Gå til innhold
Hundesonen.no

Vorter i munner


Recommended Posts

Ring dyrlegen og sjekk om vedkommende har hørt om noen smittsomme vorter som går i området ditt. I den lokale parken her for et år eller to siden var det en hund som fløy rundt med kjeften full av vemmelige vorter, og en eier som gav blanke i at det var smittefarlig. Det var et par som ble smittet, siden dette var en hund av typen "slikke alle andre hunder rundt munnen" for sikkerhets skyld - og ifølge det veterinær hadde sagt til den ene, så var dette noe som smittet til unge hunder, opp til litt over året eller så. Jeg hørte ikke så nøye etter siden jeg hadde voksne hunder... men jeg ser du skriver at det er hvalpen din som er smittet.

Jeg tror det ble diskutert her inne en gang også, minnes en eller annen tråd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest sannsynlig er det et virus som heter papiloma og det er ikke så uvanlig hos unge hunder/valper. Min ene hund hadde en "vorte" som satt på innsiden av munnen i flere mnd og så forsvant den bare plutselig. En venninnes hund hadde mange vorter i munnviken. Det gikk også over.

Du kan jo bare holde et øye med valpen om den får flere eller om de begynner å blø etc. Hvis det blir mange vorter så kan jo dette være problematisk for hunden. Og siden du skal til vet'en så får du det jo sjekket der også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dete høres ut som papilomavirus, hunden min fikk dette når han var 7 åneder gammel. Vortene ser ut som små sprukne blomkål. De er ubehagelige for hunden, og den må til en veterinær snarest. Der vil de sjekke om vortene har kommet i svelget, har de det, så må de opereres ut. Det som er dumt når de opereres ut, er at det vil komme fler av de i hunden sin munn. Når hunden min var til behandling, så fikk han piller og olja mot imunforsvaret sitt. Etter ca 5-6 uker, så var vortene borte.

Du får også spesialfòr som må bløytes opp så hunden bare kan drikke dette i seg, den skal ikke tygge fòr og heller ikke tygge på andre ting da dette kan risikere at vortene sprekker og formerer seg.

Ta kontakt med en veterinær snarest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dete høres ut som papilomavirus, hunden min fikk dette når han var 7 åneder gammel. Vortene ser ut som små sprukne blomkål. De er ubehagelige for hunden, og den må til en veterinær snarest. Der vil de sjekke om vortene har kommet i svelget, har de det, så må de opereres ut. Det som er dumt når de opereres ut, er at det vil komme fler av de i hunden sin munn. Når hunden min var til behandling, så fikk han piller og olja mot imunforsvaret sitt. Etter ca 5-6 uker, så var vortene borte. Du får også spesialfòr som må bløytes opp så hunden bare kan drikke dette i seg, den skal ikke tygge fòr og heller ikke tygge på andre ting da dette kan risikere at vortene sprekker og formerer seg. Ta kontakt med en veterinær snarest.

Det "kan" bli alvorlig, men det er heldigvis sjelden. Som regel så vil vet'en gi noe immunforsterkende tilskudd og så går det over av seg selv. Hvis hunden sliter med f.eks ørebetennelse eller andre infeksjoner så kan dette også påvirke viruset i den grad at omfanget av vortene økes og/eller det tar lengre tar lengre tid å bli kvitt dem. Hvorvidt det er ubehagelig for hunden kommer jo også an på hvor vortene er, og operasjon er nok siste utvei. Jeg tror nok heller vet'en vil at hundens immunforsvar skal selv ta knekken på dette vha tilskudd istedet for operasjon som må være siste utvei.

Jeg har heller aldri hørt om at det må gis spesialfôr i behandlingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "kan" bli alvorlig, men det er heldigvis sjelden. Som regel så vil vet'en gi noe immunforsterkende tilskudd og så går det over av seg selv. Hvis hunden sliter med f.eks ørebetennelse eller andre infeksjoner så kan dette også påvirke viruset i den grad at omfanget av vortene økes og/eller det tar lengre tar lengre tid å bli kvitt dem. Hvorvidt det er ubehagelig for hunden kommer jo også an på hvor vortene er, og operasjon er nok siste utvei. Jeg tror nok heller vet'en vil at hundens immunforsvar skal selv ta knekken på dette vha tilskudd istedet for operasjon som må være siste utvei.

Jeg har heller aldri hørt om at det må gis spesialfôr i behandlingen.

Når jeg var til veterinæren når valpen min hadde papilomavirus, så fikk vi en type boksmat som skulle tilsettes mer vann og kjøres i en mixmaster, dette var fordi hunden skulle få sleiket i seg maten uten å tygge den, pga tygger den maten er risikoen for å sprekke en vorte stor, sprekker en vorte, så vil det "smitte" og flere vorter vil komme i hundens munn.

Min hund hadde flest vorter på leppene, noen i tannkjøttet, og endel på baksiden av leppene. Hadde heldigvis ingen ting i svelget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Dete høres ut som papilomavirus, hunden min fikk dette når han var 7 åneder gammel. Vortene ser ut som små sprukne blomkål. De er ubehagelige for hunden, og den må til en veterinær snarest. Der vil de sjekke om vortene har kommet i svelget, har de det, så må de opereres ut. Det som er dumt når de opereres ut, er at det vil komme fler av de i hunden sin munn. Når hunden min var til behandling, så fikk han piller og olja mot imunforsvaret sitt. Etter ca 5-6 uker, så var vortene borte.

Du får også spesialfòr som må bløytes opp så hunden bare kan drikke dette i seg, den skal ikke tygge fòr og heller ikke tygge på andre ting da dette kan risikere at vortene sprekker og formerer seg.

Ta kontakt med en veterinær snarest.

Som flere andre her sier er det sikkert papillomavirus, men ta han med til veterinæren for sikkerhetsskyld. Det bør du forsovet uanset hvis det sitter mye i svelget e.l. som silje skriver om. Greit at en veterinær har skjekka det. Men så alvorlig som silje skriver om har jeg aldri hørt. Dette er noe som stort sett bare rammer valper og unghunder og det går over av seg selv i løpet av noen mnd. Vortene kan være alt fra bittesmå til å se ut som små blomkål. Som oftest gjøres det ikke noe med det i det hele tatt, operasjon er kun nødvendig i ytterst få tilfeller som jeg har forstått det. Valpen jeg kjente med papillomavirus fikk ingen behandling og helt vanelig uoppbløtt for (etter konsultasjon med veterinær). Den var helt frisk og fin mens den hadde vortene og de forsvant av seg selv etter noen mnd. Men, la en veterinær se på det for sikkerhetsskyld hvis det f.eks. sitter noen i svelg o.l også. Slapp av og kos deg med valpen din selv om han er litt ekkel for tida ^_^ . Det er heller ikke smittsom til mennesker (human papillomavirus er noe annet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÆSJ :) Hun skal til vet til mandag huff får ikke håpe det er smittsomt,for det var en liten valp med på tur på nyttårsaften som elsket å slikke henne i munnen

Det var to valper på nyttårsaften som slikket henne mye i munnen, så du må si fra til meg hvis det er noe som er smittsomt.... :barfy:

Okay da får vi håpe at det går over :) ikke rart hun ikke har spist ordentlig på lange tider,dakka snuppa mi:(

Ja, hvis hun har vondt i munnen/svelget så har du ihvertfall løsningen på det mysteriet, godt hun har litt å gå på da,hehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var to valper på nyttårsaften som slikket henne mye i munnen, så du må si fra til meg hvis det er noe som er smittsomt.... :barfy:

Ja, hvis hun har vondt i munnen/svelget så har du ihvertfall løsningen på det mysteriet, godt hun har litt å gå på da,hehe :)

Det har hun ikke så :rolleyes:

*teit du er* :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...