Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruk og kast av hund.


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Noen bekjente avlivde for kort tid siden hunden sin fordi den var "aggressiv". Dette var en tilsynelatende frisk og rask ung Rottweiler hanhund. En stund før ble han kastrert av samme grunn. Jeg skal ikke dømme folkene for fort ettersom jeg ikke har møtt hunden på en stund, men allikevel begynner jeg litt å lure. Dette var førstegangseiere av hund. Ingen av de virket spesielt interessert i å gjøre annet enn å rusle småturer, la bikkja stå ute i bånd eller inne i bur. En gang var de med oss på trening og lykkeligere hund skal du lete lenge etter. Men nå er han altså tatt av dage, visstnok fordi han viste aggressive tendenser.

Så jeg sitter her og tenker. Dette er den tredje rottisen til førstegangseiere jeg har vært borti som har endt sine dager pga enten stress, "aggresjon" eller andre lignende grunner. Hvorfor søker de ikke hjelp i steden? Når hunden kommer i "tenårene", begynner å teste grenser, prøver å finne sin plass... Hvis hunden blir for mye hund, rett og slett, hvorfor søker de ikke hjelp av mer erfarne? Hvorfor blir det sånn at hunden må bøte med livet?

Jeg prøver å ikke dømme akkurat disse siste for hardt. Som sagt har jeg ikke sett hunden på en stund og det kan godt hende at han har klikka. Men på generelt grunnlag. Når ble det greit å ha en sånn bruk-og-kast mentalitet på dyr?

Jeg er ikke så sikker på om det er bedre å omplassere en hver hund, men det er trist at hundene må betale for eierenes manglende evne til å virkelig prøve, søke hjelp og faktisk sette seg inn i hva det betyr å ha hund... :glare:

Vet ikke om dette egentlig hører hjemme i debattkjelleren, men fant ikke noe bedre sted heller...

Skrevet

Jeg legger mye av skylden på oppdretteren som gjerne har solgt denne hunden uten å informere om hva dem faktisk kan forvente av hunden.

Men selvsagt kan også kjøperen ha pratet oppdretteren trillrundt, det fins folk som skal begynne ett nytt og bedre liv bare dem får den hunden så skal dem gjøre det og det og det sammen med den. Selvsagt så stemmer alltid dette :rolleyes:

Skrevet
Når ble det greit å ha en sånn bruk-og-kast mentalitet på dyr?

Jeg tror faktisk det å prøve å endre atferd på hunder som viser aggressive tendenser er mer nytt enn å bruke avliving som løsning på problemet.

For meg virker hovedproblemet ikke å være at folk i dag lettere kvitter seg med dyr enn tidligere, men at de er altfor raske til å anskaffe seg dem. Banditten er den generelle velstandsøkningen: Flere ser seg råd til å anskaffe stadig flere, større, mer eksotiske og til dels krevende kjæledyr, før det går opp for dem at de mangler kunnskap og interesse for å ta vare på dyret.

Skrevet
Jeg legger mye av skylden på oppdretteren som gjerne har solgt denne hunden uten å informere om hva dem faktisk kan forvente av hunden.

Akkurat i dette tilfellet er jeg ikke så sikker på hvor mye kunnskap oppdretteren innehar selv... H*n fremstår som rimelig ensporet og lat når det kommer til hundehold...

Jeg tror faktisk det å prøve å endre atferd på hunder som viser aggressive tendenser er mer nytt enn å bruke avliving som løsning på problemet.

Det er nok sant. Det er jo blitt big business å hjelpe "problemhunder" på rett spor. Allikevel er det mer den "Å nei, denne hunden er gal la oss avlive den og kjøpe ny. Da blir alt bra"-holdningen, som jeg syns mange utstråler, jeg ikke har noe sansen for. Noe som i grunn gjelder det meste her i samfunnet: "Er det ødelagt kjøper vi bare ny"

Jeg syns mange oppdrettere kunne vært flinkere med oppfølging..

Oppdretteren bor ganske nær og har vært "god" støtte for disse eierene. Problemet ligger kanskje i at oppdretteren burdte latt være å drive med avl...

Skrevet

Vår rottweiler mix ble avlivd pga agressive tendenser.

Hun var verdens flotteste hund med mennesker ,men med hunder var noe helt annet.

Hun var god med mennesker helt til en dag når et familiemedlem gråt fordi hun hadde glefset etter han.

Vi valgte å tro på han selv om han bare var 2 år.

Det viser seg idag at vi tok det riktige valget.

Vetten sa at det var mange rottisser som var agressive og mange hadde blitt avlivd for det.

Etter noe jeg har hørt så var det mange rottweilere som hadde sterk hd-grad.

Også var det få hannhunder som ikke hadde det.

En av de hannhundene som ikke hadde hd var agressiv,de brukte han i hytt og pine selvom han var agressiv,det viktigste var jo å få bort hd.

Etterhvert ble det utrolig mange etterkommere etter han,derfor er så mange rottisser agressive.

Kan hende jeg tar feil,men det er iallefall det jeg har hørt.

Mange oppdrettere driver oppdrett med mottoet bruk og kast.

Altså avle på den,deretter omplassere pga endret livsstil,ikke passer inn i flokken eller andre dumme unnskyldninger.

Hundefrisøren til Zelda sa en gang, en hund til eller fra gjør ingenting,hun beholder alle hundene selvom de ikke kan avles på eller er for gamle.

Det beundrer jeg henne for.

Sånne oppdrettere skulle det vært flere av!

Skrevet

Det var et ektepar som bodde midt inne i et byggefelt. Og når man gjør det så følger det naturligvis med å ha en sti over hagen, for de som ikke gidder å gå de 7 ekstra meterene rundt. Ekteparet var blitt temmelig leie av at folk gikk over plenen deres. Det de ekteparet gjorde, var å skaffe seg ei bikkje som hadde så langt bånd at den rakk rundt hele hagen. Og den boffet mye og, ei skikkelig vaktbikkje var det. Det ble slutten på stien over hagen, ingen turte gå i nærheten av bikkja, den sto for det meste ute 24/7. Så kom plutselig ekteparet på en genistrek. "Hey, vi kan jo skaffe oss et gjerde!". Joa, gjerdet skaffa det seg noen dager etterpå. Og neste gang jeg gikk forbi, så spurte jeg hvor bikkja var. Jo den var avlivet, sa mannen. "Hvorfor det?" Spurte jeg. Greit nok at den bjeffet å så truende ut, men den var rake motsetningen, snillere og mer hengiven bikkje skal du lete lenge etter. Den gjorde bare det eierne oppmuntret den til. "Nei, den lukta så fælt, pluss at vi har jo ikke egentli bruk for den mer"!

KVALMT! Sa til den mannen akkurat hva jeg mente om han! Glad ble han ikke, men hva kan man forvente? Værste typen mennesker jeg har vært borti!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...