Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruk og kast av hund.


JailyTina

Recommended Posts

Noen bekjente avlivde for kort tid siden hunden sin fordi den var "aggressiv". Dette var en tilsynelatende frisk og rask ung Rottweiler hanhund. En stund før ble han kastrert av samme grunn. Jeg skal ikke dømme folkene for fort ettersom jeg ikke har møtt hunden på en stund, men allikevel begynner jeg litt å lure. Dette var førstegangseiere av hund. Ingen av de virket spesielt interessert i å gjøre annet enn å rusle småturer, la bikkja stå ute i bånd eller inne i bur. En gang var de med oss på trening og lykkeligere hund skal du lete lenge etter. Men nå er han altså tatt av dage, visstnok fordi han viste aggressive tendenser.

Så jeg sitter her og tenker. Dette er den tredje rottisen til førstegangseiere jeg har vært borti som har endt sine dager pga enten stress, "aggresjon" eller andre lignende grunner. Hvorfor søker de ikke hjelp i steden? Når hunden kommer i "tenårene", begynner å teste grenser, prøver å finne sin plass... Hvis hunden blir for mye hund, rett og slett, hvorfor søker de ikke hjelp av mer erfarne? Hvorfor blir det sånn at hunden må bøte med livet?

Jeg prøver å ikke dømme akkurat disse siste for hardt. Som sagt har jeg ikke sett hunden på en stund og det kan godt hende at han har klikka. Men på generelt grunnlag. Når ble det greit å ha en sånn bruk-og-kast mentalitet på dyr?

Jeg er ikke så sikker på om det er bedre å omplassere en hver hund, men det er trist at hundene må betale for eierenes manglende evne til å virkelig prøve, søke hjelp og faktisk sette seg inn i hva det betyr å ha hund... :glare:

Vet ikke om dette egentlig hører hjemme i debattkjelleren, men fant ikke noe bedre sted heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg legger mye av skylden på oppdretteren som gjerne har solgt denne hunden uten å informere om hva dem faktisk kan forvente av hunden.

Men selvsagt kan også kjøperen ha pratet oppdretteren trillrundt, det fins folk som skal begynne ett nytt og bedre liv bare dem får den hunden så skal dem gjøre det og det og det sammen med den. Selvsagt så stemmer alltid dette :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når ble det greit å ha en sånn bruk-og-kast mentalitet på dyr?

Jeg tror faktisk det å prøve å endre atferd på hunder som viser aggressive tendenser er mer nytt enn å bruke avliving som løsning på problemet.

For meg virker hovedproblemet ikke å være at folk i dag lettere kvitter seg med dyr enn tidligere, men at de er altfor raske til å anskaffe seg dem. Banditten er den generelle velstandsøkningen: Flere ser seg råd til å anskaffe stadig flere, større, mer eksotiske og til dels krevende kjæledyr, før det går opp for dem at de mangler kunnskap og interesse for å ta vare på dyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg legger mye av skylden på oppdretteren som gjerne har solgt denne hunden uten å informere om hva dem faktisk kan forvente av hunden.

Akkurat i dette tilfellet er jeg ikke så sikker på hvor mye kunnskap oppdretteren innehar selv... H*n fremstår som rimelig ensporet og lat når det kommer til hundehold...

Jeg tror faktisk det å prøve å endre atferd på hunder som viser aggressive tendenser er mer nytt enn å bruke avliving som løsning på problemet.

Det er nok sant. Det er jo blitt big business å hjelpe "problemhunder" på rett spor. Allikevel er det mer den "Å nei, denne hunden er gal la oss avlive den og kjøpe ny. Da blir alt bra"-holdningen, som jeg syns mange utstråler, jeg ikke har noe sansen for. Noe som i grunn gjelder det meste her i samfunnet: "Er det ødelagt kjøper vi bare ny"

Jeg syns mange oppdrettere kunne vært flinkere med oppfølging..

Oppdretteren bor ganske nær og har vært "god" støtte for disse eierene. Problemet ligger kanskje i at oppdretteren burdte latt være å drive med avl...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår rottweiler mix ble avlivd pga agressive tendenser.

Hun var verdens flotteste hund med mennesker ,men med hunder var noe helt annet.

Hun var god med mennesker helt til en dag når et familiemedlem gråt fordi hun hadde glefset etter han.

Vi valgte å tro på han selv om han bare var 2 år.

Det viser seg idag at vi tok det riktige valget.

Vetten sa at det var mange rottisser som var agressive og mange hadde blitt avlivd for det.

Etter noe jeg har hørt så var det mange rottweilere som hadde sterk hd-grad.

Også var det få hannhunder som ikke hadde det.

En av de hannhundene som ikke hadde hd var agressiv,de brukte han i hytt og pine selvom han var agressiv,det viktigste var jo å få bort hd.

Etterhvert ble det utrolig mange etterkommere etter han,derfor er så mange rottisser agressive.

Kan hende jeg tar feil,men det er iallefall det jeg har hørt.

Mange oppdrettere driver oppdrett med mottoet bruk og kast.

Altså avle på den,deretter omplassere pga endret livsstil,ikke passer inn i flokken eller andre dumme unnskyldninger.

Hundefrisøren til Zelda sa en gang, en hund til eller fra gjør ingenting,hun beholder alle hundene selvom de ikke kan avles på eller er for gamle.

Det beundrer jeg henne for.

Sånne oppdrettere skulle det vært flere av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et ektepar som bodde midt inne i et byggefelt. Og når man gjør det så følger det naturligvis med å ha en sti over hagen, for de som ikke gidder å gå de 7 ekstra meterene rundt. Ekteparet var blitt temmelig leie av at folk gikk over plenen deres. Det de ekteparet gjorde, var å skaffe seg ei bikkje som hadde så langt bånd at den rakk rundt hele hagen. Og den boffet mye og, ei skikkelig vaktbikkje var det. Det ble slutten på stien over hagen, ingen turte gå i nærheten av bikkja, den sto for det meste ute 24/7. Så kom plutselig ekteparet på en genistrek. "Hey, vi kan jo skaffe oss et gjerde!". Joa, gjerdet skaffa det seg noen dager etterpå. Og neste gang jeg gikk forbi, så spurte jeg hvor bikkja var. Jo den var avlivet, sa mannen. "Hvorfor det?" Spurte jeg. Greit nok at den bjeffet å så truende ut, men den var rake motsetningen, snillere og mer hengiven bikkje skal du lete lenge etter. Den gjorde bare det eierne oppmuntret den til. "Nei, den lukta så fælt, pluss at vi har jo ikke egentli bruk for den mer"!

KVALMT! Sa til den mannen akkurat hva jeg mente om han! Glad ble han ikke, men hva kan man forvente? Værste typen mennesker jeg har vært borti!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...