Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruk og kast av hund.


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Noen bekjente avlivde for kort tid siden hunden sin fordi den var "aggressiv". Dette var en tilsynelatende frisk og rask ung Rottweiler hanhund. En stund før ble han kastrert av samme grunn. Jeg skal ikke dømme folkene for fort ettersom jeg ikke har møtt hunden på en stund, men allikevel begynner jeg litt å lure. Dette var førstegangseiere av hund. Ingen av de virket spesielt interessert i å gjøre annet enn å rusle småturer, la bikkja stå ute i bånd eller inne i bur. En gang var de med oss på trening og lykkeligere hund skal du lete lenge etter. Men nå er han altså tatt av dage, visstnok fordi han viste aggressive tendenser.

Så jeg sitter her og tenker. Dette er den tredje rottisen til førstegangseiere jeg har vært borti som har endt sine dager pga enten stress, "aggresjon" eller andre lignende grunner. Hvorfor søker de ikke hjelp i steden? Når hunden kommer i "tenårene", begynner å teste grenser, prøver å finne sin plass... Hvis hunden blir for mye hund, rett og slett, hvorfor søker de ikke hjelp av mer erfarne? Hvorfor blir det sånn at hunden må bøte med livet?

Jeg prøver å ikke dømme akkurat disse siste for hardt. Som sagt har jeg ikke sett hunden på en stund og det kan godt hende at han har klikka. Men på generelt grunnlag. Når ble det greit å ha en sånn bruk-og-kast mentalitet på dyr?

Jeg er ikke så sikker på om det er bedre å omplassere en hver hund, men det er trist at hundene må betale for eierenes manglende evne til å virkelig prøve, søke hjelp og faktisk sette seg inn i hva det betyr å ha hund... :glare:

Vet ikke om dette egentlig hører hjemme i debattkjelleren, men fant ikke noe bedre sted heller...

Skrevet

Jeg legger mye av skylden på oppdretteren som gjerne har solgt denne hunden uten å informere om hva dem faktisk kan forvente av hunden.

Men selvsagt kan også kjøperen ha pratet oppdretteren trillrundt, det fins folk som skal begynne ett nytt og bedre liv bare dem får den hunden så skal dem gjøre det og det og det sammen med den. Selvsagt så stemmer alltid dette :rolleyes:

Skrevet
Når ble det greit å ha en sånn bruk-og-kast mentalitet på dyr?

Jeg tror faktisk det å prøve å endre atferd på hunder som viser aggressive tendenser er mer nytt enn å bruke avliving som løsning på problemet.

For meg virker hovedproblemet ikke å være at folk i dag lettere kvitter seg med dyr enn tidligere, men at de er altfor raske til å anskaffe seg dem. Banditten er den generelle velstandsøkningen: Flere ser seg råd til å anskaffe stadig flere, større, mer eksotiske og til dels krevende kjæledyr, før det går opp for dem at de mangler kunnskap og interesse for å ta vare på dyret.

Skrevet
Jeg legger mye av skylden på oppdretteren som gjerne har solgt denne hunden uten å informere om hva dem faktisk kan forvente av hunden.

Akkurat i dette tilfellet er jeg ikke så sikker på hvor mye kunnskap oppdretteren innehar selv... H*n fremstår som rimelig ensporet og lat når det kommer til hundehold...

Jeg tror faktisk det å prøve å endre atferd på hunder som viser aggressive tendenser er mer nytt enn å bruke avliving som løsning på problemet.

Det er nok sant. Det er jo blitt big business å hjelpe "problemhunder" på rett spor. Allikevel er det mer den "Å nei, denne hunden er gal la oss avlive den og kjøpe ny. Da blir alt bra"-holdningen, som jeg syns mange utstråler, jeg ikke har noe sansen for. Noe som i grunn gjelder det meste her i samfunnet: "Er det ødelagt kjøper vi bare ny"

Jeg syns mange oppdrettere kunne vært flinkere med oppfølging..

Oppdretteren bor ganske nær og har vært "god" støtte for disse eierene. Problemet ligger kanskje i at oppdretteren burdte latt være å drive med avl...

Skrevet

Vår rottweiler mix ble avlivd pga agressive tendenser.

Hun var verdens flotteste hund med mennesker ,men med hunder var noe helt annet.

Hun var god med mennesker helt til en dag når et familiemedlem gråt fordi hun hadde glefset etter han.

Vi valgte å tro på han selv om han bare var 2 år.

Det viser seg idag at vi tok det riktige valget.

Vetten sa at det var mange rottisser som var agressive og mange hadde blitt avlivd for det.

Etter noe jeg har hørt så var det mange rottweilere som hadde sterk hd-grad.

Også var det få hannhunder som ikke hadde det.

En av de hannhundene som ikke hadde hd var agressiv,de brukte han i hytt og pine selvom han var agressiv,det viktigste var jo å få bort hd.

Etterhvert ble det utrolig mange etterkommere etter han,derfor er så mange rottisser agressive.

Kan hende jeg tar feil,men det er iallefall det jeg har hørt.

Mange oppdrettere driver oppdrett med mottoet bruk og kast.

Altså avle på den,deretter omplassere pga endret livsstil,ikke passer inn i flokken eller andre dumme unnskyldninger.

Hundefrisøren til Zelda sa en gang, en hund til eller fra gjør ingenting,hun beholder alle hundene selvom de ikke kan avles på eller er for gamle.

Det beundrer jeg henne for.

Sånne oppdrettere skulle det vært flere av!

Skrevet

Det var et ektepar som bodde midt inne i et byggefelt. Og når man gjør det så følger det naturligvis med å ha en sti over hagen, for de som ikke gidder å gå de 7 ekstra meterene rundt. Ekteparet var blitt temmelig leie av at folk gikk over plenen deres. Det de ekteparet gjorde, var å skaffe seg ei bikkje som hadde så langt bånd at den rakk rundt hele hagen. Og den boffet mye og, ei skikkelig vaktbikkje var det. Det ble slutten på stien over hagen, ingen turte gå i nærheten av bikkja, den sto for det meste ute 24/7. Så kom plutselig ekteparet på en genistrek. "Hey, vi kan jo skaffe oss et gjerde!". Joa, gjerdet skaffa det seg noen dager etterpå. Og neste gang jeg gikk forbi, så spurte jeg hvor bikkja var. Jo den var avlivet, sa mannen. "Hvorfor det?" Spurte jeg. Greit nok at den bjeffet å så truende ut, men den var rake motsetningen, snillere og mer hengiven bikkje skal du lete lenge etter. Den gjorde bare det eierne oppmuntret den til. "Nei, den lukta så fælt, pluss at vi har jo ikke egentli bruk for den mer"!

KVALMT! Sa til den mannen akkurat hva jeg mente om han! Glad ble han ikke, men hva kan man forvente? Værste typen mennesker jeg har vært borti!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...