Gå til innhold
Hundesonen.no

Min valp bosser


lise og bajas

Recommended Posts

Min hund er 10 uker. Han er en meget aktiv valp. Han biter i alt og alle og er ganske pågående. Jeg har valgt en taktikk som å overse dårlig adferd, men nå har han begynt å knurre og bjeffe på meg når jeg overser ham... Han blir helt vill i skjorta, raser rundt på gulvet og bjeffer høyt... Hva gjør jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gir han i alle fall ikke oppmerksomhet på DET, hvis du vil fortsette å overse. Men hadde det vært min valp, ville jeg tatt tak i han for lenge siden, fysisk løftet han opp, og satt han i fanget mitt og tvangskoset/roet han ned. Eller du kan gjøre noe helt annet. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt å løfte ham opp å satt han ute i hagen, som en time out... Men han fortsetter når han kommer inn. I dag er jeg litt fortvilet, det har gått stort sett på å ta i fra ham ting, tørket tiss, si nei... Har ikkke rukket å komme ham i forkjøpet med positive ting. Har hatt syke barn og han har ikke fått de samme turene som vanlig, men har vært ofte ute på tisseturer. Han har vært krakilsk i dag... Tålmodigheten min er vel kort i dag... Huff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han synes det er temmelig kaldt og kjedelig der ute... Når jeg reiser meg for å løfte ham opp så springer han unna... Da vil ham leke sisten, men det går jo ikke. Blir litt usikker på problemet jeg da... Det hele bunner vell i litt lite oppmerksomhet og fysisk aktivitet i dag, men ønsker alikevell ikke slik adferd. Takk for fine råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt mest sansen for å hyle som en valp og så fjerne meg en kort stund før jeg går tilbake. Ellers er det ett gammelt råd å legge en fuktig klut i frysen og så gi den til valpen. Hjelper litt mot kløe i tenna.

Skal du ha timeout så synes jeg hagen er dårlig sted. Timeout er best på ett helt tomt rom. En hage inneholder alt for mye spennende. Du ønsker vel heller ikke å innarbeide at det å være i hagen skal være kjedelig, vil du vel?

Må legge til at jeg alltid tilbyr valpen noe lovlig å bite i og leke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfra den rasemixen som kommer frem av profilen din, vil jeg anbefale deg å få satt ting i system litt faderlig fort.

Med (små?) unger i huset, og en hund som fort blir både stor og krevende, må du få inn kontrollen over hunden din NÅ, mens den er valp. Jeg mener, det er begrenset hvor lang tid du kan kontrollere hunden fysisk slik du gjør nå. Å stue hunden inn på et annet rom eller i hagen, uten noen plan bak annet enn brannslukking der og da, mener jeg verken vil gagne dere eller hunden på sikt.

Ett tiltak er å få inn noen daglige rutiner som kan gjøre det enklere å få hunden til å tilpasse seg livet deres. Skal prøve meg med noen forslag her:

- få tak i en valpegrind som du kan plassere hvor som helst i huset sånn at valpen får være sammen med dere når du ikke har tid til å følge med på hva den driver med. Valpegrinda kan du bruke som et lite pusterom i hverdagen, sånn at du slipper all denne etterskuddsvise masingen på han. La han få et gnagebein, så forbinder han fort bingen sin med ro og hygge.

Du får på denne måten lettere inn gode vaner til rolig innendørsadferd.

- gjør noe aktivt med valpen før du forventer at den skal være rolig over lengre tid (tur, søksøvelser etc)

- hver gang du har tid til full fokus på valpen, trener dere på nyttige ting (som å "gå på plassen sin og være der", lær den kommandoer som gir deg kontroll: "nei", "gå ned" etc. Bli-kommandoer som sitte og vente på værsågod osv er nyttig for svært aktive valper. Tren mye så får du lønn for strevet etterhvert :icon_fun:

- ang bitingen finnes det mange tips til trening på dette. Jeg anbefaler å bruke litt tid på å leke inn at biting ikke er tillatt. Sett av en kveld etter at barna har lagt seg. Lek opp valpen med noe den synes er morro. Fortsett å leke med valpen hvis den ikke biter. Biter den så slutter du å leke (evt fjerner deg og teller til ti før du gir den en ny lekesjanse). Gjenta helt til du merker at valpen biter betydelig mindre, kanskje bare sutter/slikker

Å ha valp er mye jobb :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Belgerac! Slike komandoer som "nei", "gå ned", "slipp", "sitt" har vi allerede startet trening på så han kan til en viss grad kontrolleres med disse. Men som sagt går han helt amok enkelte ganger, men jeg skal bli bedre på å fokusere på hans egen "plass" i stua. Det hørtes fornuftig ut. Ellers vender jeg ryggen til og avslutter om han biter eller henger i føtter osv... Det er da knurringen og bjeffing starter. Vi er klar over at det er en krevende hund med tanke på størrelse og rase. Barna er flinke til å gå fra ham når han biter. Takker for gode og fine tilbakemeldinger. Alltid fint å høre andres meninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye bra fra Belgerac. Jeg er lite begeistret for å overse, samtidig som det er en ganske fin balanse når det gjelder å gjøre noe med dette også. Timeout har jeg også liten tro på at eiere i en situasjon som du skisserer - litt stresset i hverdagen med alle gjøremål, med unger og mye som skal gjøres og en valp som flyr og herjer midt oppi dette - får til; det høres liksom litt enklere ut når delfintrenerne bare kan gå fra delfinen sin i bassenget! Den får liksom ikke gjort noe annet...

Har lest en god del lignende tråder om "hvalpeherjere" og eiere som har prøvd å overse, og det som vel gjerne skjer er at det ikke egentlig virker - de fortsetter å ha problemer og så begynner hvalpen å bli unghund. Da virker det ikke - da har det ikke hatt effekt. Kanskje fordi man ikke får gjort det på rette måten, med riktig timing?

Dessuten så blir det kanskje bare en kort "pause", før hvalpen begynner på'n igjen - og det tror jeg de færreste (i hvert fall ikke jeg...) har tålmodighet til.

Hvalper er jo noen små raringer. Jeg har hatt flere hunder, ja, ganske mange :blink: Og de voksne er veldig tålmodige med hvalpene når det er snakk om herjing av en viss type - det jeg kaller "nå klarer jeg ikke helt å roe meg, jeg bare må gjøre noe, et eller annet". Derimot ser jeg at de er mye strengere dersom hvalpene "terger" dem. Ikke lett å se forskjell... Mens mine voksne hunder gjerne kan si fra litt i siste tilfelle, så gjør de i første tilfelle - når hvalpene er "overgiret" - heller noe som er å ta kontrollen; de finner en leke, styrer leken med hvalpen dit, gjør om på situasjonen og tar kontroll. Ligger hvalpen og bjeffer på dem, så kjefter de ikke - men de "overtar" heller situasjonen, gjør noe annet som samtidig gjør at de styrer hvalpen... fiffig.

Minsten her er streng med hvalper, og sier fra hvis de hopper på ham - men de kan gjerne henge i hælene på ham og få være med på hans gjøremål. Da "ser" han dem etterhvert, de blir inkludert. For hvalper VIL gjerne sees - å bli oversett er ille, derfor vil de nærmest heller ha kjeft enn å bli stengt ute. Derfor liker jeg heller ikke timeout.

Og der kommer "tvangskosingen" til Huldra inn, det å hjelpe hvalpen å roe seg. Jeg gjør dette ofte, men det skal gjøres på en måte som hvalpen faktisk lærer å sette pris på, og så må man klare å være veldig rolig selv - og ha en plan for det man gjør videre, etter nedroingen. Kanskje gi hvalpen et tyggebein, for eksempel - så den ikke spretter opp og begynner på nytt. Orker man ikke trene, så putt den bak en hvalpegrind og gi den noe å holde på meg - jeg har i slike perioder stort forbruk av tomme kartonger som jeg putter godis inni og taper litt igjen, det holder en valp ganske i ånde. Blir litt papp å rydde opp etterpå, men verdt det :lol:

Og siden du får så stor rase med mye driv, så MÅ du også få inn at du bestemmer - og gjør du det NÅ, så får du det til på en pen og grei måte. Du styrer lek, aktivitet, men du kan også sette grenser - si at "nå er det nok fra deg".

Jeg vet ikke hva slags bøker du har lest, men anbefaler "Kontakt" av Eva Bodfäldt og "Fra valp til voksen" eller hva den nå heter igjen av Åsa Ahlbom. Der får du litt mer om hvalpers utviklingstrinn, som jeg tror det er viktig å henge med på - noe bare "er sånn", hos hvalper, andre ting er helt superviktig at du gjør noe med raskt - mens den ennå er så liten at den er mottagelig for det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, akela... Det er mange meninger om hvordan en skal behandle en valp. Tydeligvis så virker ikke denne "overseingen" i alle tilfeller. Derfor starter jeg fra i dag med tvangskosing... Hehe... Dette høres mye koseligere ut.

Jeg tar meg ofte i at jeg behandler hunden min som trassige barn... Setter tydelige grenser, konsekvent men med masse oppmerksomhet og kjærlighet... Men foskjellen er jo dette med biting og bjeffing... Hehe.

Jeg skal anskaffe denne boka du nevner.

Nå ser jeg fram mot neste uke da vi har meldt oss på teorikurs i hund... Treneren ønsket å bruke valpen min for å vise fram teorier om dempende signaler osv. Gleder meg til dette. Godt å få håndfaste ting jeg kan gjøre med valpen.

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Josie&Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, er man flink til å oppdra barn klarer man saktens en hund også? Man får kanskje som "fortjent" i begge tilfeller? :blink:

Hundehvalper er jo små opportunister som prøver ut alle muligheter - simpelthen fordi det er slik de utvikler seg og lærer, i en verden der alt er "nytt" for dem, og våre regler ofte er ganske merkelige. Det er nok litt lurt å huske på, fordi i motsetning til barn over en viss alder så er ikke hvalper "trassige" - det er vel heller det at de enten ikke forstår, ikke skjønner vitsen, eller blir usikre. (Barn i "trassalderen" er vel heller ikke helt bevisst på hva de gjør, de bare "må" gjøre det, er det ikke så? Dette kan vel du bedre enn meg, hehe)

Det som jeg derimot synes er veldig virksomt, er å forstå mest mulig av hvalper på ulike alderstrinn - som at hos helt unge hvalper så er biting/gnaging en slags måte å undersøke ting på, og så må det dempes og roes ned ganske raskt når de når neste stadium. Hvalper som tuller og terger og bjeffer har også en "grunn" til det, se litt etter de ytre forholdene - er du stressa selv, så smitter det gjerne tvert og da blir det virkelig festlig stemning med en valp som skrur til ting. Og det er vel også som med barn?

Det jeg syntes var greit å gjøre med hvalper, særlig de som har litt futt og guts, er å prøve å få rost dem tidlig nok for POSITIV adferd. En jeg hadde, kunne tilsynelatende virke veldig vrang hvis man gikk inn og snakket til den - det var dens måte å møte "uforståelig" atferd fra min side på. Ja, jeg kunne gått inn hardere kanskje - men det aller beste var å få snudd situasjonen eller vært tidlig nok ute til å få rost; rosen dempet gjerne situasjonen etterpå også.

Men les boken/bøkene - de er veldig fine :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he... Det er nok stor forskjell på menneskebarn og babyhunder, ja... Men jeg leste en plass at en kan sammenligne hundemnd med menneskeår.... F.eks valpen på 2 mnd kan sammenlignes med ett barn på 2 år. Noen meninger om dette?

Denne tankegangen har hjulpet meg litt da jeg må stoppe opp litt og tenke etter om jeg forlanger for mye av den lille valpen, som regel tror jeg det er lett å gjøre det.

Dette med barn og valper er ganske morro, de elsker jo hverandre men det går skjeldent bra å leke sammen... Hehe. Det ender opp med at barna må snu ryggen til en spinnvill bitende valp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke hvilken bok det er (av de jeg anbefalte) som begynner med å beskrive et case, om hvor store krav og forventninger et ferskt eierpar hadde til sin lille valp - og hvor forfatteren varmt og levende beskriver hvorfor det kan bli en veldig skjev og for hvalpen urettferdig start på et langt liv sammen.

Så lister hun opp noen enkle "kjøreregler". Ganske tankevekkende - jeg leser dem om igjen iblant, for å minne meg selv om hvor lett det er å bli kjip og utålmodig. Alle våre regler er jo ganske uforståelige for en valp :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ta en tur innom bibloteket å låne det de har om valper. Så kan jeg jo kjøpe de jeg liker mest. Greit å ha å bruke i hverdagen som du sier. Er nok ikke enkelt for en liten tass å havne i et nytt hjem med bare mennesker. Spesielt ikke om menneskene forventer at tassen skal oppføre seg som voksen rolig fornuftig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

hei. jeg har akuratt samme probleme som deg. min valp er da 4/2 mnd. og er en rottweiler. hvis han skal leke/eller jeg overser han. så begynner han og knurre og bjeffe. når jeg reiser meg opp da. så løper han. og når han er ute. så når jeg prøver på en inkalling. ser han bare dumt på meg. og hvis jeg da kommer bort til han. begynner han og løpe/leke sisten! hehe. litt plag som. jeg prøver også og søke råd om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei soprano.... det tipset jeg fikk fra en hundetrener var å avlede med godbit til å gjøre noe bra . f.eks lære å sitte osv...eller overse bjeffingen med å reise seg og snu ryggen til eller gjøre andre ting. dette har faktisk virket. han har tendensen enda men mye mindre enn for noen uker siden. husk å rose/gi godbit etter 5 sekunder med god adferd. det var viktig sa treneren. om du har noen tips så lag høre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei hei:) alle valper like å bite litt siden de klør i tenner, og for å teste litt grenser om hvor hardt det er lov å lekebite. når min hund var valp likte han veldig godt å lekebite det jeg gjorde når d ble for hard var å gjøre det like ubehagelig for han som det var for meg, jeg presst hånden min helt bak i munnviken på han og sa AU!(me høy stemme), noe han ikke likte! så når vi leker no å jeg syns han tar litt for hardt i sier jeg bare AU! å han slipper på sekundet!

Lykke til! :tongue:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har fått meg en vekker ang oppdragelse hvertfall. det nytter ikke med å overse dårlig adferd og kunn ha kontakt når den har god adferd. valpen min blir skikkelig bråkebøtte og tøff i trynet da. her må det nok sterkere krutt til med skikkelige og tydelige komandoer som vi trener mye på.... det er ingen adgang i sofan da han sjefer over barna med å klatre på dem. en plass må barna få fred fra terroristen...(humre) jeg har virkelig måtte bruke min strengeste stemme for å få ham til å adlyde når han har sine raid. her må jeg visst være streng og konsekvent i all mass.... får vondt av å være så streng men

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ser du ahr fått en del råd og jeg måtte også ta i bruk litt mer strenge metoder for å oppnå kontakt med min lille. Når hun terger opp til båk, sånn ca hver morgen kl 0930, da bærer det ut på en liten luftetur, før vi begynner å trene på returen. Det syns hun er kjempegøy og går fot, kommer på innkalling og blir når hun sitter. Etterpå får hun leite godbit og brukt seg skikkelig, da slokner hun som regel når vi kommer inn. Ungene min er med meg ut og hjelper til.

Sofaen er forbudt område, og det vil du ha igjen for senere, så vær bestemt så får du en hund som blir både din og ungenes beste venn:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...