Gå til innhold
Hundesonen.no

Bein fra rein


xeena

Recommended Posts

Skrevet

jeg spør rett ut kan min valp få gnage på ett bein fra rein, margebein som er tykt og med masse godsaker på. ER ikke saltet eller krydret, kun kokt i vann. Er så tykke og store at hun umulig kan splintre dem! Var liksom bare tenkt som slitetennergnaging :rolleyes:

Har hørt dem kun skal ha okseknoker selvsagt :closedeyes:

Skrevet

Så lenge det er varmebehandlet, dvs. i dette tilfellet kokt, ville jeg vært svær t forsiktig med å gi hunden det dersom jeg ikke med 100 % sikkerhet visste at den ikke ville klare å splintre/dele det.

Hadde benet vært rått hadde jeg gitt hunden det uten tvil (med forbehold om at det ikke er et vektbærende og hult ben).

Skrevet
Så lenge det er varmebehandlet, dvs. i dette tilfellet kokt, ville jeg vært svær t forsiktig med å gi hunden det dersom jeg ikke med 100 % sikkerhet visste at den ikke ville klare å splintre/dele det.

Hadde benet vært rått hadde jeg gitt hunden det uten tvil (med forbehold om at det ikke er et vektbærende og hult ben).

Hun fikk det og gnagde villig vekk alt som var å oppdrive av kjøttrester på det, fulgte nøye med og tok det fra henne etter en stund (var ikke enig at jeg tok det, men jeg er sjefen, så gang nr to var hun villig til å slippe det) Egentlig feil å si at det var kokt, kun varmet i vann i steikovn.

Var egentlig bare bitetrening i det, så nå er beinet kastet og hun fikk bite på det i steden for alt annet hun finner :rolleyes:

Skrevet

Neste gang gir du det rått. :whistle:

Men følg alikevel med. Margbein er så harde at selve beinet skal de ikke få i seg. Får du tilgang på rå bein som ikke er vektbærende kan du gi henne hele sulamitten.

Skrevet
Neste gang gir du det rått. :D

Men følg alikevel med. Margbein er så harde at selve beinet skal de ikke få i seg. Får du tilgang på rå bein som ikke er vektbærende kan du gi henne hele sulamitten.

Så det behøver ikke være okseknoker?

Ble jo ikke rått da vennen først måte fjerne det han skulle ha :whistle: Og ja fulgte nøye med

Skrevet
Så det behøver ikke være okseknoker?

Slettes ikke. :D Knoker er bra underholdning for hoinnskinnan det. Mye fin brusk på de er det og. Jeg kan ikke komme på det dyr jeg ikke ville gitt rått kjøtt og bein fra. Men han får bare spise de beina som ikke er vektbærende.

Jeg kan ikke gi knoker og vektbærende bein, selv bare for gnaging. Kjøter'n svelger det helt han. Så da får'n hele frosne høner og annet godsnacks i stedet.

Ble jo ikke rått da vennen først måte fjerne det han skulle ha :whistle: Og ja fulgte nøye med

Og neste gang kan du jo be vennen fjerne det han skal ha før det kokes/stekes? :D

Skrevet

Takk skal du ha for svar, er ikke så ofte det fins sånne godsaker her i hus, men tviler jeg får han til å fjerne det før dt skal i ovnen :whistle:

Hun er så lita enda at hun aldri i verden ville klart å sluke det, men hadde jeg fortalt til bestefaren til ungene hva jeg hadde gjort, hadde jeg fått kjeft :D

Skrevet
Hvis du koker det i vann så du får vekk bakterier og andre stoffer så kan det nok gå bra...

Nei, nei, nei! Ben må ikke varmebehandles i det hele tatt - det er da de blir farlige pga. at molekylstrukturen endres slik at de blir hardere og de vil da og splintre seg. Alle bein som gis til hund må være 100% RÅ.

Skrevet
Hvis du koker det i vann så du får vekk bakterier og andre stoffer så kan det nok gå bra...

Bakterier har vi alle godt av å få i oss.

Og som colliegirl skrev, alle bein man gir til hund skal være rå. Uansett hvilket dyr det kommer fra.

Skrevet

Jeg har fire mynder liggende strødd utover på stue og kjøkken, gnagende på hver sin rå griselabb. Disse labbene har de jobbet med i over et døgn nå, og det er utvilsomt blitt tilført mye ekle bakterier og fælt grums. Vi mennesker ville sannsynligvis blitt sprekksjuke om vi hadde gitt oss til å gnage på noe sånt, men hunder er åtseletere fra naturens side. De er i løpet av hundretusenvis av år tilpasset en diett som i stor grad består av ekkelt, slimete, surt, bedervet kjøtt fra åtsler. Av den grunn har hunder en magesyre som er omtrent 100% ren syre. Bakteriene og uhumskhetene får en brå og voldsom død i den sterke magesyra, og hundene forblir totalt uberørt av alt det ekle som vi mennesker ville fått sprutdiaré og katapult-oppkast av... :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...