Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakamp og ball = avlivning og angrep


Margrete

Recommended Posts

Kontroll er svært viktig i min bok... Det er vel ingen hemmlighet at jeg har en lettstresset hund med mye kamp og jakt (dog jakter han ikke joggere etc, men jeg stopper alle som prøver å leke sisten med han, da klyper han nemlig) Jeg har brukt mye tid på å få kontroll på stresset hans siden han kom og på begynnelsen brukte jeg mye tid på å få leken hans under kontroll. Eller kamplysten hans som slo ut når han var stresset kan man vel heller si, det bikket liksom over i noe som lignet et angrep hver gang jeg slapp han løs eller det skjedde noe spennende. Kontrollen jeg nå har over leken hans har hjulpet meg i å styre stresset hans. Møter jeg en annen hund på tur og Loke blir superstresset lar jeg han avreagere ved å kampe med meg.

Det samme gjør jeg når vi entrer treningsplassen vår, Loke er alltid skyhøy når vi går fra bilen, da starter jeg alltid med en intensiv lekeøkt for å dempe han. Ikke etter boka, men det virker og det gjør ikke godbiter og ro øvelser. Igjennom kamp og jaktlek tar jeg kontrollen og kanaliserer stresset hans i mot meg og det vi skal drive med for så å gå over i roligere belønninger når han har "fått det ut".

Derfor blir det etter min erfaring helt galt å advare mot å bruke jakt og kamplek på lettstressede hunder, brukt riktig er det et fantastisk hjelpemiddel for å få kontroll på stresset. Hva med å heller lære eierene å få kontroll på leken? Det er ikke så himla vanskelig? Noen uker med konsekvent trening på lek kan gi store avkastninger ved å ikke bare gi eieren en ultimat belønning i de fleste situasjoner, men også ved at hunden lærer seg grunnprinsippene ved selvbeherskelse og at fører har kontrollen.

Tja... Om det er et fantastisk hjelpemiddel er jeg ikke helt sikker på. Men når dette er "skrevet" så er det heller ingen hunder som er spesielt like. I de gruppene jeg trener så har vi hele spekteret av hunder. Fra den hunden som i det den ser en "kong" tar fullstendig av og til tider kan virke som den har overslagshandlinger, til den hunden som ikke reagerer på kongen før den har blitt "jasset" opp. Men uansett, vi er svært enige om at KONTROLL er viktig her. I stedet for å velge godbit/leking, så ville jeg heller prøvd å lagt rutiner for hunden, slik at stresset ikke kommer uønsket. Hvorfor? Fordi i min verden, så vil jeg ikke slite ut hunden unødvendig. (Nå har jeg brukshund, og trenger ressursene til senere)

Nå blir dette kanskje noe satt i et spesielt lys og til og med kanskje er det litt OT, men prøver likevel. Det passer liksom ikke helt inn i familiehund verdenen kanskje, og er ett lite sidespor til dette med overslagshandlinger ifm med kamp, jakt og lek.

Jeg har tro på "rutiner". Når man skal gjøre en ting med hunden.. Mange kaller dette gjerne prosedyrer, gjerne kombinert med "håndtegn/signaler". Når jeg skal gå spor, så har jeg ALLTID en fast prosedyre jeg skal igjennom før jeg setter hunden på sporet og den er klar. Jeg vil ikke ha en SUPER stresset hund som er klar for ALT når det kommer til å gå spor. Da er det spesielle prosedyrer vi gjør, og hunden kommer i korrekt modus rimlig raskt.

For min hund så er jeg så superheldig at hun avreagerer og "på-reagerer" nesten på kommando. Helt utrolig deilig selvfølgelig. I lydighetsringen så gjør jeg alltid som jeg gjør på trening. Hunden skjønner hva som skal skje og alt etter hva vi skal gjøre, så kommer hun i modus som seg hør og bør.

Poenget mitt er at jeg ikke skiller mellom trening og "the real thing", selv om hunden selvfølgelig skjønner at nå er det alvor. (Håper jeg da :()

Hva har dette med "stress" og drift å gjøre? Jo, samme rutinene har jeg også når jeg går den minste tur. Før vi går ut av bilen så gjør jeg alltid slik og slik. Før jeg går ut av blokka og ut i trafikken, så gjør jeg alltid slik og slik. På dette viset så gir jeg ikke hunden noe valg mht til "modus" eller stress. Stress er som regel basert på en forventning, en modus om at nå skal det skje noe, eller mangel på at det ikke skjer noe, som burde ha skjedd. Denne forventingen og driftsmoduset vil jeg benytte når jeg virkelig trenger det, og ikke få det i tide og utide. Enkelt? Niks, men absolutt mulig å få kontroll over. For min egen del, så har jeg tro på at mat/godbiter funker godt når jeg ønsker ro og "innlæring", leker, kong og fart funker godt som belønning og når jeg skal få hunden høy i drift, eller som belønning i ny og ne. Jeg vil heller holde igjen "leken" som belønning enn å gi denne hver eneste gang. Jeg belønner 3 av 4 ganger med godbit, og plutselig kommer leken. Med denne teknikken har jeg (tror jeg) klart å dempe at hunden ofte kommer i negativt stress, samtidig som den yter bra.

:( :( PS! Er ikke jula ferdig snart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Som basis er det vel samme instinkt/atferd om enn i en "modifisert" versjon som utløses? Det er neppe uten grunn at det er satt helt spesielle krav for ekvipasjer som utøver denne formen for hundesport? Man benytter seg tross alt av de helt basale elementer for overleving i dyreverdenen.

Vel, en modifisert versjon er ingen original versjon :( Jeg har aldri sett en hund bli gal på mennesker etter å ha drevet med biteerme, de skjønner forskjellen med engang. Grunnen til at det er krav dog, er av samme grunn psykiskutviklingshemmede har noe begrenset rettigheter, for deres eget beste. Ytterst få hunder kan misstolke dette, men for 99% av hundene blir dette bare en form for lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Vel, en modifisert versjon er ingen original versjon :yawn: Jeg har aldri sett en hund bli gal på mennesker etter å ha drevet med biteerme, de skjønner forskjellen med engang. Grunnen til at det er krav dog, er av samme grunn psykiskutviklingshemmede har noe begrenset rettigheter, for deres eget beste. Ytterst få hunder kan misstolke dette, men for 99% av hundene blir dette bare en form for lek.

Jeg er ikke uenig, på den andre siden mener jeg at det finns en grunn for at IPO i de fleste land er omfattet med strengere restriksjoner enn annen hundesport. Nei - jeg mener heller ikke at IPO-trente hunder biter folk i hytt og gevær, heller tvert imot, men det er vel snarerer fordi det stilles noe høyere krav til denne formen for sport enn i andre disipliner. Arrester meg gjerne dersom jeg tar feil - men det er vel slik at de fleste hundebitt forekommer i familiens lune arne av familiens hunder under jaktlek? Med det mener jeg ikke at jaktlek er fysjom eller noe som bør unngås, men at man skal være bevisst på hva man gjør i forhold til leken og rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager Argon, men denne kan jeg ikke la stå uten en diskusjon. Jeg må overbevises her tror jeg.

Det er tyderligvis en regel her inne at det er bedre å spørre om tilgivelse enn tillatelse......

Får en "liten" følelse som om det er meg personlig du snakker til i startinnlegget og bygger hele greia på så skjønner egentlig ikke helt hvorfor alle disse andre menneskene her da er med og at det blir lagt ut i en tråd for alle?

Men det har jo tyderligvis blitt en "frisk" diskusjon uten mitt nærvær overhode. Tyderligvis mange som jobber for meg her som sekretærer:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig, på den andre siden mener jeg at det finns en grunn for at IPO i de fleste land er omfattet med strengere restriksjoner enn annen hundesport. Nei - jeg mener heller ikke at IPO-trente hunder biter folk i hytt og gevær, heller tvert imot, men det er vel snarerer fordi det stilles noe høyere krav til denne formen for sport enn i andre disipliner. Arrester meg gjerne dersom jeg tar feil - men det er vel slik at de fleste hundebitt forekommer i familiens lune arne av familiens hunder under jaktlek? Med det mener jeg ikke at jaktlek er fysjom eller noe som bør unngås, men at man skal være bevisst på hva man gjør i forhold til leken og rasen.

Hmm,

Jeg er faktisk litt usikker på det du sier med jaktlek hvorvidt det er hovedårsaken eller ikke. Men, jeg kan helt klart se en problematikk med store jaktdrifter og unger som løper rundt med "gjenstand X som er intressant for hunden" , selv om den ikke vil bite kan den lett bomme på leken og ta tak i ungen istedet, slikt skjer tom. meg noenganger når vi leker heftig med bitepølse, senest i dag så kommet han på pølsa og traff handa mi med tenna, han skjønner med en gang at han har treft feil og legger seg langflat, så det er ikke fordi han er ond, men snarere gjorde en feil/beregnet feil :yawn: Og dette kan klart være et problem med små barn i huset.

Jeg satt dog med inntrykket at det som var hovedårsaken til at barn ble bitt var deres voldsomme leking som lugging, dra hale, slå, prike, klype som gjorde at endel hunder "bet".

Men du har et poeng med jaktdriftene der hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Hmm,

Jeg er faktisk litt usikker på det du sier med jaktlek hvorvidt det er hovedårsaken eller ikke. Men, jeg kan helt klart se en problematikk med store jaktdrifter og unger som løper rundt med "gjenstand X som er intressant for hunden" , selv om den ikke vil bite kan den lett bomme på leken og ta tak i ungen istedet, slikt skjer tom. meg noenganger når vi leker heftig med bitepølse, senest i dag så kommet han på pølsa og traff handa mi med tenna, han skjønner med en gang at han har treft feil og legger seg langflat, så det er ikke fordi han er ond, men snarere gjorde en feil/beregnet feil :yawn: Og dette kan klart være et problem med små barn i huset.

Jeg satt dog med inntrykket at det som var hovedårsaken til at barn ble bitt var deres voldsomme leking som lugging, dra hale, slå, prike, klype som gjorde at endel hunder "bet".

Men du har et poeng med jaktdriftene der hvertfall :)

Uten at jeg har noe for hånden å referere til mener jeg bestemt at det er skrevet om jaktlek i form av f eks ballkasting, frisbee osv mellom flere barn hvor hunden løper som et piska skinn for å ta leken. I mitt hode kan slikt være med på å "gire" en hund unødig opp. Det er vel i de færreste tilfeller at en hund biter barn for å forsvare seg eller for å angripe det, men i situasjoner slik jeg har beskrevet kommer ei tann for nær og det blir registrert som et bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg har noe for hånden å referere til mener jeg bestemt at det er skrevet om jaktlek i form av f eks ballkasting, frisbee osv mellom flere barn hvor hunden løper som et piska skinn for å ta leken. I mitt hode kan slikt være med på å "gire" en hund unødig opp. Det er vel i de færreste tilfeller at en hund biter barn for å forsvare seg eller for å angripe det, men i situasjoner slik jeg har beskrevet kommer ei tann for nær og det blir registrert som et bitt.

Jepp, tror nok at endel av disse "gripe feil" hendelsene kommer under bitt statestikken, det gjør svin-vondt når det kommer en hund i part og stanger hjørnetanna si i handa di :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kravene til IPO-trening er vel for å UNNGÅ mest mulig episoder, siden dette vil virke "spennende" på folk som ikke er av egnet type til å trene selv heller - for ikke å snakke om hundene deres. Og så er det jo dette, at slikt virker "skummelt" på de fleste vanlige folk, så det spørs om ikke det er litt til spill for galleriet også. Her i Norge er det vel ikke de voldsomste restriksjonene; man skal vel ha attest selv og så skal hunden godkjennes av instruktør for videre trening, og treningen skal foregå i "autorisert" sammenheng - så ikke hvem som helst kan herje bak låveveggen. At hundene ikke skal kunne selges etterpå, er vel en litt merkelig sak, men man gikk vel med på dette etter at sporten i utgangspunktet var blitt forbudt - så man kunne få den med igjen.

Nå skal det jo ideelt sett være de gode hundene som får trenes. Det er ingen "rett" til å få trene IPO, og det er jo greit. Så er det dette at det er "sportshunder", som trenes i lek - opp mot intens lek. Det er først når man skal ha hunden til tjeneste, at man ønsker mer skarphet og en helt annen generalisering og "innstilling" til det som ikke lenger er en figurant "live".

Ellers er det som Dualknot beskriver, noe som Erik på kennel Staalhjerte har beskrevet nøye i en artikkel - der det også gjelder selve C-treningen. Når du får ting formalisert, så er sjansene for at det sparker inn i andre situasjoner antagelig mindre.

Men som sagt: Du ønsker ikke lettantennelige hunder som girer seg altfor voldsomt opp og ikke klarer avreagere/bryte i denne sporten... det er "dårlige" hunder. Forøvrig er vel dette en helt marginal gruppe når det kommer til mulige "situasjoner", de klarer vel stort settt å bruke hodet relativt godt - selv om unntak sikkert finnes.

Når det gjelder barn og lek med hund: Igjen dette med å bruke hodet.... Ser man at hunden girer seg overmåte opp når den leker, så får man ta konsekvensen - og ikke leke slik med den. De hundene som "tåler" det, de får man leke med - min erfaring, fra oppvekst og deretter med venners barn, er at de ikke tipper over.. jeg holdt på å si uansett, siden jeg har aldri vært borti det, men jeg vet ikke om det finnes noen statistikk eller forskning på det - bare synsing ene eller andre veien antagelig.

Jeg er borti en kar her nå, som "tar av" helt i drakamp - men jeg kommer ikke til å slutte med det, jeg kommer til å jobbe med selvbeherskelse i stedet, og joda, det når inn. Jeg vil heller beherske "de mørke sidene" som eier, enn prøve å skjule dem og unngå dem - tror jeg. Mange virker jo ofte nesten litt "redd" hunden sin, og hva som kan bo i den, og det blir kanskje ikke helt riktig - da blir man kanskje i hvert fall overrasket en dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tyderligvis en regel her inne at det er bedre å spørre om tilgivelse enn tillatelse......

Får en "liten" følelse som om det er meg personlig du snakker til i startinnlegget og bygger hele greia på så skjønner egentlig ikke helt hvorfor alle disse andre menneskene her da er med og at det blir lagt ut i en tråd for alle?

Men det har jo tyderligvis blitt en "frisk" diskusjon uten mitt nærvær overhode. Tyderligvis mange som jobber for meg her som sekretærer:)

Huff svært så hårsåre folk er om dagen nå da... ser det i flere innlegg om dagen. At du føler det slik beklage jeg det, men det må du nesten ta ansvar for selv. At det ble en frisk diskusjon synes jeg du heller skal føle deg litt smigret over :yawn: Men dette tar jo du og jeg på PM som voksne mennesker ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...