Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjenert tispe


patricia

Recommended Posts

Skrevet

Min ygste mopsefrøken, som er den yngste og ranglaveste i flokken, har så jomfrunalsk løpetid! Det er bare størrelsen og konsistensen på vulva, og fargen på blodet, som sier noe om hvor langt hun har kommet i løpetiden. Hun er begeistret for labradorgutten min, ale andre hanner kjeftes vekk. Hun er et veldig bra eksemplar, og jeg har lyst å parre henne i februar. Hanhunden bor langt unna, så jeg lurer på hva som er best: Sende henne avgårde og la dem gå sammen til noe evt. skjer? Ta utstryk og blodprøver? Er dette en valgt tilstand tispen styrer selv, for å vise at hun er omegaindividet i flokken? Eller er hormonproduksjonen så lav at det ikke har noen hensikt å parre?

Har noen vært borti dette og har noen synspunkter? Hun har vært slik på hver løpetid, og er 2,5 år.

Skrevet

Personlig sverger jeg til å sjekke tispen her hjemme, og ha is i magen og vente.. og vente...

De aller, aller fleste introduserer hann og tispe sammen alt for tidlig, og dette gjør i alle fall ikke godt for noen av dem.

Kom nettopp hjem fra en parringstur i Sverige, hvor tispen var sjekket (utstryk) på søndag og mandag - og vet'en min sa at det var sååå nære toppen på mandagen at det var bare å reise.

Vi reiste på tirsdag, ca 50 mil, parret hundene på kvelden, og reiste hjem igjen i dag. Forhåpentligvis resulterer det i en gjeng småbebiser om et par mnd, selv om man ikke hadde anledning til å være igjen for å parre nok en gang.

Jeg tror ikke hunder er "så nøye" på hvem som er alfa eller omega i flokken sin - dette er nok avlet bort for mange generasjoner siden (på de fleste hunderaser).

Dog er jeg rimelig sikker på at tisper som har en utrygg hverdag (eller er veldig underkuet av de andre) kan absorbere fosterne, slik at de går tomme mer enn andre. Så trygghet under svangerskapet tror jeg er aller mest viktige for en tispe man venter valper på.

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...