Gå til innhold
Hundesonen.no

Storpuddlene Robin og Zanto


Roza

Recommended Posts

Skrevet

2-1.jpgHei.

Jeg er helt fersk på denne pratesiden. Har registrert meg her inne for bare en time siden.

Jeg har nå en aprikos og en sølv storpuddel. Den aprikose heter Robin og er 10 år.

Den sølv storpuddelen heter Zanto og er 2,5 år.

Mitt navn her på nettet er laget av Ro.. for Robin, og Za.. for Zanto. og blir da Roza. .

Har også hatt beagel, golden retiever, bouvier, Glend of emaal terrier, og blandingshund. Har også hatt ansvar for en schæferhund i et år mens eier var aupeer i USA.

Driver mye å trener hundene mine aktivt i lydighet, bruk, og triks. Bruker også hundene mye i kløv og trekk. Tror at man trykt kan si at hund er min store hovedinteresse.

Ønsker alle en riktig god adventstid.

klv.jpg

Skrevet

Hei hei!

Så hyggelig å "se" deg her inne. :blink:

Håper du med tid og stunder kanskje legger ut noen klipp av de flinke guttene dine? Det er alltid inspirerende å se så hva du lærer guttene dine. :P

Mvh LivB

Skrevet

Hei. 1.jpghode.jpg

:(

Takk for velkomst hilsener.

skriver litt om litt forskjellige artige prsolighets trekk ved guttene mine.

En litt rar ting med Robin er at elsker tyggebein, men han ønsker å få det myk tygget på den ene siden, før han virkelig kan nyte et bein. Nå som vi har fått oss enda en hund i huset, ser han virkelig mulighetene for å få tyggebeinet passe myk tygget. Og det utnytter han for det, det er verd.

Begge får hvert sitt tyggebein, Robin later som han er glad for beinet, og tar ivrig i mot. Men når de kommer inn på plassene sine i stuen, legger han beinet fra seg og legger seg og holder øye med Zanto som tygger for harde livet. Han ligger akkurat passe langt unna Zanto. Nært nok til at Zanto tydelig ser ham, og langt nok i fra til at ikke blir sett på som en trussel for beinet. Robin later som han sover, men stadig smug titter han på beinet. Lurer på om det snart er passe mykt tygget, Han vil jo ikke at Zanto skal tygge for mye på beinet heller.

Selv om Robin er sjefen mellom de to, vet han at han ikke bare kan gå bort å ta det fra Zanto mens han spiser på det.

Man kan se når Robin gjør seg klar for sitt skuespill. Det slår aldri feil. Han retter seg brått opp. Kaster seg rundt og bjeffer på vei bort til vinduet, Så står han og nibjeffer i vinduet.

Zanto slipper beinet og kommer styrtende bort til Robin og bjeffer han med. Ser seg forvirra rundt etter hva det var Robin hadde sett.

I mellomtiden lunter Robin selvtilfreds bort og tar beinet, som ligger ubevoktet og passe mykt tygget.

Og Zanto, vel han kan jo myktygge Robin sitt bein om han gidder. Men vanligvis setter han seg og venter til Robin blir så tørst at han må bort å drikke, Da er igjen beinet Zantos, til Robin finner det for godt å lure det fra ham igjen.

Video av Zanto går baklengs.

Zanto synes det å gå på tur, er utrolig skjedelig. Robin koser seg og snuser og jakter etter mus og jeg bare går i egene tanker. Så Zanto prøver å få meg med på lydighetstrening og triks trening ved å sette i gang egene lydighetsøvelser.

Svært ofte setter han seg ned. Så bare sitter han og venter og venter, til jeg savner ham og roper på ham. Og som han løper. Han nærmest flyr mot meg og kaster seg inn på plass. Flott innkalling. Så av eget innetjativ går han gjerne på plass, og nistirrer meg i ansiktet. Står jeg i ro, hender det han tar noen runder og går baklengs rundt meg. som er et ganske nylig innlært triks. Hans simpelt tenn elsker å få jobbe. og lager jerne sine egene treningsøkter, om ikke jeg gjør det.

Jeg kan ikke legge fra meg noe når vi er på tur. For straks jeg legger for eksempel gåstavene på bakken, står Zanto der og skal gi meg stavene.

På hjemmekontoret mitt, kan jeg ikke miste en penn, uten at to hunder kommer styrtende til å skal løfte den opp til meg. Så jeg er nødt til å med vilje miste enda en penn, så begge får løfte opp en penn til meg. Så ikke en blir skuffet over å ikke få hjelpe..

Zanto blir helt vill om noen smatter, klapper eller lager blåselyder. Han synes det er så morsomt, og blir helt ellevill.

Zanto synes seler, regntøy, og halsbånd er en dum oppfinnelse. Han liker ikke å ha noe på seg. Men har lært å finne seg i det. Men han synes ikke at det er noe stas.

Robin har med årene fått en ny hobby. Før var han bare sporadisk interessert i å lete etter mus. Men nå er muse/rotte jakten blitt en besettelse. Hver gang han er ute i hagen står han og nigraver og stikker hodet langt under jorden på jakt etter de små gnagerne. Han er skitten over hele forkroppen for ikke å si nese og hode da, grøss. Det er skikkelige store krater han klarer å lage på utrolig kort tid.

Video av Robin som graver.

Selv på tur når han er løs, går han parallelt med meg ute i terrenget på jakt etter mus. Og finner han et spesielt interessant punkt, glemmer han helt tid og sted og er helt oppslukt av det han driver med, mens halen går som en propell.

Om jeg frister godbiter eller har ball er det uinteressant. Men ber jeg ham komme, så kommer ham, men han har det lengselsfulle utrykket etter å få komme til bake der han var, så han er helt artig.

Jeg kan leke så mye jeg vil med Zanto, når Robin har funnet et slikt spesielt intressant sted. For Robin lever da helt i sin egen verden. Han er riktig fascinerende å se på. Ser ut som den opptatte fyren.

Zanto er en ekte mammadalt. Over alt hvor jeg er vil han også være. Flytter jeg meg fra kontor til stue, skal han være med. Selv på toalettet vil han gjerne være med meg.

Før Zanto kom her i huset, hadde Robin en bamse som han var så glad i. Han trakk den med seg rundt om inne. Når det ringte på døren lette Robin febrilsk etter bamsen, for han måtte ha den med, å vise alle besøkende hvor fin bamse han hadde.

Han hadde den med seg når han skulle legge seg for kvleden. Ofte ble det full leteaskjon etter bamsen når det var sengetid. Var rent rørende å se den omsorgen han hadde for den bamsen.

Men da Zanto kom i hus ble bamsen en konflikt. Robin var så glad i den bamsen at han ble sint når Zanto ville ta den.

Så nå ligger ikke lenger bamsen framme. Synes det er litt tist for Robin hadde så mye glede av den om kveldene. Men han får den igjen når han er alene hjemme, og da blir gjenysngleden av bamsen desto større.

Mitt største problem med hundene.... Nei det var feilt sakt. Hundens største problem med meg er at jeg ikke klarer å miljøtrene dem nok ovenfor andre hunder. Når det gjelder den biten har jeg sviktet mine kjære hunder. ((((

Drar en skjelden gang til Bergen for å gå litt i Fjellveien hvor det vanker mange hunder. Men det blir jo høyden to tre ganger i året. Er dyrt med overnatting og reise. Og jeg har desverre ikke en egen pengepresse i kjelleren. Kjønt har ofte ønsket meg det. :D Tar også en skjelden gang en tur til Førde brukshundklubb. Men har ikke blitt noe av i år, av forskjellige grunner

Så det går ofte flere måneder gjerne bortimot et halvt, til trekvart år mellom hver gang de ser en annen hund og da blir det temmelig stressende. :P Men vet det er min egen skyld. Klarer ikke å gi hundene mine det de trenger av den biten. Ja tenker ikke så mye på Robin akkurat her. Han er blitt flink til å takle andre hunder, og også hanhunder, så sant de ikke provoserer og kommer helt bort til ham.

Zanto har et så fint språk spesielt med tisper. Han elsker tisper. :D

Men staks han ser en hannhund blir han svært stressa. :P Men når det første sjokket over at det faktisk er en hannhund der har, lakt seg så synes jeg han takler det veldig bra med tanke på så lite miljøtrening han har på den biten.

Jeg trener lydighet, bruk og triks med guttene mine. Synes det er utrolig gøy å se at de forstår hva jeg prøver å lære dem. Gøy å se at de koser seg. :lol

pplassmedto1.jpg

guttapto.jpgguttapto1.jpg

Skrevet

For noen herlige pudler, må innrømme jeg har falt litt for de i sølv ^_^ Hehe hørtes ikke overfladisk ut på noen måte <_<

Morro med skikkelig beskrivelser av begge to.

Skrevet
Nydelige hunder :D ... Er det ikke mye pelstell med pudler?

Elsker å spør om alt mulig :D

Hei.

Koselig at du liker hundene mine.

Jo du har rett det er mye pels stell med puddel om du skal ha dem i løve frisyre, som er den mest vanlige utstillings frisyren. Det kommer veldig mye ann på hvilken friysre du ønsker å ha på hunden. Skal du på utstilling med den bør den ha en del pels. Tolett 60 er den frisyren har kortest utstillings pels, men selv det medfører noe pelsarbeid.

Men det blir en vane, og det er utrolig gøy å se hvor mye en puddel kan endre utseende utfra hvilken frisyre han har.

Men siden puddelen ikke har dekkhår, bare underull så må en jo ha det i tankene når det regner. Da må de nesten ha regntøy for ellers så vil de lett fryse. Og blir de våte i pelsen, så må en regne med at det blir en del tover. Så når en har puddel så må en jo være forberedt på en del pelsarbeid.

Men som sakt så hvis en har den helt kortklipt er det som å ha en vilken som helst annen hund, Men en bør jo klippe den rundt en gang i måneden for å holde den sånn noen lunde i stand da.

Bare koselig at du spør.

Skrevet
For noen herlige pudler, må innrømme jeg har falt litt for de i sølv ^_^ Hehe hørtes ikke overfladisk ut på noen måte <_<

Morro med skikkelig beskrivelser av begge to.

Nei det synes jeg ikke du høres ut som. Synes rød, hvit, aprikos og sølv er flotte farger på puddel selv jeg. Har mine favoritt farger jeg også. Det er fine farger som gjør det lett å fotografere dem. Synes det er så gøy å ta bilder av hundene mine. Og da er det alltid en fordel med farger som er lett å ta bilde av. :rolleyes:

Skrevet

Hei Roza! Meg kjenner du i hvert fall! :) Bare innom for å si hei og kjekt at du også kom inn på denne nettsiden:) Har jo fortalt deg så mye poitivt om den :)

Som du vet, synes jeg du har fantastiske hunder, som du er flink til å bruke til forskjellige ting:) Er helt imponert! :) Hehe!

Skrevet
Hei Roza! Meg kjenner du i hvert fall! :lol: Bare innom for å si hei og kjekt at du også kom inn på denne nettsiden:) Har jo fortalt deg så mye poitivt om den :lol:

Som du vet, synes jeg du har fantastiske hunder, som du er flink til å bruke til forskjellige ting:) Er helt imponert! :D Hehe!

Hei Mardina.

Takk for all skryten, rødmer helt her. Utorlig koselig å høre.

Artig å se deg her også.

Jeg har vist laget ordentelig huskestue på debattkjelleren. Tok opp det med røyking i hundemiljø, og det var som å stikke fingeren i vepsebolet, huff. Det nærmest koker der. Synes det var viktig å ta opp de problemene med røyking speielt rundt døråpningern. En kan jo ikke vente at ting skal bli bedre om en sitter på jerdet. Så jeg prøver med litt opplysningsarbeid.

Takk for tipset om denne nettsiden.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Så søte da :P Hørtes jo skikkelig sjarmerende ut! Men nå er jo puddel en herlig rase å da! :P Har falt litt for sølv jeg å, men det er jo så innmari praktisk (og selvfølgelig veldig pent) med svart :P Hundene dine var kjempefine altså!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...