Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjenert tispe


patricia

Recommended Posts

Skrevet

Min ygste mopsefrøken, som er den yngste og ranglaveste i flokken, har så jomfrunalsk løpetid! Det er bare størrelsen og konsistensen på vulva, og fargen på blodet, som sier noe om hvor langt hun har kommet i løpetiden. Hun er begeistret for labradorgutten min, ale andre hanner kjeftes vekk. Hun er et veldig bra eksemplar, og jeg har lyst å parre henne i februar. Hanhunden bor langt unna, så jeg lurer på hva som er best: Sende henne avgårde og la dem gå sammen til noe evt. skjer? Ta utstryk og blodprøver? Er dette en valgt tilstand tispen styrer selv, for å vise at hun er omegaindividet i flokken? Eller er hormonproduksjonen så lav at det ikke har noen hensikt å parre?

Har noen vært borti dette og har noen synspunkter? Hun har vært slik på hver løpetid, og er 2,5 år.

Skrevet

Personlig sverger jeg til å sjekke tispen her hjemme, og ha is i magen og vente.. og vente...

De aller, aller fleste introduserer hann og tispe sammen alt for tidlig, og dette gjør i alle fall ikke godt for noen av dem.

Kom nettopp hjem fra en parringstur i Sverige, hvor tispen var sjekket (utstryk) på søndag og mandag - og vet'en min sa at det var sååå nære toppen på mandagen at det var bare å reise.

Vi reiste på tirsdag, ca 50 mil, parret hundene på kvelden, og reiste hjem igjen i dag. Forhåpentligvis resulterer det i en gjeng småbebiser om et par mnd, selv om man ikke hadde anledning til å være igjen for å parre nok en gang.

Jeg tror ikke hunder er "så nøye" på hvem som er alfa eller omega i flokken sin - dette er nok avlet bort for mange generasjoner siden (på de fleste hunderaser).

Dog er jeg rimelig sikker på at tisper som har en utrygg hverdag (eller er veldig underkuet av de andre) kan absorbere fosterne, slik at de går tomme mer enn andre. Så trygghet under svangerskapet tror jeg er aller mest viktige for en tispe man venter valper på.

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange som har hund og katt sammen, men det kommer helt an på individene, rasene og tilvenningen. Det høres ut som du har kommet litt skjevt ut allerede, og som sagt tror jeg det kan bli krevende. Når du ikke har kompetansen selv til jeg anbefale å få hjelp (direkte, annet enn tilfeldige på nett) fra noen som kan komme og hjelpe deg der du er.
    • Er det noen som faktisk har fått til å få katter og hunder sammen?  Er bare redd det blir ett vanskelig prosjekt. Og hvor lenge bør man holde på å prøve å få det til?
    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...