Jump to content
Hundesonen.no

Vorter i munner


Recommended Posts

Ring dyrlegen og sjekk om vedkommende har hørt om noen smittsomme vorter som går i området ditt. I den lokale parken her for et år eller to siden var det en hund som fløy rundt med kjeften full av vemmelige vorter, og en eier som gav blanke i at det var smittefarlig. Det var et par som ble smittet, siden dette var en hund av typen "slikke alle andre hunder rundt munnen" for sikkerhets skyld - og ifølge det veterinær hadde sagt til den ene, så var dette noe som smittet til unge hunder, opp til litt over året eller så. Jeg hørte ikke så nøye etter siden jeg hadde voksne hunder... men jeg ser du skriver at det er hvalpen din som er smittet.

Jeg tror det ble diskutert her inne en gang også, minnes en eller annen tråd?

Link to comment
Share on other sites

Mest sannsynlig er det et virus som heter papiloma og det er ikke så uvanlig hos unge hunder/valper. Min ene hund hadde en "vorte" som satt på innsiden av munnen i flere mnd og så forsvant den bare plutselig. En venninnes hund hadde mange vorter i munnviken. Det gikk også over.

Du kan jo bare holde et øye med valpen om den får flere eller om de begynner å blø etc. Hvis det blir mange vorter så kan jo dette være problematisk for hunden. Og siden du skal til vet'en så får du det jo sjekket der også.

Link to comment
Share on other sites

Dete høres ut som papilomavirus, hunden min fikk dette når han var 7 åneder gammel. Vortene ser ut som små sprukne blomkål. De er ubehagelige for hunden, og den må til en veterinær snarest. Der vil de sjekke om vortene har kommet i svelget, har de det, så må de opereres ut. Det som er dumt når de opereres ut, er at det vil komme fler av de i hunden sin munn. Når hunden min var til behandling, så fikk han piller og olja mot imunforsvaret sitt. Etter ca 5-6 uker, så var vortene borte.

Du får også spesialfòr som må bløytes opp så hunden bare kan drikke dette i seg, den skal ikke tygge fòr og heller ikke tygge på andre ting da dette kan risikere at vortene sprekker og formerer seg.

Ta kontakt med en veterinær snarest.

Link to comment
Share on other sites

Dete høres ut som papilomavirus, hunden min fikk dette når han var 7 åneder gammel. Vortene ser ut som små sprukne blomkål. De er ubehagelige for hunden, og den må til en veterinær snarest. Der vil de sjekke om vortene har kommet i svelget, har de det, så må de opereres ut. Det som er dumt når de opereres ut, er at det vil komme fler av de i hunden sin munn. Når hunden min var til behandling, så fikk han piller og olja mot imunforsvaret sitt. Etter ca 5-6 uker, så var vortene borte. Du får også spesialfòr som må bløytes opp så hunden bare kan drikke dette i seg, den skal ikke tygge fòr og heller ikke tygge på andre ting da dette kan risikere at vortene sprekker og formerer seg. Ta kontakt med en veterinær snarest.

Det "kan" bli alvorlig, men det er heldigvis sjelden. Som regel så vil vet'en gi noe immunforsterkende tilskudd og så går det over av seg selv. Hvis hunden sliter med f.eks ørebetennelse eller andre infeksjoner så kan dette også påvirke viruset i den grad at omfanget av vortene økes og/eller det tar lengre tar lengre tid å bli kvitt dem. Hvorvidt det er ubehagelig for hunden kommer jo også an på hvor vortene er, og operasjon er nok siste utvei. Jeg tror nok heller vet'en vil at hundens immunforsvar skal selv ta knekken på dette vha tilskudd istedet for operasjon som må være siste utvei.

Jeg har heller aldri hørt om at det må gis spesialfôr i behandlingen.

Link to comment
Share on other sites

Det "kan" bli alvorlig, men det er heldigvis sjelden. Som regel så vil vet'en gi noe immunforsterkende tilskudd og så går det over av seg selv. Hvis hunden sliter med f.eks ørebetennelse eller andre infeksjoner så kan dette også påvirke viruset i den grad at omfanget av vortene økes og/eller det tar lengre tar lengre tid å bli kvitt dem. Hvorvidt det er ubehagelig for hunden kommer jo også an på hvor vortene er, og operasjon er nok siste utvei. Jeg tror nok heller vet'en vil at hundens immunforsvar skal selv ta knekken på dette vha tilskudd istedet for operasjon som må være siste utvei.

Jeg har heller aldri hørt om at det må gis spesialfôr i behandlingen.

Når jeg var til veterinæren når valpen min hadde papilomavirus, så fikk vi en type boksmat som skulle tilsettes mer vann og kjøres i en mixmaster, dette var fordi hunden skulle få sleiket i seg maten uten å tygge den, pga tygger den maten er risikoen for å sprekke en vorte stor, sprekker en vorte, så vil det "smitte" og flere vorter vil komme i hundens munn.

Min hund hadde flest vorter på leppene, noen i tannkjøttet, og endel på baksiden av leppene. Hadde heldigvis ingen ting i svelget.

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk
Dete høres ut som papilomavirus, hunden min fikk dette når han var 7 åneder gammel. Vortene ser ut som små sprukne blomkål. De er ubehagelige for hunden, og den må til en veterinær snarest. Der vil de sjekke om vortene har kommet i svelget, har de det, så må de opereres ut. Det som er dumt når de opereres ut, er at det vil komme fler av de i hunden sin munn. Når hunden min var til behandling, så fikk han piller og olja mot imunforsvaret sitt. Etter ca 5-6 uker, så var vortene borte.

Du får også spesialfòr som må bløytes opp så hunden bare kan drikke dette i seg, den skal ikke tygge fòr og heller ikke tygge på andre ting da dette kan risikere at vortene sprekker og formerer seg.

Ta kontakt med en veterinær snarest.

Som flere andre her sier er det sikkert papillomavirus, men ta han med til veterinæren for sikkerhetsskyld. Det bør du forsovet uanset hvis det sitter mye i svelget e.l. som silje skriver om. Greit at en veterinær har skjekka det. Men så alvorlig som silje skriver om har jeg aldri hørt. Dette er noe som stort sett bare rammer valper og unghunder og det går over av seg selv i løpet av noen mnd. Vortene kan være alt fra bittesmå til å se ut som små blomkål. Som oftest gjøres det ikke noe med det i det hele tatt, operasjon er kun nødvendig i ytterst få tilfeller som jeg har forstått det. Valpen jeg kjente med papillomavirus fikk ingen behandling og helt vanelig uoppbløtt for (etter konsultasjon med veterinær). Den var helt frisk og fin mens den hadde vortene og de forsvant av seg selv etter noen mnd. Men, la en veterinær se på det for sikkerhetsskyld hvis det f.eks. sitter noen i svelg o.l også. Slapp av og kos deg med valpen din selv om han er litt ekkel for tida ^_^ . Det er heller ikke smittsom til mennesker (human papillomavirus er noe annet).

Link to comment
Share on other sites

ÆSJ :) Hun skal til vet til mandag huff får ikke håpe det er smittsomt,for det var en liten valp med på tur på nyttårsaften som elsket å slikke henne i munnen

Det var to valper på nyttårsaften som slikket henne mye i munnen, så du må si fra til meg hvis det er noe som er smittsomt.... :barfy:

Okay da får vi håpe at det går over :) ikke rart hun ikke har spist ordentlig på lange tider,dakka snuppa mi:(

Ja, hvis hun har vondt i munnen/svelget så har du ihvertfall løsningen på det mysteriet, godt hun har litt å gå på da,hehe :D

Link to comment
Share on other sites

Det var to valper på nyttårsaften som slikket henne mye i munnen, så du må si fra til meg hvis det er noe som er smittsomt.... :barfy:

Ja, hvis hun har vondt i munnen/svelget så har du ihvertfall løsningen på det mysteriet, godt hun har litt å gå på da,hehe :)

Det har hun ikke så :rolleyes:

*teit du er* :wink:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...