Gå til innhold
Hundesonen.no

riesenschnauzer


Raksha

Recommended Posts

Har liksom hengt meg opp i disse sære bartedyra jeg da. Vokst opp med et ekstremt snodig eksemplar av schnauzerrasen og i jakten på ny hund så kommer jeg liksom ikke forbi riesenschnauzer. Lest til øya blir store og våte, men trenger litt mer info fra real life. Det er mange årsiden jeg hang i schnauzerklubben.

Hvordan ER disse store bartedyra å leve med, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ER disse store bartedyra å leve med, egentlig?

Har ikke peiling.

Men jeg bare må fortelle om den herlige riesenjenta som bodde i nabolaget ei stund. Hun klatret trær på kommano. Noe som var søtt i seg selv, men det var klippen hennes som var så genial. Eieren brydde seg ikke med napping og sånt tøys, hun tok liksågodt fram barbermaskina og klippet henne helt kort. Men hun lot håret gro på øra, så det så ut som hun hadde musefletter. Noe av det skjønneste jeg har sett! Pokker at de flytta før jeg fikk tatt bilde! Både hund og eier var noe for seg selv. :lol:

Det er en napperase, sant? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nammen daaa!

Hehe ja, er en napperase. Men mange som bruker maskin på dem. Regner med det ikke er spesielt poppis, spesielt ikke om man skal stille.

Bruker man maskin på dem så mister pelsen strukturen sin, samt den blir ofte grå hvis hunden i utgangspunktet er sort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker man maskin på dem så mister pelsen strukturen sin, samt den blir ofte grå hvis hunden i utgangspunktet er sort.

Ja, blir vel samme som på de andre variantene. Vi har brukt maskin på gamlemor de siste åra, hun har fått veeeldig god og myk pels. Ikke helt strihåra lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også utrolig svak for riesenschnauzeren, nydelige hunder!

Selv har jeg ingen erfaring når det gjelder å leve med en riesen, men har passet nabohunden i 3-4 år, og kjenner utenom henne en til riesen tispe, og en hannhund.

Hun som jeg passer er den snilleste, lydigste og herligste hunden jeg vet om. Hun går fantastisk fint sammen med familiens to barn, hvor begge er under 6 år, familiens katter, marsvin og er veldig vennlig mot folk generelt. Hun vokter, og har en tendens til å gi lyd fra seg når det kommer folk, men det er vel nesten ikke å unngå med en riesen. Men det er vel det eneste som er/kan være negativt med henne også, kommer ann på hva du synes om dette vokterinnstinktet!

Jeg har snakket en del med eierne, og fisket etter all informasjon om rasen og henne som individ.

I følge de er dette en rase som krever en nokså erfaren eier, men at de (spesielt tisper..) er trenevillige, gode "familiehunder", stødige, tålmodige, lojale hunder som er gode til å takle stress.

"Chilli" skal ha vært en spesielt rolig hund for rasen (litt for "snill" i følge oppdretter), hun var rolig og var veldig enkel å jobbe med som valp/unghund, og det synes! Hun er en drøm å gå tur med, og jeg har stålkontroll på henne, mye bedre kontroll enn jeg har på min gneldre sheltie faktisk, hehe.

Etter hva jeg har hørt er det enorme forskjeller på tispe og hannhund når det gjelder riesen. De er visst som to forskjellige raser, hvor hannhunden er mye mer stri og har behov for en skikkelig erfaren eier, i forhold til hva tisper har behov for.

Begge tispene jeg kjenner er hunder som lever med små barn, de er begge noen rolige kosehunder som er snille dagen lang. Hannhunden som jeg kjenner virker også som en utrolig snill hund, men jeg har inntrykk av at han er en liten villstyring i forhold til de andre (som egentlig er en selvfølge da, siden bare er en unghund- mens de andre er godt voksne damer!)

I følge eieren kreves det en del av de for å trene ha, det nytter ikke å dulle med hannene, de krever en fast hånd og en god leder. Tror også de kan være litt dominante.

Ser ikke akkurat for meg meg selv går tur med en riesen hann :P

Dessuten blir hannene diigre (og flotte) i forhold til tispene :)

Riesen er en nappehund, ja..men naboen her bruker barbermaskin (chilli brukes ikke som utstillingshund), og hun ser da skikkelig flott ut. Han sier at han har fått mye skryt av oppdrettere om pelsen hennes- selv om den ikke er nappet ;)

Ellers har jeg også lest litt rundt om riesen, og de andre schnauzerne, og forhørt meg litt rundt. Virker for meg som riesen er den "perfekte" hunden, og jeg ville nok valgt den hvis jeg skulle skaffet med schnauzer.

Lykke til! ;)

Håper skaffer deg en riesen, riesenschnauzervalpebilder hadde jeg ikke sakt nei til <ahttp://hundesonen.no/uploads/emoticons/Jul_smile.png' alt=':)'>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moro å lese. :)

Har somsagt erfaring med schnauzere fra før, siden jeg har ei på 12 år hjemme hos mamma. Og har hengt mye i schnauzerklubben tidligere. Men har lite førstehåndserfaring med rasen desverre. Skal jeg ha, så blir det tispe. Helt klart, orker ikke styret med svær hanbikkje og lita tispe i løpetiden. Er litt skeptisk til hvordan et sånt svært bartedyr vil funke sammen med lille frøkna her, finmotorikk er liksom ikke det riesen er mest kjent for. Voktingen er jeg ikke redd for, så lenge den ikke er direkte skarp mot mennesker, noe de IKKE skal være, så takler vi vokting fint. Hadde vært moro å høre fra noen som har erfaring med risen og vanlig schnauzer - sånn sammenligningsmessig.

Jeg ønsker meg en stor aktiv allroundhund, og ettersom jeg har skjønt tror jeg riesen kan være bra til mitt bruk. Pelsstellet er det som trekker ned på den. Har sagt flere ganger at jeg ikke skal ha hund med bart igjen, men tror jeg må fire på det kravet. Tips om bra oppdrettere mottas med takk!

Har det ikke travelt med å få meg en hund til, men moro å forske på raser, og merker litt det samme som da jeg falt for petiten, jeg kommer liksom ikke "forbi" rasen, selv om det er flere andre som også er aktuelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...