Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakamp og ball = avlivning og angrep


Margrete

Recommended Posts

Jeg har sett alt for mange eksempler på redirigert adferd til å kunne stole 100% på noen som helst hund. Det er så mye som spiller inn i situasjoner. De fleste eiere driver jo også aktivt opplæring av angrep og avliving med sine hunder. Mere kjent som uskyldig ball/pinne kasting og drakamp med leker.

Beklager Argon, men denne kan jeg ikke la stå uten en diskusjon. Jeg må overbevises her tror jeg.

Når du sier de fleste, så regner jeg faktisk med at vi bruksfolk er en del av dine fleste. For det er nok ikke så mange familie hunder som får den type stimuli som ballkast og drakamp. Klart det er noen, men tipper at naboen over gata har ikke driver med den type sport på bikkja si.

Jeg kan se poenget ditt med en familiehund som er besatt av ballen sin og kan finne på nafse den til seg og treffer en hånd eventuelt ett ansikt om barnet veiver rundt med ball/pinne. Men tror neppe den går inn for å drepe ett familie medlem på lik linje som med de episodene i utlandet pga drakamp/balllek, nei her ligger det nok veldig mye mer til grunn. Jeg har selv blitt bitt i en omdirigert situasjon og det var ikke pga lek, det var pga slåssing, hunden snudde seg og gikk på meg i stedet og ga seg med ett bitt som slapp i det han kjente bar hud.

Som jeg sa i den andre tråden, begge min, faktisk alle jeg har hatt i min umiddelbare nærhet over tid har jeg trent opp med ball og drakamp, selv malamuten herjet jeg med på den måten. INGEN har noen sinne vist tegn på omdirigert atferd mot de små i familien! Selv ikke malamuten med bytteforsvar lot ungene få kaste ballen, det var jo morsomt og de lot seg jo trene til å gjøre det omatt og omatt og omatt.

Nei dette vil jeg ha en skikkelig forklaring på, en forklaring jeg kan tro på. Ikke bare en haug med linker og drukning i fine ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Guest Per Olav
Beklager Argon, men denne kan jeg ikke la stå uten en diskusjon. Jeg må overbevises her tror jeg.

[--]

Nei dette vil jeg ha en skikkelig forklaring på, en forklaring jeg kan tro på. Ikke bare en haug med linker og drukning i fine ord.

Nå har jeg ikke lest den andre diskusjonen men Runar Næss har skrevet litt om jaktatferd på hjemmesida mi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var liksom alt det der med måte og sånn. Man må kunne vite sine begrensninger, og ikke dra alle over samme kam...

Neivel... Stort sett så hjernevasker vi konk.folk bikkjene våre på lek, kan vel kanskje ikke se at det er med med måte og sånn, så påstanden blir fortsatt uforståelig for meg.

Jeg vil ha fakta på bordet! Ikke bare noe en eller annen luring har funnet på å si.

Nå har jeg ikke lest den andre diskusjonen men Runar Næss har skrevet litt om jaktatferd på hjemmesida mi.

Ja fin artikkel det, men kan ikke se at det er annen enn reklame for siden din. For der sto veldig lite om ballkasting/drakamp.

Nå skal det være sagt at jeg hadde for å være helt ærlig ikke regnet med å få særlig fornuftig svar på dette... Er jo lov å prøve lell. Til de som faktisk vil svare meg, svar meg på det jeg spør om ikke alt mulig annet. Jeg vil vite sammenhengen mellom jaktlek/ballkasting og umotivert lemlesting av veldig små barn... (mitt svar: det finnes ingen sammenheng, bikkjene var ikke rett skrudd sammen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det være sagt at jeg hadde for å være helt ærlig ikke regnet med å få særlig fornuftig svar på dette... Er jo lov å prøve lell. Til de som faktisk vil svare meg, svar meg på det jeg spør om ikke alt mulig annet. Jeg vil vite sammenhengen mellom jaktlek/ballkasting og umotivert lemlesting av veldig små barn... (mitt svar: det finnes ingen sammenheng, bikkjene var ikke rett skrudd sammen)

Jeg tror du konkluderer ganske riktig jeg, Margrethe :D. Ingen normal hund vil vel forveksle lek og "lekedrap" på ball med drap på noe levende... så dumme tror jeg nemlig ikke engang hunder er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jammen jeg vet hvilken hundeskole Aragon har gått på. :D

Har vært på den innedelen jeg også, og sett skremselspropagandavideoene. For å være helt ærlig synes jeg det er overdrevet.

I motsetning til Margete tror jeg mange familiehunder blir stimulert med ballkasting og drakamp, jeg ser det ganske ofte. Disse hundene er ikke tikkende stressbomber heller. De er helt vanlige hunder.

Andre hundeskoler med fokus på familiehunder går ut og anbefaler lek med hunden, og har det som en del av sine kurs. Fordi det bygger gode forhold med hunden. Det er eminente forsterkere for mange hunder. Man lærer å skru hunden av og påDette er en hundeskole som har Runar Næss som en av sine foredragsholdere på instruktørkurset. Det er tydelig at ekspertene er uenige også her, slik det alltid gjerne er.

Margrete: Logikken bak det er at løpe etter -> bite -> dra/rive/slite er den siste delen av jaktatferden, altså predatoratferden. Om man stimulerer den (jaktlek) "trener" man hunden til å angripe og avlive ved at hunden blir flinkere og flinkere til å utføre predatoratferd. Dermed er muligheten for at hunden tar et barn som tilfeldigvis går forbi rett rundt hjørnet.

Ja fin artikkel det, men kan ikke se at det er annen enn reklame for siden din. For der sto veldig lite om ballkasting/drakamp.

Jo, det gjør da i og for seg det. :D Fra Per Olavs link:

"For mange hunderaser er overdreven pinne/ballkasting et stadig tilbakevendende problem. Især gjeterhunder (inkludert Schäferhund) har ofte sterk motivasjon og enorm energi for å søke etter, angripe - og noen ganger "avlive" pinner, ball, lekedyr og alt annet som kan tjene som byttesurrogat. Denne atferden bør på ingen måte oppmuntres"

--

"Predatorisk atferd kan ikke fjernes, men vi kan minske eller forsterke den tilknyttede energien - og heve eller senke terskelen for at atferden skal utløses. I pregningsperioden er det derfor viktig å være oppmerksom på hvilke energikilder og atferder vi stimulerer og utvikler. Det er da grunnlaget blir lagt for det som siden blir en fast mengde formålsrettet energi (FE). Overdimensjonert energi i en eller flere deler av jaktatferden kan innebære en betydelig stressfaktor som gjør hunden lite mottakelig for læring, uberegnelig (lav terskel) i forhold til predatoriske angrep og/eller produsere repeterende tvangshandlinger (Obsessive Cumpulsive Behavior (OCB)) - det vi hos hunder ofte kaller stereotyp atferd."

*Dobbelpost, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til Margete tror jeg mange familiehunder blir stimulert med ballkasting og drakamp, jeg ser det ganske ofte. Disse hundene er ikke tikkende stressbomber heller. De er helt vanlige hunder.

Andre hundeskoler med fokus på familiehunder går ut og anbefaler lek med hunden, og har det som en del av sine kurs. Fordi det bygger gode forhold med hunden. Det er eminente forsterkere for mange hunder. Man lærer å skru hunden av og påDette er en hundeskole som har Runar Næss som en av sine foredragsholdere på instruktørkurset. Det er tydelig at ekspertene er uenige også her, slik det alltid gjerne er.

Joda, jeg har formulert meg feil der. Jeg vet jo at mange leker med hundene sine, men det er ett fåtall som leker så mye med hundene sine at de er fullstendig hekta.

Margrete: Logikken bak det er at løpe etter -> bite -> dra/rive/slite er den siste delen av jaktatferden, altså predatoratferden. Om man stimulerer den (jaktlek) "trener" man hunden til å angripe og avlive ved at hunden blir flinkere og flinkere til å utføre predatoratferd. Dermed er muligheten for at hunden tar et barn som tilfeldigvis går forbi rett rundt hjørnet.

åh ja, men ble jammen ikke klokere av det heller jeg. Mener fortsatt at hunden ikke er rett skrudd sammen om den gjør slikt...

Jo, det gjør da i og for seg det. :D Fra Per Olavs link:

"For mange hunderaser er overdreven pinne/ballkasting et stadig tilbakevendende problem. Især gjeterhunder (inkludert Schäferhund) har ofte sterk motivasjon og enorm energi for å søke etter, angripe - og noen ganger "avlive" pinner, ball, lekedyr og alt annet som kan tjene som byttesurrogat. Denne atferden bør på ingen måte oppmuntres"

--

"Predatorisk atferd kan ikke fjernes, men vi kan minske eller forsterke den tilknyttede energien - og heve eller senke terskelen for at atferden skal utløses. I pregningsperioden er det derfor viktig å være oppmerksom på hvilke energikilder og atferder vi stimulerer og utvikler. Det er da grunnlaget blir lagt for det som siden blir en fast mengde formålsrettet energi (FE). Overdimensjonert energi i en eller flere deler av jaktatferden kan innebære en betydelig stressfaktor som gjør hunden lite mottakelig for læring, uberegnelig (lav terskel) i forhold til predatoriske angrep og/eller produsere repeterende tvangshandlinger (Obsessive Cumpulsive Behavior (OCB)) - det vi hos hunder ofte kaller stereotyp atferd."

ups... Sånn går det når man er småhissig og ikke leser så godt.

*Dobbelpost, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg har formulert meg feil der. Jeg vet jo at mange leker med hundene sine, men det er ett fåtall som leker så mye med hundene sine at de er fullstendig hekta.

Jeg tror det var nettopp dette Bananen mente med "alt med måte". :D

åh ja, men ble jammen ikke klokere av det heller jeg. Mener fortsatt at hunden ikke er rett skrudd sammen om den gjør slikt...

Underskrives. Med en hund som trigges av jaktlek til å fyre løs på et menneske var det bare et tidsspørsmål uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jammen jeg vet hvilken hundeskole Aragon har gått på. :D

Har vært på den innedelen jeg også, og sett skremselspropagandavideoene. For å være helt ærlig synes jeg det er overdrevet.

I motsetning til Margete tror jeg mange familiehunder blir stimulert med ballkasting og drakamp, jeg ser det ganske ofte. Disse hundene er ikke tikkende stressbomber heller. De er helt vanlige hunder.

Andre hundeskoler med fokus på familiehunder går ut og anbefaler lek med hunden, og har det som en del av sine kurs. Fordi det bygger gode forhold med hunden. Det er eminente forsterkere for mange hunder. Man lærer å skru hunden av og påDette er en hundeskole som har Runar Næss som en av sine foredragsholdere på instruktørkurset. Det er tydelig at ekspertene er uenige også her, slik det alltid gjerne er.

Margrete: Logikken bak det er at løpe etter -> bite -> dra/rive/slite er den siste delen av jaktatferden, altså predatoratferden. Om man stimulerer den (jaktlek) "trener" man hunden til å angripe og avlive ved at hunden blir flinkere og flinkere til å utføre predatoratferd. Dermed er muligheten for at hunden tar et barn som tilfeldigvis går forbi rett rundt hjørnet.

Ja Mari jeg tror på at denne kobblingen faktisk kan skje, noe historien i den andre tråden viste.

Limt inn:**Ja det skulle vel eierene av hunden i denne historien fra amerika ikke gjort.

De lekte med hunden i parken og kastet en freesbie som hunden løp etter og fanget i luften. Plutselig mens hunden løp ut etter freesbien, tverrsnudde den og bet seg fast i fjeset på et litet barn som ble trillet i sportsvogn på stien gjennom parken.**

Det er vel et typisk eksempel på en overlslagshandling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Mari jeg tror på at denne kobblingen faktisk kan skje, noe historien i den andre tråden viste.

Limt inn:**Ja det skulle vel eierene av hunden i denne historien fra amerika ikke gjort.

De lekte med hunden i parken og kastet en freesbie som hunden løp etter og fanget i luften. Plutselig mens hunden løp ut etter freesbien, tverrsnudde den og bet seg fast i fjeset på et litet barn som ble trillet i sportsvogn på stien gjennom parken.**

Det er vel et typisk eksempel på en overlslagshandling?

Det kan skje, det har skjedd, og det kommer til å skje igjen. :D

Jeg er enig i at jaktatferd er i mange tilfeller årsaken til biteulykker, og ikke har noe med aggresjon å gjøre. Men triggerne er der uansett om vi velger å leke med hundene våre, og jeg tror noe slikt sannsynligvis hadde skjedd etterhvert uansett. En svært lav terskel for predatoratferd i et individ er der i like stor grad om vi leker eller ei.

Jaktlyst stimulerer man hver gang man trener med hunden (med mindre man belønner med kos klapp og klem da), og hver gang man gir den mat liksom. Noen hunder har lavere terskel for å bli trigget i predatoratferd, men jeg tror det er veldig vanskelig å gjøre noe med den. Den ligger i ryggmargen liksom, fordi hunder er rovdyr og rovdyr dreper.

Alikevel så jeg stor forskjell på når Bacon løp etter en ball, enn når hun gikk i kattejakt. Det er ikke vanskelig å se at de to atferdene er ulike. Jeg er uenig i at jeg lært Bacon å jage katter ved å ha drakamp med henne, den atferden (å løpe etter furries) var innspikret i henne uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Ja fin artikkel det, men kan ikke se at det er annen enn reklame for siden din. For der sto veldig lite om ballkasting/drakamp.

Det var i hvertfall ikke ment som reklame dah :D men som Mari påpekte: enkelte raser er særlig disponert for jaktatferd og man bør ha et formål med treningen, timing og vite når man bør avslutte.

Til de som faktisk vil svare meg, svar meg på det jeg spør om ikke alt mulig annet. Jeg vil vite sammenhengen mellom jaktlek/ballkasting og umotivert lemlesting av veldig små barn... (mitt svar: det finnes ingen sammenheng, bikkjene var ikke rett skrudd sammen)

Emm forklarer Næss' artikkel at det finns en sammenheng mellom det - og at det er lite som tyder på at hunder som gjør slikt ikke er "rett skrudd sammen".

Godt nyttår forresten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så får man lese det som står der NØYE da, og legg særlig merke til denne biten - som jeg også uthevet i en annen diskusjon som kom inn på jaktatferd:

"Overdimensjonert energi i en eller flere deler av jaktatferden kan innebære en betydelig stressfaktor som gjør hunden lite mottakelig for læring, uberegnelig (lav terskel) i forhold til predatoriske angrep"

Med andre ord: Gode, stabile hunder vil IKKE ha en "overdimensjonert energi" i en eller flere deler av jaktatferden, og vil heller ikke ha det stresset.

Jeg har uttrykt min bekymring for at noen rottweilere viser overdreven jaktinteresse - i den grad at de vil "jage" biler, joggere etc, fordi de ikke ER gjeterhunder, samt at jeg synes det blir flere usikre og dermed dårlige hunder generelt. Dette skal visstnok, ifølge Svenske Brukshundklubben, ha med å gjøre med at noen oppdrettere tror dette er "enklere" hunder å ha - siden en usikker hund ikke har så mye initiativ og blir "lettere" å ha med å gjøre, den tør jo ikke noe annet enn å dilte sammen med eier.

Nå er Skandinavia blant de områdene i verden som tester sine hunder mest, og jeg tror de aller fleste hundene er svært så greie - faktisk. De tilfellene som har vært, har neppe vært med gode hunder som er trent til kamplek - det har vel vært dårlig hundehold/dårlige hundeeiere. Johannes-saken var en sosialklient som "samlet" på hunder og hadde et tvilsomt hundehold, i tilfellet Tord var det en bundet polarhund som tidligere hadde vist uheldig atferd mot barn og som deretter drepte den nye samboerens barn som gikk bort til den i egen hage, og i det som skjedde i parken (tredje hundebittfar-tilfelle) var det lekende hunder som gikk opp i stress og eiere uten evne til å kontrollere hundene (kanskje det er "farlig" for hunder å leke med hverandre også nå da?).

Rottweilertilfellene er de jeg faktisk lurer på, som det på Romerike og det i Danmark - men der er det vel heller medfødt dårlig "sammenstilling" av hundene som jeg lurer på - og ikke at det skyldes at de er stimulert opp gjennom lek; to av dem tilhørte oppdrettere som hadde såpass mange at jeg neppe tror det ble bedrevet mye dressurtrening. Og der burde rottweilerklubben interessere seg, mener nå jeg - det er mye som kan gjøres med vettug avl, hvis man vet hva man vil ha vekk og kan enes om det.

Jeg mener fortsatt at såkalt "dårlige" hunder er det liten plass til idag - og at det er naivt å tro at de som mislykkes i å trene hundene i utgangspunktet, vil kunne rehabilitere disse hundene til å bli "gode borgere", enten det er gener eller feil oppdragelse som er årsak. Jo flere stabile, gode hunder - jo bedre. Derfor er det betenkelig at det er så carte blanche til å avle i hytt og pine, uten strengere krav til oppdrettere - der kravene til hundeeierne er blitt mye strengere med ny lovgivning.

Hvilken "hysterisk" hundeskole er det forøvrig snakk om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emm forklarer Næss' artikkel at det finns en sammenheng mellom det - og at det er lite som tyder på at hunder som gjør slikt ikke er "rett skrudd sammen".

Jo, det er Næss' sitt syn på saken. Men så ser man at Espen Gudim går ut og sier noe annet (muligens ikke i artikler, men læll). Gudim har minst like mye ekspertise som Næss. Kanskje til og med i langt større grad med hund enn med ulv. For de to er jo rimelig forskjellige, og det er jo ikke nyheter at Runar Næss har ulv som sitt område.

Godt nyttår til deg og! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jo, det er Næss' sitt syn på saken. Men så ser man at Espen Gudim går ut og sier noe annet (muligens ikke i artikler, men læll). Gudim har minst like mye ekspertise som Næss. Kanskje til og med i langt større grad med hund enn med ulv. For de to er jo rimelig forskjellige, og det er jo ikke nyheter at Runar Næss har ulv som sitt område.

Godt nyttår til deg og! :D

Kremt. Men jaktatferd trigges av de samme faktorene uansett om rasen heter canis lupus eller canis lupus familiaris :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har uttrykt min bekymring for at noen rottweilere viser overdreven jaktinteresse - i den grad at de vil "jage" biler, joggere etc, fordi de ikke ER gjeterhunder, samt at jeg synes det blir flere usikre og dermed dårlige hunder generelt. Dette skal visstnok, ifølge Svenske Brukshundklubben, ha med å gjøre med at noen oppdrettere tror dette er "enklere" hunder å ha - siden en usikker hund ikke har så mye initiativ og blir "lettere" å ha med å gjøre, den tør jo ikke noe annet enn å dilte sammen med eier.

Nå er dette litt på siden. Men det er jo noe i nettopp det der. Fegiser er jo enklere for en familie å eie enn hardausene liksom.

Men når det kommer til Rottweilere og andre raser som tradisjonelt sett skal ha mye, er sammensetingen av de mentale egenskapene viktig! De trenger ikke å på død og liv være familiehundene hvermansen skal ha synes jeg. De mentale egenskapene er satt sammen i de forskjellige rasene av en grunn, og når det går på tverke er konsekvensene store. Men det er da ikke jaktleken som er årsaken, men heller hundens medfødte egenskaper.

Nettopp derfor synes jeg det er så himla viktig at mine raser (bullefnuttene) skal ha en enorm kjærlighet til mennesker. (Noe de også har). De er utsatt for hundeaggresjon, og kan gå inn i slåssoppgaven med liv og lyst. Går avlen til helheimen og denne aggresjonen rettes mot mennesker er det fare på ferde. Og dette gjelder selvsagt ikke bare for rasene med "farlig"stempelet, men for alle raser. Siden hver eneste rase som finnes på denne jord har bedre og dåligere sider.

Men nå ble jeg skyldig i at diskusjonen kanskje utvikler seg til en rasediskusjon, og det var slettes ikke meningen. Carry on.

Nå er Skandinavia blant de områdene i verden som tester sine hunder mest, og jeg tror de aller fleste hundene er svært så greie - faktisk. De tilfellene som har vært, har neppe vært med gode hunder som er trent til kamplek - det har vel vært dårlig hundehold/dårlige hundeeiere. Johannes-saken var en sosialklient som "samlet" på hunder og hadde et tvilsomt hundehold, i tilfellet Tord var det en bundet polarhund som tidligere hadde vist uheldig atferd mot barn og som deretter drepte den nye samboerens barn som gikk bort til den i egen hage, og i det som skjedde i parken (tredje hundebittfar-tilfelle) var det lekende hunder som gikk opp i stress og eiere uten evne til å kontrollere hundene (kanskje det er "farlig" for hunder å leke med hverandre også nå da?).

Nemlig. Biteulykker er et hundeholdsproblem. Iallefall i de aller fleste tilfeller.

Jeg mener fortsatt at såkalt "dårlige" hunder er det liten plass til idag - og at det er naivt å tro at de som mislykkes i å trene hundene i utgangspunktet, vil kunne rehabilitere disse hundene til å bli "gode borgere", enten det er gener eller feil oppdragelse som er årsak. Jo flere stabile, gode hunder - jo bedre. Derfor er det betenkelig at det er så carte blanche til å avle i hytt og pine, uten strengere krav til oppdrettere - der kravene til hundeeierne er blitt mye strengere med ny lovgivning.

Akk o' ve så enig jeg er!

Hvilken "hysterisk" hundeskole er det forøvrig snakk om?

Jeg regner med en moderator fjerner det om slikt ikke er tillatt her inne. Lundqvist Hundeskole.

Kremt. Men jaktatferd trigges av de samme faktorene uansett om rasen heter canis lupus eller canis lupus familiaris :D

Og da er argumentet ditt at det trigges i like stor grad hos hund og ulv? Eller tror du, som meg, at hunder har en høyere terskel for predatoratferd enn ulv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken "hysterisk" hundeskole er det forøvrig snakk om?

Jeg gjetter på Lundqvist Hundeskole, de er veldig for ro og kontroll og demping av stress i alle mulige former, nesten enten det er et problem eller ikke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Og da er argumentet ditt at det trigges i like stor grad hos hund og ulv? Eller tror du, som meg, at hunder har en høyere terskel for predatoratferd enn ulv?
Tjah.... Jeg tror at de fleste raser har via selektiv avl fått dempet jaktatferd i f t ulv - for andre aner jeg ikke om de har eller evt i hvor stor grad. Men nå skal dere få diskutere i fred - et velsignet og fortsatt fredelig nytt år.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

J

Tjah.... Jeg tror at de fleste raser har via selektiv avl fått dempet jaktatferd i f t ulv - for andre aner jeg ikke om de har eller evt i hvor stor grad.

Det tror jeg også nemlig. Tror det var poenget mitt også. :D Det er en grunn til at vi ikke velger ulv som husdyr, og jeg tror ikke det er en rase i verden som har jaktatferd på lik linje med ulven. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neivel... Stort sett så hjernevasker vi konk.folk bikkjene våre på lek, kan vel kanskje ikke se at det er med med måte og sånn, så påstanden blir fortsatt uforståelig for meg.

Jeg vil ha fakta på bordet! Ikke bare noe en eller annen luring har funnet på å si.

Neida, I agree with ya. :D Jeg synes det bare blir for dumt når enkelte legger alle hundene over en kam ved å si at hunder automatisk blir mer stressa ved drakamp.

Man må kjenne hunden sin og hvor langt man kan strekke tråden før den rakner, om du skjønner? Tror vi er ganske enige på samme punktet. Ingen hunder er like, det er ikke vi heller. Noen får høyere stressfaktor enn andre når det kommer til enkelte ting.

Det er så lett å si "ikke driv med drakamp, da blir hunden din gæren" eller "la bikkja holder på, ser du ikke at den koser seg!". Det hjelper ikke hva jeg eller du ser, men eieren som kjenner til hunden sin sine begrensninger.

På en annen side tror jeg nok ikke at hunder er så innmari dumme som mange skal ha det til heller. Jeg har alltid hatt drakamp i bitepølse, taudingser osv som belønning, og vi digger det begge to. Det høres helt ****** ut for folk som ikke kjenner ham, men stopp er stopp når jeg sier det. Ferdig med saken, liksom. Og han har ingen store problemer med å koble av og komme tilbake i treningsmodus etter belønning. Akkurat som jeg vil ha det i mitt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av en eller annen merkelig grunn, får jeg jo plutselig et behov for å forsvare denne "stakkars" hundeskolen litt - jeg er ikke helt sikker på hvorfor, for jeg er egentlig ikke enige med dem.. Men, nå er vel problemet nettopp det at folk er ukritiske til ballkasting og drakamping, at de ikke veit når "tråden rakner", at det blir en latmannsaktivisiering - og at det blir overslagshandlinger og for mye stress og feil stimulering. Hadde alle klart å kontrollere sånn type lek, så ville det jo ikke vært noe problem, men folk gjør jo stort sett ikke det - det krever litt erfaring, liksom.

Mantraen til denne skolen er og ro - kontakt - læring, hvilket stort sett ikke er feil når man kommer på kurs med sin 18 mnd gamle understimulerte hannhund av aktiv rase, sant? For det er jo da "folk flest" begynner på kurs, når hunden begynner å bli uhåndterlig og "ekkel" og kanskje har noen greier som ikke er spesielt hyggelige? Greier som kanskje egentlig ikke er et problem, men som oppleves sånn?

Jeg mener, vi har alle vært hørt i schæferen som er så pinnefreak at den går på trær og tømmerstokker om den ikke finner noe mer passende? Eller belgere og BC som klyper når folk løper? Eller labradorer som "biter" i hendene på folk fordi de vil bære noe? Jeg tror at når storparten av kursdeltakerene er folk som trenger å lære seg å kontrollere hundene sine i hverdagen - og ikke trener for konkurranse - så blir det lett så sort/hvitt. Det er bare i konkurransemiljø (altså folk som trener for konkurranse) jeg har hørt om at man ikke kan belønne med godbiter, fordi at det ikke er "nok".

Så, selv om jeg mener at det kanskje blir litt drøyt å påstå at drakamper og ballkasting trigger noe "drapsinstinkt" (hva slags instinkt er det, egentlig?), så hadde det nok hjulpet om folk visste HVA som ligger bak det at de løper etter baller, risting og kamping over filler - det KAN hende at folk kanskje var litt mer kritiske og forhåpentligvis lærte seg å kontrollere det mer da? Jeg tror ihvertfall at det er tanken bak advarsler mot sånn type belønning..

Når det er sagt, så er den eneste hunden jeg har hatt som faktisk jagde og avlivet gnagere (ikke større dyr, og absolutt ikke folk) huskyen, og han var ikke det minste interessert i hverken løpe etter ting man kasta eller leker i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det var i alle fall ikke ball og pinnekasting som trigget rottweileren vår til å "jakte" barn. For jeg kaster hverken baller eller pinner - like fordømt så var aldri rottisen løs i heimen når barn i alderen 1-5 vandret fritt i heimen - for da våkna "villdyret".

Det skal sies at samme hunden hverken jaget katter eller andre små pelskledde vesner - kun barn (*humre*) - og nei, jeg testet aldri hva hun faktisk ville gjort om hun fikk fatt i ett barn - men det var ingen tvil om at små mennesker trigget henne voldsomt. (*fnis*) Jeg gadd aldri sjekke ut om det var en sånn intens glad i barn variant eller byttedyr variant. Selv under kontroll (bånd eller kommando) var det tydelig at det ville vært veldig stas å få veltet barnet liksom .................

(Når jeg tenker etter så hadde vi mye drakamp med kosebamser - kanskje det er det som har trigget henne :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av en eller annen merkelig grunn, får jeg jo plutselig et behov for å forsvare denne "stakkars" hundeskolen litt - jeg er ikke helt sikker på hvorfor, for jeg er egentlig ikke enige med dem.. Men, nå er vel problemet nettopp det at folk er ukritiske til ballkasting og drakamping, at de ikke veit når "tråden rakner", at det blir en latmannsaktivisiering - og at det blir overslagshandlinger og for mye stress og feil stimulering. Hadde alle klart å kontrollere sånn type lek, så ville det jo ikke vært noe problem, men folk gjør jo stort sett ikke det - det krever litt erfaring, liksom.

Mantraen til denne skolen er og ro - kontakt - læring, hvilket stort sett ikke er feil når man kommer på kurs med sin 18 mnd gamle understimulerte hannhund av aktiv rase, sant? For det er jo da "folk flest" begynner på kurs, når hunden begynner å bli uhåndterlig og "ekkel" og kanskje har noen greier som ikke er spesielt hyggelige? Greier som kanskje egentlig ikke er et problem, men som oppleves sånn?

Jeg mener, vi har alle vært hørt i schæferen som er så pinnefreak at den går på trær og tømmerstokker om den ikke finner noe mer passende? Eller belgere og BC som klyper når folk løper? Eller labradorer som "biter" i hendene på folk fordi de vil bære noe? Jeg tror at når storparten av kursdeltakerene er folk som trenger å lære seg å kontrollere hundene sine i hverdagen - og ikke trener for konkurranse - så blir det lett så sort/hvitt. Det er bare i konkurransemiljø (altså folk som trener for konkurranse) jeg har hørt om at man ikke kan belønne med godbiter, fordi at det ikke er "nok".

Så, selv om jeg mener at det kanskje blir litt drøyt å påstå at drakamper og ballkasting trigger noe "drapsinstinkt" (hva slags instinkt er det, egentlig?), så hadde det nok hjulpet om folk visste HVA som ligger bak det at de løper etter baller, risting og kamping over filler - det KAN hende at folk kanskje var litt mer kritiske og forhåpentligvis lærte seg å kontrollere det mer da? Jeg tror ihvertfall at det er tanken bak advarsler mot sånn type belønning..

Når det er sagt, så er den eneste hunden jeg har hatt som faktisk jagde og avlivet gnagere (ikke større dyr, og absolutt ikke folk) huskyen, og han var ikke det minste interessert i hverken løpe etter ting man kasta eller leker i det hele tatt.

Jeg tror, merklig nok, jeg vil skrive under på innlegget ditt 2ne. Er heller ikke særlig enig med nevnte hundeskole, men av andre årsaker. Jeg tror på noe så enkelt som forsvar av et gode kan utløse overslagshandling. Det er vel en naturlig atferd hos hunder, men i omgang med små barn, så passer det dårlig. Selv bruker jeg både drakamp og ball i trening, men er smertlig klar over at det ikke må/bør ta overhånd ikke minst i forhold til mine elever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Hadde alle klart å kontrollere sånn type lek, så ville det jo ikke vært noe problem, men folk gjør jo stort sett ikke det - det krever litt erfaring, liksom.

Vi har tydeligvis totalt forskjellig virkelighetsoppfatning. Jeg har ingen tall å støtte meg på, men min soleklare oppfatning av saken er at det store flertallet (selv om vi kun snakker om førstegangseiere) ikke har noe problem med apport og drakamplekingen. Det er kun hos en liten minoritet at det faktisk ender opp som noe negativt.

Ett spørsmål, om du anser at folk "stort sett ikke klarer å kontrollere sånn lek", mener du da at slik lek bør frarådes på generelt grunnlag og kun være forbeholdt erfarne eiere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tydeligvis totalt forskjellig virkelighetsoppfatning. Jeg har ingen tall å støtte meg på, men min soleklare oppfatning av saken er at det store flertallet (selv om vi kun snakker om førstegangseiere) ikke har noe problem med apport og drakamplekingen. Det er kun hos en liten minoritet at det faktisk ender opp som noe negativt.

Ett spørsmål, om du anser at folk "stort sett ikke klarer å kontrollere sånn lek", mener du da at slik lek bør frarådes på generelt grunnlag og kun være forbeholdt erfarne eiere?

Nå er jo hva som oppfattes som et problem individuellt. Jeg er i kontakt med førstegangseiere hele tiden og ser potensielle problemer hos deres hund lenge før eiere ser dem selv. Det hjelper ikke det barnet det spøtt om hunden som bet tilhørte en minoritet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...