Gå til innhold
Hundesonen.no

Plukker du opp etter hunden?


Mirai

Plukker du opp?  

150 stemmer

  1. 1. Plukker du opp?

    • Ja, alltid
      26
    • 50-100% av gangene
      84
    • 0-50% av gangene
      28
    • Plukker aldri opp
      12


Recommended Posts

Hundemøkka bør man ta opp uansett om den ligger gjemt under buskens greiner. Det er så innmari uapetittelig og ikke minst skjemmende med hundeklatter, store eller "søte små" (som en eier så fint kalte det da h*n lot møkka ble liggende).

Ellers signerer jeg Mari :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Opplukking må til når man vet hvordan hund man har sjøl. Han har absolutt ikke noe i mot å kamuflere seg i møkk. I skauen eller ikke. :lol:

Men jeg er'ke prektig, det hender jeg ikke tar opp også, men det er mest fordi jeg har glemt en pose (rydda i veska, har alltid med meg en rull eller to faktisk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig dårlig til å plukke opp, hunden min gjør alltid fra seg i busker utenfor vei og sti, men etter å ha lest denne tråden skal jeg skjerpe meg.. Har faktisk ikke tenkt over at andre hunder kan rulle seg i det.. :closedeyes: Litt tåpelig av meg, da min andre hund elsker å rulle seg i manna-skit.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig kjempe dårlig til å plukke opp etter Aron. Går for det meste tur i skauen, og har aldri sett annet en sauer der (som heller ingen plukker opp etter :lol: ) Når jeg faktisk plukker opp etter han (når vi er blandt folk, i byn osv) så er det veldig vanskelig å finne ut hvor han faktisk har gjort fra seg. Er jo mindre enn katte-bæsj, så av og til skylder jeg på det også. At det like gjerne kunne vært en katt som gjorde det :rolleyes: Når jeg går på tur med større hunder så plukker jeg ALLTID opp. Utrolig ekkelt for den som måtte trøkke i driten til en diger hund. USH.

Veldig OT: Kjøpte meg nye hvite lacoste sko i helgen, skulle besøke en veninnde, da jeg plutselig fikk øye på at jeg hadde tråkka i en stor hunde-bæsj. DA ble jeg forbann*! Det fikk meg absolutt til å tenke, så jeg skal virkelig skjerpe meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver å plukke opp så ofte jeg finner bæsjen. Nå når det er mørkt 23 av 24 timer i døgnet og vi går tur på veier uten all verdens gatelys, så er det faktisk vanskelig å finne bæsjen uten å måtte bruke lommelykt. Når jeg finner den så plukker jeg stort sett alltid opp, foruten når vi er i skogen langt fra folk og stier. Ikke at det er så lett å finne bæsjen der heller, når hunden er løs og bæsjer i en grop jeg ikke ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hytta hvor jeg er nå har jeg aldri med meg bæsjeposer engang, visst har vi en nabo rett ved siden av, men bikkja hans klatrer over gjerdet vårt for å drite på plena vår, så han tenker jeg ikke mye på :glare: (Typisk bondeknøl med usosialisert gjeterhund som springer løs å gjør livet surt for alle i nærheten :rolleyes: )

I byen, hvor jeg bor til vanlig plukker jeg kun opp om det er på vei eller sti hvor folk går, jeg klatrer alldeles ikke ned i grøfter med høyt gress o.l. for å bruke masse tid på å lete frem bæsj, og nå på vinteren er det jo mørkt også, og bajsen faller gjerne ned i myk snø og forsvinner, nei du, om det ikke vanligvis går folk der bryr jeg meg sjeldent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker så og si alltid opp, men mine (da spesiellt tispene) vil helst bæsje i fred og ro - inne i buskas. Det er ikke alltid like lett å finne igjen de bittesmå etterlatenskapene deres, spesiellt nå som det er stappmørkt ute, men jeg tar opp det jeg finner. Men selv om jeg er sååå flink blir jeg stadig vekk straffet av høyere makter, for mine skosåler og andre hunders møkk har en overnaturlig gjensidig dragning til hverandre...... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LilleSkrekk

" Det er heller ikke en særlig lystig affære å forsøke å vaske vekk Labb-slush fra potene på Idioten "

Skal si du omtaler hunden din fint. :blink:

Jeg plukker som regel alltid opp driten etter hundene. Vis ikke jeg gjør det er det fordi de driter langt inne i buskene eller det er for mørkt til å se hvor de har gått på do eller om de har så løs mage at det ikke går ann å ta opp etter dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plukker den opp hver gang jeg kan se den med mindre jeg går på tur i stallen hvor det er fult av heste bæsj eller jeg går på tur på sauegården ved siden av hvor det er fult av saue bæsj, eller med mindre jeg går på tur midt ute i skauen.

Blondie har så knøtt små bæsjer at om høsten så går den i ett med bladene og når det er mørkt så plukker jeg bare steiner og annet opp isteden for bæsjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker ikke så mye opp etter hunden... Vi går som oftest i skogen/fjellet, utenfor sti o.l. og da lar jeg det ligge. Orker ikke lete etter det, dessuten er det ikke så mange som ferdes der. Etter skiløyper kommer det litt annpå hvor vi er, er det langt til skogs og han gjør fra seg godt utenfor løypene så lar jeg det ligge, nært løypene tar jeg det bort. Inne i sivilisasjonen plukker jeg opp etter ham. Uansett om det er på turstier (eller i buskene ved turstiene) eller gatelangs.

Siden vi mest går i skogen/påfjellet og dermed ikke på allfartsvei så blir det til at jeg plukker lite opp etter bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper virkelig dere prater sant.. Det er ikke alle hunde eiere som gidder å plukke opp avføring fra hunden sin. Det har irritert meg grenseløst mye. Det er ikke morro å tråkke i avføring og lukte hundemøkk.. Det har vært noen ubehagelige episoder med det ja.

På vinteren er det spesielt viktig å plukke opp etter seg Da samme snøen kan ligge lenge og den blir helt gul og brun til slutt så det er ufyselig å se på. Også er det barn som leker i snøen som risikerer å få den møkkete snøen i munnen og på klærne.

Går det ikke an å få hunder til å gå på do sånn som katter?

Jeg mener ikke at dere ikke skal gå tur med hunden for den må ha morson uansett men da slipper jeg kanskje å se så mye avføring i snøen. eller at dere tar med spade og søppelsekk så dere kan ta med den misfargede snøen hjem.

Til dere som har dårlig samvittighet for at dere ikke gidder å plukke opp så håper jeg at dere tråkker i en stor hundeavføring på gata. Helst rett før bussen går eller før dere skal på jobb så dere ikke rekker å rense skoen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det ikke an å få hunder til å gå på do sånn som katter?

Jeg mener ikke at dere ikke skal gå tur med hunden for den må ha morson uansett men da slipper jeg kanskje å se så mye avføring i snøen. eller at dere tar med spade og søppelsekk så dere kan ta med den misfargede snøen hjem.

Nei, man kan ikke få hunder til å gå på do som katter og det er da heller ikke ønskelig. Jeg er hvertfall glad for at hunden min ikke tisser og bæsjer under naboens terrasse, i blomsterbedene og på haugevis av andre ukurante plasser. Katter gjør forøvrig også fra seg i snøen.

Men for å svare trådstarter også så plukker jeg nesten alltid opp. Unntak er i skogen og andre steder der det uansett ikke er til plage for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man kan ikke få hunder til å gå på do som katter og det er da heller ikke ønskelig. Jeg er hvertfall glad for at hunden min ikke tisser og bæsjer under naboens terrasse, i blomsterbedene og på haugevis av andre ukurante plasser. Katter gjør forøvrig også fra seg i snøen.

Men for å svare trådstarter også så plukker jeg nesten alltid opp. Unntak er i skogen og andre steder der det uansett ikke er til plage for andre.

Jeg regner vel egentlig med at h*n mente i kasse. :lol: Men det er jo også en helt unaturlig ting å gjøre, så jeg kan ikke se for meg at det er en problemstilling vi kommer til å se mye av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man kan ikke få hunder til å gå på do som katter og det er da heller ikke ønskelig. Jeg er hvertfall glad for at hunden min ikke tisser og bæsjer under naboens terrasse, i blomsterbedene og på haugevis av andre ukurante plasser. Katter gjør forøvrig også fra seg i snøen.

Du glemte opp etter biler også.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok ikke opp i skogen, men alltid ellers. Ble litt sånn får-ikke-ro-før-den-ligger-trygt-i-en-søppelkasse, så hvis jeg glemte pose eller hun gjorde fra seg flere ganger i løpet av turen (og jeg bare hadde en), gikk jeg ofte tilbake for å hente den senere =p Hehe, mulig jeg har både en og to skruer løs, men jeg var faktisk litt "stolt" når jeg bar på den posen, så folk så at det faktisk er noen som plukker opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Gammel tråd ja, men høyst aktuell.

Jeg plukker opp 99,8% av gangene, vanskelig å få opp diare.

Må si at jeg er litt skuffa over å lese at det er så mange som ikke plukker opp i grøfter og skogen. Tenk dere neste gang noen går i skogen der, også tråkker de rett oppi bæsjen. Ikke er det noen unnskyldning å ha liten hund eller være tom for poser, man lærer hunden å kjenne såpass at man vet hvor mange ganger h*n driter.

Signerer Mari's lange innlegg, har irritert meg grønn selv over åssen byen ser ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja mi har en "stygg" uvane med å løpe LANGT til skogs, gjerne under hekker eller langt inni lavt tett buskas for å drite. Tror hun har komplekser med å drite "in the open" - klarer ikke drite i grøfter engang. KUN inni verste skogsbushen. Dermed er det langt mellom hver gang jeg i det hele tatt KAN plukke opp dritten, fordi det er så utilgjengelig. For å si det så; når jeg må KRYPE for å plukke det opp, da er det ikke verdt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker alltid opp. Også i skogen. Jeg har jobbet i friluftsbarnehage, og det skjedde ikke bare en gang at en av ungene falt i hundebæsj. Veldig kjedelig både for ungen og den ansatte, jeg unner ingen å skulle få bort hundebæsj fra bevernylon med litt for få våtservietter.. Og unger kryper gjerne rundt i grøftene de.

Jeg kan gå med på det dersom "skogen" er så langt utenfor allfarvei at man ærlig kan si at det knapt kommer forbi en håndfull mennesker i året. Men utover det, feks i hele Bymarka i Trondheim, synes jeg man skal plukke opp. Konsekvent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM

Jeg svarte "Ja, alltid!". Dette er fordi jeg bor i byen og ja.. Det sier seg nesten selv. Er ikke så mange som vil ha hundebæsj under skoen.. Vi har jo ikke fått hund enda, men vi får den om noen dager, og vi skal da være nøye med og plukke opp =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...