Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp til å velge rase


lioevr@online.no

Recommended Posts

Så alle hunder unntatt eurasier tåler å bo ute, men eurasier er for menneskekjær så den er nødt til å bo inne? Alle hunder kan vennes til "plassen sin" - hvor nå enn det er.. Har man en hund boende ute fra begynnelsen av så blir den plassen hjemmet til hunden. En polarhund, trekkhund, jakthund eller whatever liker menneskelig kontakt de også, men de er "herdet" til å klare seg alene eller sammen med hundeflokken når de står ute og menneskene er tilstede.. JEG tror iallefall alle hunder kan læres opp til å bo ute, men også alle hunder har behov for turer, varme, kontakt og nærhet fra eierne sine.. På en eller annen måte.. Har man utehunder så må man belage seg å bruke mye tid på dem fordiom. Det ville sikkert en eurasier tålt, den også. :lol:

Vel, mulig de kunne klart det, jeg har aldri prøvd og kjenner ikke noen som har heller, men denne rasen er faktisk avlet til å være en familiehund og det står til og med i rasebeskrivelsen at den er veldig avhengig av flokken sin og at dette ikke er en hund man har i hundegård. Og den beskrivelsen stemmer bra med de eurasierindividene jeg kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Irish Softcoated Wheaten Terrier? (skal prøve å ikke virke for glad i wheaten)

De røyter ikke (er altså allergivennlige), og er fine familiehunder. Rolige inne men blir gjerne med på lange turer i skog og mark.

Faren min (og jeg) kan reagere på hunder som golden, buhund o.l., men vi har aldri reagert på Tassen.

Slipper jo i alle fall å "vasse" i hår. Du merker knapt at hunden bor der.

Kunne dette vært noe da? Bare et forslag altså!

Har ikke peiling på rasene du nevnte, så der kan jeg ikke hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tittet på Eurasier jeg. Ser noen skriver at det ikke er en utehund, men jeg ser ikke noe større problem med den ute enn andre rase.

Faktisk har den en bra pelskvalitet til å være en utehund og dem fleste syns det fort blir for varmt inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest igjennom tråden, men må bare få legge til, siden jeg ser du nevner Portugisisk vannhund i første innlegg. Portisen er ikke egnet for å bo utendørs, aller mest pga. pelsen. Men det er også en ekstremt menneskekjær rase, og helt ærlig så tror jeg aldri en portis hadde trivdes som utehund.

Ellers ser jeg du får masse svar her.. :lol: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg, for hundens skyld, å skaffe en tradisjonell buskapsvokterrase av den typen som er ment å gå sammen med dyreflokken. Dette er ikke vakthunder som er utviklet for å vokte gården, men rett og slett hunder som går ilag med buskapen og passer på dem.

Det finnes mange sånne raser, og de har tjukk pels og klarer seg godt ute. De takler også rent mentalt å være utehunder, mens hunder av mange andre raser vil oppleve utestengning fra menneskeflokken sin som mental mishandling. Buskapsvokterhunder knytter seg både til folk og husdyr, men er likevel uavhengige nok til å trives med å være alene ute.

Et lite tillegg:

Jeg er selv svært allergisk mot hunder, men jeg har likevel to innehunder. Jeg valgte en rase uten underull i pelsen og uten de fettstoffene i pelsen som hunder trenger for å klare seg i fuktig klima. Mine to sloughier er luktfrie, og de mangler fettstoff i pelsen fordi det er en ørkenrase. Men de er mynder, så de jakter selvfølgelig på alt som er smått og som beveger seg raskt. Katter, høns og kaniner er ikke særlig trygge i nærheten av de fleste mynder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder eurasier så er IKKE dette en rase man har ute i hundegård, de er veldig familiekjære og vil være med sine eiere over alt. Keeshund og finsk lapphund kjenner jeg lite til, kanskje de kan passe bedre.

Hvilken hunderase er det som trives best alene egentlig? Hunden er et flokkdyr, klart den vil være med familien/eieren sin, det er da ikke unikt for eurasieren. Rasen har god pels, og det er ingenting som tilsier at denne er så sart at den MÅ være en innehund for å trives. Utifra hvilken type hund dette er og ikke minst utifra hvilket hårlag denne har, vil jeg påstå at dette er en utmerket utehund. Hvor vidt den vil passe som gårdshund derimot skal jeg ikke uttale meg om.

Vel, mulig de kunne klart det, jeg har aldri prøvd og kjenner ikke noen som har heller, men denne rasen er faktisk avlet til å være en familiehund og det står til og med i rasebeskrivelsen at den er veldig avhengig av flokken sin og at dette ikke er en hund man har i hundegård. Og den beskrivelsen stemmer bra med de eurasierindividene jeg kjenner.

Igjen, alle hunder er flokkdyr, det er ikke dermed sagt at man ikke kan holde dem utendørs. Blir hunden stimulert, oppdratt ordentlig og inkludert i flokken sin rimeligvis, tviler jeg sterkt at den lider noen nød om den må bo ute.

Må bare også legge til at hunder som er så godt pelset som eurasieren har det ofte best utendørs, med mindre det er veldig varmt. Mange hunder er ikke designet for et liv inne i et varmt hus, de kan ikke regulere varmen på samme måte som oss, de svetter ikke, og de kan heller ikke kaste klærne når det passer. Husk svært mange hunder lever faktisk et lykkelig liv ute.

Hva med Irish Softcoated Wheaten Terrier? (skal prøve å ikke virke for glad i wheaten)

De røyter ikke (er altså allergivennlige), og er fine familiehunder. Rolige inne men blir gjerne med på lange turer i skog og mark.

Faren min (og jeg) kan reagere på hunder som golden, buhund o.l., men vi har aldri reagert på Tassen.

Slipper jo i alle fall å "vasse" i hår. Du merker knapt at hunden bor der.

Kunne dette vært noe da? Bare et forslag altså!

Har ikke peiling på rasene du nevnte, så der kan jeg ikke hjelpe deg.

Men en wheaten terrier kan nok ikke bo ute hele året, pelsen holder ikke denne hunden varm nok i kjølig vær.

Jeg vil anbefale deg, for hundens skyld, å skaffe en tradisjonell buskapsvokterrase av den typen som er ment å gå sammen med dyreflokken. Dette er ikke vakthunder som er utviklet for å vokte gården, men rett og slett hunder som går ilag med buskapen og passer på dem.

Du bør ta deg en nærmere titt på vokterhundrasene før du går hen og anbefaler en av disse som familiehund. Og det mener jeg virkelig! I gale/uerfarne hender kan dette bli svært farlige hunder. De har et velutviklet vaktinstinkt og klar for å beskytte flokken sin, det være seg dyr, mennesker eller begge deler, med livet som innsats. De er alltid på vakt, og er i stand til å jage bort både bjørn og ulv. Buskapsvokterrasene skiller ikke på artene, en trussel er en trussel liksom. Å si at dette er koselige bamser uten vaktinstinkt er helt på jordet, og kun destruktivt.

Det finnes mange sånne raser, og de har tjukk pels og klarer seg godt ute. De takler også rent mentalt å være utehunder, mens hunder av mange andre raser vil oppleve utestengning fra menneskeflokken sin som mental mishandling. Buskapsvokterhunder knytter seg både til folk og husdyr, men er likevel uavhengige nok til å trives med å være alene ute.

Disse føler seg ikke mer knyttet til budskap enn mennesker genetisk, i motsetning til hvordan du fremstiller det. En hund er det man preger den på. I Norge er ikke vokterrasene utbredt fordi vi trenger dem ikke, vi skyter ulven, og sauene får gå i fred, så enkelt er det. Det man ser nedover kontinentet er hunder som fødes i fjøset, vokser opp der og blir hos saueflokken til den dagen de dør. De får minimalt av kontakt med mennesker fordi, de skal ikke knytte seg til mennesker - måten man holder disse hundene på er helt annerledes enn hos oss. Å foreslå slike raser, med en forventning om samme oppførsel som hos de brukte buskapsvokterne nedover i Europa, blir helt absurd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Med snakket om buskapsvoktende hunder kom jeg plutselig til å tenke på min egen rase :D . Berner Sennenhund. De er opprinnelig bl.a. vokterhunder, men det er lite av vokteregenskapene igjen. Noe er det selvfølgelig. De vokter gjerne gård og grund, men er ikke utprega voktere som mange av de rasene som fortsatt blir brukt som vokterhunder på en eller annen måte. Hehe hvis du skjønne hva jeg mener, det var utrolig dårlig forklart. Det greier jeg som regel med litt boffing når det kommer noen (å trene det bort har jeg ikke prøvd). Bernern blir nå stort sett holdt som familiehund og egner seg ypperlig til det. Når jeg ser hvordan bernern min elsker å ligge ute i snøen i flere timer uten å la seg affisere av kulde (enda hun er innehund) så vil jeg ikke tro det er noe problem å holde dem som utehunder. De er som flere andre raser blir påpekt å være, glad i/knuttet til flokken sin, men det vil jeg faktisk påstå at alle hunder er. Alaskan huskyene er også det, men de klarer fint å bo ute forde. Jeg mener fortsatt at utehunder har det best av å være to, men tror alle hunder kan lære seg til å bo ute alene og trives med det hvis de vennes til det og ellers får mye samvær med menneskene i familien. Så hvis du ikke syns de blir for store kan det kanskje være verdt å ta en titt på rasen. Jeg har ikke erfaring med dem som utehunder, men tror de fint kan lære til å bli det. Men allergivennelige er de ikke... men det er jo ingen av de rasene med pels som egner seg til å bo ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en wheaten terrier kan nok ikke bo ute hele året, pelsen holder ikke denne hunden varm nok i kjølig vær.

Meningen med innlegget var at da trenger hun ikke å ha utehund, om hun tåler å ha WHeaten innendørs... Wheatens er ikke utehunder.

Ser at hun ser etter Portugisisk Vannhundoppdrettere nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meningen med innlegget var at da trenger hun ikke å ha utehund, om hun tåler å ha WHeaten innendørs... Wheatens er ikke utehunder.

Ser at hun ser etter Portugisisk Vannhundoppdrettere nå...

Jeg svarte på innlegget om Portugisisk vannhund, men koblet ikke at trådstarter var samme person..

Som sagt; En Vannhund passer IKKE til å bo ute! Så enkelt er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...