Dine kollektive opplevelser med hund

[Mirai]

I går reiste jeg med tog fra Trondheim til Hamar. En tur på omtrent seks timer. Glad, fornøyd og superstressa kom jeg meg fra Verdal til Trondheim med bil, fordi det praktisk nok ikke går tog mer enn annenhver time og ingen passet med det toget som gikk fra Trondheim. Vi ankom stasjonen fem min før toget skulle gå, og entret køen for å komme inn. Allerede i trappa på vei inn i toget er det noe som sier meg at dette kanskje ikke kommer til å bli den hyggelige turen med laptop på fanget som jeg hadde sett for meg (det skal nevnes at jeg hadde med meg en bag, en sekk, en hund på 70kg som er lang og høy, samt en pakke på ca 50x50cm som ikke hadde noen håndtak).

Vi går inn i vogna og jeg ser etter plassene våre. Udyret i bånd får derimot øye på noe helt annet; en hund, jippi! Så hun omtrent hoppet ned mellom to seter og var gira. Jeg fikk dratt henne med videre, men der jeg skulle sitte hadde selvfølgelig noen satt seg, så jeg måtte vente på at de skulle flytte seg. Mens jeg står og venter, svetter og prøver å holde styr på dyr og bagasje ser Mona hund nummer to! Yey! Vi skulle da sitte midt mellom to hunder i seks timer. Ultrakul som hun er sa Mona "brrruuuuum" til den hunden mens hun stod der og logret. Og da begynte det å komme masse kommentarer fra en godt voksen dame som satt rett ved siden av. Og det var ikke sånn "hviske litt til mannen min ved siden av"-nivå, nei, det var snakke høyt sånn at alle kunne høre hvor 1) dumt 2) ansvarsløst 3) farlig for allergikere 4) plasskrevende 5) upraktisk det var å ha med hund på toget, og folk kunne jo bli redde, den stod jo til og med der og knurret.

Etter at vi fikk satt oss ned gikk turen ganske greit, bortsett fra pilgrimsvandringen som konstant foregikk over Mona. Vi satt jo som sagt midt i kupeen, og prøv å stable en veldig stor hund mellom to seter i seks timer uten at den protesterer. Så frekk som jeg var lot jeg henne ligge i midtgangen, og tok henne heller vekk dersom det kom noen som var dårlige til bens eller skulle forbi med kofferter (skal nevnes at damen rett bak oss kom med sure oppgulp stort sett gjennom hele turen).

Da den søte damen bak snart skulle av, sa hun til meg at jeg måtte flytte DEN så de kom seg ut, jeg måtte jo forstå at det var umulig å komme seg frem når de hadde så mye bagasje. Og konduktørdamen kom i samme slengen og lurte på om jeg ikke kunne få DEN til å legge seg mellom setene i stedet (vis meg hvordan, er du snill). Da var jeg ganske provosert og sa til søte damen bak at "ja, dere skal få komme ut, slapp av". Dette var nok meget provoserende for Fru Forvente At Tenåringer Holder Munn Når Man Snakker Om Dem "Bak Ryggen Deres" (Til Hele Kupeen), og da måtte hun rope ut til hele vognen hva det var slags måte å snakke på, de dem om å slappe av! Jeg orket ikke si noe mer og følte meg generelt som en mye mindre verdt passasjer.

Etter det gikk togturen ganske greit, frem til vi skulle av. Mona lå stort sett på gulvet og brydde seg ikke med de andre hundene, og jeg bandt henne fast i fotstøtta under setet. Da vi reiste oss for å gå av på Hamar var det en endeløs flom av pensjonister som presset seg forbi for å komme først ut, og dere vil ikke tro graden av stygghet i blikkene jeg fikk når Mona våget seg å snuse på pelskåpene deres!

Dette er den eneste virkelig ukoselige opplevelsen vi har hatt kollektivt, men det aner meg at det kanskje finnes fler der ute?

Mona og jeg pleier å få ålreit plass når vi reiser med tog, og de fleste har bare hyggelige ting å si.

[Raksha]

Fydda! Du skal ha for at du beholdt roen. Regner med du betaler for en så stor hund, og da skal du ha lov til å ha den med på toget. Men kan skjønne at folk syns det er vanskelig og til tider skummelt å gå forbi en sååå stor hund. Folk har gått så store omveier det går an, for å holde avstand til cavalieren min på toget liksom.

Tror jeg faktisk stort sett bare har hatt ok togturer med bikkjer, og jeg har reiste endel tur retur oslo-stavanger. Eneste kjipe turen var første turen med Aro, hvor han ulte i 6 av 8 timer og lå å pistra de to siste. Men konduktøren og medpassasjerer var faktisk bare hyggelige. Har tilogmed fått lov til å ha to hunder med inn i sovekupé. Riktignok spesielle omstendigheter - men fikk lov. Eneste som har vært slitsomt hos meg har vært at foreldre ikke passer på unga, og om jeg sier ja til at de kan hilse på en gang, så tror de at det funker som barnevakt å slippe unga ut til bikkjene mine gjennom hele turen.

[Mirai]

Betalte ca 350 for hund, og ca 700 for meg selv Så vi hadde absolutt betalt for å være der, hehe.. Jeg har forståelse for at folk kan være redde. Men hvorfor presser de seg forbi, i stedet for å vente når de ser at vi også er på vei ut? Virker som det er førstemann ut av toget (det samme på fly, forresten) noen ganger.

Tanta mi fortalte i går at hun tok toget fra Oslo til Hamar for noen dager siden, og da hadde det vært en dame med en kongepuddel der. De satt på en fireseter, og da det ble ledig på de to setene ovenfor dem, hoppet den resolutt opp i setene. Konduktøren kom og sa hun måtte ta ned hunden, før han tenkte seg om og sa at det var greit dersom hun la jakka under, hehe.

[Raksha]

Herlig. Har alltid fått lov til å ha Rikke i setet vedsiden av om det har vært ledig, men har dekket det med jakke eller teppe først selv da. Ingen som har kommentert noe annet enn at hun var utrolig søt.

[Mirai]

Tror du noen hadde reagert dersom man tok en Rottweiler eller en noe annet stort og "skummelt" opp i setet?

[Toya]

Tror du noen hadde reagert dersom man tok en Rottweiler eller en noe annet stort og "skummelt" opp i setet?

tja...

jeg fikk lov å ha toya i setet hihi...

vet ikke om hu karakteriseres som "skummel" jeg??

[Raksha]

Tror du noen hadde reagert dersom man tok en Rottweiler eller en noe annet stort og "skummelt" opp i setet?

Kan du ikke teste med mona?

[Guest Christine]

Jeg har ikke hatt med hundene på tog så mange ganger enda, men vil si de felste turene har vært koselige.

Vi rakk ikke toget hjem fra Hamar i november, og jeg ble møtt av en lite hyggelig konduktørmann. Han var på stasjonen og vinka inn alle togene, men når jeg litt frustrert kom for å spørre han om når vårt tog kom så bare ble han sur og fortalte at mitt tog, joda, det kjørte netopp det. Jeg ble både forbanna, irritert og allting siden de idiotene som jobbet på stasjonen hadde skiftet spor et par min før toget skulle gå, noe som hverken jeg eller Buhund-jenta hadde fått med oss.

Prøvde å forklare situasjonen for mannen på en hyggelig måte, men svaret jeg fikk likte jeg desverre ikke. Lite hensynsfull, så jeg måtte fikse nytt tog selv.

Vel, vi kom oss på et nytt tog, og siden hundeplassene var fulle måtte vi egentlig sitte i gangen i 6 timer, men så kom konduktøren på at godsvogna var ledig! Så, jeg og buhund-jenta satt i godsvogna med tre store bur, tre hunder, masse bagasje, oss selv og litt gods. Vi hadde god plass, men eneste minuset var at vi måtte ligge på gulvet, noe jeg ikke hadde forberedt meg på. Turen ble alt i alt koselig.

På veien til Hamar så var vi tre mennesker og to hunder, og vi tok opp 8 seter! Vi satt i hvert vårt sete, hadde føttene strekt over til det setet rett over oss, også fikk hundene ligge å strekke på seg i hvert sitt sete. Konduktøren sa ingenting på det, så vi lot det bare være sånn. Før vi skulle av toget fikk vi beskjed om å børste vekk hundehåret, noe vi selvsagt gjorde. Ble en hyggelig tur og vi fikk en positiv opplevelse ved å reise på toget

[WheatenMali]

Mine togturer med hund har vært ganske blandet, mange har vært helt greie, vi har hatt de tre seterne en del ganger, og det har vært veldig greit. Innimellom har vi hatt kupeer med andre hundemennesker, det har gått greit, men litt mange bur på ett sted. En annen gang presterte NSB å plassere ei med irsk ulvehund og en med bullmastiff på en to seter, hun med ulvehunden hadde sagt fra at hun hadde STOR hund.. Så det ble litt plasskifter men så ordnet det seg..

Siste togturen var et ********, rett og slett.. Jeg reiste sammen med Guro og vi ble pressa inn på en to seter med tre hannhunder... pluss at hele kupeen var full av ikke-norskpratende menn som presterte å tafse på Guro, drakk hele veien og spilte kort veldig høylytt.. En dame ved siden av oss ble med oss for å klage på at vi ikke kunne sitte sånn, fikk bare beskjed om at "dere får bare sette dere så skal vi se, ehm", så forsvant mannen uten å gjøre en dritt.. Glad jeg har lappen jeg nå, for jeg er ganske lei NSB..

[vipsen]

Har bare positive opplevelser med hund på tog og jeg har toget en del, både med en og to hunder på lokaltog og langdistanse. På lange togturer har jeg hatt hunden oppi setet ved siden av meg, tatt med et tynt teppe så ikke alt blir pelset ned. Hundene er såklart rolige, hiver seg ikke etter folk og andre bikkjer og folk er somregel høflige og spør før de evt hilser (og blir sittende og kose og klappe og preike i timesvis....) Hyggelig personale og behagelig måte å reise på, velger tog før fly anytime.

Edit: passer alltid på å ta de 'gamle' togsettene, ikke Signatur, tar noen minutter lengre, men man slipper sitte på gangen der alle tråkker forbi.

[tm100021]

"Du kan ikke ha hunden i sete"

"Um.. Okay"

Men altså, du kan virkelig ikke ha hunden i sete"

" Det er greit det liksom..."

" Det er bra... Fordi hunder har ikke lov til å sitte i sete"

" Det er helt greit, jeg tror hun liker bedre å ligge på gulvet"

" Ja, fordi hun har ikke lov til å sitte på seter i våre tog... Da kan du risikere å bli kastet ut"

" Okay... Hun skal ikke opp på sete"

" Ja fordi det er ikke lov"

Og endelig gikk konduktøren da... Vi snakket om en stor Borzoi tispe som ikke hadde en sjans i havet til engang å komme seg opp.

[HanneJ]

Har bare hatt positive opplevelser med hund på tog så langt.

Zorro sovner uansett, og da ligger han enten i fanget mitt, eller plassert under føttene mine (han legger seg alltid der, faktisk, i skrivende stund ligger han krølla rundt føttene mine nå) ^_^

Eneste minuset er når alle skal hilse på den "søte lille hunden". Som regel har jeg med meg en svær jakke som jeg legger over føttene og dekker Zorro, men når noen unger først har oppdaga han, er det vanskelig å få de unna

Den eneste gangen konduktøren/passasjerene har reagert, er da jeg satte sekken min og jakka mi i setet ved siden av, og Zorro hoppet opp å la seg. Da konduktøren kom for å sjekke billetten (Zorro ligger som et slakt i setet, mellom jakka og sekken) og jeg skal gi konduktøren billetten, begynner Zorro og logre, og konduktøren utbrøt

"Næmmehn, det er jo en hund, ikke en bamse jo" han bare flirte, klappet Zorro, sjekket billetten og gikk videre.

Passasjerene som kom å satte seg ved setene utbrøt noe av det samme.

Samme gjelder når vi tar buss/trikk, ingen som reagerer noe særlig, alle skal bare bort å hilse på.

(På trikken hjemover sent lørdags kveld, var det noen fulle folk som begynte å synge en utrolig merkelig sang om "den lille-svarte-hvite hunden-som-er-på-trikken" DET skulle jeg ha tatt opp! )

[giggi]

Jeg har bare tatt tog en gfang med hunden, og det gikk veldig bra synes jeg Var lite folk så jeg satt meg litt unna de ssom var der, og det var ingen som brydde seg om henne.

Men buss tar vi oftere, vi tar mellom 8 og 14 busser i uka, og da pleier hun å ligge i midtgangen helt bak, for hun klarer ikke ligge mellom setene.

[-Vilde-]

Jeg har nesten bare hatt hyggelige opplevelser på tog, bortsett fra en gang da jeg skulle besøke hytta til venninna mi. Jeg skulle ha med meg Aysha, og togturen skulle ta ca. 4 timer.

Da vi skulle ombord på toget var det, som vanlig, masse mennesker som trengte seg inn. Jeg sto å ventet til de fleste var kommet inn, for så å gå inn selv med Aysha. Vi satt midt i hundevognen, og det var en hannhund på hver side av oss. De ble helt gale da de så Aysha, av en grunn: løpetid. Uff det var ingen fin tur. Begge hannhundene var helt krakilske, og hylte og skreik. Eierne til de to hundene sa ingenting, og bare ignorerte dem. I samme vogn som oss var det også et par japanske turister, som tydeligvis ikke likte hunder noe særlig. De satt omtrent oppå bagasje hylla, og bare Aysha så på dem hylte de. Jeg prøvde å si til konduktøren at de kanskje ville bytte plass, men han sa hver eneste gang: "Vi er snart framme. Det går nok bra" Stakkars mennesker. Aysha gjemte seg etterhvert under setet, fordi hun ikke følte seg særlig komfortabel. (ikke så rart liksom) Turen var alt i alt ikke særlig kul.

Men, men det var ihvertfall ikke NSBs skyld. :closedeyes:

[Maritaa]

I går reiste jeg med tog fra Trondheim til Hamar. En tur på omtrent seks timer. Glad, fornøyd og superstressa kom jeg meg fra Verdal til Trondheim med bil, fordi det praktisk nok ikke går tog mer enn annenhver time og ingen passet med det toget som gikk fra Trondheim. Vi ankom stasjonen fem min før toget skulle gå, og entret køen for å komme inn. Allerede i trappa på vei inn i toget er det noe som sier meg at dette kanskje ikke kommer til å bli den hyggelige turen med laptop på fanget som jeg hadde sett for meg (det skal nevnes at jeg hadde med meg en bag, en sekk, en hund på 70kg som er lang og høy, samt en pakke på ca 50x50cm som ikke hadde noen håndtak).

Vi går inn i vogna og jeg ser etter plassene våre. Udyret i bånd får derimot øye på noe helt annet; en hund, jippi! Så hun omtrent hoppet ned mellom to seter og var gira. Jeg fikk dratt henne med videre, men der jeg skulle sitte hadde selvfølgelig noen satt seg, så jeg måtte vente på at de skulle flytte seg. Mens jeg står og venter, svetter og prøver å holde styr på dyr og bagasje ser Mona hund nummer to! Yey! Vi skulle da sitte midt mellom to hunder i seks timer. Ultrakul som hun er sa Mona "brrruuuuum" til den hunden mens hun stod der og logret. Og da begynte det å komme masse kommentarer fra en godt voksen dame som satt rett ved siden av. Og det var ikke sånn "hviske litt til mannen min ved siden av"-nivå, nei, det var snakke høyt sånn at alle kunne høre hvor 1) dumt 2) ansvarsløst 3) farlig for allergikere 4) plasskrevende 5) upraktisk det var å ha med hund på toget, og folk kunne jo bli redde, den stod jo til og med der og knurret.

Etter at vi fikk satt oss ned gikk turen ganske greit, bortsett fra pilgrimsvandringen som konstant foregikk over Mona. Vi satt jo som sagt midt i kupeen, og prøv å stable en veldig stor hund mellom to seter i seks timer uten at den protesterer. Så frekk som jeg var lot jeg henne ligge i midtgangen, og tok henne heller vekk dersom det kom noen som var dårlige til bens eller skulle forbi med kofferter (skal nevnes at damen rett bak oss kom med sure oppgulp stort sett gjennom hele turen).

Da den søte damen bak snart skulle av, sa hun til meg at jeg måtte flytte DEN så de kom seg ut, jeg måtte jo forstå at det var umulig å komme seg frem når de hadde så mye bagasje. Og konduktørdamen kom i samme slengen og lurte på om jeg ikke kunne få DEN til å legge seg mellom setene i stedet (vis meg hvordan, er du snill). Da var jeg ganske provosert og sa til søte damen bak at "ja, dere skal få komme ut, slapp av". Dette var nok meget provoserende for Fru Forvente At Tenåringer Holder Munn Når Man Snakker Om Dem "Bak Ryggen Deres" (Til Hele Kupeen), og da måtte hun rope ut til hele vognen hva det var slags måte å snakke på, de dem om å slappe av! Jeg orket ikke si noe mer og følte meg generelt som en mye mindre verdt passasjer.

Etter det gikk togturen ganske greit, frem til vi skulle av. Mona lå stort sett på gulvet og brydde seg ikke med de andre hundene, og jeg bandt henne fast i fotstøtta under setet. Da vi reiste oss for å gå av på Hamar var det en endeløs flom av pensjonister som presset seg forbi for å komme først ut, og dere vil ikke tro graden av stygghet i blikkene jeg fikk når Mona våget seg å snuse på pelskåpene deres!

Dette er den eneste virkelig ukoselige opplevelsen vi har hatt kollektivt, men det aner meg at det kanskje finnes fler der ute?

Mona og jeg pleier å få ålreit plass når vi reiser med tog, og de fleste har bare hyggelige ting å si.

Gaad, kjenner jeg blir sint på dine vegne! Hadde vært super-stress hadde jeg vært deg! Flinke deg som klarte å beholde roen!

Jeg har både tatt båt, tog og buss utallige ganger med mitt lille dyr. Bare en gang har jeg hatt en skikkelig dårlig opplevelse med hund på båt. Jeg skulle ta båten fra Stavanger til Hommersåk (40 min?) og hadde da tatt båten fra Sauda - Stavanger (hvor jeg fikk ha Aron i setet med meg).

Da jeg kom inn i båten på hommersåk satt aron i transport vognen sin for det var mange folk. Men en gang jeg kom inn fikk jeg beskjed om å sette vognen ute, og gå opp i 2. etasje og så vidre ut på dekk. Jeg trodde han tulla med meg, så jeg såg bare rart på han,som om det skulle være en j*vla dårlig spøk. Det kan ikke ha vært mange pluss gradene ute (om det i heletatt var plussgrader) og jeg måtte sitte UTE i trekken med en liten hund som jeg kunne hatt på armen. Under turen ute på dekk skalv Aron som en gal og jeg var redd for at han skulle få trekk i øynene å begynne å renne. Jeg hadde heller ikke annet en boble jakke, og prøvde å pakke aron så godt inn som mulig. Det var verken tak eller sitteplass og det var ikke lite vind det var heller. Når jeg så Hommersåk fra dekk gikk vi ned for å hente vognen (som bagasjen også lå i) og da fikk vi beskjed om at vi skulle ha ventet til båten hadde stoppet og alle folkene hadde gått ut. Jeg trodde rett&slett jeg kom til å slå den dumme mannen så sa det. Tror aldri jeg har vært så sint! Folk fikk jo greie på dette, og alle jeg snakket med på vei ut av båten var veldig irriterte på de dumme reglene båten hadde. Kommer aldri til å ta den båten igjen. hehe

[Nirm]

Da jeg studerte i Steinkjer, dro jeg med meg Bogar på toget ganske mange ganger mellom Fredrikstad og Trondheim. Vi tok som oftest nattoget. De fleste av opplevelsene var positive, både fra konduktører og medpassasjerer. Og han fikk lov til å sitte i setet, så lenge han satt på en jakke eller et teppe. Som oftest satt jeg i et sete og sov, han han satt løs i et annet sete og sov. Og konduktørene kommenterte bare at de var så imponert over at han ikke gikk noen steder på natta. En gang det var noe feil med varmeapparatet, fikk vi lov til å komme inn i vogna som ikke skulle være hunder i egentlig (hunden kunne fryse tenk, og den vogna var litt varmere), og fikk beskjed om at jeg måtte putte et teppe i setet for at han ikke skulle ligge på det kalde gulvet.

En gang traff vil på en allergiker i hundevogna mellom Fredrikstad og Oslo. Eller en påstått allergiker i hvert fall. For det første satt jeg der først, og for det andre var vi i hundevogna. Likevel satt vedkommende seg ved siden av meg og Bogar, og starta det sytekoret ang hunder på toget. Ehm. Hva med å sette seg et annet sted på toget, og ikke ved siden av den ene hunden som var med?

En annen gang jeg hadde med både Nirm og Bogar, traff vi på en stilig kledd herremann i dress. På vei til et møte. Han hadde hund selv som han savnet veldig. Nirm var 6-7 mnd da trur jeg. Trass mine advarsler, så endte Nirm på fanget hans. Håret ned og krøllet dressen hans. Og mannen var lykkelig, og satt med Nirm på fanget en lang stund. Møte var møte, og klær kunne vaskes. Han var bare storfornøyd om å få kose med en hund...

[Ingvild]

Mine togturer med hund er sjeldent lykkelige. Vi har bl.a. blitt plassert på gulvet fordi NSB hadde skrevet ut feil billett til meg, Tinka har blitt satt på godsvogna med meg hundre meter lenger bort (men heldigvis hadde Christine og Marie mista toget sitt så de kunne (måtte) sitte der med henne), jeg har tatt dagtog med en haug av soldater som merkelig nok var redde for hunder, så Tinka måtte ligge under setet mitt og tilsvarende med en haug tyske interrailere som var redde for hunder, og glemte jeg å fortelle om den gangen ei dame tok overdose på doen rett ved siden av oss?

Generelt er det pyton å ta tog med hund. Det er trangt... Ikke noe plass å ha hunden, ikke noe plass å slå opp bur... Tar man et av nytogene er det en konstant strøm av unger som springer i skytteltrafikk mellom kafeen og barnevogna, og som dermed må løpe over bikkja di, og foreldre og medpassasjerer klager og bærer seg som om du FRIVILLIG har plassert deg på et sånt idiotisk sted, og som om du syns at midtgangen virkelig er det beste stedet å plassere hunden din. Tar man nattog er det heldigvis litt romsligere, men om du tar nattog til/fra utstilling, er den full av flere som skal til samme utstillinga, og de har selvsagt hannhunder som klikker i vinkel av tispa di, som slettes ikke har løpetid - hun er jo faktisk kastrert.

Og jeg skal ikke begynne å tenke på hvor idiotisk det er å ta buss med hund...

Det er bare fordi jeg har hund at jeg har planer om å kjøre opp, da kan jeg faktisk komme meg rundt uten å betale for å ta med meg hunden min i kollektivtrafikken og tydeligvis ødelegge dagen for alle og enhver som tar samme tog eller buss som meg.

[Emilie]

Lokalbusser og -tog, samt båt er som oftest ikke noe problem, heller en positiv opplevelse for både meg og hundene. Togturer over lengre strekninger har jeg derimot vært mindre heldig med. Der har vi måttet betale "barn" for hunden, altså halvparten av en fullpris-billett, uten at det er tatt hensyn til at hunden tar en viss brøkdel av gulvarealet i vognen. Har tatt tog med hund i en anvist dyrevogn, hvor det også var plassert allergikere. Personalet på toget viste minimalt med forståelse for dette og var svært lite behjelpelige med å løse problemet, for toget var allerede overfyllt.

[Nirm]

Traff forresten på en påstått allergiker på en buss en gang (er ganske sikker på at en del av de er mest allergisk mot synet av hundene...). Vedkommende satt helt bakerst i bussen, og jeg satt helt foran. Så kom damen fram, og stilte seg helt klin oppi bikkja, og hosta og snufsa overdrevent høylytt. Og starta å klage til sjåføren, hvor han høfflig spurte om hvorfor hu stilte seg oppi bikkja, om hu var så allergisk. Damen ble noe fornermet, både snufsing og hosting forsvant mirakuløst fort og hu gikk og satt seg tilbake... Jeg har ikke noe problem med å vente på neste buss, dersom det er noen som er allergiske om bord. Men slike situasjoner blir bare tåpelig...

[Emilie]

Traff forresten på en påstått allergiker på en buss en gang (er ganske sikker på at en del av de er mest allergisk mot synet av hundene...). Vedkommende satt helt bakerst i bussen, og jeg satt helt foran. Så kom damen fram, og stilte seg helt klin oppi bikkja, og hosta og snufsa overdrevent høylytt. Og starta å klage til sjåføren, hvor han høfflig spurte om hvorfor hu stilte seg oppi bikkja, om hu var så allergisk. Damen ble noe fornermet, både snufsing og hosting forsvant mirakuløst fort og hu gikk og satt seg tilbake... Jeg har ikke noe problem med å vente på neste buss, dersom det er noen som er allergiske om bord. Men slike situasjoner blir bare tåpelig...

Jeg har heller ikke problemer med å bøye av for en allergiker, og vente på neste buss. Det er verre på nattoget fra Oslo til Bergen med en tydelig plaget allergiker i vognen i syv timer. Da er det liksom ikke bare til å vente på neste tog.

[Bananen]

Jeg er så glad jeg ikke har en gedigen hund...

[Emilie]

Jeg er så glad jeg ikke har en gedigen hund...

Det er ofte praktisk med en mindre hund i enkelte situasjoner ja, det skjønner jeg. Men en liten hund skiller ut nok av allergener, nok til å plage en allergiker. Så en liten hund i kollektivtransport, er ikke nødvendigvis bedre enn en stor.

[Raksha]

Bittelille goldenboy er jo ikke så liten da.

[Vala]

Det er ofte praktisk med en mindre hund i enkelte situasjoner ja, det skjønner jeg. Men en liten hund skiller ut nok av allergener, nok til å plage en allergiker. Så en liten hund i kollektivtransport, er ikke nødvendigvis bedre enn en stor.

Hehe.. ja, sant nok. Men det virker ikke som allergikerene er klar over dette... De nyser betraktelig mindre om de ser en liten nuffelig hund, enn en stor hund som er overbegeistret og som er over alt.

Jeg har vel strengt tatt bare tatt toget med Sofus to ganger, tur/retur Bergen-Finse. Det er heldigvis ikke lengste turen og det er jeg glad for. Det gikk rimelig greit til Finse, bortsett fra at det var (seff) en allergiker der som HØYLYTT valgte å ringe en eller annen fra mobilen sin og si at det IKKE var sikkert at hun kom til å overleve, så det var veldig fint å få snakket nå ... liksom *stønn*. Det irriterende er at jeg nesten føler meg i veien, men det er da pokker ikke min feil.. Jeg har "meldt" inn min hund OG betalt for den, ikke mitt problem egentlig at hun sitter der hun gjorde.. MEN, det blir liksom litt mitt problem.

SÅÅÅÅ, hehe... var det jo det at jeg var blitt plassert nærmest midtgangen.. Prøvde å holde styr på Sofus innimellom beina til oss fire som var tvunget til å sitte å stirre hverandre i ansiktene... Pelsen vil jo hilse... men uansett, det var jo bare koselig og greit (og litt svett stress), cluet var at det kom en fyr med rottis. Og vedkommende fører ble helt stressa over å se en hund sitte på toget. Rottisen hadde fullstendig kontroll over mannen og dro ham selvsagt med seg mot oss (de skulle jo den veien, bare det at rottisen tenkte seg en liten avstikker innom hundelandet). Jeg tror nok at rottisen i seg selv var hyggelig nok, men så stressa som den eieren var så gikk det jo galt. Greit at hunder braker sammen, men det er ikke særlig kult i en vogn hvor det allerede befinner seg en allergiker (som var døden nær), og "uskyldige" mennesker sittende sammen med denne hunden, altså mine tre medpassasjerer. Sofus ble slengt bakover av denne rottisen, jeg kjørte en hånd inn i halsbåndet til Sofus for å holde ham tilbake i tilfelle han skulle kunne snu situasjonen og gå frem til angrep samtidig som jeg kjørte en hånd mellom Sofus og den jæ***** tunge rottisen. Hva rottisens eier gjorde aner jeg ikke, men han sto i utgangspunktet på bena sine og burde hatt mer kontroll til å for eksempel trekke rottisen vekk og dytte ham videre frem.. aner ikke.. Jeg fikk iaf smelt en hånd på nesen til rottisen og han vek tilbake merkelig nok. Alt gikk igrunnen bra, Soff ble stresset, jeg ble stresset og rottis eieren sa noe ala "jeg tror ikke jeg tør å gå videre inn i neste vogn jeg...".. veeeeldig betryggende, hehe...

Returen fra Finse gikk strålende uten et eneste problem bortsett fra på perrongen da vi ventet på toget. Da fikk jeg noen blikk fordi Sofus sto og hylte da han så alle de andre festlige hundene som IKKE fikk lov til å leke med ham... Men seriøst.. av alle problemer man kan ha med fremmede hunder, bjeffing er vel ikke akkurat det verste, hehe...

Utenom dette, så må jeg innrømme at jeg har ledd godt av ganske mange av innleggene her..Høres ut som det er ganske mange like episoder ute og går. Siden jeg bare har to togturer med Sofus, så ligger det altså en skjæring på 50/50 mtp opplevelsene. Men jeg tror kanskje at jeg skal tenke bort Signatur toget neste gang, det Vipsen sa hørtes deilig avslappende ut!

[Ingidano]

Har heldigvis hatt bil så lenge eg har hatt hund, så slipper å reise kollektivt Men reiste mye tidligere med buss med de to kattene mine, heldigvis uten problemer. Det største problemet var vel den utprega tunnelskrekken til pusene mine, de hyler seg gjennom tunnellene