Jump to content
Hundesonen.no

Tatoo..


Turnip

Recommended Posts

Har kanskje klart å bli litt bitt av basillen med tatoveringer, har 3 fra før, ganske små egentlig.

Men har lyst på 3 hundepoter mellom skulderbladene, fikk inspirasjon av hu ene frisøren min som hadde en sol-liknende tatovering mellom skulderbladene, og var skikkelig fint!! men hvordan vil det evt bli med 3 hunde poter der? Noen meninger? Skal jo være der livet ut, så må være ganske godt gjennomtenkt sånn sett. Noen ideer om hvordan jeg burde "sette" de opp??

Blir det for mye med enda en tatovering?

Har et lite kinategn på korsryggen, kvinnetegnet på ankelen og en liten pegasus på siden av magen ved hoftebeinet (hvis noen skjønner?!)

Litt usikker her... men har så lyst.. :closedeyes:

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror det kan bli veldig fint med tre poter mellom skulderbladene. Skulle jeg tatt det selv ville jeg tatt de i denne fasongen:

1

2

3

hvis du skjønner hva jeg mener.. Altså 1 nærmest nakken, 2 litt ut til siden og 3 omtrent på linje med 1..

Jeg er generelt veldig for 2 filosofier:

Har du lyst har du lov... :D

Carpe Diem..

Men selvsagt alltid lurt å huske at tatoveringer er der livet ut og aldri bør tas som en fiks ide (f.eks. i fylla eller fordi "alle" vennene gjør det) og bør være godt gjennomtenkt...

Link to comment
Share on other sites

Om jeg skulle tatt poter ville jeg tatt de litt på siden, ikke helt på midten...

MEN, er det ikke noe annet enn poter du vil ha? Er en del fjortiser som har ødelagt det potegreiene :D Hadde kanskje vært greit å ta noe du kommer til å like mesteparten av livet ditt :D

Link to comment
Share on other sites

Jeg liker best de som ikke synes med en gang, men som likavell ikke er helt bortgjemt, om du skjønner :D Ser du allerede har på ankelen, korsryggen, og hofta.

Om jeg skal ta tatoo skal jeg ha på innsiden av håndleddet, (eller på innsiden av ankelen).. Syns det er veldig stilig, pluss at det er ikke sånn alle har. Jeg vet i alle fall om flere som har på rygg, korsrygg, skulderblad, legg etc, enn som har på innsiden av håndleddet.

Tegn må du nesten bestemme selv.. om du går for poter så tror jeg det faktisk kunne vært stilig med 3-4 minipoter på innsiden av håndleddet, og nedover armen.. At potesporene lisksom går nedover mot hånden..

Det er sikkert mye annet som kan være stilig også, det viktigste er at du er helt sikker på det du gjør, og at du får en tatoo du liker ^_^

Link to comment
Share on other sites

Så lenge du syns det er fint er det bare å gå for det. Tror nok det ALLER meste er tatovert fra før i en eller annen form. :wink: Du kan få noen til å tegne det på deg, så kan du se i speilet om du liker plassen. Om du blir for mange tatoveringer er det bare du som kan svare på. Ingen fasit.

Forresten: hvordan var det å tatovere på ankelen?

Link to comment
Share on other sites

Og, takk for svar begge 2. Var det med potene somfristet mest egentlig, tenkt tanken på en tatoo på innsiden av armen, men redd det blir for synelig. Alle tatoveringene jeg har syns ikke når jeg har på meg klær, eller de kan syntes litt, men ikke for mye hvis du skjønner?

Den tatoveringen jeg tok på ankelen, er den eneste som ikke var vondt å ta, bare kilte litt i starten. Men den jeg har på siden av magen ved hoftebeinet derimot, den var vond å ta den! <_<

Link to comment
Share on other sites

*Hehe* Egentlig synes jeg Tatovering er no tull xD Men vi har forkjellige meninger.. Hadde tatt det sånn som du vil jeg. Sånn som Zufy sier. 1 og 3 nesten over hverandre og 2 litt til siden.

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns det høres kjempe pent ut! Har lyst på noe lignende selv, et potetrykk med noe stæsj rundt. Men jeg tenkte nede på korsryggen. :D

Skulle jeg hatt 3 poter som deg "oppe" på ryggen ville jeg hatt en i midten ikke så langt nedenfor den kulen man har bakpå nakken sånn at det potemerket vil komme til å vises av og til når man går i singlet eller enda mindre klær. :D Også ville jeg hatt de to andre på hver sin side av den i midten, men litt nedenfor hvis du skjønner, mer mot skulderbladene..

Ca sånn:

   O


O	 O

Link to comment
Share on other sites

Tkk for svar Zufy, men burde jeg ha de midt mellom skulderbladene? Eller nærmere venstre eller høyre side??

Jeg ville tatt midt mellom, men så er jeg veldig opptatt av symetri og sånt... :D Kan nok være like stilig (om ikke stiligere) å ha litt på siden mot en av skuldrene. ;)

Var det med potene somfristet mest egentlig, tenkt tanken på en tatoo på innsiden av armen, men redd det blir for synelig. Alle tatoveringene jeg har syns ikke når jeg har på meg klær, eller de kan syntes litt, men ikke for mye hvis du skjønner?

Angående tatovering nedover armen. Jeg har tatovering med Carpe Diem nedover innersiden av venstre underarm. Den tar det ofte veldig lang tid før folk oppdager. Sitter som oftest med kortermede gensere o.l. på jobb, men senest i går var det en som kom bort på jobben og lurte på hvor lenge jeg hadde hatt den tatoveringen. Og han har jobbet her i nesten et år nå... :D

Men selvsagt. En tatovering nedover armen blir jo fortere sett enn en på ryggen. Kommer mye ann på hvor massivt motivet er og sånt også.

Link to comment
Share on other sites

Og, takk for svar begge 2. Var det med potene somfristet mest egentlig, tenkt tanken på en tatoo på innsiden av armen, men redd det blir for synelig. Alle tatoveringene jeg har syns ikke når jeg har på meg klær, eller de kan syntes litt, men ikke for mye hvis du skjønner?

Den tatoveringen jeg tok på ankelen, er den eneste som ikke var vondt å ta, bare kilte litt i starten. Men den jeg har på siden av magen ved hoftebeinet derimot, den var vond å ta den! <_<

Jeg har også der, og de sa til meg at det var verren enn hånnleddet osv.. Vondeste plassen å ta..

så da har vi ikke noe å frykte varfall :(

Link to comment
Share on other sites

Jeg har også der, og de sa til meg at det var verren enn hånnleddet osv.. Vondeste plassen å ta..

så da har vi ikke noe å frykte varfall :(

Skal det være vondest å ta nederst på magen mot hoftebeinet? :( For den gjorde ikke vondt i det heltatt. HUsker jeg satt å spente kroppen for jeg var redd det skulle gjøre så vondt, men ble overrasket over hvor lite vondt det faktisk gjorde. Korsryggen må jo være vondere? (alltid det jeg har hørt).

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns ikke korsryggen var noe vond egentlig... Det var min første tatoo, så ubehagelig var det jo. Men den ved hoftebeinet... gaaad!! Fikk beksjed "nå må du ligge rolig og IKKE spenne deg" hallo!! det går jo faktisk ikke ann.

Nå begynner det å friste litt med små poter oppover nakken også *flir* men det blir vel mellom skulderbladene vil jeg tro

Link to comment
Share on other sites

Hvor det er vondes er vel individuell. Jeg har hørt at føtter, innsiden av overarm, kravebein og ribbeina er vondes for mange.

jeg fikk vite at jeg må tatovere min siste tatovering på nytt! :( Noe feil med nålene som er brukt, så fargen er blassnet allerede etter 3 mnd. Uff og det som var så vondt.. jeg har IKKE lyst, og gruer meg allerede. Skal om 2 uker. Men bedre å gjøre det nå gratis, enn om 10 år og betale.. huff.. :(

Link to comment
Share on other sites

Jeg har to poter i nakken. Ikke originalt, men tatoveringen betyr noe og jeg synes den er fin. Og det er vel det som betyr noe, at du selv liker tatoveringen og at du vet at du skal leve veldig lenge med den, mest sannsynlig livet ut. Det som da kanskje er positivt med å ha den på f.eks ryggen er at du ser den ikke hele tiden og faren for å gå lei tatoveringen ikke er så stor.

Selv har jeg fire tatoveringen, og jeg synes den ved ankelen var verst.

Link to comment
Share on other sites

Hvor i nakken er det du har de hen?

Var det med poter som har "truffet" meg mest da det ligger en "historie" bak på en måte hvis du skjønner? men er så usikker på hvordan det evt skal settes opp hvis jeg skal ha de mellom skulderbladene.. Vil at de skal syns hvis jeg er litt "lettkledd" men ikke hele tiden. Pga ser bestemor de, så kommer hun til å få slag :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...