Gå til innhold
Hundesonen.no

Vorter i munner


Recommended Posts

Skrevet

Jeg så i dag at valpen min er full av vorter inni munnen,jeg har lagt mere til en på lippa som har vokst en del,å i kveld fikk jeg kikket litt mer inni munnen hennes og hun er full av di...Noen her som vet hva det kommer av?

Skrevet

Ring dyrlegen og sjekk om vedkommende har hørt om noen smittsomme vorter som går i området ditt. I den lokale parken her for et år eller to siden var det en hund som fløy rundt med kjeften full av vemmelige vorter, og en eier som gav blanke i at det var smittefarlig. Det var et par som ble smittet, siden dette var en hund av typen "slikke alle andre hunder rundt munnen" for sikkerhets skyld - og ifølge det veterinær hadde sagt til den ene, så var dette noe som smittet til unge hunder, opp til litt over året eller så. Jeg hørte ikke så nøye etter siden jeg hadde voksne hunder... men jeg ser du skriver at det er hvalpen din som er smittet.

Jeg tror det ble diskutert her inne en gang også, minnes en eller annen tråd?

Skrevet

ÆSJ :D Hun skal til vet til mandag huff får ikke håpe det er smittsomt,for det var en liten valp med på tur på nyttårsaften som elsket å slikke henne i munnen

Skrevet

Mest sannsynlig er det et virus som heter papiloma og det er ikke så uvanlig hos unge hunder/valper. Min ene hund hadde en "vorte" som satt på innsiden av munnen i flere mnd og så forsvant den bare plutselig. En venninnes hund hadde mange vorter i munnviken. Det gikk også over.

Du kan jo bare holde et øye med valpen om den får flere eller om de begynner å blø etc. Hvis det blir mange vorter så kan jo dette være problematisk for hunden. Og siden du skal til vet'en så får du det jo sjekket der også.

Skrevet

Dete høres ut som papilomavirus, hunden min fikk dette når han var 7 åneder gammel. Vortene ser ut som små sprukne blomkål. De er ubehagelige for hunden, og den må til en veterinær snarest. Der vil de sjekke om vortene har kommet i svelget, har de det, så må de opereres ut. Det som er dumt når de opereres ut, er at det vil komme fler av de i hunden sin munn. Når hunden min var til behandling, så fikk han piller og olja mot imunforsvaret sitt. Etter ca 5-6 uker, så var vortene borte.

Du får også spesialfòr som må bløytes opp så hunden bare kan drikke dette i seg, den skal ikke tygge fòr og heller ikke tygge på andre ting da dette kan risikere at vortene sprekker og formerer seg.

Ta kontakt med en veterinær snarest.

Skrevet
Dete høres ut som papilomavirus, hunden min fikk dette når han var 7 åneder gammel. Vortene ser ut som små sprukne blomkål. De er ubehagelige for hunden, og den må til en veterinær snarest. Der vil de sjekke om vortene har kommet i svelget, har de det, så må de opereres ut. Det som er dumt når de opereres ut, er at det vil komme fler av de i hunden sin munn. Når hunden min var til behandling, så fikk han piller og olja mot imunforsvaret sitt. Etter ca 5-6 uker, så var vortene borte. Du får også spesialfòr som må bløytes opp så hunden bare kan drikke dette i seg, den skal ikke tygge fòr og heller ikke tygge på andre ting da dette kan risikere at vortene sprekker og formerer seg. Ta kontakt med en veterinær snarest.

Det "kan" bli alvorlig, men det er heldigvis sjelden. Som regel så vil vet'en gi noe immunforsterkende tilskudd og så går det over av seg selv. Hvis hunden sliter med f.eks ørebetennelse eller andre infeksjoner så kan dette også påvirke viruset i den grad at omfanget av vortene økes og/eller det tar lengre tar lengre tid å bli kvitt dem. Hvorvidt det er ubehagelig for hunden kommer jo også an på hvor vortene er, og operasjon er nok siste utvei. Jeg tror nok heller vet'en vil at hundens immunforsvar skal selv ta knekken på dette vha tilskudd istedet for operasjon som må være siste utvei.

Jeg har heller aldri hørt om at det må gis spesialfôr i behandlingen.

Skrevet
Det "kan" bli alvorlig, men det er heldigvis sjelden. Som regel så vil vet'en gi noe immunforsterkende tilskudd og så går det over av seg selv. Hvis hunden sliter med f.eks ørebetennelse eller andre infeksjoner så kan dette også påvirke viruset i den grad at omfanget av vortene økes og/eller det tar lengre tar lengre tid å bli kvitt dem. Hvorvidt det er ubehagelig for hunden kommer jo også an på hvor vortene er, og operasjon er nok siste utvei. Jeg tror nok heller vet'en vil at hundens immunforsvar skal selv ta knekken på dette vha tilskudd istedet for operasjon som må være siste utvei.

Jeg har heller aldri hørt om at det må gis spesialfôr i behandlingen.

Når jeg var til veterinæren når valpen min hadde papilomavirus, så fikk vi en type boksmat som skulle tilsettes mer vann og kjøres i en mixmaster, dette var fordi hunden skulle få sleiket i seg maten uten å tygge den, pga tygger den maten er risikoen for å sprekke en vorte stor, sprekker en vorte, så vil det "smitte" og flere vorter vil komme i hundens munn.

Min hund hadde flest vorter på leppene, noen i tannkjøttet, og endel på baksiden av leppene. Hadde heldigvis ingen ting i svelget.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Dete høres ut som papilomavirus, hunden min fikk dette når han var 7 åneder gammel. Vortene ser ut som små sprukne blomkål. De er ubehagelige for hunden, og den må til en veterinær snarest. Der vil de sjekke om vortene har kommet i svelget, har de det, så må de opereres ut. Det som er dumt når de opereres ut, er at det vil komme fler av de i hunden sin munn. Når hunden min var til behandling, så fikk han piller og olja mot imunforsvaret sitt. Etter ca 5-6 uker, så var vortene borte.

Du får også spesialfòr som må bløytes opp så hunden bare kan drikke dette i seg, den skal ikke tygge fòr og heller ikke tygge på andre ting da dette kan risikere at vortene sprekker og formerer seg.

Ta kontakt med en veterinær snarest.

Som flere andre her sier er det sikkert papillomavirus, men ta han med til veterinæren for sikkerhetsskyld. Det bør du forsovet uanset hvis det sitter mye i svelget e.l. som silje skriver om. Greit at en veterinær har skjekka det. Men så alvorlig som silje skriver om har jeg aldri hørt. Dette er noe som stort sett bare rammer valper og unghunder og det går over av seg selv i løpet av noen mnd. Vortene kan være alt fra bittesmå til å se ut som små blomkål. Som oftest gjøres det ikke noe med det i det hele tatt, operasjon er kun nødvendig i ytterst få tilfeller som jeg har forstått det. Valpen jeg kjente med papillomavirus fikk ingen behandling og helt vanelig uoppbløtt for (etter konsultasjon med veterinær). Den var helt frisk og fin mens den hadde vortene og de forsvant av seg selv etter noen mnd. Men, la en veterinær se på det for sikkerhetsskyld hvis det f.eks. sitter noen i svelg o.l også. Slapp av og kos deg med valpen din selv om han er litt ekkel for tida ^_^ . Det er heller ikke smittsom til mennesker (human papillomavirus er noe annet).

Skrevet

Okay da får vi håpe at det går over :barfy: ikke rart hun ikke har spist ordentlig på lange tider,dakka snuppa mi:( godt det ikke er human papillomavirus for det har jeg lest om å det var virkelig ekkelt :)

Skrevet
ÆSJ :) Hun skal til vet til mandag huff får ikke håpe det er smittsomt,for det var en liten valp med på tur på nyttårsaften som elsket å slikke henne i munnen

Det var to valper på nyttårsaften som slikket henne mye i munnen, så du må si fra til meg hvis det er noe som er smittsomt.... :barfy:

Okay da får vi håpe at det går over :) ikke rart hun ikke har spist ordentlig på lange tider,dakka snuppa mi:(

Ja, hvis hun har vondt i munnen/svelget så har du ihvertfall løsningen på det mysteriet, godt hun har litt å gå på da,hehe :D

Skrevet
Det var to valper på nyttårsaften som slikket henne mye i munnen, så du må si fra til meg hvis det er noe som er smittsomt.... :barfy:

Ja, hvis hun har vondt i munnen/svelget så har du ihvertfall løsningen på det mysteriet, godt hun har litt å gå på da,hehe :)

Det har hun ikke så :rolleyes:

*teit du er* :wink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...