Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakamp og ball = avlivning og angrep


Margrete

Recommended Posts

Kontroll er svært viktig i min bok... Det er vel ingen hemmlighet at jeg har en lettstresset hund med mye kamp og jakt (dog jakter han ikke joggere etc, men jeg stopper alle som prøver å leke sisten med han, da klyper han nemlig) Jeg har brukt mye tid på å få kontroll på stresset hans siden han kom og på begynnelsen brukte jeg mye tid på å få leken hans under kontroll. Eller kamplysten hans som slo ut når han var stresset kan man vel heller si, det bikket liksom over i noe som lignet et angrep hver gang jeg slapp han løs eller det skjedde noe spennende. Kontrollen jeg nå har over leken hans har hjulpet meg i å styre stresset hans. Møter jeg en annen hund på tur og Loke blir superstresset lar jeg han avreagere ved å kampe med meg.

Det samme gjør jeg når vi entrer treningsplassen vår, Loke er alltid skyhøy når vi går fra bilen, da starter jeg alltid med en intensiv lekeøkt for å dempe han. Ikke etter boka, men det virker og det gjør ikke godbiter og ro øvelser. Igjennom kamp og jaktlek tar jeg kontrollen og kanaliserer stresset hans i mot meg og det vi skal drive med for så å gå over i roligere belønninger når han har "fått det ut".

Derfor blir det etter min erfaring helt galt å advare mot å bruke jakt og kamplek på lettstressede hunder, brukt riktig er det et fantastisk hjelpemiddel for å få kontroll på stresset. Hva med å heller lære eierene å få kontroll på leken? Det er ikke så himla vanskelig? Noen uker med konsekvent trening på lek kan gi store avkastninger ved å ikke bare gi eieren en ultimat belønning i de fleste situasjoner, men også ved at hunden lærer seg grunnprinsippene ved selvbeherskelse og at fører har kontrollen.

Tja... Om det er et fantastisk hjelpemiddel er jeg ikke helt sikker på. Men når dette er "skrevet" så er det heller ingen hunder som er spesielt like. I de gruppene jeg trener så har vi hele spekteret av hunder. Fra den hunden som i det den ser en "kong" tar fullstendig av og til tider kan virke som den har overslagshandlinger, til den hunden som ikke reagerer på kongen før den har blitt "jasset" opp. Men uansett, vi er svært enige om at KONTROLL er viktig her. I stedet for å velge godbit/leking, så ville jeg heller prøvd å lagt rutiner for hunden, slik at stresset ikke kommer uønsket. Hvorfor? Fordi i min verden, så vil jeg ikke slite ut hunden unødvendig. (Nå har jeg brukshund, og trenger ressursene til senere)

Nå blir dette kanskje noe satt i et spesielt lys og til og med kanskje er det litt OT, men prøver likevel. Det passer liksom ikke helt inn i familiehund verdenen kanskje, og er ett lite sidespor til dette med overslagshandlinger ifm med kamp, jakt og lek.

Jeg har tro på "rutiner". Når man skal gjøre en ting med hunden.. Mange kaller dette gjerne prosedyrer, gjerne kombinert med "håndtegn/signaler". Når jeg skal gå spor, så har jeg ALLTID en fast prosedyre jeg skal igjennom før jeg setter hunden på sporet og den er klar. Jeg vil ikke ha en SUPER stresset hund som er klar for ALT når det kommer til å gå spor. Da er det spesielle prosedyrer vi gjør, og hunden kommer i korrekt modus rimlig raskt.

For min hund så er jeg så superheldig at hun avreagerer og "på-reagerer" nesten på kommando. Helt utrolig deilig selvfølgelig. I lydighetsringen så gjør jeg alltid som jeg gjør på trening. Hunden skjønner hva som skal skje og alt etter hva vi skal gjøre, så kommer hun i modus som seg hør og bør.

Poenget mitt er at jeg ikke skiller mellom trening og "the real thing", selv om hunden selvfølgelig skjønner at nå er det alvor. (Håper jeg da :()

Hva har dette med "stress" og drift å gjøre? Jo, samme rutinene har jeg også når jeg går den minste tur. Før vi går ut av bilen så gjør jeg alltid slik og slik. Før jeg går ut av blokka og ut i trafikken, så gjør jeg alltid slik og slik. På dette viset så gir jeg ikke hunden noe valg mht til "modus" eller stress. Stress er som regel basert på en forventning, en modus om at nå skal det skje noe, eller mangel på at det ikke skjer noe, som burde ha skjedd. Denne forventingen og driftsmoduset vil jeg benytte når jeg virkelig trenger det, og ikke få det i tide og utide. Enkelt? Niks, men absolutt mulig å få kontroll over. For min egen del, så har jeg tro på at mat/godbiter funker godt når jeg ønsker ro og "innlæring", leker, kong og fart funker godt som belønning og når jeg skal få hunden høy i drift, eller som belønning i ny og ne. Jeg vil heller holde igjen "leken" som belønning enn å gi denne hver eneste gang. Jeg belønner 3 av 4 ganger med godbit, og plutselig kommer leken. Med denne teknikken har jeg (tror jeg) klart å dempe at hunden ofte kommer i negativt stress, samtidig som den yter bra.

:( :( PS! Er ikke jula ferdig snart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Som basis er det vel samme instinkt/atferd om enn i en "modifisert" versjon som utløses? Det er neppe uten grunn at det er satt helt spesielle krav for ekvipasjer som utøver denne formen for hundesport? Man benytter seg tross alt av de helt basale elementer for overleving i dyreverdenen.

Vel, en modifisert versjon er ingen original versjon :( Jeg har aldri sett en hund bli gal på mennesker etter å ha drevet med biteerme, de skjønner forskjellen med engang. Grunnen til at det er krav dog, er av samme grunn psykiskutviklingshemmede har noe begrenset rettigheter, for deres eget beste. Ytterst få hunder kan misstolke dette, men for 99% av hundene blir dette bare en form for lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Vel, en modifisert versjon er ingen original versjon :yawn: Jeg har aldri sett en hund bli gal på mennesker etter å ha drevet med biteerme, de skjønner forskjellen med engang. Grunnen til at det er krav dog, er av samme grunn psykiskutviklingshemmede har noe begrenset rettigheter, for deres eget beste. Ytterst få hunder kan misstolke dette, men for 99% av hundene blir dette bare en form for lek.

Jeg er ikke uenig, på den andre siden mener jeg at det finns en grunn for at IPO i de fleste land er omfattet med strengere restriksjoner enn annen hundesport. Nei - jeg mener heller ikke at IPO-trente hunder biter folk i hytt og gevær, heller tvert imot, men det er vel snarerer fordi det stilles noe høyere krav til denne formen for sport enn i andre disipliner. Arrester meg gjerne dersom jeg tar feil - men det er vel slik at de fleste hundebitt forekommer i familiens lune arne av familiens hunder under jaktlek? Med det mener jeg ikke at jaktlek er fysjom eller noe som bør unngås, men at man skal være bevisst på hva man gjør i forhold til leken og rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager Argon, men denne kan jeg ikke la stå uten en diskusjon. Jeg må overbevises her tror jeg.

Det er tyderligvis en regel her inne at det er bedre å spørre om tilgivelse enn tillatelse......

Får en "liten" følelse som om det er meg personlig du snakker til i startinnlegget og bygger hele greia på så skjønner egentlig ikke helt hvorfor alle disse andre menneskene her da er med og at det blir lagt ut i en tråd for alle?

Men det har jo tyderligvis blitt en "frisk" diskusjon uten mitt nærvær overhode. Tyderligvis mange som jobber for meg her som sekretærer:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig, på den andre siden mener jeg at det finns en grunn for at IPO i de fleste land er omfattet med strengere restriksjoner enn annen hundesport. Nei - jeg mener heller ikke at IPO-trente hunder biter folk i hytt og gevær, heller tvert imot, men det er vel snarerer fordi det stilles noe høyere krav til denne formen for sport enn i andre disipliner. Arrester meg gjerne dersom jeg tar feil - men det er vel slik at de fleste hundebitt forekommer i familiens lune arne av familiens hunder under jaktlek? Med det mener jeg ikke at jaktlek er fysjom eller noe som bør unngås, men at man skal være bevisst på hva man gjør i forhold til leken og rasen.

Hmm,

Jeg er faktisk litt usikker på det du sier med jaktlek hvorvidt det er hovedårsaken eller ikke. Men, jeg kan helt klart se en problematikk med store jaktdrifter og unger som løper rundt med "gjenstand X som er intressant for hunden" , selv om den ikke vil bite kan den lett bomme på leken og ta tak i ungen istedet, slikt skjer tom. meg noenganger når vi leker heftig med bitepølse, senest i dag så kommet han på pølsa og traff handa mi med tenna, han skjønner med en gang at han har treft feil og legger seg langflat, så det er ikke fordi han er ond, men snarere gjorde en feil/beregnet feil :yawn: Og dette kan klart være et problem med små barn i huset.

Jeg satt dog med inntrykket at det som var hovedårsaken til at barn ble bitt var deres voldsomme leking som lugging, dra hale, slå, prike, klype som gjorde at endel hunder "bet".

Men du har et poeng med jaktdriftene der hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Hmm,

Jeg er faktisk litt usikker på det du sier med jaktlek hvorvidt det er hovedårsaken eller ikke. Men, jeg kan helt klart se en problematikk med store jaktdrifter og unger som løper rundt med "gjenstand X som er intressant for hunden" , selv om den ikke vil bite kan den lett bomme på leken og ta tak i ungen istedet, slikt skjer tom. meg noenganger når vi leker heftig med bitepølse, senest i dag så kommet han på pølsa og traff handa mi med tenna, han skjønner med en gang at han har treft feil og legger seg langflat, så det er ikke fordi han er ond, men snarere gjorde en feil/beregnet feil :yawn: Og dette kan klart være et problem med små barn i huset.

Jeg satt dog med inntrykket at det som var hovedårsaken til at barn ble bitt var deres voldsomme leking som lugging, dra hale, slå, prike, klype som gjorde at endel hunder "bet".

Men du har et poeng med jaktdriftene der hvertfall :)

Uten at jeg har noe for hånden å referere til mener jeg bestemt at det er skrevet om jaktlek i form av f eks ballkasting, frisbee osv mellom flere barn hvor hunden løper som et piska skinn for å ta leken. I mitt hode kan slikt være med på å "gire" en hund unødig opp. Det er vel i de færreste tilfeller at en hund biter barn for å forsvare seg eller for å angripe det, men i situasjoner slik jeg har beskrevet kommer ei tann for nær og det blir registrert som et bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg har noe for hånden å referere til mener jeg bestemt at det er skrevet om jaktlek i form av f eks ballkasting, frisbee osv mellom flere barn hvor hunden løper som et piska skinn for å ta leken. I mitt hode kan slikt være med på å "gire" en hund unødig opp. Det er vel i de færreste tilfeller at en hund biter barn for å forsvare seg eller for å angripe det, men i situasjoner slik jeg har beskrevet kommer ei tann for nær og det blir registrert som et bitt.

Jepp, tror nok at endel av disse "gripe feil" hendelsene kommer under bitt statestikken, det gjør svin-vondt når det kommer en hund i part og stanger hjørnetanna si i handa di :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kravene til IPO-trening er vel for å UNNGÅ mest mulig episoder, siden dette vil virke "spennende" på folk som ikke er av egnet type til å trene selv heller - for ikke å snakke om hundene deres. Og så er det jo dette, at slikt virker "skummelt" på de fleste vanlige folk, så det spørs om ikke det er litt til spill for galleriet også. Her i Norge er det vel ikke de voldsomste restriksjonene; man skal vel ha attest selv og så skal hunden godkjennes av instruktør for videre trening, og treningen skal foregå i "autorisert" sammenheng - så ikke hvem som helst kan herje bak låveveggen. At hundene ikke skal kunne selges etterpå, er vel en litt merkelig sak, men man gikk vel med på dette etter at sporten i utgangspunktet var blitt forbudt - så man kunne få den med igjen.

Nå skal det jo ideelt sett være de gode hundene som får trenes. Det er ingen "rett" til å få trene IPO, og det er jo greit. Så er det dette at det er "sportshunder", som trenes i lek - opp mot intens lek. Det er først når man skal ha hunden til tjeneste, at man ønsker mer skarphet og en helt annen generalisering og "innstilling" til det som ikke lenger er en figurant "live".

Ellers er det som Dualknot beskriver, noe som Erik på kennel Staalhjerte har beskrevet nøye i en artikkel - der det også gjelder selve C-treningen. Når du får ting formalisert, så er sjansene for at det sparker inn i andre situasjoner antagelig mindre.

Men som sagt: Du ønsker ikke lettantennelige hunder som girer seg altfor voldsomt opp og ikke klarer avreagere/bryte i denne sporten... det er "dårlige" hunder. Forøvrig er vel dette en helt marginal gruppe når det kommer til mulige "situasjoner", de klarer vel stort settt å bruke hodet relativt godt - selv om unntak sikkert finnes.

Når det gjelder barn og lek med hund: Igjen dette med å bruke hodet.... Ser man at hunden girer seg overmåte opp når den leker, så får man ta konsekvensen - og ikke leke slik med den. De hundene som "tåler" det, de får man leke med - min erfaring, fra oppvekst og deretter med venners barn, er at de ikke tipper over.. jeg holdt på å si uansett, siden jeg har aldri vært borti det, men jeg vet ikke om det finnes noen statistikk eller forskning på det - bare synsing ene eller andre veien antagelig.

Jeg er borti en kar her nå, som "tar av" helt i drakamp - men jeg kommer ikke til å slutte med det, jeg kommer til å jobbe med selvbeherskelse i stedet, og joda, det når inn. Jeg vil heller beherske "de mørke sidene" som eier, enn prøve å skjule dem og unngå dem - tror jeg. Mange virker jo ofte nesten litt "redd" hunden sin, og hva som kan bo i den, og det blir kanskje ikke helt riktig - da blir man kanskje i hvert fall overrasket en dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tyderligvis en regel her inne at det er bedre å spørre om tilgivelse enn tillatelse......

Får en "liten" følelse som om det er meg personlig du snakker til i startinnlegget og bygger hele greia på så skjønner egentlig ikke helt hvorfor alle disse andre menneskene her da er med og at det blir lagt ut i en tråd for alle?

Men det har jo tyderligvis blitt en "frisk" diskusjon uten mitt nærvær overhode. Tyderligvis mange som jobber for meg her som sekretærer:)

Huff svært så hårsåre folk er om dagen nå da... ser det i flere innlegg om dagen. At du føler det slik beklage jeg det, men det må du nesten ta ansvar for selv. At det ble en frisk diskusjon synes jeg du heller skal føle deg litt smigret over :yawn: Men dette tar jo du og jeg på PM som voksne mennesker ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...