterer på å demonstrere at "jeg har rett" eller "min hund oppfører seg bedre enn din hund", eller som lar sin hund nistirre - men uten lyd eller trekking - på en usikker hund som svarer på den tause, men tydelige "trusselen", og nærmest somler demonstrativt for å "triumfere". Det finnes nemlig slike også, uten at jeg vet om du tilhører disse. Jeg synes det er viktigere å få løst opp en situasjon, heller enn å insistere på sin rett eller sin egen fortreffelighet - man vet aldri hva slags hund en selv risikerer å få neste gang. Som 2ne skriver, føl din egen selvtilfredshet alt du vil - men kanskje uten å demonstrere ved gå sakte-aksjon der og da - eller neste gang, slik du legger ut om at du har planer om å gjøre "for å ta igjen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ToneC, det største problemet DU har hatt, er jo da ikke tilfeldige løshunder - men hunder tilhørende folk du trener sammen med. Er jo ikke HELT det samme da? Tre av fire tilfeller har jo da vært det.

At folk har dårlig kontroll på klubbtreninger, er noe som man burde ta opp med klubben - slikt skal ikke skje, men skjer ikke så sjelden; kjenner folk som har fått skambitt hunden av klubbkameratens hund... som har vært stresset, kanskje blitt irettesatt, og så "hakker nedover".

Jeg blir veldig opptatt av å se an hundene vi trener sammen med. Jeg har trent endel rundering, og når vi har med nye folk med hunder som ikke bare er snille lam, så sjekker jeg hva de binder hundene sine med - og jeg blir gjerne med dem tilbake når de skal hente hunden, fordi så mange er slumsete når de tar løs hunden "fra treet". Så det lønner seg å passe på, for sin egen hunds skyld, det har du helt rett i.

Men dette er noe klubbenes intruktører og treningsledere også burde følge godt med på, fordi selv et angrep som blir uten skader kan gjøre stor mental skade i forhold til hundens videre karriere i ringen - og de som organiserer trening, bør ha et ansvar for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er NM i misforståelser og "såre følelser" på sonen om dagen, tror jeg. Alt tas opp i verste og ofte "dummeste" mening..

Men altså, jeg har hatt hundeaggressiv hund sjøl - han var drit redd andre hunder, på grensen til å være paranoid, og han var absolutt ikke hyggelig med hunder som bare kom bort til oss om han fikk sjansen. Jeg har og stabba rundt med en husky som mente han var med i en trekkonkurranse og en pubertal belgerhannhund som mente at korrekt hilsemetode var og brøle og hoppe opp og ned og gjerne kampe litt i båndet eller armen min, med betente armer og bein. Det er ikke akkurat sånn at jeg ikke veit hvor fortvilende det kan være å møte andre som ikke har kontroll - særlig når man ikke har helt kontroll sjøl. For det ser ut til å ha en sammenheng, sant? Jo mindre kontroll en sjøl har på hunden sin, jo verre føles det at det kommer bortom hunder ingen andre har kontroll på.

Men noe av det mest tilfredsstillende hundemøtet JEG har hatt, var den gangen det kom en liten dvergpuddel mot oss i 120 med sin aldrende eier "løpende" bak seg mens hun ropte fortvilet på hunden sin. Min husky sto bom rolig han, mens lille dvergen hoppet rundt beina på hans og glefset og forklarte i store bokstaver om hva han syns om at vi gikk på veien hans - fortsatt mens min hund sto bom rolig! Når damen endelig fikk tak i hunden sin og gikk inn i hagen igjen, hører jeg hun sier til hunden sin "Nå var du heldig at den andre hunden var så SNILL!" - det varmer for ei som har blitt uglesett i alle år fordi folk tror at kjøteren er en halvulv som spiser små sinte ulldotter til frokost det! Ja, han var SNILL han, den snilleste hunden jeg har kjent!

I en perfekt verden så er alle hunder så snille som han var, og alle eiere har kontroll på hundene sine, sant? Men istedetfor å hyle om at alle andre skal kontrollere hundene sine, så får man jo heller lære å ha sin egen hund under kontroll da? For jo, det går fint an å gå mellom en løshund og sin egen hund - om man kontrollerer sin egen. Det er ikke alltid nødvendig med 100 % lydighet heller, det har noe med båndteknikk og eget kroppsspråk å gjøre.. Har jeg erfart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver selv "Jeg hadde lettere problemer med å få med meg Baghera videre, fordi foten min streika litt, og han dro i båndet". Og at du et par ganger "hadde gått på trynet". Da skriver du jo selv at du HADDE problemer? Er det ikke så?

Men kjære deg, neste gang skal jeg forklare alt i detalj, for da jeg gikk på trynet de to gangene hadde jeg ikke bikkja i bånd engang, det var en kombinasjon av beinet som streika og speilblank is under snøen.

Da synes jeg kanskje du burde revurdere hele situasjonen, som du altså fant så forferdelig at du måtte skrive inn og legge ut om. Jeg legger også merke til at folket heiv seg på - og nærmest uten unntak gav deg "støtte" - fordi de kanskje trodde at hunden kom bort til deg? Men det gjorde den altså IKKE! Tydeliggjør jo du nå...

Skreiv jeg i startinnlegget mitt at hunden kom bort til meg? For dersom jeg gjorde det, beklager jeg.

For dette var jo EGENTLIG ikke en løshund, det var en hund som stod og ble holdt hos eier - og som ikke var mer "løshund" enn din, som du også hadde sluppet tidligere. Dere BEGGE tok jo inn hundene, skriver du nå, så hvem er da "løshund"?

For det ENESTE som du "har" på denne fyren, er at han ikke hadde bånd - og at du nå i siste innlegg hevder han "skrek" til deg. Kanskje, hvis vi hadde hørt fra ham, så hadde han fortalt om en fredelig joggetur med sin viltre hund - til han møtte en eier med en stor hund hun knapt klarte å holde, og som hun ikke klarte å få med seg videre, og at han spurte om kjønn på hunden fordi han var redd for at det skulle smelle fordi han kanskje trodde at hunden skulle slepe eieren sin med seg bort, slik det så ut.

Kanskje hans forslag om at du skulle forte deg forbi, var hans variasjon over "min hund har lus" - fordi han prøvde å "få unna" en eier uten kontroll?

Ja, det er godt du var der og så at jeg knapt klarte å holde han, for jeg holdt han jeg, og vi kom forbi, og vi var ikke "farlig" nærme mannen engang, og igjen må jeg si at han fint kunne tatt hunden sin å gått han også, i stedet for - igjen - å stå der og glo og be meg forte meg.

Kanskje - kanskje ikke - men det VET vi ikke, vi har bare ditt partsinnlegg, som rett og slett viser seg som irritasjon over at en annen hundeeier ikke hadde meg seg BÅNDET på tur. Eieren fikk både kalt inn hunden, holdt den unna din hund, og prøvde kanskje å "redde" en situasjon som ikke så heldig ut. Han kunne vel ikke vite at du selv mener du har full kontroll og har en snill hund, hvis det ikke nødvendigvis ser slik ut?

Jeg kalte også min hund og holdt den unna hans hund. Jeg er ikke videre interessert i å stoppe å hilse på alle folk og dyre vi møter, det er derfor jeg slenger på båndet på bikkja. JA, min hund kan se "farlig" ut, det ligger liksom litt til rasen, men den kunne ha vært like "farlig" om det hadde vært tispe.

Hadde HAN skrevet inn her, og fremstilt situasjonen på SIN måte, ville han kanskje fått like mange støtteerklæringer fra dypt rystede og sympatiserende hundeeiere... :yawn:

Det hadde han nok helt sikkert.

Det er visst ikke bare HUNDENE som har problemer med å oppføre seg i møtet med andre... Tenk om eiere også av de ålreite hundene hadde litt omtanke for andre som ikke er like heldige? For det er ikke noe ålreit med eiere som insisterer på å demonstrere at "jeg har rett" eller "min hund oppfører seg bedre enn din hund", eller som lar sin hund nistirre - men uten lyd eller trekking - på en usikker hund som svarer på den tause, men tydelige "trusselen", og nærmest somler demonstrativt for å "triumfere". Det finnes nemlig slike også, uten at jeg vet om du tilhører disse. Jeg synes det er viktigere å få løst opp en situasjon, heller enn å insistere på sin rett eller sin egen fortreffelighet - man vet aldri hva slags hund en selv risikerer å få neste gang. Som 2ne skriver, føl din egen selvtilfredshet alt du vil - men kanskje uten å demonstrere ved gå sakte-aksjon der og da - eller neste gang, slik du legger ut om at du har planer om å gjøre "for å ta igjen".

Ta det med ro, jeg kommer ikke til å "ta igjen", jeg sa det var noe jeg VURDERTE, dessuten, som jeg sa, tør jeg verken å si noe annet enn hyggelige ting til andre mennesker, eller å demonstrere, selv uten å bruke språket, hva jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er man med på leken, får man smake...................har man hund, har man det på godt og vondt. Så lenge det finnes hunder og hunde eiere så vil man alltid møte en eller annen "gærning".

Men selv om man blir irritert er slike episoder noe man rett og slett må finne seg i. Som tidligere i denne tråden er det skrevet at vi lever ikke i en perfekt verden. og jeg gidder ikke jobben med å lære alle andre som jeg møter på tur hvordan man skal oppføre seg, møter jeg en brølape av ei bikkje, tar jeg meg heller bryet å gå en annen vei i stedet for en event. konfrontasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
    • Ja det med at jeg bor alene er en utfordring i starten siden valpene ikke kan være alene. Og det er en utfordring når jeg da må gå lengre turer med de to voksne hundene med to valper også. Med en valp så putta jeg den bare i sekken. Men dette er den største problemet en måned eller to. Jeg vet også at en ny utfordring er når de da kommer i puberteten og begge skal finne sin rang. Jeg er da redd de to valpene skal bonde seg sammen mot de voksne hundene og at de da blir sterkere sammen. Eller er ikke dette ett problem ? Men finner ikke noe annet negativt enn det dere allerede har nevnt her. Virker som om dere er samstemte som ikke anbefaler to valper fra samme kull. Jeg har da veldig lyst til å prøve dette.
    • Ingen som er aktive på forumet nå, såvidt jeg vet. De få jeg kjenner som har gjort det sier "aldri igjen". Joda, det er krevende med flere hunder uansett, men to fra samme kull har allerede et bånd, og ikke minst nærmere i (u)modenhet. Det vil ta lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet. Selv om du har mye tid, så hvis du har to hunder fra før så har du kanskje allerede litt logistikk for å få til aleneturer og trening med dem? I starten kan ikke valpene være mye alene heller, så med mindre du bor sammen med andre så er jo det også en utfordring. Det hjelper nok på sitt vis å ha voksne, veloppdragne hunder, også med to valper, men hvis jeg var oppdretter ville jeg som sagt hørt de konkrete tankene bak det.
    • Gratulerer! Kult med de norske rasene!
    • Gratulerer. Så nydelig hun er.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...