Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakamp og ball = avlivning og angrep


Margrete

Recommended Posts

Kontroll er svært viktig i min bok... Det er vel ingen hemmlighet at jeg har en lettstresset hund med mye kamp og jakt (dog jakter han ikke joggere etc, men jeg stopper alle som prøver å leke sisten med han, da klyper han nemlig) Jeg har brukt mye tid på å få kontroll på stresset hans siden han kom og på begynnelsen brukte jeg mye tid på å få leken hans under kontroll. Eller kamplysten hans som slo ut når han var stresset kan man vel heller si, det bikket liksom over i noe som lignet et angrep hver gang jeg slapp han løs eller det skjedde noe spennende. Kontrollen jeg nå har over leken hans har hjulpet meg i å styre stresset hans. Møter jeg en annen hund på tur og Loke blir superstresset lar jeg han avreagere ved å kampe med meg.

Det samme gjør jeg når vi entrer treningsplassen vår, Loke er alltid skyhøy når vi går fra bilen, da starter jeg alltid med en intensiv lekeøkt for å dempe han. Ikke etter boka, men det virker og det gjør ikke godbiter og ro øvelser. Igjennom kamp og jaktlek tar jeg kontrollen og kanaliserer stresset hans i mot meg og det vi skal drive med for så å gå over i roligere belønninger når han har "fått det ut".

Derfor blir det etter min erfaring helt galt å advare mot å bruke jakt og kamplek på lettstressede hunder, brukt riktig er det et fantastisk hjelpemiddel for å få kontroll på stresset. Hva med å heller lære eierene å få kontroll på leken? Det er ikke så himla vanskelig? Noen uker med konsekvent trening på lek kan gi store avkastninger ved å ikke bare gi eieren en ultimat belønning i de fleste situasjoner, men også ved at hunden lærer seg grunnprinsippene ved selvbeherskelse og at fører har kontrollen.

Tja... Om det er et fantastisk hjelpemiddel er jeg ikke helt sikker på. Men når dette er "skrevet" så er det heller ingen hunder som er spesielt like. I de gruppene jeg trener så har vi hele spekteret av hunder. Fra den hunden som i det den ser en "kong" tar fullstendig av og til tider kan virke som den har overslagshandlinger, til den hunden som ikke reagerer på kongen før den har blitt "jasset" opp. Men uansett, vi er svært enige om at KONTROLL er viktig her. I stedet for å velge godbit/leking, så ville jeg heller prøvd å lagt rutiner for hunden, slik at stresset ikke kommer uønsket. Hvorfor? Fordi i min verden, så vil jeg ikke slite ut hunden unødvendig. (Nå har jeg brukshund, og trenger ressursene til senere)

Nå blir dette kanskje noe satt i et spesielt lys og til og med kanskje er det litt OT, men prøver likevel. Det passer liksom ikke helt inn i familiehund verdenen kanskje, og er ett lite sidespor til dette med overslagshandlinger ifm med kamp, jakt og lek.

Jeg har tro på "rutiner". Når man skal gjøre en ting med hunden.. Mange kaller dette gjerne prosedyrer, gjerne kombinert med "håndtegn/signaler". Når jeg skal gå spor, så har jeg ALLTID en fast prosedyre jeg skal igjennom før jeg setter hunden på sporet og den er klar. Jeg vil ikke ha en SUPER stresset hund som er klar for ALT når det kommer til å gå spor. Da er det spesielle prosedyrer vi gjør, og hunden kommer i korrekt modus rimlig raskt.

For min hund så er jeg så superheldig at hun avreagerer og "på-reagerer" nesten på kommando. Helt utrolig deilig selvfølgelig. I lydighetsringen så gjør jeg alltid som jeg gjør på trening. Hunden skjønner hva som skal skje og alt etter hva vi skal gjøre, så kommer hun i modus som seg hør og bør.

Poenget mitt er at jeg ikke skiller mellom trening og "the real thing", selv om hunden selvfølgelig skjønner at nå er det alvor. (Håper jeg da :()

Hva har dette med "stress" og drift å gjøre? Jo, samme rutinene har jeg også når jeg går den minste tur. Før vi går ut av bilen så gjør jeg alltid slik og slik. Før jeg går ut av blokka og ut i trafikken, så gjør jeg alltid slik og slik. På dette viset så gir jeg ikke hunden noe valg mht til "modus" eller stress. Stress er som regel basert på en forventning, en modus om at nå skal det skje noe, eller mangel på at det ikke skjer noe, som burde ha skjedd. Denne forventingen og driftsmoduset vil jeg benytte når jeg virkelig trenger det, og ikke få det i tide og utide. Enkelt? Niks, men absolutt mulig å få kontroll over. For min egen del, så har jeg tro på at mat/godbiter funker godt når jeg ønsker ro og "innlæring", leker, kong og fart funker godt som belønning og når jeg skal få hunden høy i drift, eller som belønning i ny og ne. Jeg vil heller holde igjen "leken" som belønning enn å gi denne hver eneste gang. Jeg belønner 3 av 4 ganger med godbit, og plutselig kommer leken. Med denne teknikken har jeg (tror jeg) klart å dempe at hunden ofte kommer i negativt stress, samtidig som den yter bra.

:( :( PS! Er ikke jula ferdig snart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Som basis er det vel samme instinkt/atferd om enn i en "modifisert" versjon som utløses? Det er neppe uten grunn at det er satt helt spesielle krav for ekvipasjer som utøver denne formen for hundesport? Man benytter seg tross alt av de helt basale elementer for overleving i dyreverdenen.

Vel, en modifisert versjon er ingen original versjon :( Jeg har aldri sett en hund bli gal på mennesker etter å ha drevet med biteerme, de skjønner forskjellen med engang. Grunnen til at det er krav dog, er av samme grunn psykiskutviklingshemmede har noe begrenset rettigheter, for deres eget beste. Ytterst få hunder kan misstolke dette, men for 99% av hundene blir dette bare en form for lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Vel, en modifisert versjon er ingen original versjon :yawn: Jeg har aldri sett en hund bli gal på mennesker etter å ha drevet med biteerme, de skjønner forskjellen med engang. Grunnen til at det er krav dog, er av samme grunn psykiskutviklingshemmede har noe begrenset rettigheter, for deres eget beste. Ytterst få hunder kan misstolke dette, men for 99% av hundene blir dette bare en form for lek.

Jeg er ikke uenig, på den andre siden mener jeg at det finns en grunn for at IPO i de fleste land er omfattet med strengere restriksjoner enn annen hundesport. Nei - jeg mener heller ikke at IPO-trente hunder biter folk i hytt og gevær, heller tvert imot, men det er vel snarerer fordi det stilles noe høyere krav til denne formen for sport enn i andre disipliner. Arrester meg gjerne dersom jeg tar feil - men det er vel slik at de fleste hundebitt forekommer i familiens lune arne av familiens hunder under jaktlek? Med det mener jeg ikke at jaktlek er fysjom eller noe som bør unngås, men at man skal være bevisst på hva man gjør i forhold til leken og rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager Argon, men denne kan jeg ikke la stå uten en diskusjon. Jeg må overbevises her tror jeg.

Det er tyderligvis en regel her inne at det er bedre å spørre om tilgivelse enn tillatelse......

Får en "liten" følelse som om det er meg personlig du snakker til i startinnlegget og bygger hele greia på så skjønner egentlig ikke helt hvorfor alle disse andre menneskene her da er med og at det blir lagt ut i en tråd for alle?

Men det har jo tyderligvis blitt en "frisk" diskusjon uten mitt nærvær overhode. Tyderligvis mange som jobber for meg her som sekretærer:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig, på den andre siden mener jeg at det finns en grunn for at IPO i de fleste land er omfattet med strengere restriksjoner enn annen hundesport. Nei - jeg mener heller ikke at IPO-trente hunder biter folk i hytt og gevær, heller tvert imot, men det er vel snarerer fordi det stilles noe høyere krav til denne formen for sport enn i andre disipliner. Arrester meg gjerne dersom jeg tar feil - men det er vel slik at de fleste hundebitt forekommer i familiens lune arne av familiens hunder under jaktlek? Med det mener jeg ikke at jaktlek er fysjom eller noe som bør unngås, men at man skal være bevisst på hva man gjør i forhold til leken og rasen.

Hmm,

Jeg er faktisk litt usikker på det du sier med jaktlek hvorvidt det er hovedårsaken eller ikke. Men, jeg kan helt klart se en problematikk med store jaktdrifter og unger som løper rundt med "gjenstand X som er intressant for hunden" , selv om den ikke vil bite kan den lett bomme på leken og ta tak i ungen istedet, slikt skjer tom. meg noenganger når vi leker heftig med bitepølse, senest i dag så kommet han på pølsa og traff handa mi med tenna, han skjønner med en gang at han har treft feil og legger seg langflat, så det er ikke fordi han er ond, men snarere gjorde en feil/beregnet feil :yawn: Og dette kan klart være et problem med små barn i huset.

Jeg satt dog med inntrykket at det som var hovedårsaken til at barn ble bitt var deres voldsomme leking som lugging, dra hale, slå, prike, klype som gjorde at endel hunder "bet".

Men du har et poeng med jaktdriftene der hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Hmm,

Jeg er faktisk litt usikker på det du sier med jaktlek hvorvidt det er hovedårsaken eller ikke. Men, jeg kan helt klart se en problematikk med store jaktdrifter og unger som løper rundt med "gjenstand X som er intressant for hunden" , selv om den ikke vil bite kan den lett bomme på leken og ta tak i ungen istedet, slikt skjer tom. meg noenganger når vi leker heftig med bitepølse, senest i dag så kommet han på pølsa og traff handa mi med tenna, han skjønner med en gang at han har treft feil og legger seg langflat, så det er ikke fordi han er ond, men snarere gjorde en feil/beregnet feil :yawn: Og dette kan klart være et problem med små barn i huset.

Jeg satt dog med inntrykket at det som var hovedårsaken til at barn ble bitt var deres voldsomme leking som lugging, dra hale, slå, prike, klype som gjorde at endel hunder "bet".

Men du har et poeng med jaktdriftene der hvertfall :)

Uten at jeg har noe for hånden å referere til mener jeg bestemt at det er skrevet om jaktlek i form av f eks ballkasting, frisbee osv mellom flere barn hvor hunden løper som et piska skinn for å ta leken. I mitt hode kan slikt være med på å "gire" en hund unødig opp. Det er vel i de færreste tilfeller at en hund biter barn for å forsvare seg eller for å angripe det, men i situasjoner slik jeg har beskrevet kommer ei tann for nær og det blir registrert som et bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg har noe for hånden å referere til mener jeg bestemt at det er skrevet om jaktlek i form av f eks ballkasting, frisbee osv mellom flere barn hvor hunden løper som et piska skinn for å ta leken. I mitt hode kan slikt være med på å "gire" en hund unødig opp. Det er vel i de færreste tilfeller at en hund biter barn for å forsvare seg eller for å angripe det, men i situasjoner slik jeg har beskrevet kommer ei tann for nær og det blir registrert som et bitt.

Jepp, tror nok at endel av disse "gripe feil" hendelsene kommer under bitt statestikken, det gjør svin-vondt når det kommer en hund i part og stanger hjørnetanna si i handa di :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kravene til IPO-trening er vel for å UNNGÅ mest mulig episoder, siden dette vil virke "spennende" på folk som ikke er av egnet type til å trene selv heller - for ikke å snakke om hundene deres. Og så er det jo dette, at slikt virker "skummelt" på de fleste vanlige folk, så det spørs om ikke det er litt til spill for galleriet også. Her i Norge er det vel ikke de voldsomste restriksjonene; man skal vel ha attest selv og så skal hunden godkjennes av instruktør for videre trening, og treningen skal foregå i "autorisert" sammenheng - så ikke hvem som helst kan herje bak låveveggen. At hundene ikke skal kunne selges etterpå, er vel en litt merkelig sak, men man gikk vel med på dette etter at sporten i utgangspunktet var blitt forbudt - så man kunne få den med igjen.

Nå skal det jo ideelt sett være de gode hundene som får trenes. Det er ingen "rett" til å få trene IPO, og det er jo greit. Så er det dette at det er "sportshunder", som trenes i lek - opp mot intens lek. Det er først når man skal ha hunden til tjeneste, at man ønsker mer skarphet og en helt annen generalisering og "innstilling" til det som ikke lenger er en figurant "live".

Ellers er det som Dualknot beskriver, noe som Erik på kennel Staalhjerte har beskrevet nøye i en artikkel - der det også gjelder selve C-treningen. Når du får ting formalisert, så er sjansene for at det sparker inn i andre situasjoner antagelig mindre.

Men som sagt: Du ønsker ikke lettantennelige hunder som girer seg altfor voldsomt opp og ikke klarer avreagere/bryte i denne sporten... det er "dårlige" hunder. Forøvrig er vel dette en helt marginal gruppe når det kommer til mulige "situasjoner", de klarer vel stort settt å bruke hodet relativt godt - selv om unntak sikkert finnes.

Når det gjelder barn og lek med hund: Igjen dette med å bruke hodet.... Ser man at hunden girer seg overmåte opp når den leker, så får man ta konsekvensen - og ikke leke slik med den. De hundene som "tåler" det, de får man leke med - min erfaring, fra oppvekst og deretter med venners barn, er at de ikke tipper over.. jeg holdt på å si uansett, siden jeg har aldri vært borti det, men jeg vet ikke om det finnes noen statistikk eller forskning på det - bare synsing ene eller andre veien antagelig.

Jeg er borti en kar her nå, som "tar av" helt i drakamp - men jeg kommer ikke til å slutte med det, jeg kommer til å jobbe med selvbeherskelse i stedet, og joda, det når inn. Jeg vil heller beherske "de mørke sidene" som eier, enn prøve å skjule dem og unngå dem - tror jeg. Mange virker jo ofte nesten litt "redd" hunden sin, og hva som kan bo i den, og det blir kanskje ikke helt riktig - da blir man kanskje i hvert fall overrasket en dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tyderligvis en regel her inne at det er bedre å spørre om tilgivelse enn tillatelse......

Får en "liten" følelse som om det er meg personlig du snakker til i startinnlegget og bygger hele greia på så skjønner egentlig ikke helt hvorfor alle disse andre menneskene her da er med og at det blir lagt ut i en tråd for alle?

Men det har jo tyderligvis blitt en "frisk" diskusjon uten mitt nærvær overhode. Tyderligvis mange som jobber for meg her som sekretærer:)

Huff svært så hårsåre folk er om dagen nå da... ser det i flere innlegg om dagen. At du føler det slik beklage jeg det, men det må du nesten ta ansvar for selv. At det ble en frisk diskusjon synes jeg du heller skal føle deg litt smigret over :yawn: Men dette tar jo du og jeg på PM som voksne mennesker ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...