Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten burfrustrasjon


Mari

Recommended Posts

Du må gjerne tillegge alle burbrukere evnen til å juge på seg at de bruker bur mye mindre enn de virkelig gjør - men jeg mener de som faktisk gjør som de sier.

Jeg syns det er verre at en hund må ligge 9 timer i strekk, enn noen 5 minuttere i løpet av dagen.

Noen ganger syns jeg det er greit å tvinge hunden til å være passiv (merk, før noen hopper i taket: noen ganger, dvs mindretallet og så lite som mulig, i mitt hode). Noen velger å gjøre dette ved bruk av kobbel/halsbånd innendørs, noen har eget lite hunderom, andre tar den inn i buret. Er det så ille, da?

Det er vel ganske stor forskjell på å bruke bur når hunden er alene hjemme (de fleste er på jobb i 8 timer, dvs at for mange hunder vil det si 9 timer i bur) og en 5 min nå og da som tvangsroing?

Om en hund trenger å tvangsroes 9 timer om dagen har man enten valgt totalt feil rase eller har gjort noe annet graverende feil...

Jeg synes Bastian er inne på noe her, at man skal bruke det som ett hjelpemiddel, men at målet er å fjerne det etter kortest mulig tid. Å la en valp ligge 9 timer i bur om dagen (+kanskje natt, dusjing osv) da er det ikke lenger ett hjelpemiddel.

Edit: Obs, Sorry IW; jeg ser at jeg var litt kjapp i avtrekkeren her.. Vi mener vel omtrent det samme tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar
Ja, den velger å legge seg der for en stund... Har du opplevd at h*n blir liggende der frivillig i 8 timer uten at du har stengt døra?

Jeg tviler ikke på at hundene velger buret sitt til tider, men folk argumenterer med at de stortrives der, og om det er tilfelle ville de jo valgt det i stedet for å være løse om de føler seg så himla mye mer utilpass utenfor buret.... Dermed ingen grunn til å lukke døra... Det er jo det som er poenget her, at hunden blir SPERRET INNE i buret. Hvorvidt den har en seng eller bur til soveplass spiller jo ingen rolle, så lenge hunden kan velge om den vil ligge der eller andre steder.

At andre folk gjør ting som er verre, er vel ikke noe godt argument for å bruke bur selv...?

nei, jeg har heller aldri hunden min i bur i 8 timer i strekk.. men hender hun ligger i buret sitt i 4 timer i strekk frivillig med åpen dør.. omtrent tiden hun er i bur ellers..

Nei, du har rett, det er ikke noe argument, og var heller ikke ment som et argument.. Men for å vise at det er flere andre ting som skjer med hunder som kanskje ikke er så veldig bra, men at folk ikke reagerer på det.. Argument for å bruke bur var det ikke, men for at folk skal få øynene litt opp for andre ting..

EDIT: la til frivillig med åpen dør, i setningen over

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, jeg har heller aldri hunden min i bur i 8 timer i strekk.. men henner hun ligger i buret sitt i 4 timer i strekk.. omtrent tiden hun er i bur ellers..

Nei, du har rett, det er ikke noe argument, og var heller ikke ment som et argument.. Men for å vise at det er flere andre ting som skjer med hunder som kanskje ikke er så veldig bra, men at folk ikke reagerer på det.. Argument for å bruke bur var det ikke, men for at folk skal få øynene litt opp for andre ting..

Om noen hadde fortalt om sine to hunder som tilbrakte mesteparten av livet alene i etasjen nedenunder, tror jeg det hadde fått ganske klare svar herfra... Og ja, det skjer mye trist rundt i hundenorge, og jeg tror de fleste her svarer med hundens beste i tankene og at folk generelt er opptatt av annen urett enn burbruk også...

Det som er skremmende er jo hvor vanlig og akseptert bur har blitt i løpet av veldig kort tid. Hunder har blitt oppdratt i flerfoldige år uten verken bur eller andre stengsler, men nå er det plutselig allemannseie og noe man MÅ ha, og de fleste har bur til "alle" anledninger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men samme personer kan ha hundene i bur på utstilling, og da til og med med lukket dør! Hva er det som gjør det så mye bedre for hunden å ligge i bur noen timer på utstilling enn hjemme i 5 min mens eier dusjer??

Siden du har quotet meg vil jeg bare nevne at hundene mine aldri har ligget i bur på utstilling, så ikke bruk det mot meg :barfy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er skremmende er jo hvor vanlig og akseptert bur har blitt i løpet av veldig kort tid. Hunder har blitt oppdratt i flerfoldige år uten verken bur eller andre stengsler, men nå er det plutselig allemannseie og noe man MÅ ha, og de fleste har bur til "alle" anledninger...

dette er jeg enig i.. Horribelt at folk kan ha hundene sine i bur over 16 timer i døgnet.. :barfy: (Syns 4 timer i bur eller aleine hjemme løs i huset for den sakens skyld er mere enn nok.. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kulturelle forskjeller. Jeg har bodd i Sverige det siste året og bare man passerer denne lille grensa som er mellom våre to naboland så er det store forskjeller i holdninger til bruk av bur. De siste årene jeg bodde i Norge så fikk jeg inntrykk av at alle valper nærmest ble levert med bur. Pga dette så har jeg ofte bragt burbruk inn i samtalen når jeg treffer svenske hundeeiere på tur. Svaret er som oftest: "Bur?? Hva skal jeg med det??"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kulturelle forskjeller. Jeg har bodd i Sverige det siste året og bare man passerer denne lille grensa som er mellom våre to naboland så er det store forskjeller i holdninger til bruk av bur. De siste årene jeg bodde i Norge så fikk jeg inntrykk av at alle valper nærmest ble levert med bur. Pga dette så har jeg ofte bragt burbruk inn i samtalen når jeg treffer svenske hundeeiere på tur. Svaret er som oftest: "Bur?? Hva skal jeg med det??"

Er det ikke regler om burbruk i sverige også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men samme personer (ikke nødvendigvis personen jeg qoutet, men generelt) kan ha hundene i bur på utstilling, og da til og med med lukket dør! Hva er det som gjør det så mye bedre for hunden å ligge i bur noen timer på utstilling enn hjemme i 5 min mens eier dusjer??

Nå er vel burbruk på utstilling noe HELT annet enn det vi diskuterer her, synes du ikke ? På en utstilling SKJERMER man faktisk hunden fra andre hunder (kan jo være greit pga smittefare, aggressive hunder etc), og hundene får mer ro fra alt som foregår rundt (og vil være mer opplagte til å gå i ringen framfor å ha vært utsatt for alskens stress og mas UTENFOR buret)... MEN jeg synes heller ikke noe som helst om å ha hundene i bur på utstilling alt for lenge i gangen.

Gjentar meg selv, mener hunden bør ha stor plass.. Min 4 kilos hund har 2 kvadratmeter, så en på 25 bør kanskje ha 5 kvadratmeter i alle fall. Jeg ser bare ikke så svart hvitt på det som en del av dere andre gjør..

Hvor finner du bur på 2 kvadratmeter ?? Og hvor finner man BUR som er store nok til f eks en schäfer (da i forhold til din hund og burstørrelsen den har ?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Bastian er inne på noe her, at man skal bruke det som ett hjelpemiddel, men at målet er å fjerne det etter kortest mulig tid. Å la en valp ligge 9 timer i bur om dagen (+kanskje natt, dusjing osv) da er det ikke lenger ett hjelpemiddel.

Edit: Obs, Sorry IW; jeg ser at jeg var litt kjapp i avtrekkeren her.. Vi mener vel omtrent det samme tror jeg...

Begynte å lure, så leste jeg enden av innlegget ditt :barfy:

Er også enig i det du skriver at Bastian sa. Hjelpemiddel. Blir litt som strup, det er ikke lenger ett hjelpemiddel om du lar hunden gå og kveles av strupen hver gang den har på halsbåndet :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel burbruk på utstilling noe HELT annet enn det vi diskuterer her, synes du ikke ? På en utstilling SKJERMER man faktisk hunden fra andre hunder (kan jo være greit pga smittefare, aggressive hunder etc), og hundene får mer ro fra alt som foregår rundt (og vil være mer opplagte til å gå i ringen framfor å ha vært utsatt for alskens stress og mas UTENFOR buret)... MEN jeg synes heller ikke noe som helst om å ha hundene i bur på utstilling alt for lenge i gangen.

Men hadde hundene ligget inni buret hele den tiden om burdøren hadde vært åpen??

Jeg er enig med det du skriver her altså, bare lurer på hvor dere mener grensen går.. Min hund er ofte i bur om hun er på utstilling, da kryper hun inn selv når hun vil, og da lukker jeg også døren..

Hvor finner du bur på 2 kvadratmeter ?? Og hvor finner man BUR som er store nok til f eks en schäfer (da i forhold til din hund og burstørrelsen den har ?).

jeg har bygget mitt bur selv jeg ^_^ Fullt mulig, billig er det også.. Mitt er av tre, og har luke på siden som er akkurat passe til min hund. Den har også avtagbart lokk, så man kan støvsuge og vaske inni uten å demontere buret (det står fastmontert i gangen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr størrelse som passer til schäfer. Hunden min måtte hatt et bur som var 1,20 høyt og noe sånt som 2x4 meter før han i det hele tatt var i nærheten av å ha plass nok. Kanskje derfor man satser på et hundeliv uten bur, fordi det er enklere uten enn med??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hadde hundene ligget inni buret hele den tiden om burdøren hadde vært åpen??

Min hund - som IKKE er tilvent å være i bur på noen som helst måte ellers (annet enn i bil), ligger gjerne i buret på utstilling uten at døra er lukket - men jeg ser ikke helt hensikten med spørsmålet... på UTSTILLING er vel hensikten rett og slett avskjerming og oppbevaring.

Jeg er enig med det du skriver her altså, bare lurer på hvor dere mener grensen går.. Min hund er ofte i bur om hun er på utstilling, da kryper hun inn selv når hun vil, og da lukker jeg også døren..

Ja, det er jo det som er det essensielle spørsmålet: hvor går grensa for misbruk ? Er det 2 timer - er det 4 timer - er det 8 - 12... osv... og her vil jo svaret variere avhengig av hva som er "praktisk" for hver enkelt, sant ?

jeg har bygget mitt bur selv jeg. Fullt mulig, billig er det også.. Mitt er av tre, og har luke på siden som er akkurat passe til min hund. Den har også avtagbart lokk, så man kan støvsuge og vaske inni uten å demontere buret (det står fastmontert i gangen).

Og det er da jeg lurer... hva er det som får folk til å ønske å ha en slik diger kladeis INNE I HUSET SITT ? På STUA gjerne ? Jeg hadde ikke hatt plass engang jeg, til et digert bur i tillegg til alt annet man liksom MÅ ha i et hjem... Stygge er de også :barfy:.

Vedr størrelse som passer til schäfer. Hunden min måtte hatt et bur som var 1,20 høyt og noe sånt som 2x4 meter før han i det hele tatt var i nærheten av å ha plass nok. Kanskje derfor man satser på et hundeliv uten bur, fordi det er enklere uten enn med??

Ja, noe sånt måtte min hund også hatt om burdet skulle vært forsvarlig stort nok... og noe sånt ville ikke JEG hatt i hus :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund - som IKKE er tilvent å være i bur på noen som helst måte ellers (annet enn i bil), ligger gjerne i buret på utstilling uten at døra er lukket - men jeg ser ikke helt hensikten med spørsmålet... på UTSTILLING er vel hensikten rett og slett avskjerming og oppbevaring.

Det er jo dette dere skriker over, dyremisshandling om døren på buret er igjen.. Er jo ganske praktisk for deg også å ha bikkja i bur på utstilling da :barfy:

Ja, det er jo det som er det essensielle spørsmålet: hvor går grensa for misbruk ? Er det 2 timer - er det 4 timer - er det 8 - 12... osv... og her vil jo svaret variere avhengig av hva som er "praktisk" for hver enkelt, sant ?

Okei, så da er grensen at det er ok på utstilling og i bil, men dyreplageri ellers.. Jeg personlig skjønner ikke helt at det er så mye værre å ha hunden 4 timer i stort bur, enn å ha den 8 timer løs i huset, jeg vet hva min hund ville foretrukket i alle fall.. Men om du vil fortsette å se så svart/hvitt på det som du gjør så skal ikke jeg motsi deg..

Blir litt samme som om jeg skal si at alle røykere er mindre intelligente, fordi de gjør noe som er skadelig mot seg selv. Burbruk trenger nødvendigvis ikke å være så himla grusomt.. Kanskje det som oftest er det? Men ikke i alle tilfeller..

Og det er da jeg lurer... hva er det som får folk til å ønske å ha en slik diger kladeis INNE I HUSET SITT ? På STUA gjerne ? Jeg hadde ikke hatt plass engang jeg, til et digert bur i tillegg til alt annet man liksom MÅ ha i et hjem... Stygge er de også :).

mitt er ikke stygt, det er i tre, samme som resten av huset.. Men om hundene dine fungerer bra i hele huset så er det jo ikke noe poeng å lage et bur til hunden som uansett bare tar opp plass..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, så da er grensen at det er ok på utstilling og i bil, men dyreplageri ellers.. Jeg personlig skjønner ikke helt at det er så mye værre å ha hunden 4 timer i stort bur, enn å ha den 8 timer løs i huset, jeg vet hva min hund ville foretrukket i alle fall.. Men om du vil fortsette å se så svart/hvitt på det som du gjør så skal ikke jeg motsi deg..

Nå er det vel ikke 8 timer løs kontra 4 timer bur som er de eneste mulighetene, det blir hvertfall svart/hvitt tankegang - hva med like mye løs som den eventuelle tiden i bur? Hvor mange timer i løpet av et liv er det akseptabelt for en hund å tilbringe i bur i sitt eget hjem egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor VET alle burbrukere at hunden deres FORETREKKER buret?

Er de synske, er de dyretolker som kommuniserer med hunden sin - eller handler det rett og slett om en manglende forståelse for hunders atferd, enorme tilpasningsevne og hvordan de suger til seg det de får med seg hos oppdrettere og fra første stund hos sin nye eier?

Ting kan jo tyde på det sistnevnte, særlig når det pekes på at "andre gjør noe verre enn meg", og at det skal rettferdiggjøre burbruk. Nei, jeg tror jeg vet hvem jeg vil sette pengene på... og det er folk som har sett litt flere hunder enn sin egen, noen tusen flere kanskje, som for eksempel Anders Hallgren. Som er blitt mer og mer imot burbruk, ikke minst etter at han flyttet til burlandet over alle burland, USA, der "crate training" er første bud - med andre ord enda verre enn her.

Han pekte forøvrig allerede for mange år siden på det store problemet som inaktivitet hos hundene våre fører til.

"Ifølge svenske studier, jeg har bl.a. selv udført sådanne undersøgelser, er mere end 40 % af vore hunde understimulerede. De hviler i mindst 20 timer pr. døgn, og problemadfærd er mere almindelige hos disse end hos mere aktive hunde."

Derfor tror jeg sirkelen blir ondere og ondere, jo mer man putter hunden i bur fordi "den er umulig" - den vil tåle det, bli passiv der, men til gjengjeld så tror jeg atferden tyter ut på andre områder - som i atferd i ulike situasjoner. Har selv anbefalt folk med ulike "problemer" på sine nokså understimulerte hunder, å skru opp aktivitetsnivå - så det er snakk om flere timer som hunden "gjør" noe - ikke nødvendigvis så veldig aktivt, men bare er med, og sett hvordan det har virket positivt i form av at hundens "problem" blir mer håndterlig - når hunden ikke bobler over.

I de gamle, ikke-burbrukende dagene så var kanskje hundene mer med? Det var ikke forbudt å ha dem med, det var vanlig at man tok med hunden til butikken og bandt den utenfor, mattilsynet var kanskje ikke blitt overhysteriske, og barn og unge kunne også lufte familiehunden uten at det var uansvarlig å regne. Kanskje det var en faktor også? Bare tenker høyt...

Så var det dette med passivitet da... Her kan dere lese hva den samme Anders Hallgren har å si om hund og passivitet. Legg særlig merke til det som står med uthevet skrift!

"Passivitet

Hunde er fra naturens side ret pasive, eftersom deres energi skal stilles til rådighed for flokken. I naturen sker der en koordinering, en adfærdssynkronisering, som gør at alle hviler samtidig og er aktive samtidig. På denne måde er alle lige udhvilede og fulde af energi, når de f.eks. skal jage. Det vil ikke fungere, hvis nogle er trætte og andre udhvilede, når de som gruppe skal arbejde hårdt. Derfor hviler hunden, når vi ikke tager initiativer og er aktive sammen med den.

Dæmper initiativ

Når hunden bliver for aktiv, gør, leger for vildt og voldsomt, går bersærk, bider ting i stykker og i det hele taget er meget aktiv, forsøger vi at berolige den, irettesætte den og dæmpe den. Det betyder, at vi igennem vores opdragelse og træning dæmper mange initiativer og på denne måde gør hunden mere passiv. Efterhånden lærer den at være stille og rolig og vente og vente.....

Det ER liksom ikke så mye å si, er det? Og for den som har tenkt å krangle på første avsnitt, og si at "jammen hunder er jo passsive står det", så handler det vel om forfedrene - ulvene - som brukte voldsom energi NÅR de først jaktet - og måtte spare seg til det. Idag får hundene maten i matskålen, ikke allverdens energibruk det.

Fint at hunden er passiv? NEI! Det er fint at man klarer å lære hunden å roe seg ned når det trengs, men en passiv hund er noe HELT annet enn en hund som har evnen - forsterket gjennom trening - til å koble av. Du kan ikke "skru av og på" en passiv hund - men en hund som kan koble av, er istand til å sprette opp fra stillstand og begynne å jobbe på øyeblikket. Dette er noe man blant annet avler bevisst for på fører- og tjenestehunder.

Men jeg ser jo her inne også at folk som har schäfere eller andre gjeterhunder, klager over at hunden følger etter dem i huset - at det skulle være så ille og vanskelig. Da kommer gjerne bindetreningsrådet. Men ærlig talt, skaffer man seg førernarkomane gjeterhunder, får man ta følgene også - jeg synes hæltassing bare er hyggelig, ikke minst når det ikke handler om separasjonsangsthunder, som jeg personlig aldri har vært borti.

Ellers prøver jeg febrilsk å huske at det i det hele tatt var noe problem å dusje når man har valp i huset. Jeg tror ikke jeg tar dem med på badet, det har jeg ikke noe bilde av... siden jeg stort sett vakler halvt bevisstløs i dusjen enten grytidlig om morgenen eller som siste ting på kvelden. Og da tror jeg ikke jeg tenker på noen valp, og de har da alle overlevd og det har gått greit - fordi jeg alltid kjører litt elementær hvalpesikring av ting, og har nok av gnageting liggende utover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var annerledes før. Fant en gang en glimrende artikkel på dette som jeg dessverre har mistet lenken til. Den største forskjellen var at hunder i 'gamle dager' sjelden var forlatt hjemme alene over lang tid i og med at det som oftest var en hjemmeværende kone tilstede. Når mann og barn kom hjem fra skole og arbeid så forble familien hjemme resten av kvelden, mens i dag så er hjemmet mer et slags servicested i en ellers travel hverdag hvor man møtes, slenger i seg noe å spise og så går man hver til sitt igjen. Igjen sitter hunden som mest av alt ønsker å være sammen med sin flokk. Hunder i 'gamle dager' ble nok ikke engasjert og trent i samme grad som i dag, men den fikk i hvert fall være med i familiens gjøremål og fikk brukt seg gjennom det. Jeg mener slevsagt ikke at kvinner skal tilbake til kjøkkenbenken, men har man tatt en hund i et hus så bør man sette seg inn i dens behov og ta disse med i planleggingen av egen hverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor VET alle burbrukere at hunden deres FORETREKKER buret?

Er de synske, er de dyretolker som kommuniserer med hunden sin - eller handler det rett og slett om en manglende forståelse for hunders atferd, enorme tilpasningsevne og hvordan de suger til seg det de får med seg hos oppdrettere og fra første stund hos sin nye eier?

har du hørt om videokamera?? Slik fant jeg det ut i min hunds tilfelle.. Om alle vet det er en annen sak, jeg snakker ikke for alle andre, kanskje ikke du heller bør gjøre det??

Min hund er sjeldent aleine hjemme i det hele tatt, og de få gangene den er det er den i bur de få timene det er snakk om, og hun tar ikke noe skade av det. Leker litt i buret og sover for det meste, spiser litt tyggebein. Har filmet henne flere ganger. Vet at om hun vil ut av buret så skraper hun veldig på døren, noe hun ikke gjør i disse tilfellene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt webkamera på min hund for å bekrefte at han ligger rolig mens jeg er på jobben. Hunden slokner, bokstavelig talt. Han flytter seg litt fra plass til plass og kan til nød drikke litt vann. Men jeg tolker det ikke dithen at hunden er lykkelig! Hadde han hatt fritt valg så hadde han hatt noen mennesker ved sin side hele tiden - ikke nødvendigvis meg. Han takler fint å være alene mange timer i strekk, men hadde hunden hatt mulighet til å protestere så vet jeg at dette er den ene tingen han hadde protestert mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt webkamera på min hund for å bekrefte at han ligger rolig mens jeg er på jobben. Hunden slokner, bokstavelig talt. Han flytter seg litt fra plass til plass og kan til nød drikke litt vann. Men jeg tolker det ikke dithen at hunden er lykkelig! Hadde han hatt fritt valg så hadde han hatt noen mennesker ved sin side hele tiden - ikke nødvendigvis meg. Han takler fint å være alene mange timer i strekk, men hadde hunden hatt mulighet til å protestere så vet jeg at dette er den ene tingen han hadde protestert mot.

det hadde nok min også, vet hun selvfølgelig mye heller vil være hos meg.. Derfor er hun også i det hele tatt skjeldent aleine hjemme, kanskje i gjennomsnitt 6 timer i uken.. Men jeg vet også at hun trives bedre i bur når hun er aleine hjemme enn om hun går løs.. når hun er løs så piper hun og uler og leiter etter meg.. Når hun er i bur gjør hun som jeg har skrevet over..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve å være enda mer ute med teskjeen: Nei, Helle, det handler ikke om at du har sett med video- eller webkamera at hunden din oppfører seg på en måte som du tolker dit du vil. Det er fremdeles ikke noe annet enn en tolkning eller et ønske om hva du vil se. Du VET ikke, du bare ser på hundens atferd og tolker det i en retnng eller en annen - en hund som du selv har lært og formet.

Og slik jeg leser din beskrivelse, så sliter hunden din med å være alene hjemme når du går fra den løs uten bur - da mener du den uler og leter etter deg. Tror du virkelig at denne følelsen av å være forlatt vips! går over, bare fordi du putter hunden din i bur - eller kan det faktisk være at den gir opp, siden den ikke er i stand til å lete etter deg, innesperret som den er, og blir liggende og ha den samme frykten for å være forlatt?

Skjønner du forskjellen? Torunns gjør helt klart det, kanskje hun kan forklare det bedre?

Ja, jeg vet at man må forlate hundene sine i blant - men det blir ikke bedre av at man tror at separasjonsangst kan kureres ved burbruk - det man gjør, er vel da å passivisere hundene, få dem til å gi opp og bare ligge stille og vente, vente, vente, mens de kanskje stresser innover istedet. Det er disse omskrivningene som blir veldig gale i mine øyne - at man bortforklarer, unnskylder, og skriver om.

Vet man hva man utsetter hundene for, vil man gjøre bedre valg hele veien, er min påstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet eksempel da, min hund hater å sitte i bur i bil.. Hyler og skriker hele tiden.. Hun vil nemlig helst sitte på fanget.. Jeg har prøvd å tilvenne henne det siden hun var bebi, men går ikke helt.. Hun er like sta.. Hva skal jeg gjøre da? Ha henne på fanget siden hun hater bilbur, eller skal jeg ha henne i bur selv om hun piper?

Jeg vil gjerne se deg bruke "aktiv rase"-argumentet mot meg, slik du gjør med Mrs Powers her *flir* Men for å svare på det du skriver her - du mener seriøst at din burelskende "ligger 4 timer frivillig i bur"-hund er glad i buret sitt, til tross for at hun ikke kan fordra det når du kjører bil?

Jeg har brukt bur sjøl, bare for å ha sagt det. Da vesla her var liten, var hun en smule destruktiv når hun var alene hjemme - og JEPP!, hun satt i bur av rein skjær latskap, jeg er så lite borte at destruksjon når man er alene ikke var noe jeg gadd å bruke mye energi på. Målet var dog alltid at hun skulle kunne være ute av buret etterhvert, når hun sluttet å ødelegge ting når hun kjeda seg.

Nå er hun straks 17 mnd gammel, og sitter ikke i bur mer annet enn i bilen. De (hundene) er dog stengt i gangen når jeg er borte, for å begrense et evt skadeomfang OM hun skulle finne på å være destruktiv igjen når hun kjeder seg. Buret står for øyeblikket på soverommet med åpen dør (i mangel av et bedre sted å putte det), og det skjer sjeldent at de legger seg der frivillig når de har andre alternativer. Merkelig nok, i og med at begge er burvante fra før av, og ikke sier et lite kvekk engang om jeg skulle finne på å stenge de inne der?

Hvis du ikke ser forskjellen på å ha hunden innestengt i et rom og innestengt i et bur, så har ikke jeg tålmodighet nok til å forklare deg det. Problemet med bur er og at det blir mer "normalisert" - og atter en gang i en sånn diskusjon, den gangen jeg var ung og fikk min første hund (og det ER ikke mer enn 16 år siden), så var det knapt bur å oppdrive i vanlige dyrebutikker. Hadde de inne, så var de svinedyre. I dag så selges bur i "valpepakka", de koster like mye eller mindre enn hundesenger, og det reklameres over en lav sko hvor kjekke de er både til renslighetstrening og passivisering av valper med raptus og tenner som klør - og det er SÅ kjekt med en "trygg hule" for den lille usikre osv osv.

Og folk har de "bare" i buret om natta - da skal de jo sove allikevel - og om dagen - for de trenger ikke å gå rundt i hele huset da? Og bare denne "bare"-bruken utgjør 2/3 av døgnet. Så skal man ha de i bur når man dusjer, lager mat eller setter på en maskin med tøy i tillegg, når ungene leker, når man vil se på tv i fred, og 5 min nå og 10 min da, DET skader jo ikke en hund.. Så blir kanskje totalen til slutt at bikkja sitter i et halvstort bur i 20 av døgnets 24 timer..

Nei, jeg har ikke store problemer med å forstå hvorfor folk velger å bruke bur - jeg har som nevnt gjort det sjøl. Men å romantisere det og forsvare det med at HUNDEN trenger buret sitt, den klarer jeg ikke å svelge! Det blir rett og slett for teit å fremstille det som noe man gjør for hunden sin skyld :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...