Jump to content
Hundesonen.no

Drakamp og ball = avlivning og angrep


Margrete

Recommended Posts

Jeg har sett alt for mange eksempler på redirigert adferd til å kunne stole 100% på noen som helst hund. Det er så mye som spiller inn i situasjoner. De fleste eiere driver jo også aktivt opplæring av angrep og avliving med sine hunder. Mere kjent som uskyldig ball/pinne kasting og drakamp med leker.

Beklager Argon, men denne kan jeg ikke la stå uten en diskusjon. Jeg må overbevises her tror jeg.

Når du sier de fleste, så regner jeg faktisk med at vi bruksfolk er en del av dine fleste. For det er nok ikke så mange familie hunder som får den type stimuli som ballkast og drakamp. Klart det er noen, men tipper at naboen over gata har ikke driver med den type sport på bikkja si.

Jeg kan se poenget ditt med en familiehund som er besatt av ballen sin og kan finne på nafse den til seg og treffer en hånd eventuelt ett ansikt om barnet veiver rundt med ball/pinne. Men tror neppe den går inn for å drepe ett familie medlem på lik linje som med de episodene i utlandet pga drakamp/balllek, nei her ligger det nok veldig mye mer til grunn. Jeg har selv blitt bitt i en omdirigert situasjon og det var ikke pga lek, det var pga slåssing, hunden snudde seg og gikk på meg i stedet og ga seg med ett bitt som slapp i det han kjente bar hud.

Som jeg sa i den andre tråden, begge min, faktisk alle jeg har hatt i min umiddelbare nærhet over tid har jeg trent opp med ball og drakamp, selv malamuten herjet jeg med på den måten. INGEN har noen sinne vist tegn på omdirigert atferd mot de små i familien! Selv ikke malamuten med bytteforsvar lot ungene få kaste ballen, det var jo morsomt og de lot seg jo trene til å gjøre det omatt og omatt og omatt.

Nei dette vil jeg ha en skikkelig forklaring på, en forklaring jeg kan tro på. Ikke bare en haug med linker og drukning i fine ord.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 59
  • Created
  • Last Reply
Guest Per Olav
Beklager Argon, men denne kan jeg ikke la stå uten en diskusjon. Jeg må overbevises her tror jeg.

[--]

Nei dette vil jeg ha en skikkelig forklaring på, en forklaring jeg kan tro på. Ikke bare en haug med linker og drukning i fine ord.

Nå har jeg ikke lest den andre diskusjonen men Runar Næss har skrevet litt om jaktatferd på hjemmesida mi.

Link to comment
Share on other sites

Det var liksom alt det der med måte og sånn. Man må kunne vite sine begrensninger, og ikke dra alle over samme kam...

Neivel... Stort sett så hjernevasker vi konk.folk bikkjene våre på lek, kan vel kanskje ikke se at det er med med måte og sånn, så påstanden blir fortsatt uforståelig for meg.

Jeg vil ha fakta på bordet! Ikke bare noe en eller annen luring har funnet på å si.

Nå har jeg ikke lest den andre diskusjonen men Runar Næss har skrevet litt om jaktatferd på hjemmesida mi.

Ja fin artikkel det, men kan ikke se at det er annen enn reklame for siden din. For der sto veldig lite om ballkasting/drakamp.

Nå skal det være sagt at jeg hadde for å være helt ærlig ikke regnet med å få særlig fornuftig svar på dette... Er jo lov å prøve lell. Til de som faktisk vil svare meg, svar meg på det jeg spør om ikke alt mulig annet. Jeg vil vite sammenhengen mellom jaktlek/ballkasting og umotivert lemlesting av veldig små barn... (mitt svar: det finnes ingen sammenheng, bikkjene var ikke rett skrudd sammen)

Link to comment
Share on other sites

Nå skal det være sagt at jeg hadde for å være helt ærlig ikke regnet med å få særlig fornuftig svar på dette... Er jo lov å prøve lell. Til de som faktisk vil svare meg, svar meg på det jeg spør om ikke alt mulig annet. Jeg vil vite sammenhengen mellom jaktlek/ballkasting og umotivert lemlesting av veldig små barn... (mitt svar: det finnes ingen sammenheng, bikkjene var ikke rett skrudd sammen)

Jeg tror du konkluderer ganske riktig jeg, Margrethe :D. Ingen normal hund vil vel forveksle lek og "lekedrap" på ball med drap på noe levende... så dumme tror jeg nemlig ikke engang hunder er.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror jammen jeg vet hvilken hundeskole Aragon har gått på. :D

Har vært på den innedelen jeg også, og sett skremselspropagandavideoene. For å være helt ærlig synes jeg det er overdrevet.

I motsetning til Margete tror jeg mange familiehunder blir stimulert med ballkasting og drakamp, jeg ser det ganske ofte. Disse hundene er ikke tikkende stressbomber heller. De er helt vanlige hunder.

Andre hundeskoler med fokus på familiehunder går ut og anbefaler lek med hunden, og har det som en del av sine kurs. Fordi det bygger gode forhold med hunden. Det er eminente forsterkere for mange hunder. Man lærer å skru hunden av og påDette er en hundeskole som har Runar Næss som en av sine foredragsholdere på instruktørkurset. Det er tydelig at ekspertene er uenige også her, slik det alltid gjerne er.

Margrete: Logikken bak det er at løpe etter -> bite -> dra/rive/slite er den siste delen av jaktatferden, altså predatoratferden. Om man stimulerer den (jaktlek) "trener" man hunden til å angripe og avlive ved at hunden blir flinkere og flinkere til å utføre predatoratferd. Dermed er muligheten for at hunden tar et barn som tilfeldigvis går forbi rett rundt hjørnet.

Ja fin artikkel det, men kan ikke se at det er annen enn reklame for siden din. For der sto veldig lite om ballkasting/drakamp.

Jo, det gjør da i og for seg det. :D Fra Per Olavs link:

"For mange hunderaser er overdreven pinne/ballkasting et stadig tilbakevendende problem. Især gjeterhunder (inkludert Schäferhund) har ofte sterk motivasjon og enorm energi for å søke etter, angripe - og noen ganger "avlive" pinner, ball, lekedyr og alt annet som kan tjene som byttesurrogat. Denne atferden bør på ingen måte oppmuntres"

--

"Predatorisk atferd kan ikke fjernes, men vi kan minske eller forsterke den tilknyttede energien - og heve eller senke terskelen for at atferden skal utløses. I pregningsperioden er det derfor viktig å være oppmerksom på hvilke energikilder og atferder vi stimulerer og utvikler. Det er da grunnlaget blir lagt for det som siden blir en fast mengde formålsrettet energi (FE). Overdimensjonert energi i en eller flere deler av jaktatferden kan innebære en betydelig stressfaktor som gjør hunden lite mottakelig for læring, uberegnelig (lav terskel) i forhold til predatoriske angrep og/eller produsere repeterende tvangshandlinger (Obsessive Cumpulsive Behavior (OCB)) - det vi hos hunder ofte kaller stereotyp atferd."

*Dobbelpost, mod Emilie*

Link to comment
Share on other sites

I motsetning til Margete tror jeg mange familiehunder blir stimulert med ballkasting og drakamp, jeg ser det ganske ofte. Disse hundene er ikke tikkende stressbomber heller. De er helt vanlige hunder.

Andre hundeskoler med fokus på familiehunder går ut og anbefaler lek med hunden, og har det som en del av sine kurs. Fordi det bygger gode forhold med hunden. Det er eminente forsterkere for mange hunder. Man lærer å skru hunden av og påDette er en hundeskole som har Runar Næss som en av sine foredragsholdere på instruktørkurset. Det er tydelig at ekspertene er uenige også her, slik det alltid gjerne er.

Joda, jeg har formulert meg feil der. Jeg vet jo at mange leker med hundene sine, men det er ett fåtall som leker så mye med hundene sine at de er fullstendig hekta.

Margrete: Logikken bak det er at løpe etter -> bite -> dra/rive/slite er den siste delen av jaktatferden, altså predatoratferden. Om man stimulerer den (jaktlek) "trener" man hunden til å angripe og avlive ved at hunden blir flinkere og flinkere til å utføre predatoratferd. Dermed er muligheten for at hunden tar et barn som tilfeldigvis går forbi rett rundt hjørnet.

åh ja, men ble jammen ikke klokere av det heller jeg. Mener fortsatt at hunden ikke er rett skrudd sammen om den gjør slikt...

Jo, det gjør da i og for seg det. :D Fra Per Olavs link:

"For mange hunderaser er overdreven pinne/ballkasting et stadig tilbakevendende problem. Især gjeterhunder (inkludert Schäferhund) har ofte sterk motivasjon og enorm energi for å søke etter, angripe - og noen ganger "avlive" pinner, ball, lekedyr og alt annet som kan tjene som byttesurrogat. Denne atferden bør på ingen måte oppmuntres"

--

"Predatorisk atferd kan ikke fjernes, men vi kan minske eller forsterke den tilknyttede energien - og heve eller senke terskelen for at atferden skal utløses. I pregningsperioden er det derfor viktig å være oppmerksom på hvilke energikilder og atferder vi stimulerer og utvikler. Det er da grunnlaget blir lagt for det som siden blir en fast mengde formålsrettet energi (FE). Overdimensjonert energi i en eller flere deler av jaktatferden kan innebære en betydelig stressfaktor som gjør hunden lite mottakelig for læring, uberegnelig (lav terskel) i forhold til predatoriske angrep og/eller produsere repeterende tvangshandlinger (Obsessive Cumpulsive Behavior (OCB)) - det vi hos hunder ofte kaller stereotyp atferd."

ups... Sånn går det når man er småhissig og ikke leser så godt.

*Dobbelpost, mod Emilie*

Link to comment
Share on other sites

Joda, jeg har formulert meg feil der. Jeg vet jo at mange leker med hundene sine, men det er ett fåtall som leker så mye med hundene sine at de er fullstendig hekta.

Jeg tror det var nettopp dette Bananen mente med "alt med måte". :D

åh ja, men ble jammen ikke klokere av det heller jeg. Mener fortsatt at hunden ikke er rett skrudd sammen om den gjør slikt...

Underskrives. Med en hund som trigges av jaktlek til å fyre løs på et menneske var det bare et tidsspørsmål uansett.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror jammen jeg vet hvilken hundeskole Aragon har gått på. :D

Har vært på den innedelen jeg også, og sett skremselspropagandavideoene. For å være helt ærlig synes jeg det er overdrevet.

I motsetning til Margete tror jeg mange familiehunder blir stimulert med ballkasting og drakamp, jeg ser det ganske ofte. Disse hundene er ikke tikkende stressbomber heller. De er helt vanlige hunder.

Andre hundeskoler med fokus på familiehunder går ut og anbefaler lek med hunden, og har det som en del av sine kurs. Fordi det bygger gode forhold med hunden. Det er eminente forsterkere for mange hunder. Man lærer å skru hunden av og påDette er en hundeskole som har Runar Næss som en av sine foredragsholdere på instruktørkurset. Det er tydelig at ekspertene er uenige også her, slik det alltid gjerne er.

Margrete: Logikken bak det er at løpe etter -> bite -> dra/rive/slite er den siste delen av jaktatferden, altså predatoratferden. Om man stimulerer den (jaktlek) "trener" man hunden til å angripe og avlive ved at hunden blir flinkere og flinkere til å utføre predatoratferd. Dermed er muligheten for at hunden tar et barn som tilfeldigvis går forbi rett rundt hjørnet.

Ja Mari jeg tror på at denne kobblingen faktisk kan skje, noe historien i den andre tråden viste.

Limt inn:**Ja det skulle vel eierene av hunden i denne historien fra amerika ikke gjort.

De lekte med hunden i parken og kastet en freesbie som hunden løp etter og fanget i luften. Plutselig mens hunden løp ut etter freesbien, tverrsnudde den og bet seg fast i fjeset på et litet barn som ble trillet i sportsvogn på stien gjennom parken.**

Det er vel et typisk eksempel på en overlslagshandling?

Link to comment
Share on other sites

Ja Mari jeg tror på at denne kobblingen faktisk kan skje, noe historien i den andre tråden viste.

Limt inn:**Ja det skulle vel eierene av hunden i denne historien fra amerika ikke gjort.

De lekte med hunden i parken og kastet en freesbie som hunden løp etter og fanget i luften. Plutselig mens hunden løp ut etter freesbien, tverrsnudde den og bet seg fast i fjeset på et litet barn som ble trillet i sportsvogn på stien gjennom parken.**

Det er vel et typisk eksempel på en overlslagshandling?

Det kan skje, det har skjedd, og det kommer til å skje igjen. :D

Jeg er enig i at jaktatferd er i mange tilfeller årsaken til biteulykker, og ikke har noe med aggresjon å gjøre. Men triggerne er der uansett om vi velger å leke med hundene våre, og jeg tror noe slikt sannsynligvis hadde skjedd etterhvert uansett. En svært lav terskel for predatoratferd i et individ er der i like stor grad om vi leker eller ei.

Jaktlyst stimulerer man hver gang man trener med hunden (med mindre man belønner med kos klapp og klem da), og hver gang man gir den mat liksom. Noen hunder har lavere terskel for å bli trigget i predatoratferd, men jeg tror det er veldig vanskelig å gjøre noe med den. Den ligger i ryggmargen liksom, fordi hunder er rovdyr og rovdyr dreper.

Alikevel så jeg stor forskjell på når Bacon løp etter en ball, enn når hun gikk i kattejakt. Det er ikke vanskelig å se at de to atferdene er ulike. Jeg er uenig i at jeg lært Bacon å jage katter ved å ha drakamp med henne, den atferden (å løpe etter furries) var innspikret i henne uansett.

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Olav
Ja fin artikkel det, men kan ikke se at det er annen enn reklame for siden din. For der sto veldig lite om ballkasting/drakamp.

Det var i hvertfall ikke ment som reklame dah :D men som Mari påpekte: enkelte raser er særlig disponert for jaktatferd og man bør ha et formål med treningen, timing og vite når man bør avslutte.

Til de som faktisk vil svare meg, svar meg på det jeg spør om ikke alt mulig annet. Jeg vil vite sammenhengen mellom jaktlek/ballkasting og umotivert lemlesting av veldig små barn... (mitt svar: det finnes ingen sammenheng, bikkjene var ikke rett skrudd sammen)

Emm forklarer Næss' artikkel at det finns en sammenheng mellom det - og at det er lite som tyder på at hunder som gjør slikt ikke er "rett skrudd sammen".

Godt nyttår forresten :D

Link to comment
Share on other sites

Og så får man lese det som står der NØYE da, og legg særlig merke til denne biten - som jeg også uthevet i en annen diskusjon som kom inn på jaktatferd:

"Overdimensjonert energi i en eller flere deler av jaktatferden kan innebære en betydelig stressfaktor som gjør hunden lite mottakelig for læring, uberegnelig (lav terskel) i forhold til predatoriske angrep"

Med andre ord: Gode, stabile hunder vil IKKE ha en "overdimensjonert energi" i en eller flere deler av jaktatferden, og vil heller ikke ha det stresset.

Jeg har uttrykt min bekymring for at noen rottweilere viser overdreven jaktinteresse - i den grad at de vil "jage" biler, joggere etc, fordi de ikke ER gjeterhunder, samt at jeg synes det blir flere usikre og dermed dårlige hunder generelt. Dette skal visstnok, ifølge Svenske Brukshundklubben, ha med å gjøre med at noen oppdrettere tror dette er "enklere" hunder å ha - siden en usikker hund ikke har så mye initiativ og blir "lettere" å ha med å gjøre, den tør jo ikke noe annet enn å dilte sammen med eier.

Nå er Skandinavia blant de områdene i verden som tester sine hunder mest, og jeg tror de aller fleste hundene er svært så greie - faktisk. De tilfellene som har vært, har neppe vært med gode hunder som er trent til kamplek - det har vel vært dårlig hundehold/dårlige hundeeiere. Johannes-saken var en sosialklient som "samlet" på hunder og hadde et tvilsomt hundehold, i tilfellet Tord var det en bundet polarhund som tidligere hadde vist uheldig atferd mot barn og som deretter drepte den nye samboerens barn som gikk bort til den i egen hage, og i det som skjedde i parken (tredje hundebittfar-tilfelle) var det lekende hunder som gikk opp i stress og eiere uten evne til å kontrollere hundene (kanskje det er "farlig" for hunder å leke med hverandre også nå da?).

Rottweilertilfellene er de jeg faktisk lurer på, som det på Romerike og det i Danmark - men der er det vel heller medfødt dårlig "sammenstilling" av hundene som jeg lurer på - og ikke at det skyldes at de er stimulert opp gjennom lek; to av dem tilhørte oppdrettere som hadde såpass mange at jeg neppe tror det ble bedrevet mye dressurtrening. Og der burde rottweilerklubben interessere seg, mener nå jeg - det er mye som kan gjøres med vettug avl, hvis man vet hva man vil ha vekk og kan enes om det.

Jeg mener fortsatt at såkalt "dårlige" hunder er det liten plass til idag - og at det er naivt å tro at de som mislykkes i å trene hundene i utgangspunktet, vil kunne rehabilitere disse hundene til å bli "gode borgere", enten det er gener eller feil oppdragelse som er årsak. Jo flere stabile, gode hunder - jo bedre. Derfor er det betenkelig at det er så carte blanche til å avle i hytt og pine, uten strengere krav til oppdrettere - der kravene til hundeeierne er blitt mye strengere med ny lovgivning.

Hvilken "hysterisk" hundeskole er det forøvrig snakk om?

Link to comment
Share on other sites

Emm forklarer Næss' artikkel at det finns en sammenheng mellom det - og at det er lite som tyder på at hunder som gjør slikt ikke er "rett skrudd sammen".

Jo, det er Næss' sitt syn på saken. Men så ser man at Espen Gudim går ut og sier noe annet (muligens ikke i artikler, men læll). Gudim har minst like mye ekspertise som Næss. Kanskje til og med i langt større grad med hund enn med ulv. For de to er jo rimelig forskjellige, og det er jo ikke nyheter at Runar Næss har ulv som sitt område.

Godt nyttår til deg og! :D

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Olav
Jo, det er Næss' sitt syn på saken. Men så ser man at Espen Gudim går ut og sier noe annet (muligens ikke i artikler, men læll). Gudim har minst like mye ekspertise som Næss. Kanskje til og med i langt større grad med hund enn med ulv. For de to er jo rimelig forskjellige, og det er jo ikke nyheter at Runar Næss har ulv som sitt område.

Godt nyttår til deg og! :D

Kremt. Men jaktatferd trigges av de samme faktorene uansett om rasen heter canis lupus eller canis lupus familiaris :D

Link to comment
Share on other sites

Jeg har uttrykt min bekymring for at noen rottweilere viser overdreven jaktinteresse - i den grad at de vil "jage" biler, joggere etc, fordi de ikke ER gjeterhunder, samt at jeg synes det blir flere usikre og dermed dårlige hunder generelt. Dette skal visstnok, ifølge Svenske Brukshundklubben, ha med å gjøre med at noen oppdrettere tror dette er "enklere" hunder å ha - siden en usikker hund ikke har så mye initiativ og blir "lettere" å ha med å gjøre, den tør jo ikke noe annet enn å dilte sammen med eier.

Nå er dette litt på siden. Men det er jo noe i nettopp det der. Fegiser er jo enklere for en familie å eie enn hardausene liksom.

Men når det kommer til Rottweilere og andre raser som tradisjonelt sett skal ha mye, er sammensetingen av de mentale egenskapene viktig! De trenger ikke å på død og liv være familiehundene hvermansen skal ha synes jeg. De mentale egenskapene er satt sammen i de forskjellige rasene av en grunn, og når det går på tverke er konsekvensene store. Men det er da ikke jaktleken som er årsaken, men heller hundens medfødte egenskaper.

Nettopp derfor synes jeg det er så himla viktig at mine raser (bullefnuttene) skal ha en enorm kjærlighet til mennesker. (Noe de også har). De er utsatt for hundeaggresjon, og kan gå inn i slåssoppgaven med liv og lyst. Går avlen til helheimen og denne aggresjonen rettes mot mennesker er det fare på ferde. Og dette gjelder selvsagt ikke bare for rasene med "farlig"stempelet, men for alle raser. Siden hver eneste rase som finnes på denne jord har bedre og dåligere sider.

Men nå ble jeg skyldig i at diskusjonen kanskje utvikler seg til en rasediskusjon, og det var slettes ikke meningen. Carry on.

Nå er Skandinavia blant de områdene i verden som tester sine hunder mest, og jeg tror de aller fleste hundene er svært så greie - faktisk. De tilfellene som har vært, har neppe vært med gode hunder som er trent til kamplek - det har vel vært dårlig hundehold/dårlige hundeeiere. Johannes-saken var en sosialklient som "samlet" på hunder og hadde et tvilsomt hundehold, i tilfellet Tord var det en bundet polarhund som tidligere hadde vist uheldig atferd mot barn og som deretter drepte den nye samboerens barn som gikk bort til den i egen hage, og i det som skjedde i parken (tredje hundebittfar-tilfelle) var det lekende hunder som gikk opp i stress og eiere uten evne til å kontrollere hundene (kanskje det er "farlig" for hunder å leke med hverandre også nå da?).

Nemlig. Biteulykker er et hundeholdsproblem. Iallefall i de aller fleste tilfeller.

Jeg mener fortsatt at såkalt "dårlige" hunder er det liten plass til idag - og at det er naivt å tro at de som mislykkes i å trene hundene i utgangspunktet, vil kunne rehabilitere disse hundene til å bli "gode borgere", enten det er gener eller feil oppdragelse som er årsak. Jo flere stabile, gode hunder - jo bedre. Derfor er det betenkelig at det er så carte blanche til å avle i hytt og pine, uten strengere krav til oppdrettere - der kravene til hundeeierne er blitt mye strengere med ny lovgivning.

Akk o' ve så enig jeg er!

Hvilken "hysterisk" hundeskole er det forøvrig snakk om?

Jeg regner med en moderator fjerner det om slikt ikke er tillatt her inne. Lundqvist Hundeskole.

Kremt. Men jaktatferd trigges av de samme faktorene uansett om rasen heter canis lupus eller canis lupus familiaris :D

Og da er argumentet ditt at det trigges i like stor grad hos hund og ulv? Eller tror du, som meg, at hunder har en høyere terskel for predatoratferd enn ulv?

Link to comment
Share on other sites

Hvilken "hysterisk" hundeskole er det forøvrig snakk om?

Jeg gjetter på Lundqvist Hundeskole, de er veldig for ro og kontroll og demping av stress i alle mulige former, nesten enten det er et problem eller ikke :D

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Olav
Og da er argumentet ditt at det trigges i like stor grad hos hund og ulv? Eller tror du, som meg, at hunder har en høyere terskel for predatoratferd enn ulv?
Tjah.... Jeg tror at de fleste raser har via selektiv avl fått dempet jaktatferd i f t ulv - for andre aner jeg ikke om de har eller evt i hvor stor grad. Men nå skal dere få diskutere i fred - et velsignet og fortsatt fredelig nytt år.
Link to comment
Share on other sites

J

Tjah.... Jeg tror at de fleste raser har via selektiv avl fått dempet jaktatferd i f t ulv - for andre aner jeg ikke om de har eller evt i hvor stor grad.

Det tror jeg også nemlig. Tror det var poenget mitt også. :D Det er en grunn til at vi ikke velger ulv som husdyr, og jeg tror ikke det er en rase i verden som har jaktatferd på lik linje med ulven. :D

Link to comment
Share on other sites

Neivel... Stort sett så hjernevasker vi konk.folk bikkjene våre på lek, kan vel kanskje ikke se at det er med med måte og sånn, så påstanden blir fortsatt uforståelig for meg.

Jeg vil ha fakta på bordet! Ikke bare noe en eller annen luring har funnet på å si.

Neida, I agree with ya. :D Jeg synes det bare blir for dumt når enkelte legger alle hundene over en kam ved å si at hunder automatisk blir mer stressa ved drakamp.

Man må kjenne hunden sin og hvor langt man kan strekke tråden før den rakner, om du skjønner? Tror vi er ganske enige på samme punktet. Ingen hunder er like, det er ikke vi heller. Noen får høyere stressfaktor enn andre når det kommer til enkelte ting.

Det er så lett å si "ikke driv med drakamp, da blir hunden din gæren" eller "la bikkja holder på, ser du ikke at den koser seg!". Det hjelper ikke hva jeg eller du ser, men eieren som kjenner til hunden sin sine begrensninger.

På en annen side tror jeg nok ikke at hunder er så innmari dumme som mange skal ha det til heller. Jeg har alltid hatt drakamp i bitepølse, taudingser osv som belønning, og vi digger det begge to. Det høres helt ****** ut for folk som ikke kjenner ham, men stopp er stopp når jeg sier det. Ferdig med saken, liksom. Og han har ingen store problemer med å koble av og komme tilbake i treningsmodus etter belønning. Akkurat som jeg vil ha det i mitt hundehold.

Link to comment
Share on other sites

Av en eller annen merkelig grunn, får jeg jo plutselig et behov for å forsvare denne "stakkars" hundeskolen litt - jeg er ikke helt sikker på hvorfor, for jeg er egentlig ikke enige med dem.. Men, nå er vel problemet nettopp det at folk er ukritiske til ballkasting og drakamping, at de ikke veit når "tråden rakner", at det blir en latmannsaktivisiering - og at det blir overslagshandlinger og for mye stress og feil stimulering. Hadde alle klart å kontrollere sånn type lek, så ville det jo ikke vært noe problem, men folk gjør jo stort sett ikke det - det krever litt erfaring, liksom.

Mantraen til denne skolen er og ro - kontakt - læring, hvilket stort sett ikke er feil når man kommer på kurs med sin 18 mnd gamle understimulerte hannhund av aktiv rase, sant? For det er jo da "folk flest" begynner på kurs, når hunden begynner å bli uhåndterlig og "ekkel" og kanskje har noen greier som ikke er spesielt hyggelige? Greier som kanskje egentlig ikke er et problem, men som oppleves sånn?

Jeg mener, vi har alle vært hørt i schæferen som er så pinnefreak at den går på trær og tømmerstokker om den ikke finner noe mer passende? Eller belgere og BC som klyper når folk løper? Eller labradorer som "biter" i hendene på folk fordi de vil bære noe? Jeg tror at når storparten av kursdeltakerene er folk som trenger å lære seg å kontrollere hundene sine i hverdagen - og ikke trener for konkurranse - så blir det lett så sort/hvitt. Det er bare i konkurransemiljø (altså folk som trener for konkurranse) jeg har hørt om at man ikke kan belønne med godbiter, fordi at det ikke er "nok".

Så, selv om jeg mener at det kanskje blir litt drøyt å påstå at drakamper og ballkasting trigger noe "drapsinstinkt" (hva slags instinkt er det, egentlig?), så hadde det nok hjulpet om folk visste HVA som ligger bak det at de løper etter baller, risting og kamping over filler - det KAN hende at folk kanskje var litt mer kritiske og forhåpentligvis lærte seg å kontrollere det mer da? Jeg tror ihvertfall at det er tanken bak advarsler mot sånn type belønning..

Når det er sagt, så er den eneste hunden jeg har hatt som faktisk jagde og avlivet gnagere (ikke større dyr, og absolutt ikke folk) huskyen, og han var ikke det minste interessert i hverken løpe etter ting man kasta eller leker i det hele tatt.

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Det var i alle fall ikke ball og pinnekasting som trigget rottweileren vår til å "jakte" barn. For jeg kaster hverken baller eller pinner - like fordømt så var aldri rottisen løs i heimen når barn i alderen 1-5 vandret fritt i heimen - for da våkna "villdyret".

Det skal sies at samme hunden hverken jaget katter eller andre små pelskledde vesner - kun barn (*humre*) - og nei, jeg testet aldri hva hun faktisk ville gjort om hun fikk fatt i ett barn - men det var ingen tvil om at små mennesker trigget henne voldsomt. (*fnis*) Jeg gadd aldri sjekke ut om det var en sånn intens glad i barn variant eller byttedyr variant. Selv under kontroll (bånd eller kommando) var det tydelig at det ville vært veldig stas å få veltet barnet liksom .................

(Når jeg tenker etter så hadde vi mye drakamp med kosebamser - kanskje det er det som har trigget henne :D )

Link to comment
Share on other sites

Av en eller annen merkelig grunn, får jeg jo plutselig et behov for å forsvare denne "stakkars" hundeskolen litt - jeg er ikke helt sikker på hvorfor, for jeg er egentlig ikke enige med dem.. Men, nå er vel problemet nettopp det at folk er ukritiske til ballkasting og drakamping, at de ikke veit når "tråden rakner", at det blir en latmannsaktivisiering - og at det blir overslagshandlinger og for mye stress og feil stimulering. Hadde alle klart å kontrollere sånn type lek, så ville det jo ikke vært noe problem, men folk gjør jo stort sett ikke det - det krever litt erfaring, liksom.

Mantraen til denne skolen er og ro - kontakt - læring, hvilket stort sett ikke er feil når man kommer på kurs med sin 18 mnd gamle understimulerte hannhund av aktiv rase, sant? For det er jo da "folk flest" begynner på kurs, når hunden begynner å bli uhåndterlig og "ekkel" og kanskje har noen greier som ikke er spesielt hyggelige? Greier som kanskje egentlig ikke er et problem, men som oppleves sånn?

Jeg mener, vi har alle vært hørt i schæferen som er så pinnefreak at den går på trær og tømmerstokker om den ikke finner noe mer passende? Eller belgere og BC som klyper når folk løper? Eller labradorer som "biter" i hendene på folk fordi de vil bære noe? Jeg tror at når storparten av kursdeltakerene er folk som trenger å lære seg å kontrollere hundene sine i hverdagen - og ikke trener for konkurranse - så blir det lett så sort/hvitt. Det er bare i konkurransemiljø (altså folk som trener for konkurranse) jeg har hørt om at man ikke kan belønne med godbiter, fordi at det ikke er "nok".

Så, selv om jeg mener at det kanskje blir litt drøyt å påstå at drakamper og ballkasting trigger noe "drapsinstinkt" (hva slags instinkt er det, egentlig?), så hadde det nok hjulpet om folk visste HVA som ligger bak det at de løper etter baller, risting og kamping over filler - det KAN hende at folk kanskje var litt mer kritiske og forhåpentligvis lærte seg å kontrollere det mer da? Jeg tror ihvertfall at det er tanken bak advarsler mot sånn type belønning..

Når det er sagt, så er den eneste hunden jeg har hatt som faktisk jagde og avlivet gnagere (ikke større dyr, og absolutt ikke folk) huskyen, og han var ikke det minste interessert i hverken løpe etter ting man kasta eller leker i det hele tatt.

Jeg tror, merklig nok, jeg vil skrive under på innlegget ditt 2ne. Er heller ikke særlig enig med nevnte hundeskole, men av andre årsaker. Jeg tror på noe så enkelt som forsvar av et gode kan utløse overslagshandling. Det er vel en naturlig atferd hos hunder, men i omgang med små barn, så passer det dårlig. Selv bruker jeg både drakamp og ball i trening, men er smertlig klar over at det ikke må/bør ta overhånd ikke minst i forhold til mine elever.

Link to comment
Share on other sites

. Hadde alle klart å kontrollere sånn type lek, så ville det jo ikke vært noe problem, men folk gjør jo stort sett ikke det - det krever litt erfaring, liksom.

Vi har tydeligvis totalt forskjellig virkelighetsoppfatning. Jeg har ingen tall å støtte meg på, men min soleklare oppfatning av saken er at det store flertallet (selv om vi kun snakker om førstegangseiere) ikke har noe problem med apport og drakamplekingen. Det er kun hos en liten minoritet at det faktisk ender opp som noe negativt.

Ett spørsmål, om du anser at folk "stort sett ikke klarer å kontrollere sånn lek", mener du da at slik lek bør frarådes på generelt grunnlag og kun være forbeholdt erfarne eiere?

Link to comment
Share on other sites

Vi har tydeligvis totalt forskjellig virkelighetsoppfatning. Jeg har ingen tall å støtte meg på, men min soleklare oppfatning av saken er at det store flertallet (selv om vi kun snakker om førstegangseiere) ikke har noe problem med apport og drakamplekingen. Det er kun hos en liten minoritet at det faktisk ender opp som noe negativt.

Ett spørsmål, om du anser at folk "stort sett ikke klarer å kontrollere sånn lek", mener du da at slik lek bør frarådes på generelt grunnlag og kun være forbeholdt erfarne eiere?

Nå er jo hva som oppfattes som et problem individuellt. Jeg er i kontakt med førstegangseiere hele tiden og ser potensielle problemer hos deres hund lenge før eiere ser dem selv. Det hjelper ikke det barnet det spøtt om hunden som bet tilhørte en minoritet.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...