Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektige hunder


miss mini blue dior

Recommended Posts

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar

Respektløst kalles det når noen mener at overvektige folk kan takke seg selv, men er jeg synes det blir litt galt å ta slik på vei. Det er kjipt å være for rund og det er også kjipt å være for tynn. Noen er jo arvelig belastet, noen spiser bare feil og andre har en eller annen "unnskyldning" for sin over/under vekt.

Selv om arvelige og psykiske faktorer kan ha en innvirkning, så kan man i stor grad regulere det selv også. En som er arvelig disponert for overvekt, har stoffskifteproblemer el. vil nok aldri bli et skjellet, på samme måte som en i motsatt sted aldri vil bli skikkelig rund. Men man må gjøre det beste med det man har. Sunt kosthold, mange små måltider og regelmessig mosjon er jo noe alle mennesker burde gjøre, uansett kroppsfasong. Og runde folk kan faktisk være mye sunnere i kroppen enn tynne/ slanke mennesker.

MEn jeg synes også mange "hviler på laurbærene" og bruker diverse grunner som unnskyldning for sin overvekt og dermed later seg. DET synes jeg blir helt på trynet. Alle har kanskje ikke en matchvekt på 54 kg, men om man er rund spiser masse pissmat og trener lite har jeg lite til overs for deres "stakkarslige skjebne". En vennine av meg er av det slaget. Hun veier veldig mye over det hun bør og har i den senere tid bare blitt latere og latere, og med 2 grandis til middag og en pissholdning synes jeg faktisk ikke synd på henne fordi hun er feit. Hun har skjerpet seg tidligere og da så hun skikkelig godt ut. Hun ville sikkert blitt kategorisert som feit da også, men hun veide sikkert 20-30 kg mindre enn nå, kunne være med på lengre turer og spiste sunt.

Runde eller tynne folk som gjør sitt beste ut av sin situasjon; trener og spiser for god helse står det cred av, uansett hvordan de og BMI måtte se ut.

MAgefett er dog en skummel sak man bør passe på: det er bare 1/3 av fettet vi ser. dvs det vi tenker som fett på magen (mellom hud og muskler blir vel det) utgjør bare 1/3 av det fettet som sitter i regionen, resten brer seg rundt innvoller og annet kos... En skremmende tanke synes nå jeg (og ja, det er sikkert mindre variasjoner her).

Helt til slutt vil jeg si noe som sikkert provoserer mange:

Hvorfor er det så himla mange "feite" hundefolk? Har fundert på dette ved flere anledninger og blir stadig forundret. Hundefolk er jo som oftest aktive mennesker som er ute på tur hver dag, hvordan klarer da så mange å være feite? ER det pga dårlig kosthold ved siden? mangel på mer trening utover turene med hundene? har mange hundefolk psykiske lidelser?

(selv er jeg sånn litt over middels i kantene og med flere tegn på tvangspising. En spiseforstyrrelse på lik linje med aneroksi og bulimi. Bare mye mer gjemt, glemt og tabubelagt i vår kropssfikserte verden....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha ha - ja NÅ har vi greid å få "stakkars overvektige hunder" over til spørsmål om "har mange hundefolk psykiske lidelser?" (Er ikke uenig i ditt innlegg Shilamon!)

Huff, man skal selvsagt ikke le av slikt, men er det mulig å komme særlig mere OT?

Konklusjonen på siste dagers stooore debatter er altså:

"Røykere er dumme og burde blitt kriminalisert - overvektige folk har psykiske lidelser og bør skylde seg selv.."

Susanne

(som ønsket seg Iphone, GPS og nytt kamera til jul - burde ha ønsket Grethe Rode-kurs, Zyban og psykologtimer.... Fikk ingen av delene, så jeg skylder herved kjapt på omgivelsene mine - da jeg jo antakeligvis ikke har verken utdannelse eller viljestyrke. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Konklusjonen på siste dagers stooore debatter er altså:

"Røykere er dumme og burde blitt kriminalisert - overvektige folk har psykiske lidelser og bør skylde seg selv.."

Er det rart mange gruer seg til jul?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke det er rart folk gruer seg til å stå opp engang, slike holdninger som utspiller seg her..

Hva hendte med aksept for folk, da? Jeg syns ikke tjukke folk ber om så mye medlidenhet, jeg. Men det er ikke mye gøy å bli hengt ut for det heller, og få det sammenlignet med hvordan man er ellers i livet også. Som om man ikke takler livet sitt hvis man har noen ekstra kilo?

Jeg er sikker på at dere alle har noen laster selv - til og med noen usynlige - som sikkert ikke påvirker deres hundehold eller andre deler av llivet. Men det hadde ikke vært gøy om noen hadde påstått det?

Ikke rart at enkelte kommer i forsvarsposisjon når en ganske stor gruppe bli satt i bås på den måten.

Jeg er selv overvektig, og jobber med det. Men jeg er ikke overvektig i alt jeg gjør. Faktisk kan jeg ligne på en normal jente opptil flere ganger i døgnet. Tro det eller ei.

Her inne sitter det er gjeng med folk som tydeligvis vet hvordan man skal takle alt i livet sitt, og det gjør meg skikkelig sint. Ikke bare på egne vegne, nei. Dere har sikkert unnskyldninger for ting dere ikke er helt fornøyd med, dere også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Her inne sitter det er gjeng med folk som tydeligvis vet hvordan man skal takle alt i livet sitt, og det gjør meg skikkelig sint. Ikke bare på egne vegne, nei. Dere har sikkert unnskyldninger for ting dere ikke er helt fornøyd med, dere også.

Trøst deg med det, Sola, at i motsetning til grønsakene så vet du hva det handler om, enten man heller i den ene eller andre retningen m h t vekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konklusjonen på siste dagers stooore debatter er altså:

"Røykere er dumme og burde blitt kriminalisert - overvektige folk har psykiske lidelser og bør skylde seg selv.."

Dere røykere kan nå skylde på at dere rett og slett ikke veit bedre. Vi ikke-røykere har bare oss selv å skylde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere røykere kan nå skylde på at dere rett og slett ikke veit bedre. Vi ikke-røykere har bare oss selv å skylde...

Meneh... det blir litt feil å skrive "dere" her.. Susanne er jo ikke røyker jo...

EDIT:

Når det er sagt, så mener jeg at det i samfunnet forøvrig finnes altfor mange mennesker som ikke har peiling på det de uttaler seg om. Dette gjør igjen, at de som faktisk sitter inne med erfaringene føler seg stampet, hoppet og spyttet på.

Vedrørende overvektige hunder, så mener jeg at veterinærene burde bli flinkere til å ta tak i problemene når det kommer. Hvermansens hund må som regel innom vet kontoret en eller annen gang, og da bør det vel rett og slett kreves en oppfølgingstime hvis de skulle komme inn en hund som burde vært ex antall kilo mindre. Fordi å anta at hundeeierne (hvermansen) har noe forutsetning for å vite bedre, vel det vet vi jo dessverre ikke alltid er gjeldende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhm...hvis tykke mennesker er dumme og røykende mennesker er dumme, er tykke røykende mennesker da über-dumme?

Dissimilis materiale.

Hva med undervektige og normalvektige, er de under-dumme og normalt-dumme eller? ^_^

Mensa materiale. Evt har de bare realfagsfordypning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meneh... det blir litt feil å skrive "dere" her.. Susanne er jo ikke røyker jo...

Jeg tok det som en selvfølge at alle hundefolk røykte, og at jeg tilhører da en forsvinnende liten, utdøende rase blandt hundefolk som ikke røyker. Men jeg kan jo alltids skylde på at min mor røykte da hun var gravid, så da var jeg en prenatal røyker. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest mer enn første side av denne diskusjonen, så jeg skal ikke uttale meg for mye om den.

Oveverkt, er like mye selvforskyldt som det ikke er det. Jeg har vært overvektig, jeg vet hvor forferdelig det er! Det gjør vondt i knærne, ryggen og hoftene. Samtidig føler man se davsk og slapp. Overvekt kan også fremkalle endel sykdommer som i værstefall kan være dødbringene.

Har bikkja noe godt av å ha det slik?

Hunder, er som mennesker flest, de er glad i god mat! Og når kombinasjonen av god mat og mosjon kræsjer, da blir de, som oss mennesker, overvektige. Selvforskyldt? Naaa, ikke fra hundens side, men fra mennesket. For hvem er det som gir hunden tillgang til all den gode maten? Hvem er det, som ikke gir hunden den mosjonen den skal ha i forhold til inntaket av mat? Jo mennesket...

Det jeg nå har skrevet over, gjelder forøverig overvektige hunder ikke mennesker.

Dette med overvektige mennesker, synes jeg , personelig er en like alvrolig spiseforstyrrelse som f.eks Anorexia. Da det er like helseskaelig å være overvektig, som det å være undervektig..

Men i noen tilfeller, som i mitt, er overvekt selvforskyldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med overvektige mennesker, synes jeg , personelig er en like alvrolig spiseforstyrrelse som f.eks Anorexia. Da det er like helseskaelig å være overvektig, som det å være undervektig..

Men i noen tilfeller, som i mitt, er overvekt selvforskyldt.

Vel jeg har begge deler og det er sant, det er ingen forskjell å være overvektig en anorektig. Men merkelig er det at tykke mennesker er "dumme" mens man aldri sier det om mennesker som er undervektige eller anorektiske? Kanskje jeg putselig ble supersmart, det var derfor jeg ble tynn, og nå som jeg er normal er jeg blitt litt dummere igjen? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er det som kaller tykke mennesker dumme? Den påstanden har jeg aldri hørt før nå... :whistle: Her har jeg visst gått glipp av noe..

Tykke mennesker er like smarte som alle andre :D .. Du kan jo faktisk bli født "feit" .. Og da er det veldig vanskelig for et barn og få normal velt når foreldre "trykker" mat i trynet på dem.. Jeg vil si at foreldre har en DEL og si barnas vekt og kosthold.. Og når du er oppvokst med det spessiele matforholdet.. Så er det ikke lett å forandre seg

Folk med spiseforstyrelser lider jo sykisk... Og da blir det feil og si at dem er jo så dumme og ikke ser sine egne feil og blblabla... Slike ting forandres sjeldent over natten.. Her har nok arv og miiljø ekstremt mye og si.. Det finnest nok mange grunner til spiseforstyrelser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for å ta det første først.. Overvektige dyr.

1.Jeg hadde en schæfer før, som gikk på medisin. kortison. Dette gjorde henne sykelig opptatt av mat, og det ble et ******* å holde henne nede i vekt.. det siste året foret jeg henne på gulerøtter og ihjelkokt ris for å få i henne vomfyll i tilegg til litt mat... Allikevel gikk hun opp i vekt, og i tilegg raserte hun huset for å få tak i mat.. Det er IKKE alltid en "snill hundeeier" som er grunnen til en overvektig hund! Dette er å se ting LITT for svart/hvitt.. Her var sykdom grunnen

2. da jeg jobbet på dyreklinikken for noen år siden måtte vi reise ut på vakt for å avlive en hund som eiern ikke klarte å bringe til dyreklinikken. En labrador som var altfor feit. Eiern var en halvgammel mann som var blitt alene, hadde kun hunden sin som betydde alt for han, og den fikk nok "alt som var". Kjærringa var død, katten hadde dødd, og ja.. Hunden fikk nok all maten. Da vi kom tilbake til klinikken med den, ble den veid.. Vekta stoppet på 60 kg! (her snakker vi over 20 kg overvekt). Her var det eiern som var grunnen...

3. en hund jeg omplasserte som valp, ble fort overvektig hos ny eier. Hunden fikk vanlig hundemat, men i tilegg gikk han i stallen og stjal kraftfor som hestene hadde sølt ut av boksen. Han er fortsatt feit. For eier blir det for vanskelig å kontrollere matinntaket, siden han selv finner mat i stallen, og det ikke alltid er like lett å stenge han ute. mosjon får han nok av, så det er ikke DET det står på... Men her er det eiers "latskap" som er grunnen...

4. Da Bridie kom til meg veide hun 25 kg. Hun hadde fått for lite mosjon, og for mye mat pga eiers "situasjon". Her var det "situasjonen" som var grunnen.

Etter hun kom til meg justerte vi mat, og ga mer mosjon, og i løpet av 3 mnd var hu nede på 19 kg.. Nå har det stabilisert seg på 20, som er perfekt på Bridie. ribb beina kjennes, hofte bein kjennes, og midje er tydelig. Dette er nok kanskje tynt på en Aussie, men jeg syns hu er fin. og JEG liker ikke tykke hunder.

Som dere ser har JEg erfaring med forskjellige årsaker til overvekt på hund, og det er absolutt ikke alltid eier kan styre dette.

Men så sant eier KAN gjøre noe med det, syns jeg det er bedre med en hund som er undervektig, enn en som er overvektig. Enkelt og greit.

Når det kommer til mennesker bør jeg vel egentlig ikke uttale meg, men det er ikke til om at jeg mener det motsatte her. selv om det alltid er grenser her også.

Selv er jeg overvektig som fy, har testet dette med å gå raskt ned i vekt, og i fjor sommer hadde jeg gått ned 25 kg.. de 10 første pga "sorg", de 15 neste pga trening og lite mat. Det siste året gikk jeg **** meg opp igjen de 25 kg... fordi jeg gjorde et forsøk på å spise normalt igjen. Så dette med matinntak = vekt blir liksom litt merkelig å si.

ellers kan jeg ikke annet enn å si at trådstarter burde få seg litt mer innsikt i dette med å leve med et vektproblem før h*n uttaler seg... Men for å være ærlig så gir jeg blaffen i hva h*n mener om overvekt, mitt utseende og matinntak. Av en eller annen merkelig grunn så er jeg et menneske uansett, og klarer det meste som en "normalvektig" person gjør.. Bortsett fra å finne meg klær på Vero Moda.... Rart at noen ikke forstår dette!

Marit, som for å svare på det første innlegget...

Hva synes du om overvektige hunder? Jeg synes IKKE det er hverken pent eller bra for hunden

Eierens feil? Nei, ikke nødvendigvis..

Sykdom? Ja, til tider er dette grunnen, eller medisinering.. SOm i bunn og grunn er pga sykdom. Det er jo ikke alltid "stoffskifte problemer" er eneste sykdommen en hund kan ha for å gå opp i vekt...

For lite morsjon? i visse tilfeller, JA... Mat og mosjon må (på en frisk hund) harmonere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi :D Det var et bra og nyansert svar, Psycho :D

Selv har jeg aldri helt forstått de eierne som bare gi bikkja en brødskive med tjukt lag leverpostei på morningen.... Og i tillegg slenge på litt ekstra med pottitt til middags... - i tillegg til den vanlige kosten...

Av og til blir ting bare en ren og skjær (u)vane? :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må gi bikkja en brødskive med tjukt lag leverpostei på morningen.... Og i tillegg slenge på litt ekstra med pottitt til middags... - i tillegg til den vanlige kosten...

Mine hunder er det en kaller fine og stramme, men de får både middagsrester og brødskive med leverpostei - og kun de på den "andre siden" kan vite hva ungene måtte putte i dem av godsaker.... :rolleyes:

Hva skal en gjøre da, når de sitter så pent der med sine mørke, dype og triste øyner - og ser far i huset lage seg kaloribomber til enten frukost eller kveldsmat...det ville være direkte usosialt og meget egoistisk å ikke dele med de stakkars små :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er det en kaller fine og stramme, men de får både middagsrester og brødskive med leverpostei - og kun de på den "andre siden" kan vite hva ungene måtte putte i dem av godsaker.... :rolleyes:

Hva skal en gjøre da, når de sitter så pent der med sine mørke, dype og triste øyner - og ser far i huset lage seg kaloribomber til enten frukost eller kveldsmat...det ville være direkte usosialt og meget egoistisk å ikke dele med de stakkars små :D

Ja, dakkal... de små med brune dådyrøyne... :D

Men, så heldig du er da, å ha hunder som har genetisk ballast til å tåle disse ekstrakaloriene. Ikke alle er like heldig forfordelt fra naturens side... :wink: men syns det er leit når eierne forer ekstra kun på basis av å synes synd i hunden...

Ref: Psychos punkt nr 2...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Men, så heldig du er da, å ha hunder som har genetisk ballast til å tåle disse ekstrakaloriene. Ikke alle er like heldig forfordelt fra naturens side... :wink: men syns det er leit når eierne forer ekstra kun på basis av å synes synd i hunden...

Ref: Psychos punkt nr 2...

Vel, noen av oss er såpass oppegående (tross overvekt og røyk) at vi klarer å trekke fra ett visst antall forkuler når vi gir hunden noe ekstra utenom og kan derfor helt ukritisk gi både brødskiver med hauger av leverpostei, middagsrester og andre godter helt uten at kjøteren blir feit av den grunn..... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inntil nylig hadde jeg tre hunder. Den eldste var et matvrak og den andre anorektisk og så er det Amigo da, som er "normal" i matfatet. Gudene skal vite at det ikke er det spor morsomt å ha bikkjer som er utfordrende i matveien enten de går berserk og stjeler det de kan og aldri blir mette eller de ikke gidder å spise mer enn 2 ganger i uka liksom.

Eldsten var en retrieverblanding og MEGET glad i mat. Hun var vel rundt 4-5 kg for mye og jeg sleit i alle år med å få de av henne. Hun fikk aldri mat ved bordet, matrasjonene ble nøye målt og det var såkalt slankeutgave, foret ble drøya med vann for å gjøre volumet stort, veterinærsjekk for å finne ut om det var stoffskifteproblemer, vi var ute i naturen og klatra til fjells til alle tider og likevel klarte jeg aldri å få henne ned i vekt. Hunden var i bedre form enn de fleste rundtom her pga aktivitetene våre men vekta var standby. Neste steget måtte være å slutte å mate henne overhodet liksom :D.

Det var fryktelig slitsomt å ha en hund som du føler du "mishandler" siden du er så streng i matfatet og driver aktivt med trimming. For du all verden for noen øyne hun satte i meg ! De trillet omtrent ut av skallen på henne bare jeg nærmet med kjøkkenet og siklet hang nedover kjakane. "Stakkars meg - jeg DØR om jeg ikke får mat snart" sa hun til meg.

Særlig nå på slutten så ble jo disse kiloene ekstra belastende for både hjerte og pust. Ingen skal si at jeg ikke gjorde det jeg kunne i alle disse årene!

Og siden det nå er så mye preik om overvekt hos mennesker i denne tråden - det er ikke så enkelt som noen her hevder at det bare er "å spise mindre, trimme mer" så blir man slank. Noen klarer det mens andre sliter rævva av seg og det skjer ikke en dritt. Det sitter IKKE i hodet. Men fysisk sett er man konstruert på en finurlig måte og det er ikke alt som funker på alle. Jeg synes de som slenger rundt seg med slike uttalelser som at det er "selvforskyldt, latskap, du kan hvis du vil" osv. osv. må gå i seg selv og tenke litt over hva de sier. Det er ekstremt sårende og ufint.

Og så kan jeg nevne en hund i helt andre enden:

Naboens hund var like gammel som eldsten min. Den var 13 kg overvektig. En springer spaniel og jeg trodde den skulle valpe da jeg så den første gang (Magen slepte i bakken). Hunden utvikla diabetes og mistet etter noen år synet og de måtte avlive henne når hun var 7 år. De laget egen middag for henne med fløtesaus og bikkja fikk alltid kaker når de drakk kaffe om ettermiddagen. Nabofruen var sjokkert når hun hørte at min hund fikk hundemat og aldri kaker eller chips og mat bare et par ganger om dagen... Vi skulle gå turer sammen men det fungerte dårlig da hunden deres fikk pustevansker etter bare en liten km. Denne overvekten var eierens feil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: men flere her inne nevner anorektiske hunder. Og jeg bare lurer, hva fôrer dere med?

Jeg har nemlig hatt to såkalte anorektiske hunder, etter den første, var jeg kjempestreng med nr to. Han fikk kun hundemat, tørrfôr, aldri matrester eller annet som kunne gjøre han lei og vanskelig i matveien. Deretter fulgte jeg "boka" og tok bort maten hvis han ikke spiste osv. Prøvde masse forskjellig typer tørrfôr, t.o.m de med garanti for at hunden skulle elske maten. Noe som var b**s**t etter to dager.

Det endte med at veterinæren sa at nei, nå måtte jeg nok blande oppi litt mer smakfullt til han, for han var i det tynneste laget på ett års dagen sin.

Etter nye fire år med blanding, tørrôr og en spisevegrende hund, fikk jeg høre om råfôring.

Nå sluker han v&h maten sin på 10sek og det er en fryd!!

Fungerer sikkert ikke for alle, men for min del var det tørrfôret som var skylda til spisevegringa. Noe jeg godt kan forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polaren min er ekstremt "fiiiin" på det i matveien. Enten det er tørrfor eller indrefilet så er det ikke sikkert hun gidder å spise. Under jakta så er det stort sett masse rått kjøtt de tilbys men hun er like treig der.

Jeg trodde det var noe galt med bikkja siden jeg var vant til det andre matvraket men etter sjekk i alle bauger og kanter måtte jeg avfinne meg med at hun bare ER sånn. Faren hennes var visst akkurat like sær i matveien.

Hun er ikke for tynn - men kunne godt hatt noen kg til for å si det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...