Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjenert tispe


patricia

Recommended Posts

Min ygste mopsefrøken, som er den yngste og ranglaveste i flokken, har så jomfrunalsk løpetid! Det er bare størrelsen og konsistensen på vulva, og fargen på blodet, som sier noe om hvor langt hun har kommet i løpetiden. Hun er begeistret for labradorgutten min, ale andre hanner kjeftes vekk. Hun er et veldig bra eksemplar, og jeg har lyst å parre henne i februar. Hanhunden bor langt unna, så jeg lurer på hva som er best: Sende henne avgårde og la dem gå sammen til noe evt. skjer? Ta utstryk og blodprøver? Er dette en valgt tilstand tispen styrer selv, for å vise at hun er omegaindividet i flokken? Eller er hormonproduksjonen så lav at det ikke har noen hensikt å parre?

Har noen vært borti dette og har noen synspunkter? Hun har vært slik på hver løpetid, og er 2,5 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig sverger jeg til å sjekke tispen her hjemme, og ha is i magen og vente.. og vente...

De aller, aller fleste introduserer hann og tispe sammen alt for tidlig, og dette gjør i alle fall ikke godt for noen av dem.

Kom nettopp hjem fra en parringstur i Sverige, hvor tispen var sjekket (utstryk) på søndag og mandag - og vet'en min sa at det var sååå nære toppen på mandagen at det var bare å reise.

Vi reiste på tirsdag, ca 50 mil, parret hundene på kvelden, og reiste hjem igjen i dag. Forhåpentligvis resulterer det i en gjeng småbebiser om et par mnd, selv om man ikke hadde anledning til å være igjen for å parre nok en gang.

Jeg tror ikke hunder er "så nøye" på hvem som er alfa eller omega i flokken sin - dette er nok avlet bort for mange generasjoner siden (på de fleste hunderaser).

Dog er jeg rimelig sikker på at tisper som har en utrygg hverdag (eller er veldig underkuet av de andre) kan absorbere fosterne, slik at de går tomme mer enn andre. Så trygghet under svangerskapet tror jeg er aller mest viktige for en tispe man venter valper på.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...