Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjenert tispe


patricia

Recommended Posts

Min ygste mopsefrøken, som er den yngste og ranglaveste i flokken, har så jomfrunalsk løpetid! Det er bare størrelsen og konsistensen på vulva, og fargen på blodet, som sier noe om hvor langt hun har kommet i løpetiden. Hun er begeistret for labradorgutten min, ale andre hanner kjeftes vekk. Hun er et veldig bra eksemplar, og jeg har lyst å parre henne i februar. Hanhunden bor langt unna, så jeg lurer på hva som er best: Sende henne avgårde og la dem gå sammen til noe evt. skjer? Ta utstryk og blodprøver? Er dette en valgt tilstand tispen styrer selv, for å vise at hun er omegaindividet i flokken? Eller er hormonproduksjonen så lav at det ikke har noen hensikt å parre?

Har noen vært borti dette og har noen synspunkter? Hun har vært slik på hver løpetid, og er 2,5 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig sverger jeg til å sjekke tispen her hjemme, og ha is i magen og vente.. og vente...

De aller, aller fleste introduserer hann og tispe sammen alt for tidlig, og dette gjør i alle fall ikke godt for noen av dem.

Kom nettopp hjem fra en parringstur i Sverige, hvor tispen var sjekket (utstryk) på søndag og mandag - og vet'en min sa at det var sååå nære toppen på mandagen at det var bare å reise.

Vi reiste på tirsdag, ca 50 mil, parret hundene på kvelden, og reiste hjem igjen i dag. Forhåpentligvis resulterer det i en gjeng småbebiser om et par mnd, selv om man ikke hadde anledning til å være igjen for å parre nok en gang.

Jeg tror ikke hunder er "så nøye" på hvem som er alfa eller omega i flokken sin - dette er nok avlet bort for mange generasjoner siden (på de fleste hunderaser).

Dog er jeg rimelig sikker på at tisper som har en utrygg hverdag (eller er veldig underkuet av de andre) kan absorbere fosterne, slik at de går tomme mer enn andre. Så trygghet under svangerskapet tror jeg er aller mest viktige for en tispe man venter valper på.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...