Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er riktig oppførsel?


xxx12345

Recommended Posts

Skrevet

Med bakgrunn i en kommentar i en annen tråd lurer jeg på hva folket menerer riktig oppførsel av en hund i noe den opplever som en truende situasjon?

Skal den bruke språk - bjeffe, knurre?

Trekke seg unna?

Holde skansen?

Late som ingenting?

Grunnen til at jeg lurer er at jeg mener gamlemor her opptrådte korrekt når hun bjeffet for å si fra og samtidig prøvde og trekke seg unna. Dette ble av noen andre ansett som en type oppførsel som tilsa at henne burde jeg passe ekstra godt på.

Hvordan hadde du helst sett at din hund reagerte når den følte seg truet?

Skrevet

Jeg vet ikke hva som anses som riktig oppførsel jeg, men for min del synes jeg det er greit at bikkja bare går vekk,uten mer styr enn det.

Skrevet

Jeg syns egentlig dette svarer seg selv. Hva gjør du selv? Jeg for min del prøver først å gå min vei. Hvis det ikke fins noen utvei må man på en eller annen måte konfrontere faren. Kanskje ved å si fra at dette ikke er greit? Hvis forhandlinger ikke fungerer må man til slutt ut i krig. De færreste legger seg vel ned for å dø? Selv om det finnes tegn til at det er DET samfunnet mener en god hund skal gjøre...

Jeg syns det er mye viktigere å lære folk at de må prøve å beskytte hundene sine fra slike situasjoner, slik beskytter man også de potensielle ofrene for hundebitt...

Skrevet

Jeg syns hunden min takler slike episoder utmerket. Han går rett og slett vekk uten noe mer om og men. Husker en episode for 5-6 år siden hvor jeg var på besøk hos min far med hunden samtidig med at min bror og nevø var der. Den gangen var nevøen noe sånt som 3 år gammel og like lite interessert i å høre på andre som han er den dag i dag. Hund og nevø lekte fint sammen, men hunden ble etterhvert sliten og gikk opp i trappa for å legge seg. Nevøen ville etter men vi voksne fikk overbevist ham om at Samson måtte sove og at de kunne leke mer etterpå. Etter noen få minutter hører vi nevøen skrike "Samson sover ikke!" Jeg skynder meg opp i trappen og ser at nevøen ligger på kne foran bikkja. Ved hjelp av to ørsmå fingre så hadde han tvunget øyelokket på hundens ene øye opp. Hunden ligger der og kniper igjen begge øynene så godt han kan. Jeg tar nevøen i hånden og fører ham ned trappen igjen. Hunden rørte seg ikke under denne seansen, men jeg fikk et takknemlig blikk i fra ham i det vi gikk ned trappen. Med voksne oppfører han seg annerledes og snur rett og slett rompa til og later som om de han ikke liker ikke eksisterer. Vi har opplevd mye 'morsomt' når det har vært julebordsesong i Oslo. Det har skjedd mer enn en gang at drita fulle mennesker har slengt seg rundt halsen på ham og nesten falt over ham. Da har hunden vært i bånd og ikke hatt mulighet til å gå vekk. I stedenfor snur han rumpa til og bare står der. Ikke all verdens tilrop eller pølser får ham til å snu seg.

Jeg syns begge disse reaksjonene er 'bra'. Hunden takler episoder han finner ubehaglige med stor sindighet og ro.

Jeg må bare fortelle om en annen episode også som illustrerer hva som bor i hunden. Jeg skulle i et jobbintervju og siden klokken var 5 så tok jeg med hunden og bandt han i trappen der samtalen fant sted. Jeg hadde spurt om det var greit på forhånd og fått positivt svar. Da intervjuet var over så kommer jeg ned til en hund som ikke kunne komme seg fort nok hjem i fra dette stedet og jeg skjønte ingenting. Først på julebordet fikk jeg vite hva som hadde hendt. En som senere ble min kollega var utrolig redd for hunder. Da han skulle hjem fra jobben den dagen jeg hadde vært i intervju hadde han sett denne 'gigantiske' schäferen bundet i trappen og turde til å begynne med ikke å gå ned trappen. Mannen hadde til slutt dristet seg ned trappen, og hva skjer? Mannen snubler og faller over hunden så lang han var. han var sikker på at hans siste time var kommet. Hva gjør hunden? Han reiser seg møysommelig opp, setter seg så langt unna denne 'galningen' som båndet tillater og trekker et langt sukk. Mannen og hunden ble hjertevenner etter denne episoden :-)

Selv om det er mange ting ved hunden min som imponerer meg så er han langt i fra feilfri. Jeg har f.eks. ikke tatt mentaltest på ham og tviler i grunnen på at han hadde bestått en slik test. Allikevel så har han vist seg god som gull i mange og rare situasjoner. Når det gjelder din hund så syns jeg han overreagerer i noe grad og du som eier må prøve å unngå at han settes i situsjoner som gjør at han føler han må passe på seg selv i den grad han gjør i dag.

Skrevet

At hunden trekker seg unna uten noe om og men, er jo naturligvis å foretrekke, men det er ikke alt man som eier kan styre til en hver tid, bla hundens terskler i enkelte situasjoner. Hos meg er det en som velger å gi fra seg "murring" og deretter et bjeff eller ti fremfor å trekke seg unna dersom jeg holder meg passiv og ikke griper inn, mens nr to holder avstand når det blir for mye å forholde seg til.

Skrevet

Trekke seg unna først syns jeg er best. Men om den da blir presset, eller ikke har noen fluktmuligheter syns ikke jeg det er verdens undergang om hunden murrer, eller bjeffer mot "faren", hunder har lov til å si i fra(!) (men jeg hadde slått meg selv i hodet med en stokk fordi jeg lot hunden min komme i en ekkel situasjon.) Hadde derimot hunden min knurret og flekket tenner hadde jeg blitt ganske nervøs..

Skrevet

1) Dempende signaler, 2) trekke seg unna - siste utvei (syns jeg) er å gå til 3) trusselsignaler, altså bjeffing, knurring, glefsing osv.

Men, temaet i emnet du refererer tik, LinKr, går jo ikke bare på hvordan hunden reagerer, men også at den reagerte og syns situasjonen var truende. Normalt sett bør jo ikke en situasjon med mennesker den kjenner oppfattes som en trusselsituasjon for hunden.

Skrevet

Ikke mot personer den kjenner nei, selvfølgelig ikke (ikke i den situasjonen jeg opplevde med mi i alle fall). Dog kan vel en hund oppleve folk den kjenner som truende hvis de opptrer nettopp truende. Hvis hunden har mulighet til å gå unna er det jo det beste, men hva når hunden ikke kan det?

Det blir litt hvis og om her men... Man kan jo tenke seg to varianter, en hvor hunden ikke er fast på noe vis. Og en hvor hunden er fast i bånd eller bur. Den første er jo grei, da bør jo hunden gå unna. Men hva er akseptabel oppførsel dersom den ikke kommer seg unna? Det var jo en tråd her for en tid tilbake hvor hunden i en slik situasjon bet - noe vel alle er enige om ikke er hvordan den skal oppføre seg.

Skrevet
Jeg syns alle hunder skulle reagert som torunns hund samson!

Ikke bry seg/trekke seg unna.

Selvom det er vanskelig så klarer alle hunder det om de virkelig vil :)

Sorry Sam, men det er feil. Det er ikke alle hunder som klarer det. Hunder er ikke mennesker og styrer ikke viljen sin på samme måte som oss.

Skrevet
Sorry Sam, men det er feil. Det er ikke alle hunder som klarer det. Hunder er ikke mennesker og styrer ikke viljen sin på samme måte som oss.

Man kan ønske den reaksjonen allikevel? Huskyen min var sånn, kom han ikke unna ble han passiv og bare sto der. Helt grei reaksjon, syns jeg.

Skrevet
Man kan ønske den reaksjonen allikevel? Huskyen min var sånn, kom han ikke unna ble han passiv og bare sto der. Helt grei reaksjon, syns jeg.

Lov til å ønske seg en perfekt hund, men langt i fra alle hunder er ideelle likevel. Jeg har en jeg kan dempe en del uønskede adferder på, men ikke få hunden til å bestemme seg for å slutte føle frykt i mange situasjoner. Kjempefint for de hundene som er i stand til å overgå frykten sin etter eierens ønske :)

Skrevet

Det aller beste er jo om hunden bare går sin vei, men har den ikke mulighet til det, ja da syns jeg ikke det er noe galt i at den knurrer, bjeffer eller som en siste utvei glefser(Merk: Ikke biting, men glefsing ut i luften som en advarsel)

Jeg syns ikke det er spesielt urovekkende om en hund bjeffer eller knurrer i en situasjon hvor den får vondt eller er redd. Mange er sikkert ekstremt uenig med meg her, men hunder er nå engang levende vesner, ikke roboter, og de må få lov å reagere på ting de også. Jeg syns det legges et enormt press på hunder, et unormalt press, et for stort press, vi krever mer av hunder enn vi gjør av mennesker, og mennesker skal liksom være smartere.

Er det galt om en person som føler seg truet av en annen å reagere på det?

(Og ja, jeg vet hunder og mennesker ikke er det samme osv)

Vår jobb er jo å gjøre hundene trygge på situasjoner med barn osv, slik at de faktisk ikke føler seg truet av det, føler de seg truet, ja da bør de få lov å si fra om de ikke kan gå sin vei.

Og har man en hund som føler seg truet av diverse ting, ja da ser man til at hunden ikke havner i disse situasjonene etter beste evne, samt trener på det på en kontrollert måte slik at den lærer at dette er ikke noe å være redd for.

Skrevet
Med bakgrunn i en kommentar i en annen tråd lurer jeg på hva folket menerer riktig oppførsel av en hund i noe den opplever som en truende situasjon?

Skal den bruke språk - bjeffe, knurre?

Trekke seg unna?

Holde skansen?

Late som ingenting?

Grunnen til at jeg lurer er at jeg mener gamlemor her opptrådte korrekt når hun bjeffet for å si fra og samtidig prøvde og trekke seg unna. Dette ble av noen andre ansett som en type oppførsel som tilsa at henne burde jeg passe ekstra godt på.

Hvordan hadde du helst sett at din hund reagerte når den følte seg truet?

Korrekt oppførsel for min hund, er at den bruker sitt naturlige kroppsspråk. Punktum!

Skrevet
Lov til å ønske seg en perfekt hund, men langt i fra alle hunder er ideelle, likevel Jeg har en jeg kan dempe en del uønskede adferder på, men ikke få hunden til å bestemme seg for å slutte føle frykt i mange situasjoner. Kjempefint for de hundene som er i stand til å overgå frykten sin etter eierens ønske :)

Spørsmålet i første innlegg:

Med bakgrunn i en kommentar i en annen tråd lurer jeg på hva folket menerer riktig oppførsel av en hund i noe den opplever som en truende situasjon?

At ikke alle hunder er ideelle er det vel ingen tvil om? At man neppe blir enig om hva den ideelle hund er heller? ;)

Skrevet
Korrekt oppførsel for min hund, er at den bruker sitt naturlige kroppsspråk. Punktum!

LinK sin hund brukte jo også sitt naturlige kroppspråk?? Skjønnte ikke helt hvor du vil med det innlegget?

Skrevet
LinK sin hund brukte jo også sitt naturlige kroppspråk?? Skjønnte ikke helt hvor du vil med det innlegget?

Med dette mener jeg at en sunn og frisk hund, som er rasetypisk skal få lov til å bruke sitt naturlige kroppsspråk. Føler den seg truet, så skal den bruke kroppsspråket sitt til å vise dette. Hvis du har en hund som er signalsvak så får du ingen forvarsler før den f.eks forsvarer seg.

Er hunden min sinna, så håper jeg den viser dette med å knurre, bjeffe, flekke tenner, enn at den "fremstår" som en yndling, mens den egentlig er redd/aggresiv og er 2sek unna å gå i angrep.

Skrevet
Med dette mener jeg at en sunn og frisk hund, som er rasetypisk skal få lov til å bruke sitt naturlige kroppsspråk. Føler den seg truet, så skal den bruke kroppsspråket sitt til å vise dette. Hvis du har en hund som er signalsvak så får du ingen forvarsler før den f.eks forsvarer seg.

Er hunden min sinna, så håper jeg den viser dette med å knurre, bjeffe, flekke tenner, enn at den "fremstår" som en yndling, mens den egentlig er redd/aggresiv og er 2sek unna å gå i angrep.

var det jeg trodde du mente.. Jeg er helt enig med deg.. Foretrekker heller at hunden min tydelig viser hva hun syns, enn at hun skal være passiv uten å gjøre noe..

Om en hund ikke viser noen signaler er det vanskelig å vite hvor grensen går, og man kan få en hund som plutselig biter.. Derimot om hunden har vist tydelige signaler er det lett for eier å ta hunden vekk, og for skumle personer og flytte seg, altså man unngår en farlig situasjon..

Skrevet
Lov til å ønske seg en perfekt hund, men langt i fra alle hunder er ideelle, likevel Jeg har en jeg kan dempe en del uønskede adferder på, men ikke få hunden til å bestemme seg for å slutte føle frykt i mange situasjoner. Kjempefint for de hundene som er i stand til å overgå frykten sin etter eierens ønske :)

Altså jeg har ikke en perfekt hund, han går f.eks ikke noe særlig overens med andre hanner. Der er han redd og oppfører seg usikkert etter å ha blitt angrepet for noen år tilbake. Det er heller ikke snakk om at hunden overgikk sin egen frykt i de episodene jeg beskrev. Han føler helt enkelt ingen frykt overfor mennesker, uansett hvor rart og merkelig de oppfører seg. Grunnen til at han er sånn (tror jeg) er at han aldri har blitt satt i en situsjon som inkluderer mennesker han ikke har mestret. (Men at han skulle takle en fremmed mann som snublet over ham uten å komme med så mye som et lite knurr er jo nærmest et mirakel..) Selv om han har vist seg stødig i mange år nå så tar jeg fortsatt ingen sjanser og jeg er spesielt forsiktig rundt barn. Jeg så hvor fort oppførselen snudde når det gjaldt andre hannhunder og ønsker ikke samme vendingen når det gjelder mennesker - spesielt barn.

Skrevet
Spørsmålet i første innlegg:

Med bakgrunn i en kommentar i en annen tråd lurer jeg på hva folket menerer riktig oppførsel av en hund i noe den opplever som en truende situasjon?

At ikke alle hunder er ideelle er det vel ingen tvil om? At man neppe blir enig om hva den ideelle hund er heller? :)

Jeg har svart på det første innlegget, og beskrevet hva som for meg er en ønsket reaksjon fra hundens side. Dernest, hva som per i dag er mine hunders reaksjon - verken mer eller mindre. Og innlegget under var det jeg kommenterte senere, og da hovedsaklig den siste setningen. Fordi, slike uttalelser er ganske bak mål og menneskliggjøring av aller verste sort.

Jeg syns alle hunder skulle reagert som torunns hund samson!

Ikke bry seg/trekke seg unna.

Selvom det er vanskelig så klarer alle hunder det om de virkelig vil ;)

Altså jeg har ikke en perfekt hund, han går f.eks ikke noe særlig overens med andre hanner. Der er han redd og oppfører seg usikkert etter å ha blitt angrepet for noen år tilbake. Det er heller ikke snakk om at hunden overgikk sin egen frykt i de episodene jeg beskrev. Han føler helt enkelt ingen frykt overfor mennesker, uansett hvor rart og merkelig de oppfører seg. Grunnen til at han er sånn (tror jeg) er at han aldri har blitt satt i en situsjon som inkluderer mennesker han ikke har mestret. (Men at han skulle takle en fremmed mann som snublet over ham uten å komme med så mye som et lite knurr er jo nærmest et mirakel..) Selv om han har vist seg stødig i mange år nå så tar jeg fortsatt ingen sjanser og jeg er spesielt forsiktig rundt barn. Jeg så hvor fort oppførselen snudde når det gjaldt andre hannhunder og ønsker ikke samme vendingen når det gjelder mennesker - spesielt barn.

Nå er det som 2ne sier, ulike oppfatninger på hva som er en perfekt hund, noe jeg forøvrig aldri har skrevet at din hund er.

Skrevet
1) Dempende signaler, 2) trekke seg unna - siste utvei (syns jeg) er å gå til 3) trusselsignaler, altså bjeffing, knurring, glefsing osv.

Men, temaet i emnet du refererer tik, LinKr, går jo ikke bare på hvordan hunden reagerer, men også at den reagerte og syns situasjonen var truende. Normalt sett bør jo ikke en situasjon med mennesker den kjenner oppfattes som en trusselsituasjon for hunden.

Meget godt svart synes jeg.

Må bare si meg svært enig.

Spørsmålet videre er også veldig viktig. For det er all verdens forskjell ifht til situasjon og trussel.

Bastian liker ikke store unge hannhunder, og hvis de blir for pågående begynner han å knurre, glefse og flekke tenner.

Før prøvde han å dempe de, gå vekk osv. Men dessverre har han opplevd flere ganger at de unge hannhundene fikk lov til å fortsette pågående yppingsatferd, og han har nå blitt litt nervøs, redd og tyr til trusselsignaler. Meget uønsket og trist synes jeg.

Derfor er målet å heretter ta han vekk fra alle slike situasjoner, ikke møte store unge hannhunder med andre ord.

Hadde vi snakket om barn derimot, så hadde det vært noe helt annet!!

Da er ikke slik trusselatferd akseptabelt.

Man kan se ann situasjonen, om det var en svært presset sitausjon og engangstilfelle. Likevel på kanten.

Barn er uforutsigbare og finnes overalt (føles det som) i samfunnet, så man kan ikke unngå de helt. Hunder må generelt sett ha høy toleranse for barns atferd synes jeg.

Skrevet

For det første må man skille mellom reaksjoner i forhold til andre hunder - altså samme art - og dette med mennesker. To veldig forskjellige ting.

Så må man skille mellom hva som utløser atferden - terskelen for det, som kan være svært variabel. Hva som er "akseptabelt" vil også variere fra rase til rase, og dessuten mellom individ i den rasen. Mennesket har avlet brukshund- og vokterrasen til IKKE å vike, så det er rasetypisk for dem. Andre raser har mer flukt i seg, andre kanskje passivitet.

Jo tryggere en slik hund er, jo mer skal til for å utløse atferden - der kommer vettug avl inn for å få trygge, stabile individer. Usikre hunder har lavere terskel for å reagere - og så vil det altså være raseavhengig hva og hvordan de reagerer. Se endel goldentisper, de går inn i full passivitet når de er truet... og vil man egentlig ha en hund som bare legger seg ned for å bli slått ihjel?

Så kommer dette med bitehemning. Jeg har vært borti en ganske vaktsom hund, som likevel aldri beit - den sa fra til den uvedkommende og til eier, men var likevel såpass solid skrudd sammen at den aldri drømte om å bite. Den ville ha folk til å stoppe, og det gjorde de jo. Sekundet etter kunne den hilse vennlig på den samme den hadde bjeffet på. Andre hunder kjekser utrolig mye kjappere til, og der kommer kanskje både rase- og individvariasjoner inn.

Det ideelle er å ha en hund som det skal MYE til før føler seg truet, og som deretter bruker mye lyd for å stoppe situasjonen - men som ikke velger å bite.

Skrevet

trussel signaler: knurring, bjeffing og glefsing...står det tidligere i tråden. Når ble glefsing et signal om at nå må du roe deg ned, eller så tar jeg deg...? :rolleyes: Glefsing er vell strengt tatt nummeret før: Nå spiser jeg deg opp? :)

Hunden SKAL gi beskjed før den foretar seg noe som helst...1. Knurre 2. Varsle/"bjeffe" 3. Ikke foreta seg noe videre, så sant det ikke er en nødretts situasjon, feks naboen denger kona i hodet med øks når mannen er på jobb, eller når naboens gutt prøver å få seg noe hos dattera i huset ;)

Med andre ord er akela inne på noe.... :rolleyes:

Skrevet
trussel signaler: knurring, bjeffing og glefsing...står det tidligere i tråden. Når ble glefsing et signal om at nå må du roe deg ned, eller så tar jeg deg...? :rolleyes: Glefsing er vell strengt tatt nummeret før: Nå spiser jeg deg opp? :D

Hunden SKAL gi beskjed før den foretar seg noe som helst...1. Knurre 2. Varsle/"bjeffe" 3. Ikke foreta seg noe videre, så sant det ikke er en nødretts situasjon, feks naboen denger kona i hodet med øks når mannen er på jobb, eller når naboens gutt prøver å få seg noe hos dattera i huset :D

Med andre ord er akela inne på noe.... :rolleyes:

Glefse eller snappe er bare et trinn på veien for å forsvare et gode og er ikke uvanlig hunder imellom. Men i omgang med mennesker/barn, er ikke dette noe man bare kan overse, så det må følges opp og man må være varsom med å trigge slik atferd. Bedre å la det slumre og være varsom og kontrollere drakamper (kamp om et gode) jaktleker og slikt.

Skrevet
Med bakgrunn i en kommentar i en annen tråd lurer jeg på hva folket menerer riktig oppførsel av en hund i noe den opplever som en truende situasjon?

Skal den bruke språk - bjeffe, knurre?

Trekke seg unna?

Holde skansen?

Late som ingenting?

Grunnen til at jeg lurer er at jeg mener gamlemor her opptrådte korrekt når hun bjeffet for å si fra og samtidig prøvde og trekke seg unna. Dette ble av noen andre ansett som en type oppførsel som tilsa at henne burde jeg passe ekstra godt på.

Hvordan hadde du helst sett at din hund reagerte når den følte seg truet?

Riktig å si er vel at jeg ikke påpekte din hunds oppførsel, men din dømmekraft som potensielt farlig i og med at du ikke er tilstede i situasjonen og får påsett at hunden har retrettmulighet. Du sa også at hunden din var så liten og søt at den ikke kan skade noen.... Jeg har IKKE kommentert din hunds oppførsel, som for øvrig er nokså normal. Jeg har kritisert deg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette er jo en superaktiv rase, men har dere prøvd mindre aktivitet? Starter adferden med én gang dere kommer hjem, eller etter den lengste turen? Er han lik med alle i familien? Har dere jobbet noe spesifikt med ro, og lære å slappe av? Søk skal i teorien både slite ut hunden mentalt og roe, men min hund ble bare mer stresset av det. Jeg ville prøvd å endre litt på aktivitetene. Prøv å kutte kraftig ned på søk en stund, bruk heller maten til shaping og trikseøvelser.  Jobb bevisst og aktivt med ro-øvelser. Hvordan er han i aktivitet og lek med andre hunder? Får han noen lengre turer innimellom? 
    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...