Gå til innhold
Hundesonen.no

det er noen som har det ja


Lazita

Recommended Posts

se her: http://www.bt.no/lokallokal/fyllingsdalen/article457207.ece

Må jo bare spørre er det mangen her inne som går rundt med smykker til 20 000,- på seg hver dag?

Selv må jo jeg bare si at jeg har ikke noen som er tilnæmert så dyrt en gang i smykkeskrinet.

Har en forlovelsering til ca 2500,- men det er søren ete meg det dyreste jeg har og den tar ytterst jeg sjelden av meg.

Ble rett og slett sjokket når jeg leste dette her, jeg hadde ikke diamant ring og smykke i hvitt gull når jeg var 15år liksom.

Det er tydelighvis noen som har det ja.

En ting er nå sikkert får jentungen min så dyre smykker til komfirmasjonen så skal jeg passe godt på at det ikke blir brukt til hverdags i hvertfall, i tilfelle det kan bli stjålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jojo, men f.eks.. Jeg fikk ca 12 000 i kontanter til konfirmasjonen, pluss bunad til 20 000. Hvis nå Andrine ikke ønsket seg bunad, men heller litt dyre smykker, så er det jo ikke uvanlig at de ligger litt høyt i pris. Dumt å bruke de på skolen, selvsagt.. Ser også at de 20 000 er medregnet sminke og parfyme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# Et hjerteformet halskjede i hvitt gull. Anhenget er i hvitt gull med diamanter.

# En gullring med 0,25 karats diamanter.

# En gullring med fire-fem diamanter.

Jøss.... Jeg har eid en diamant hele mitt liv! (det skal legges til historien at den har jeg klart å rote bort!) Personlig så syns jeg det er litt vel i overkant at ei jente på 15 år skal gå med en haug av gull og diamanter på en hverdag...

Og at det er tyveri i garderober, ja det er vel noe alle vet!?

Vi hadde ei i klassen som ble frastjålet bukse og underbukse etter en gymtime... hurra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diamant ringe løber jo hurtigt op i pris, og gamle perlehalskæder er for.eks. også dyre.

Har ikke selv så mange smykker, men de løber hurtigt op i pris.

Overstiger hurtigt 20.000 hvis man skal være lidt fin i tøjet.

Men synes heller ikke at en 15 årig pige bør gå med så meget til hverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jo ikke hele saken, men jeg stussa litt på dette også:

– Spesielt dette hjertet betydde mye. Lillesøsteren brukte alle sparepengene på denne gaven. Hun ville absolutt kjøpe dette smykket til henne. Jeg fikk et tilsvarende smykke av min mann da Andrine ble født. Det skulle Andrine arve, men jeg mistet det da vi var ute og snorklet på ferie, sier mor Lilli-Anne Alver.

HVEM er det som bruker smykker til mangfoldige tusen kroner når man er ute og snorkler!?!

Jaja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teit å ta med seg så dyre smykker og så la det ligge ubevoktet på et slikt sted... Men nå har hu lært, om enda dyr lærdom.

Noen mennesker har mer penger enn andre her i samfunnet. Så hvorfor skal de ikke kunne bruke penger på det de har lyst til? Om det er dyre biler, klær, smykker eller hva det måtte være, så er det jo opp til de hva de bruker pengene på. Og 15 åringer med foreldre som har mye penger, har garantert ting av litt høyere verdi enn hva vi andre har. Dessuten så handler det om prioriteringer her i livet og. Tenk bare hva vi legger ut på hundene våre hvert år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jo ikke hele saken, men jeg stussa litt på dette også:

– Spesielt dette hjertet betydde mye. Lillesøsteren brukte alle sparepengene på denne gaven. Hun ville absolutt kjøpe dette smykket til henne. Jeg fikk et tilsvarende smykke av min mann da Andrine ble født. Det skulle Andrine arve, men jeg mistet det da vi var ute og snorklet på ferie, sier mor Lilli-Anne Alver.

HVEM er det som bruker smykker til mangfoldige tusen kroner når man er ute og snorkler!?!

Jaja...

*knis* Ser ut til at den litt uvettige omgangen med dyre smykker nok er nedarvet fra mor til datter :blink::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*knis* Ser ut til at den litt uvettige omgangen med dyre smykker nok er nedarvet fra mor til datter :blink::P

Ja det kan nesten se sånn ut ja.

Sitter fremdeles å tenker på det der altså. Jeg har til nå aldri eid en diamant i hele mitt liv også går en 15 åring rundt på ungdomskolen med slikt til hverdags.

Trodde det var slikt man bare brukte til best jeg altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter fremdeles å tenker på det der altså. Jeg har til nå aldri eid en diamant i hele mitt liv også går en 15 åring *klippet*

Da har du kanskje noen å ta i ørene? Jeg trodde vi mannfolk var forpliktet til å kjøpe diamanter til frøkenene våre jeg (Tar jeg feil så føler jeg meg lurt nå da!) :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du kanskje noen å ta i ørene? Jeg trodde vi mannfolk var forpliktet til å kjøpe diamanter til frøkenene våre jeg (Tar jeg feil så føler jeg meg lurt nå da!) :blink:

prøver på suksessen fra kjærlighetstråden og blunker VILT og uhemmet med Helix for å kanskje lure til meg en liten diamant eller to! *blunk blunk blunk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fort gjort :blink:

Det værste er når folk stjeler i ditt eget hjem. Ble frastjelt et gullhjerte med 24 små diamanter i, for litt siden. Trolig noen kompiser av bror.. utrolig sårende. ;(

Jeg har en del gullsmykker, og går daglig med en forlovelsesring til mange tusen. Men den har jeg jo heller aldri av meg :P

Ehm.. når jeg tenker meg om.. jeg går jo ikke skole/trening, så jeg har aldri av meg noe offentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, akkurat når det kommer til dette punktet så er jeg fryktelig glad for at jeg ikke er storkrevende :P Så lenge jeg liker smykket/ringene så spiller det nada rolle om det er super dyrt eller super billig.. dvs, er det superdyrt så vet jeg ærlig talt ikke om jeg ville ha kunnet satt pris på det nok- er jo skrekkelig skummelt å gå rundt med dyre ting, man kan jo miste dem :blink:

Ergo, såfremt det ikke er noe man reagerer allergisk på så er det tanken som teller *smiler bredt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk diamantring da jeg konfirmerte meg, samt et kjede med en liten diamant i (fra forskjellige personer), men kan ikke for bare livet se for meg at det skulle koste 20. 000. Så at femtenåringer har diamanter er jo ikke så unormalt sånn i det store og hele.

Å legge det fra seg i garderoben uansett om det "bare" er fem minutter er TÅPELIG. Folk veit at hu har penger, det lyser jo ut av henne bare på det bildet med moren.

Så som noen sa, det er en dyr lærdom. Men vi får håpe hun ikke gjør det igjen, for sin egen del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du kanskje noen å ta i ørene? Jeg trodde vi mannfolk var forpliktet til å kjøpe diamanter til frøkenene våre jeg (Tar jeg feil så føler jeg meg lurt nå da!) :)

He he he ja kanskje det, han har jo jobbet mye overtid(så mye at nå sa sjefen stopp hehe) i det siste så kanskje jeg kan prøve med litt smisking.

Hvis ikke det funker så er vel du så elskelig at du spanderer en på meg vel? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...