Jump to content
Hundesonen.no

Fisken synker!


Lailakatrin

Recommended Posts

Vi har en akvariefisk som synker hvis den ikke svømmer.

Den svømmer ikke rett fram og flyter i vannet sånn som de andre fiskene. Den er mer rett opp og ned. Bakenden peker ned mot bunnen og hode opp mot overfalten.

Den svømmer opp hele tiden. Når den slutter så synker den ned.

Vi merket dette for noen uker siden. Den har ellers vært normal.

Virker nesten som om det er feil med lufta inni den. Det som gjør at fisker flyter med ryggen opp og ikke magen..

Kanskje den pines når den har det sånn, men hvordan skulle man eventuelt avlive den mest humant?

Den spiser når vi gir den mat vertfall.

Er det noen som har sett liknende?

Link to comment
Share on other sites

Noen spørsmål som gjør det enklere å kunne gi råd/svar:

* hva slags fisk er det?

* hvor stort er karet?

* hva slags fisker går den sammen med?

* hvordan er vannverdiene?

* har du gjort noen endringer i karet (satt inn nye planter, fisk etc.)?

Har kun vært borti slik adferd på levendefødende som har fått problemer med svømmeblæren og ciklider ved et tilfelle av forgiftning.

Link to comment
Share on other sites

Noen spørsmål som gjør det enklere å kunne gi råd/svar:

* hva slags fisk er det?

* hvor stort er karet?

* hva slags fisker går den sammen med?

* hvordan er vannverdiene?

* har du gjort noen endringer i karet (satt inn nye planter, fisk etc.)?

Har kun vært borti slik adferd på levendefødende som har fått problemer med svømmeblæren og ciklider ved et tilfelle av forgiftning.

Hei!

Jeg husker ikke hvilken rase fisken er, men det er en vennlig brun avlang fisk på ca 2-3 cm.

I karet er det rundt 60 liter ferskvann.

Den går sammen med adre fisker. Noen er stimfisker, algeter og noen andre. Men jeg kan ikke helt navnene på rasene.. Men de er snille og ikke noen jeger rase som spiser andre fisker. Men de er fra ca 1 cm til 4-5 cm lange ca.

Jeg vet ikke hvordan vannverdiene er nå i akvariet. Vi har ikke sånne målere, men hadde det i begynnelsen da vi begynte med akvarium for 10 år siden.. Så når det gjelder det har vi i familien vært sløve.

Det har ikke vært gjort noen endringer i akvariet i det siste. Ingen nye fisker, planter, store vannskiftinger eller temperatur forandringer.

Link to comment
Share on other sites

Hvor lenge har den vært sånn?

Hvis det er noe med svømmeblæra, kan du bytte 30% til 40% av vannet hver dag i 3-4 dager. Om fisken ikke er bra da, burde den avlives.

Noen av guppyene mine var sånn før, men de døde.

Link to comment
Share on other sites

Hvis det er noe med svømmeblæra, kan du bytte 30% til 40% av vannet hver dag i 3-4 dager. Om fisken ikke er bra da, burde den avlives.

Noen av guppyene mine var sånn før, men de døde.

Om den har problemer med svømmeblæra hjelper det ikke å skifte vann...

Vi merket det 1 uke før jul tror jeg.

Vi kan prøve å bytte vannet som du sa :rolleyes:

Men hvis det er noe med vannet, skulle kanskje det ikke skjedd med flere også da? Eller kan det være at fisken var litt ekstra utsatt.?

Fisk har ulik motstandskraft slik som vi mennesker - den kan være mer mottakelig pga. alder, stress, feilforing, sykdom etc. Sykdom eller tegn på at det er noe galt i vannet bruker desverre, eller heldigvis kanskje..., å slå ut en og en fisk enten med timers eller dagers mellomrom.

Om den ikke viser tegn til bedring og du ser at fisken ikke har det bra så avliver du den.

Men løp til dyrebutikken og kjøp tester for PH og nitritt - det er tester man så absolutt bør ha i hus.

Noen spørsmål til:

* er det andre fisker som viser syptomer på at noe er galt?

* hvordan er dine rutiner på vannbytte? (hvor mye og hvor ofte)

Link to comment
Share on other sites

Fra Akvaforum

"Problemer med svømmeblæra:

Fisker kan få ulike problemer med likevektsorganet sitt, svømmeblæra. Det kan være skader etter slossing, eller infeksjoner. Slike problemer gjør oftest at fisken sliter med å enten holde seg flytende (synker til bunnen med en gang den slutter å svømme), eller at den flyter som en kork til overflata. Gode vannbytter kan hjelpe på, men er ikke fisken bedre i løpet av 3-4 dager, bør den avlives."

Link to comment
Share on other sites

Fra Akvaforum

"Problemer med svømmeblæra:

Fisker kan få ulike problemer med likevektsorganet sitt, svømmeblæra. Det kan være skader etter slossing, eller infeksjoner. Slike problemer gjør oftest at fisken sliter med å enten holde seg flytende (synker til bunnen med en gang den slutter å svømme), eller at den flyter som en kork til overflata. Gode vannbytter kan hjelpe på, men er ikke fisken bedre i løpet av 3-4 dager, bør den avlives."

Har aldri opplevd at det faktisk har hjulpet, men som det står: det kan ...

Gode vannbytter er alfa & omega for et vellykket akvaristliv uansett det - uten det er man fort ute å kjører.

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar alle sammen =)

Vi skal prøve å skifte vann.

Neste gang vi skal til byen skal vi kjøpe vannmålere for å sjekke verdiene =)

Vi bruker å ta ut nesten alt vannet ca hver 2.måned omtrent. Og fyller på vann med jevne mellomrom siden noe damper bort. Ca 1 gang hvert halve år noen ganger oftere, så tar vi ut alt og vasker det nøye, men tar vare på litt "gammelt vann" sånn at det e noen bakterier igjen for fiskene og algeeterne.

De andre fiskene ser helt fine ut.

Jeg bor egentlig ikke hjemme, men har vært hjemme på besøk i juleferien nå, så jeg resier igjen på søndag, men skal instruere resten av familien :barfy:

Hvis fisken ikke blir bra av vannskiftingen, hvordan avliver man egentlig en sånn liten fisk?

Når man fisker i havet så slår man dem i hode eller brekker nakken. Men hvordan gjør man det på så små fisker?

Link to comment
Share on other sites

Vi bruker å ta ut nesten alt vannet ca hver 2.måned omtrent. Og fyller på vann med jevne mellomrom siden noe damper bort. Ca 1 gang hvert halve år noen ganger oftere, så tar vi ut alt og vasker det nøye, men tar vare på litt "gammelt vann" sånn at det e noen bakterier igjen for fiskene og algeeterne.

Da er det egentlig litt rart at dere ikke har større problemer i karet... men for alt jeg vet så er det nok en stor mulighet for at fiskedødligheten generelt er høy hos dere...

Måten dere gjør dette på skaper alt for store svingninger i både vannverdier og temperatur - cluet for et sunnt miljø er å opprettholde mest mulig stabile verdier og enhver svingning i det medfører stress hos fisken som igjen kan slå ut i div. sykdommer. Ikke liker plantene slike store svingninger heller.

Istedenfor å småfylle på vann og skifte ut store mengder sjeldent ("trøst" deg med at det er en meget vanlig og utbredt feil) så skifter dere heller 1/3 av vannet hver uke - dette gjør at hverken verdiene eller temperaturen endres drastisk og du får et sunnere og mye mer stabilt miljø og økobalanse i akvariet. Og jo mindre kar (les: <200 liter) jo viktigere er det å følge dette fordi det er lettere å forstyrre balansen i mindre kar.

Ikke tøm hele karet og skrubb det og inventar - slamsug eller rør i grusen/sanda f.eks annenhver uke eller en gang i mnd., selvfølgelig avhengig av mengde og type fisk og ikke minst hvordan foringen utføres (hvor mye avfall det blir).

Bakteriene som er i et akvarie skal være der, men de er ikke i vannet - de gode bakteriene lever i filteret (som forresten kun lett skvises i ei bøtte med akvarievann maks. en gang i mnd.) og i bunnsubstratet.

Hvis fisken ikke blir bra av vannskiftingen, hvordan avliver man egentlig en sånn liten fisk?

Når man fisker i havet så slår man dem i hode eller brekker nakken. Men hvordan gjør man det på så små fisker?

En så liten fisk er vanskelig å knekke nakken på eller slå i hodet, men om du legger fisken i en mindre pose med vann og legger den i fryseren vil fisken dø på en meget human måte. Fiskens stoffskifte går saktere etterhvert som vannet blir kaldere og fisken blir inaktiv og apatisk og fiskens systemer vil etterhvert kollapse og fisken dør.

Link to comment
Share on other sites

Oi, visste ikke at man skulle skifte så ofte, men som du sier så er det nok lurt. Så blir det ikke så mange plutselige forandringer som når man tar mye vann sjeldnere.

Det er ikke noen spesielt stor dødlighet i akvariet. noen har vært der i mange år.

Takk for tips og svar =)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...