Gå til innhold
Hundesonen.no

hunden min vil hjem igjen !


thilde92

Recommended Posts

Skrevet

hei

jeg har en hund med navn India. når vi er borte hos familie/venner, går hun etter en time bort til døra og begynner å pipe/bjeffe. jeg antar at dette er fordi hun vil hjem. hun slutter ikke før vi skal dra og det kan bli plagsomt om natten. jeg får ikke sove og jeg er sikker på at dette ikke er fordi hun må på do for hun blir luftet hele tiden nesten.

jeg tar alltid med sengen hennes og en leke så hun skal føle seg hjemme men det hjelper ikke stort.

ville vært fint med noen tips slik at hun ikke har hjemlengsel hele tiden.

post-3239-1199227122_thumb.jpg

Skrevet

Det jeg gjør med mine når de begynner å mase sånn er å be de legge seg; ingen grunn til å la de holde på sånn, ihvertfall ikke på kjente plasser. Så lenge ho har med seg sin egen seng og du er i nærheten så mener jeg det er fullt lovlig å be hunden om å gi seg og heller rose henne når ho ligger fint og rolig ved beina dine.

Utmerket måte å trene på å være i ro uten å bråke da gitt.

Hadde besøk av en hund i jula som begynte å mase, jeg fulgte han bort til senga og ba han legge seg og være stille, og stille ble det.

Du må være konsekvent, ikke masse dill, bare gi klar beskjed om hva du ønsker av din hund.

Skrevet

jeg opplevde det samme med min valp i julehelgen. han hadde til og med to andre hunder å herje med. han sov sammen med meg oppi senga men pistret lenge og vell. det har vell med å finne seg til rette på ny plass. jeg ba valpen min om å legge seg.... han roet seg da etter vært.

Skrevet

Er vel en liten forskjell på valper og voksne hunder.

De voksne er vel mer vant til å være med rundt omkring enn det en valp er.

Uansett, når hunden er voksen vil jeg stille krav til den når vi er borte.

Når den yngste min var valp hadde jeg med bur når vi skulle overnatte borte, ble den veldig urolig så putta jeg ho inni buret, jeg rett og slett bestemte at nå skal vi være rolige og ikke mase.

Hadde jo litt godbiter og leiker å tygge på inni buret.

Skrevet

Noe lignende kunne Emma finne på å gjøre når hun var yngre også. Det hente som oftest litt "senere", og det virket som hun egentlig bare kjedet seg og ville at det skulle skje noe.. Derfor maste hun på oss og med døra. Pip pip pip pip... *spy* Sånt blir man lei av! Jeg husker ikke akkurat hva vi gjorde, men jeg husker at vi begynte å dra mer på besøk til folk vi kjente for å få trent henne mer på akkurat det. Når hun maste borte ved oss mennesker ble hun satt ned av sofa hvis hun oppholdte seg der (fungerer som mild straff på min hund) og hvis hun satt på gulvet fikk hun noen mindre hyggelige blikk også overså vi henne etterpå. Snudde hodene våre og snudde kanskje ryggen mot henne. Hun skulle ALDRI få noe tilbake for masingen sin. Når hun var flink og fant på ting alene, beit på beinet sitt eller la seg ned for å slappe av uten å mase fikk hun belønning i form av godbiter eller så løftet vi henne opp i sofaen også fikk hun sitte på fanget til de vi var på besøk hos o.l. Bruk fantasien, men alltid tenk på at du MÅ være KONSEKVENT!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...