Gå til innhold
Hundesonen.no

hunden min vil hjem igjen !


thilde92

Recommended Posts

Skrevet

hei

jeg har en hund med navn India. når vi er borte hos familie/venner, går hun etter en time bort til døra og begynner å pipe/bjeffe. jeg antar at dette er fordi hun vil hjem. hun slutter ikke før vi skal dra og det kan bli plagsomt om natten. jeg får ikke sove og jeg er sikker på at dette ikke er fordi hun må på do for hun blir luftet hele tiden nesten.

jeg tar alltid med sengen hennes og en leke så hun skal føle seg hjemme men det hjelper ikke stort.

ville vært fint med noen tips slik at hun ikke har hjemlengsel hele tiden.

post-3239-1199227122_thumb.jpg

Skrevet

Det jeg gjør med mine når de begynner å mase sånn er å be de legge seg; ingen grunn til å la de holde på sånn, ihvertfall ikke på kjente plasser. Så lenge ho har med seg sin egen seng og du er i nærheten så mener jeg det er fullt lovlig å be hunden om å gi seg og heller rose henne når ho ligger fint og rolig ved beina dine.

Utmerket måte å trene på å være i ro uten å bråke da gitt.

Hadde besøk av en hund i jula som begynte å mase, jeg fulgte han bort til senga og ba han legge seg og være stille, og stille ble det.

Du må være konsekvent, ikke masse dill, bare gi klar beskjed om hva du ønsker av din hund.

Skrevet

jeg opplevde det samme med min valp i julehelgen. han hadde til og med to andre hunder å herje med. han sov sammen med meg oppi senga men pistret lenge og vell. det har vell med å finne seg til rette på ny plass. jeg ba valpen min om å legge seg.... han roet seg da etter vært.

Skrevet

Er vel en liten forskjell på valper og voksne hunder.

De voksne er vel mer vant til å være med rundt omkring enn det en valp er.

Uansett, når hunden er voksen vil jeg stille krav til den når vi er borte.

Når den yngste min var valp hadde jeg med bur når vi skulle overnatte borte, ble den veldig urolig så putta jeg ho inni buret, jeg rett og slett bestemte at nå skal vi være rolige og ikke mase.

Hadde jo litt godbiter og leiker å tygge på inni buret.

Skrevet

Noe lignende kunne Emma finne på å gjøre når hun var yngre også. Det hente som oftest litt "senere", og det virket som hun egentlig bare kjedet seg og ville at det skulle skje noe.. Derfor maste hun på oss og med døra. Pip pip pip pip... *spy* Sånt blir man lei av! Jeg husker ikke akkurat hva vi gjorde, men jeg husker at vi begynte å dra mer på besøk til folk vi kjente for å få trent henne mer på akkurat det. Når hun maste borte ved oss mennesker ble hun satt ned av sofa hvis hun oppholdte seg der (fungerer som mild straff på min hund) og hvis hun satt på gulvet fikk hun noen mindre hyggelige blikk også overså vi henne etterpå. Snudde hodene våre og snudde kanskje ryggen mot henne. Hun skulle ALDRI få noe tilbake for masingen sin. Når hun var flink og fant på ting alene, beit på beinet sitt eller la seg ned for å slappe av uten å mase fikk hun belønning i form av godbiter eller så løftet vi henne opp i sofaen også fikk hun sitte på fanget til de vi var på besøk hos o.l. Bruk fantasien, men alltid tenk på at du MÅ være KONSEKVENT!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...